NORSK MUSIKKEKSPORT 2005 EN RAPPORT FOR Utarbeidet av Linda Netland ::: pepper as Ferdigstilt 17. desember 2006 1
INNHOLD 1. INTRODUKSJON...3 2. FORKLARING AV UNDERSØKELSEN...3 2.1. Ledd i musikkeksportkjeden...3 2.2. Ulike type inntekter...4 3. HVOR STORE ER EKSPORTINNTEKTENE?...6 3.1. Royaltyinntekter...6 3.2. Vareeksport...6 3.3. Tjenesteeksport...7 4. SAMMENFATNING...8 4.1. Avsluttende kommentar...9 2
1. INTRODUKSJON Musikk som produseres i Norge, samt en omfattende konsertvirksomhet av norske artister i utlandet, gir mennesker i store deler av verden kjennskap til og kunnskap om norsk musikk. I tillegg genererer eksport av musikk inntekter til det norske samfunnet med betydning for blant annet sysselsetting og valutabalanse. Music Export Norway (MEN) har til oppgave å legge til rette for økt eksport av norsk musikk. MEN har initiert og finansiert undersøkelser som søker å tallfeste den totale eksporten av norsk musikk. Hensikten er å få så gode kunnskaper som mulig om eksportinntektene og om utviklingen av disse over tid. Videre ønsker MEN å se fordelingen mellom de ulike typer inntekter og om/hvordan dette endrer seg over tid. Den første undersøkelsen ble gjort for året 2001 (her ble det kartlagt tall helt tilbake til 1998), deretter fulgte en undersøkelse for 2002. Begge disse ble utarbeidet av konsulentfirmaet Heso as. Undersøkelsene for 2003-2005 er utført av konsulentfirmaet Pepper as. Datainnsamlingen er kategorisert etter de samme prinsippene hvert år, slik at tallene i størst mulig grad er sammenlignbare. 2. FORKLARING AV UNDERSØKELSEN Det er en lang kjede av verdiskapning fra en melodi eller tekst blir unnfanget av en komponist og tekstforfatter, til den når lyttere i andre land i form av innspilte CD-er, filer, konserter, radio- og TV-opptredener. Eksporten inneholder mange ledd, og i hvert ledd er det aktører som generer inntekter. Tallene fra noen av leddene i kjeden, er enkle å få tak i og de er pålitelige. Andre tall må samles inn fra plateselskaper, managere etc. og kan være mer usikre. Til slutt er det tall som må beregnes, samt en del mørketall inntekter som vi rett og slett ikke får tak i. Når de endelige tallene er beregnet, har vi benyttet en modell som skiller mellom inntekter fra fire ledd i musikkeksportkjeden: 2.1. Ledd i musikkeksport kjeden (a) Det skapende leddet som involverer artister, komponister og tekstforfattere, miksespesialister og lydteknikere. (b) Det produserende leddet som har som hovedoppgave å formidle det kunstneriske materialet til publikum. Det betyr å søke etter talenter, velge ut musikk, produsere den og formidle den i form av CD-plater, filer, noter etc. Her kommer forlagshusene og plateselskapene inn. (c) Det selgende leddet som inneholder grossister, internettsalg, kjeder og de tradisjonelle musikkforretningene. (d) Det støttende leddet som vi kan dele i følgende hovedkategorier: - produksjonsutstyr bedrifter som produserer CD-er, plater og bånd - markedsføring og management som stylister, produsenter av supporteffekter, grafisk design, arrangører/impresarioer, advokater etc. - nettverk som profesjonelle interesseorganisasjoner som sprer informasjon, fremmer interesser, koordinerer virksomhet innen sektoren og samler inn vederlag TONO, NCB, FONO, IFPI osv. 3
Mange av selskapene i norsk musikkindustri har virksomheter som gjør dem til både artister, produsenter, selgere og noen ganger også støttespillere, men de fleste dekker bare ett eller to områder. Det er i første rekke de store internasjonale selskapene som har integrert virksomhet. Slik vi har definert leddene dekker vi ikke musikkopplæring, journalistikk, instrumentproduksjon, radio og TV. 2.2. Ulike type inntekter Musikkindustrien genererer eksportinntekter fra salg av produkter (plater, CD-er, datafiler, bånd, utstyr o.l.), fra salg av tjenester (lisensiering av musikk, opptredener og forlagsvirksomhet) og fra ulike typer royalties. Dette er inntekter som i utgangspunktet må holdes atskilt. Varer (fysiske produkter) som blir eksportert, kan inneholde importerte produktkomponenter som reduserer verdien av den faktiske verdiskapningen. Salg av tjenester har følgelig en høyere netto verdiskapning. Royalties kan komme fra innsats gjort tidligere enn det aktuelle året pengene utbetales. (a) Inntekter fra royalties har fire komponenter - Vederlag til komponister, tekstforfattere og forlag fra radio- og TVfremføringer samt offentlige opptredener i utlandet. Disse inntektene samles inn av TONO i Norge. - Vederlag i forhold til lydfestingsrettigheter (mekaniske rettigheter) og solgte fonogram. Disse inntektene samles inn av Nordisk Copyright Bureau (NCB) i Danmark, som videresender vederlag fra tilsvarende organisasjoner i utlandet til NCB i Norge. - Vederlag som utenlandske forlag innkasserer fra vederlagsorganisasjoner (som TONO) i utlandet og overfører til norske forlag (subforlagvirksomhet). - Vederlag fra radio, TV og offentlige opptredener til artister og musikere. Inntektene samles inn av GRAMO. (b) Eksportinntekter fra salg av norskproduserte fonogrammer (CD-er og vinylplater) som kan avleses i eksport statistikk fra Statistisk Sentralbyrå tall som kommer fra norsk tolletat. (c) Inntekter fra tjenesteeksport (artistinntekter, forlagsvirksomhet og lisensinntekter), som inneholder følgende komponenter: - lisensinntekter til forlag og plateselskap fra salg av fonogrammer i utlandet - inntekter til artister, teknikere, managere etc. fra opptredener i utlandet - inntekter til musikkforlag som forvalter utenlandske forlags rettigheter i Norge (agenturvirksomhet) Undersøkelsen bygger følgelig på et sammensatt tallgrunnlag. Noen av tallene bygger på et tilnærmet sikkert grunnlag og er hentet fra tilgjengelig statistikk (TONO, 4
GRAMO, NCB og SSB). Andre tall er hentet inn ved hjelp av intervjuer og det er foretatt skjønnsmessige beregninger (studio- konsert- og til dels også forlagsinntekter). Lisensinntektene fra solgte fonogrammer i utlandet er beregnet med utgangspunkt i salgstall samlet inn med hjelp av medlemmer av IFPI (internasjonale plateselskap) og FONO (norske plateselskap) og/eller deres distributører. Undersøkelsen omfatter ikke inntekter fra advokater, markedsførere, salg av produksjonsutstyr, etc. Det er heller ikke mulig å fange inn inntekter som artister får fra kontrakter inngått i utlandet. Her er det snakk om betydelige beløp, men ingen kan si hvor store beløpene er. Slike tall blir dessuten først eksportinntekter den dagen de krysser grensen til Norge, og store deler av disse beløpene gjør ikke det, men forblir hos agenter i utlandet. Type inntekter 1. Royalties (a) Radio- og TV framføringer, konserter (komponister,tekstforfattere, musikkforlag). (b) Mekaniske rettigheter (fra salg av fonogrammer). (c) Radio- og TV framføringer (artister og musikere). (d) Fra utenlandske subforlag direkte til norske forlag TONO NCB Kilde for informasjon GRAMO Forlag Type tall og metode Sikre tall Sikre tall Sikre tall 2. Vareeksport (a) Fonogrameksport Stat.Sentralbyrå Sikre tall* 3. Tjenesteeksport (a) Artister, lydteknikere o.a. i forbindelse med konserter og opptredenes utenlands. (b) Subforlag virksomhet for utenlandske forlag. Undersøkelse via e- post/internett og intervjuer med et utvalg managere Tidligere tall lagt til grunn (c) Lisensinntekter (fra salg av fonogrammer) IFPI og FONO (Undersøkelse selskaper / distributører. Intervju utvalg.) (d) Studioinntekter (ved utleie til utenlandske grupper). Spørreundersøkelse via e-post * Tallene er den eneste pålitelige kilden for eksport av CD-er og fonogrammer. Imidlertid inkluderer SSBs tall feilkilder, da tallene inneholder kommisjonsvare samt CD-er med programvare. Vi har likevel valgt å benytte denne kilden, da den er benyttet for de tidligere rapportene, og det så langt ikke finnes andre, mer eksakte måter å framkaffe tallene på. 5
3. HVOR STORE ER EKSPORTINNTEKTENE? I det følgende ser vi på de ulike inntektskildene og hvor mye hver av dem generer av inntekter inn til Norge. 3.1. Royaltyinntekter Royalty eller vederlagsinntektene er hentet fra TONO, NCB og GRAMO samt norske forleggere og fordeler seg slik: Royalty inntekter 1998-2005 (mill. NOK) År TONO +/- NCB +/- GRAMO +/- Forlag/ +/- Total Subforlag 1998 7,718 0,522 1999 8,6 + 11% 4,3 1,436 +175% 14,336 2000 13,524 + 57% 3,9-9% 1,097-23% 18,521 2001 15,993 + 18% 5,0 +28% 0,613-44% Ukjent 21,606 2002 15,664-2% 5,2 + 4% 0,764 +24% Ukjent 21,628 2003 16,8 +7,3% 6,88 +32,3% 1,936 +153% Ukjent 25,616 2004 18,0 +7,1% 7,50 +8,3% 1,88-2,9% 25 52,380 2005 19,8 +10% 6,6-12% 3,10 +65% 29 58,5 Vederlag for offentlige framføringer og opptredener TONO-inntekter I 2005 ser vi en økning på 10 prosent av vederlagsinntektene til TONO. Dette betyr at norsk musikk ble spilt mer i utenlandsk radio og TV og ved opptredener enn tidligere år. Ser vi på tallene de tre siste årene, ser vi en jevn og relativt markant økning. Vederlag fra lydfestingsrettigheter NCB-inntekter (mekaniske rettigheter) Inntektene fra de mekaniske rettighetene har, etter en lang periode med sterk økning, gått ned fra 7,5 til 6,6 millioner kroner, altså 12 prosent. Vederlag til artister og musikere fra radio- og TV framføringer GRAMOinntekter Disse inntektene økte betydelig fra 2002 til 2003; hele 153 prosent, fra 0,764 millioner kroner til 1,936, mens vi i perioden fra 2003 til 2004, så en nedgang på 2,9 prosent. I 2005 ser vi igjen en stor økning, på hele 65 prosent. Vederlag fra utenlandske forlag videresendt norske forlag (subforlagvirksomhet). Gjennom tidligere samtaler med Norsk Musikkforleggerforening (ref. rapport fra 2001) har det framkommet at dette er inntekter som selskapene ønsker å beskytte. Det er gjort datainnsamling via en spørreundersøkelse på e-post, og via telefon. Musikkforleggerne selv mener at det er snakk om betydelige inntekter, men vi vil likevel understreke at det knytter seg relativ stor usikkerhet til størrelsen på denne inntekten. 3.2. Vareeksport Vareeksporten utgjøres av fonogrammer (plater og CD-er) som blir produsert og eksportert fra Norge. Denne eksporten omfatter ikke bare norsk musikk, men alle innspilte CD-er som krysser grensen fra Norge til utlandet. Tallene bygger på data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som i sin tur får informasjon fra tollmyndighetene. Eksportkodene er internasjonale og vi bruker her inntekter fra kode 85241000 og kode 6
85243200. For beregning av tallene er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oppnådd pris til utlandet på NOK 50,- pr. CD. Vareeksport i perioden 1998 2005 (mill. NOK) År Eksport volum +/- 1998 66,525 1999 111,589 + 68 % 2000 100,274-10 % 2001 133,383 + 33 % 2002 127,0-5 % 2003 111,6-12 % 2004 96,7-13 % 2005 124,9 + 29 % Etter en relativt stor vekst i perioden 1998 tom 2001, viste tallene en nedgang i perioden 2002 til 2004, for så å gjøre en markant økning igjen i 2005. Siden det ikke er mulig å separere mellom musikk- og programvare-cder i SSBs statistikk, er det vanskelig å få et klart bilde av om dette er en reell økning i eksport av CD-er som innholder musikk, eller om økningen ligger i CD-er med annet innhold. 3.3. Tjenesteeksport Musikkindustrien generer inntekter fra å selge tjenester til kunder i utlandet. Det er som nevnt en hel rekke slike tjenester - som lisensinntekter for salg av CD-er i utlandet fra utenlandske plateselskaper, opptredener i utlandet, agenturvirksomhet og studioinntekter. En del tall knyttet til dette er ikke mulig å få tak i. Inntekter fra royalties, der kontraktene er inngått i utlandet, blir ikke kanalisert gjennom TONO. Slike avtaler spesifiserer gjerne også at utøvere mottar en sum penger direkte fra selskapene basert på hvor stort salget er på ulike markeder. Alle betalingene som går direkte fra plateselskap til artister, blir ikke registrert noen steder og kommer ikke med i vår statistikk. Pengene blir heller ikke eksportinntekter før de krysser grensen til Norge. Vi vet at mange av de store og mest solgte norske artistene har utenlandske kontrakter. Enkelte store norske artister flagger ut og norsk musikk mister en viktig inntektskilde. Tjenesteeksport i perioden 2000 2005 (mill. NOK) År Utenlandske opptredener Agentur virksomhet Lisensinntekter Studioinntekter 2001 Ukjente, men økende Marginale 35 20 2002 Ukjente Marginale 34 25 2003 30 Marginale 40 22 2004 40 Marginale 42 26 2005 40 Marginale 43 25 Inntekter fra opptredener i utlandet Vi gjorde en spørreundersøkelse til Management/Artistformidlere i basert på GramArts/Musikkguidens database. I tillegg har vi hatt samtaler med noen av de største managementene og bookingagentene, og på bakgrunn av disse samtalene er vår beregning at konsertvirksomheten i utlandet i 2005 genererte 40 millioner kroner inn til Norge. 7
Lisensinntekter Tallmaterialet er her samlet inn fra de norske plateselskapene som er knyttet til FONO og/eller deres distributører og de internasjonale som er medlemmer av IPFI. Videre har vi lagt salg via nedlasting i denne kategorien. Det er få aktører på dette markedet i Norge, og vi har ikke laget en egen kategori for nedlasting, da tallene ikke vil sikre tilstrekkelig anonymitet for det enkelte selskap, slik de er lovet i datainnsamlingen. For 2005 ser vi at noen aktører har økte lisensinntekter og noen har noe reduserte. Det er grunn til å tro at lisensinntektene for 2005 ligger i samme størrelsesorden som i 2004, men med en liten oppgang. Agenturvirksomhet Få, om noen, norske forlag driver i dag agenturvirksomhet dvs. får kommisjonsinntekter etter salg av musikk som eies av utenlandske forlag. Der det er multinasjonale selskaper som driver slik virksomhet i Norge, gjelder det samme som i tilfellet med subforlag. Summene samles sentralt eller regionalt. I tillegg opereres det i en del tilfeller med ulike former for forskudd som må inntjenes over tid og territoriell oppdeling av representasjon i opptil flere ledd. Dette gjør at det er vanskelig å tid- og stedfeste konkrete verdier. Studioinntekter Norge har lydstudioer som er kjent internasjonalt, og som får internasjonale oppdrag. Tallene for 2005 er basert på en spørreundersøkelse som ble gjennomført via Musikkguidens database, med noe telefonoppfølging. Trenden er også her at noen har noe større eksportinntekter, mens andre har noe mindre enn forrige år. De totale studioinntektene er anslått til 26 millioner. 4. SAMMENFATNING Samlede eksport inntekter fra norsk musikkindustri 1998 2005 (mill. NOK). Type inntekter 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 1. Royalties TONO inntekter 7,718 8,600 13,524 15,993 15,664 16,8 18 19,8 NCB inntekter 4,300 3,900 5 5,2 6,88 7,5 6,6 GRAMO inntekter 0,522 1,436 1,097 0,613 0,763 1,94 1,88 3,1 Forlag virksomhet Ukjent Ukjent Ukjent 25 29 Sub total royalties 14,336 18,521 21,606 21,627 25,62 52,38 58,5 2. Vareeksport 66,525 111,589 100,274 133,383 127 111 96,7 124,9 3. Tjenesteeksport Opptredener Ukjent 3 30 40 40 Agenturvirksomhet Marg. Marg. Marg. Marg. Marg. Lisensinntekter 35 34 40 42 43 Studioinntekter 20 25 22 26 26 Sub total tjenesteeksport 55 62 92 108 109 Tot. eksport (avrundet) 210 211 229 257 292 De samlede eksportinntektene er på omlag 292 millioner kroner. Dette vil si en økning på 13,8 prosent fra 2004. 8
Det er noe usikkerhet knyttet til økningen da den største og best dokumenterte økningen er salg av CD-er til utlandet, med de usikkerhetsmomentene som er knyttet til dette (se pkt. 3.2). En del tall er usikre (beregninger), og fastsatt etter skjønn og med forsiktighet. Inntektene fra TONO og NCB har til sammen økt med 0,9 millioner kroner fra 2004 til 2005, dvs. 3,5 prosent. Økningen i TONOs inntekter er på hele 10 prosent. Denne økningen er særlig interessant fordi den er representert av sikre tall og dermed med stor sikkerhet forteller oss at musikk med rettighetshavere/ artister fra Norge i økende grad kringkastes og eksponeres i de offentlige rom i utlandet. Inntektene representert ved vareeksport, salg av CD-er til utlandet, har igjen økt etter en periode med nedgang. Som nevnt i pkt 3.2, er det grunn til ta forbehold ved SSB-tallene. Vi har imidlertid likevel valgt å legge tallene til grunn da de indikerer utviklingen i forhold til foregående år. Det er heller ikke mulig å innhente sikre tall på annen måte med de ressurser som er til rådighet. Også tjenesteeksporten økte fra 2004 til 2005, og viderefører tendensen fra tidligere år, at norsk musikkbransje er i vekst. 4.1. Avsluttende kommentar Utviklingen i lisensieringstallene og tallene fra konsertvirksomheten forteller at norsk musikk befestet sin posisjon i utlandet i 2005. Ser vi på vederlagstallene (royalties), og i særdeleshet tallene fra TONO, kan det se ut som om posisjonen også er klart styrket. Undersøkelsen sier ingenting om hvilke land som er våre viktigste handelspartnere m.h.t. eksport av musikk fra Norge. Den sier heller ikke noe om betydningen eksporten har for merkevarebyggingen av norsk musikk og kultur. Det er grunn til å tro at økningen i offentlige framføringer og opptredener også gir en viktig profileringsgevinst for Norge og norsk kultur. Vi finner grunn til å understreke at det knytter seg usikkerhet til en del av tallene i rapportens datagrunnlag, og at en rekke tall er estimater basert på til dels systematisk tallinnsamling og på samtaler med aktører i norsk musikkbransje. 9