Deres ref.: Vår ref.: Dato: Åse Hytteborn 09.12.2008 Til: NorGer KS Kopi til: Fra: Åse Hytteborn ELEKTROMAGNETISKE FELT FORHOLDET TIL BEBYGGELSE OG MULIG HELSEFARE I forbindelse ed planene av NorGer likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland er det gjennoført en konsekvensvurdering av elektroagnetisk felt (E&B-felt), forholdet til bebyggelse og ulige helsevirkninger. I utredningsprogra for NorGer har NVE stilt krav o at følgende problestillinger skal belyses: Eksponeringssituasjonen for elektroagnetiske felt fra kraftledninger og likeretteranlegget/transforatorer for bygg so ved gjennosnittlig årlig strøbelastning kan bli eksponert for agnetfelt over 0,4µT skal kartlegges. Typer bygg og ofang av nærføringen skal beskrives. Beregningene skal ta høyde for eventuelle eksisterende ledninger so parallellføres ed den planlagte ledningen. Det skal gis en kortfattet oppsuering av eksisterende kunnskap o kraftledninger og ulig helsefare. Traséjusteringer eller andre tiltak so kan redusere feltnivå og andre uleper skal vurderes ved nærføring. Konsekvenser av ulige tiltak, herunder erkostnader, fordeler og uleper skal vurderes. ASK RÅDGIVNING AS Adresse: Arbins gate 4, 0253 Oslo Åse Hytteborn Telefon direkte: 454 785 03 E-post: ase.hytteborn@askradgivning.no
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Bebyggelse Ved tildeling av konsesjon erverver utbygger en rettighet til å bygge og drive kabelen/ledningen. Gjenno innelig avtale eller ekspropriasjon ed tilhørende skjønn, etableres et forbud ot bygging innenfor et nærere angitt belte, 110-120 eter ved parallellføring av to 300 kv ledninger og en DC-ledning, 80 eter ved parallellføring av to 420 kv ledninger. Innenfor beltet kan kun indre viktige bygninger so for eksepel frittstående garasjer oppføres. Tabell 1. Alternativ 1.0. Oversikt over bygninger so ligger innenfor 100 eter fra kabelen/ledningen Husebystranden Tonstad sin senterlinje fordelt på trasealternativ, bygningstype og avstand til senterlinje. Husebystranden - Volloen Volloen Kråkenesvatnet Kråkenesvatnet - Øyna Øyna - Åpta Åpta - Fedafjorden Fedafjorden - Øksendal 0-20 21-40 Enebolig 2 41-6061-80 81-100 Produksjonshall 2 Bygning for renseanlegg 1 Enebolig 1 2 Toannsbolig 1 Våningshus 1 Garasje eller uthus til bolig 1 1 Transforatorstasjon 2 Bygning for vannforsyning 1 Enebolig 1 5 12 12 Andre såhus ed 3-4 boliger 1 Våningshus benyttes so fritidsbolig 1 Garasje eller uthus til bolig 1 4 5 7 Naust, båthus, sjøbu 2 1 1 1 Våningshus 1 Fritidsbolig 2 1 2 Garasje eller uthus til bolig 1 Fiskeri- og eller landbruksbygning 2 Naust, båthus, sjøbu 1 1 Fritidsbolig 1 Koie, seerhus og lignende 1 1 Garasje eller uthus til fritidsbolig 1 Fritidsbolig 1 2 Koie, seerhus og lignende 1 Fiskeri- og eller landbruksbygning 1 Side 2/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Tabell 2. Alternativ 1.0.1 Husebystranden Kråkenesvatnet. Oversikt over bygninger so ligger innenfor 100 eter fra kabelen Husebystranden Kråkenesvatnet (hvor alternativene går saen) sin senterlinje fordelt på trasealternativ, bygningstype og avstand til senterlinje. Husebystranden - Kråkenesvatnet 0-20 21-40 41-60 61-80 81-100 Enebolig 1 1 1 Våningshus 1 Toannsbolig 1 Barneskole 2 1 Verkstedbygning 1 Bygning for vannforsyning 2 Kontorbygning 1 Butikk/forretningsbygning 1 Bedehus; enighetshus 1 Fiskeri- og landbruksbygning 1 Tabell 3. Alternativ 1.1 Ilandføring Husebystranden og oforer i Volloen. Oversikt over bygninger so ligger innenfor 100 eter fra kabelen Husebystranden Volloen sin senterlinje fordelt på trasealternativ, bygningstype og avstand til senterlinje Husebystranden - Volloen 0-20 21-40 Enebolig 2 41-60 61-80 81-100 Produksjonshall 2 Bygning for renseanlegg 1 Tabell 4. Alternativ 1.2 Ilandføring Husebystranden, oforer Hestesprangvatnet og alternativ 2.0 Ilandføring Fedafjorden og oforer Hestesprangvatnet. Oversikt over bygninger so ligger innenfor 100 eter fra ledningen Hestesprangvatnet Raustad sin senterlinje fordelt på trasealternativ, bygningstype og avstand til senterlinje Hestesprangvatnet - Raustad 0-20 21-40 41-60 61-80 81-100 Annen industribygning 1 2 Tabell 5. Alternativ 2.1 Ilandføring Feda og oforer i Øksendal. Oversikt over bygninger so ligger innenfor 100 eter fra ledningen Fedafjorden - Hestespranget sin senterlinje fordelt på trasealternativ, bygningstype og avstand til senterlinje 0-20 21-40 41-60 61-80 81-100 Fedafjorden - Hestespranget Fritidsbolig 1 Side 3/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Magnetfeltberegninger Kapitelene o agnetfeltsberegninger er skrevet av Oega Elkraft AS [6]. Det er foretatt beregninger av 50 Hertz agnetfelt for fire 300 kv kraftledninger sat beregning av DC-agnetfelt for HVDC-ledning og HVDC-kabel. Disse skal benyttes til konsesjonsprosess for NorGer. Det er innhentet data for aste- og linjekonfigurasjoner for 300 kv linjer. Data ofatter faseavstander, linetyper, lineoppheng, astehøyder og gjennosnittlig lederhøyde, Ledningenes konstruksjon varierer i forhold til ledningens plassering i terrenget. Det er derfor valgt data for linjer so er typiske eller so bygges i dag. Ved beregning av agnetfelt er det benyttet progra for FEM-analyse. Prograet er tidligere benyttet til konsesjonssøknader og utredninger, og det er gjort eget gode erfaringer i forhold til beregningsetode og praktiske ålinger. Det kreves at utredning av agnetfelt skal gjøres på grunnlag av gjennosnittlig belastningsforhold over året. Dette varierer kraftig fra kraftledning til kraftledning. Der dette er kjent eller kan estieres ed rielig nøyaktighet er dette benyttet. Fretidige agnetfelt vil åtte estieres på grunnlag av lastflytberegninger fra NorGer. Figur 1. Parallellføring to 300 kv ledninger og en DC-ledning. Side 4/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Figur 2. Parallellføring to 420 kv AC-ledninger. Figur 3. Prinsippskisse for kabel i jordgrøft. Side 5/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Magnetfelt fra 300 kv kraftledninger 300 kv Feda Lista Linje 1 og 2 For odellering av kraftledningen er det benyttet konstruksjonsdata fra Statnett. Modellen er utarbeidet for NorGer og er basert på Statnetts egne lastdata for perioden 2007. Kilde i Statnett er Arne Christensen, ELT. Høyeste ålte strø på linje 1 er 391 A. Gjennosnittlig belastning 2007 er på 192 A. Høyeste ålte strø på linje 2 er 391 A. Gjennosnittlig belastning 2007 er på 194 A. Noralt driftes linjene parallelt for ating av Lista Aluiniu, HVDC 700 MW og HVDC Light 80 MW. Ny total strø anslås til 400 A (Lista Aluiniu) + 154 A (Flat aksial belastning for HVDC-Light), 277 apere per linje. Faseavstand 9 eter, gjennosnittlig lederhøyde basert på astelister, beregnet til 15 eter. Data for linjekonfigurasjoner er hentet fra Statnetts driftsinforasjonssyste og er begrenset ihht Sikkerhetsinnstruksen. Spenning [kv] Faseavstan d [] Lederhøyde gjennosnitt [] Leder-type Oppheng 300 9000 15 Parrot Siplex Det er beregnet agnetfelt for 65, 40 og 30 % belastningsstrø. Ledertype Oppheng Belastning L1 Belastning L2 Belastning - Belastning - Parrot Siplex 277 A 277 A - - Side 6/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland 300 kv Feda - Lista, 277 A belastning Figur 4. Feltlinjer for verdiene 0,4, 1, 2, 5, 10, 25 og 50 ikrotesla ved gjennosnittlig årlig belastning. X- og Y-akse i eter. Rød strek representerer 1 eter over bakken, gjengitt i kurve i neste figur. Figur 5. Kurven viser beregnet agnetfelt 1 eter over bakken i 200 eters bredde på tvers av traseen ved gjennosnittlig årlig belastning. Senter av traseen i X=100. Y-aksen viser agnetfelt i ikrotesla og X-aksen avstand på tvers av traseen. Side 7/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Beregningsresultatene viser at ved gitt linjekonfigurasjon og strø vil an koe ned i utredningsgrensen på 0,4 ikrotesla cirka 70 eter til siden for Feda Lista linje 1, og 70 eter til siden for Feda Lista linje 2. Total bredde for utredningsorådet langs traseen blir da cirka 140 eter [6]. 300 kv Tonstad Feda Linje 1 og 2 Modelen er utarbeidet for NorGer og er basert på Statnetts egne lastdata for perioden 2007. Kilde Arne Christensen, ELT. Høyeste ålte strø på linje 1 er 602 A. Gjennosnittlig belastning 2007 er på 324 A. Høyeste ålte strø på linje 2 er 797 A. Gjennosnittlig belastning 2007 er på 428 A. Faseavstand 9 eter, gjennosnittlig lederhøyde basert på astelister, beregnet til 15 og 18 eter. Noralt driftes linjene parallelt for overføring ello Tonstad og Feda. Lastøkning fra NorNed og HVDC-light på Lista er ikke edtatt i beregningene. Data for linjekonfigurasjoner er hentet fra Statnetts driftsinforasjonssyste og er begrenset ihht Sikkerhetsinnstruksen. Spenning Faseavstan Lederhøyde [kv] d [] gjennosnitt [] 300 9000 15/18 (L1/L2) Leder-type Oppheng 380/480 (L1/L2) Siplex/Duplex (L1/L2) Det er beregnet agnetfelt for årlig gjennosnittlig belastningsstrø. Ledertype Oppheng 380/480 (L1/L2) Siplex/Duplex (L1/L2) Belastning Belastning L1 L2 324 A Belastning Belastning 428 A Side 8/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland 300 kv Tonstad Feda Linje 1 og 2, 324 A og 428 A belastning Figur 6. Feltlinjer for verdiene 0,4, 1, 2, 5, 10, 25 og 50 ikrotesla ved årlig gjennosnittlig belastning. X- og Y-akse i eter. Rød strek representerer 1 eter over bakken, gjengitt i kurve i neste figur Figur 7. Kurven viser beregnet agnetfelt 1 eter over bakken i 200 eters bredde på tvers av traseen ved årlig gjennosnittlig belastning. Senter av traseen i X=100. Y-aksen viser agnetfelt i ikrotesla og X-aksen avstand på tvers av traseen. Side 9/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Beregningsresultatene viser at ved gitt linjekonfigurasjon og strø vil an koe ned i utredningsgrensen på 0,4 ikrotesla cirka 80 eter til siden for Tonstad Feda linje 1, og 80 eter til siden for Tonstad Feda linje 2. Total bredde for utredningsorådet langs traseen blir da cirka 160 eter [6]. Magnetfelt fra HVDC-luftledning Det er foretatt beregninger for en typisk HVDC linje. Det er ikke hensyntatt en spesiell astekonstruksjon, en kun benyttet en veiledende konstruksjon for HVDC-linjer, ed gitt polavstand og gjennosnittlig høyde over bakken. På grunn av at HVDC-forbindelser gjennosnittlige belastninger kan være langvarig høye, avhengig av prisdannelser i endepunktene, er det for denne beregningen benyttet 100 % belastning. Maksial belastning på 1400 MW, gir ved ±500 kv driftspenning strø på 1400 A. Polene har da + 500 kv og -500 kv driftspenning. Det er sett på agnetfelt ihht gjeldende ICNIRP besteelser for likestrø. Grenseverdien er satt til 40 illitesla. For å forholde seg til eventuelle fretidige krav har an tillagt en "føre vár"-strategi på like linje ed den so er nedfelt for 50 Hz agnetfelt. Det finnes ikke forskning so indikerer helseskadelige effekter ved stasjonære agnetfelt. Jordens stasjonære agnetfelt varierer geografisk fra 30 til 60 ikrotesla. Hvis en saenholder ICNIRPs grenseverdi for likestrø ed grenseverdien 100 ikrotesla for 50 Hz, og i tillegg legger til en tilsvarende faktor for en tenkt "føre vár"strategi for HVDC so en har for 50 Hz, 0,4 ikrotesla, blir denne verdien for HVDC 0,16 illitesla. Dette er vist i beregningene under. 500 kv HVDC luftlinjer Det er benyttet et standard horisontalt oppheng for en typisk 500 kv HVDC kraftledning. Spenning Faseavstan Lederhøyde [kv] d [] gjennosnitt [] 500 22 Leder-type Oppheng - Siplex 20 Det er beregnet agnetfelt for 100 % belastningsstrø. Ledertype Oppheng - Siplex Belastning Belastning 100 % 1400 A - Belastning Belastning - - Side 10/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland 500 kv HVDC luftlinjer, 100 % belastning Figur 8. Feltlinjer for verdiene 0,16 illitesla. X- og Y-akse i eter, 100 % belastning. Rød strek representerer 1 eter over bakken, gjengitt i kurve i neste figur. Figur 9. Kurven viser beregnet agnetfelt 1 eter over bakken i 200 eters bredde på tvers av traseen ved 100 % belastning. Senter av traseen i X=100. Y-aksen viser agnetfelt i illitesla og X-aksen avstand på tvers av traseen. Side 11/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Beregningene viser at det stasjonære agnetfeltet vil være så lavt at det ikke vil være diensjonerende for kraftledningens regulerte trasebredde [6]. 500 kv HVDC kabler, 100 % belastning Det er beregnet DC-agnetfelt for en trasé ed 4 eter avstand ello kablene, og en nedgravingsdybde på 0,8 eter. Figur 10. Feltlinjer for verdiene 0,16 illitesla. X- og Y-akse i eter, 100 % belastning. Rød strek representerer 1 eter over bakken, gjengitt i kurve i neste figur. Side 12/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Figur 11. Kurven viser beregnet agnetfelt 1 eter over bakken i 20 eters bredde på tvers av traseen ved 100 % belastning. Senter av traseen i X=10. Y-aksen viser agnetfelt i illitesla og X-aksen avstand på tvers av traseen. Beregningene viser at det stasjonære agnetfeltet vil være så lavt at det ikke vil være diensjonerende for kabeltraseens regulerte trasebredde [6]. Side 13/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland E&B-felt og ulig helsefare Det er fortsatt usikkerhet okring de helseessige virkningene av elektriske og agnetiske felt. Teaet har vært behandlet i en offentlig utredning Elektroagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi. Utredningen foreslår at en ved anlegg av nye kraftledninger søker å unngå nærføring til boliger, barnehager, skoler.v.. Utredningen påpeker satidig at dagens kunnskap gir et svakt grunnlag for å anbefale konkrete tiltak, og tilrår ut fra dette at tiltak iverksettes innenfor raen av en oderat forsiktighetsstrategi. Rapporten Elektroagnetiske felt og helse. Vurdering av de siste fe års forskning 1995 2000. underbygger konklusjonene fra NOU 1995:20. Det er fortsatt få vitenskapelige holdepunkt for at eksponering for svake elektroagnetiske felt kan ha helseessige effekter. Satidig konkluderes det ed at elektroagnetiske felt ikke kan betraktes so ufarlige siden det finnes svake epideiologiske holdepunkt for at eksponering for slike felt kan utgjøre en noe økt risiko for leukei. I 2001 ble det gjennoført en salet vurdering av i alt 24 studier av ulig saenheng ello brystkreft og eksponering av elektroagnetiske felt. Konklusjonen var at økt risiko ikke kunne påvises. En norsk studie publisert våren 2004 viser iidlertid en økning i brystkreft ved eksponering av elektroagnetiske felt over lang tid. Statens strålevern sier i et brev til Helsedeparteentet at én forskningsstudie ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å endre dagens forvaltningspraksis, en at den gir støtte til en fortsatt forsiktighetsholdning i forbindelse ed nye byggesaker og konsesjoner til bygging av høyspentledninger, eller ved oppgradering av eksisterende ledninger. I rapport avgitt av arbeidsgruppe 1. juni 2005: Forvaltningsstrategi o agnetfelt og helse ved høyspentanlegg saenfatter arbeidsgruppen følgende: Kunnskapssitasjonen i dag er er avklart enn tidligere og ofattende forskning kan saenfattes ed at det er en ulig økt risiko for utvikling av leukei hos barn der agnetfeltet i boligen er over 0,4 μt, en den absolutte risikoen vurderes fortsatt so eget lav. Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier. Denne anbefaling sasvarer ed vurderingen fra Verdens helseorganisasjon og andre land. Arbeidsgruppen anbefaler at nåværende praksis videreføres ved at an velger alternativer so gir lavest ulig agnetfelt når dette kan forsvares i forhold til erkostnader eller andre uleper av betydning. Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg, anbefales det å gjennoføre et utredningsprogra so grunnlag for å vurdere tiltak so kan redusere agnetfelt. Det anbefales 0,4 μt so utredningsnivå for ulige tiltak og beregninger so viser erkostnader og andre uleper. I Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett: side 88-94 St.prp. tilleggsbevilgninger.statsbudsjettet 2006 http://www.statsbudsjettet.dep.no/2006_revidert/dokuenter/pdf/stprp.pdf foreslår regjeringen: Side 14/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland På utredningssiden bør en ved alle planer o nye bygg, da særlig boliger, skoler og barnehager, ved ledninger og ledninger ved bygg: kartlegge eksponeringssituasjonen i bygg so ved gjennosnittlig strøbelastning over året kan få felt over 0,4 µt og dered ofanget av konfliktsituasjoner drøfte ulige tiltak for å redusere agnetfelt og konsekvenser av tiltak, herunder erkostnader, fordeler og uleper og ulige ålkonflikter sitere fra oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Med et slikt innhold vil utredningene gi en kunnskapsessig basis, uansett hvilken vekt an legger på elektroagnetiske felt og helse i den endelige beslutning. Ved vurdering av tiltak foreslår Regjeringen følgende generelle retningslinjer: Ved nyetablering av bygg, høyspentanlegg eller opprustning av slike anlegg bør en søke å unngå at bygg får agnetfelt over utredningsnivået på 0,4 µt. Høyere eksponering kan aksepteres derso konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urielig store. For nye hus ved eksisterende høyspentledninger er det aktuelle tiltak noralt å øke avstanden til ledningen. For nye ledninger er aktuelle tiltak noralt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenninsgnivåer eller riving av hus vil noralt ikke være aktuelle forebyggingstiltak. Magnetfeltnivået so tilsier utredninger (0,4 µt) betyr at en bør vurdere tiltak, en dette å ikke tolkes so en grense der tiltak alltid skal gjennoføres. Den enkelte sak å vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller indre vekt på agnetfelt. Arbeidsgruppen anbefaler at inforasjonsarbeidet styrkes og videreføres so det best egnede tiltak, enten det gjelder etablering av nye boliger eller nye høyspentanlegg. Bekyringen i befolkningen er høyere enn risikonivået skulle tilsi. Økt inforasjon både o faktiske forhold ved anlegg og risiko kan bidra til å få redusert unødvendig bekyring. Avbøtende tiltak Det enkleste tiltaket for å redusere agnetfeltene, og det so foreslås i forslag til forvaltningsstrategi i NOU 1995:20 [1], er å holde avstand til bebyggelse. Sett i forhold til anbefalingene i NOU 1995:20, St.prp. nr. 65 1998 [3] og praksis ved etablering av bebyggelse nær eksisterende ledninger, er det god avstand til bebyggelse ved dette prosjektet. Det er ingen boliger so kan få verdier over grenseverdiene. Side 15/16
NorGer Likestrøsforbindelse ello Norge og Tyskland Referanser og litteratur 1. Norges offentlige utredninger. 1995. Elektroagnetiske felt og helse. NOU 1995:20, http://balder.dep.no/nou/1995-20/index.ht 2. Sosial og helsedeparteentet. 2000. Elektroagnetiske felt og helse. Vurdering av de siste fe års forskning 1995-2000. http://odin.dep.no/shdnorsk/publ/rapporter/030051-220010/index-dok000-bn-a.htl 3. St.prp.nr. 65 1998. Oprioriteringer og tillleggsbevilgninger på Statsbudsjettet 1998, s. 41. 4. Statens strålevern 2004. Elektroagnetiske felt fra kraftledninger. Brev til Helsedeparteentet datert 14.06.2004 5. Saxebøl. G. (leder av arbeidsgruppa). 2005. Forvaltningsstrategi o agnetfelt og helse ved høyspentanlegg rapport fra en arbeidsgruppe. StrålevernRapport 2005:8. Østerås: Statens strålevern, 2005. 6. Oega Elkraft AS, 2008. Magnetfeltberegninger, Beregning av agnetfelt for 300 kv kraftledningstraseer; Tonstad Feda linje 1 og 2, Feda Lista linje 1 og 2 og 500 kv HVDC linje og kabel. Side 16/16