Lavfrekvente felt og helse

Transkript

1 Lavfrekvente felt og helse Merete Hannevik Statens strålevern

2 Innhold Regelverk og forvaltningsstrategi Status for forskning Roller og risiko-kommunikasjon Eksempler på typiske henvendelser til Strålevernet

3 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling. Gyldig fra med noen overgangstider

4 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling. Gyldig fra med noen overgangstider En generell del, kap I og II En del kun ioniserende, kap III,IV, V En del kun ikke-ioniserende kap.vi En del medisinsk bruk, kap VII En generell del, adm. Bestemmelser, kap. VIII Kommentarer

5 7 Kompetanse, instrukser og prosedyrer Virksomheter skal sikre at ansatte og andre tilknyttede personer som installerer eller arbeider med strålekilder, eller som kan bli eksponert for strålekilder, skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og sikker bruk av strålekilder og måle- og verneutstyr. Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og prosedyrer som sikrer et optimalt strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer.

6 8 Krav til strålevernsansvarlig Virksomheter som anvender eller installerer ioniserende strålekilder, med unntak av strålekilder og bruksområder nevnt i vedlegg 1, skal utpeke en person som skal kunne: a) Bruke måleutstyr og vurdere måleresultatene. b)veilede arbeidstakerne om sikker bruk av stråle-kildene, samt verne- og måleutstyr. Det samme gjelder virksomheter som anvender eller installerer UVC-kilder, klasse 4 lasere eller andre kraftige kilder for ikke-ioniserende stråling som kan føre til at eksisterende normer eller internasjonale retningslinjer overskrides.

7 26 Eksponeringsgrenser All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig, og skal ikke overstige verdier angitt i relevante standarder fra den internasjonale kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP), dersom det ikke finnes nasjonale eller europeiske standarder til erstatning for disse.

8 Kommentarer til 26 Arbeid under spenning som kan gi større eksponering enn i retningslinjene, vil for eksempel kunne gjennomføres om dette finnes beredskapsmessig, økonomisk eller praktisk nødvendig. Forskriften gjør ikke retningslinjene gjeldende for kortvarig eksponering, for eksempel ved passering under kraftledning. 26 vil sammen med den til enhver tid gjeldende forvaltningsstrategi som fremkommer av NOU 1995:20 og St.prp.nr.65 ( ) være en slik norm som Forskrift av 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern viser til i 3.

9 ICNIRP guidelines International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection.(7/99) Retningslinjer for å beskytte mot EMF eksponering som kan gi kjente akutte skadelige helseeffekter. Gå inn på, EMF, Guidelines for Limiting Exposure to Time-varying Electric, Magnetic, and Electromagnetic Fields

10 Andre aktuelle normer/direktiver/retningslinjer EU direktiv 2004/40/EC on minimum health and safety requirements regarding the exposure of workers to the risks arising from physical agents (EMF). Innlemmet i EØS-avtalen sept. 2006, frist for implementering april Forskrift om elektriske forsyningsanlegg

11 Hvilke grenseverdier følger av ICNIRP? Retningslinjer for å beskytte mot EMF eksponering som kan gi kjente akutte skadelige helseeffekter. som stimulering av nerver og muskler, sjokk, forbrenninger og temperaturøkning i vev. Ikke basert på langtidseffekter. Grunnleggende begrensninger 100 ma/m 2 terskel for akutt effekt på CNS, sikkerhetsfaktor 10 => terskel yrkeseksp. 10 ma/m befolkning 2 ma/m 2 Referansenivåer Yrke: E-felt:10 kv/m, H-felt 500μT Befolkn: 5 kv/m, 100 μt

12 Akutte effekter ved 50 Hz

13 Hva innebærer så lavt som praktisk mulig? Dette innebærer at dersom det kan gjøres feltreduserende tiltak med små kostnader og uten andre ulemper av betydning, bør arbeidet planlegges og utføres slik at eksponeringen for elektromagnetiske felt blir lavest mulig. Tilsvarende for nyetableringer av bygg og høyspentanlegg. Behov for en utdyping, HOD og OED ba Strålevernet nedsette en arbeidsgruppe

14 Stort sett fått tilslutning av regjeringen, St.prop 66 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006.

15 EMF og helse Spørsmålet om eventuell helserisiko knyttet til eksponering for svakere 50/60 Hz elektromagnetiske felt startet med Wertheimer & Leepers studie i I årene som er gått siden har en rekke studier sett på sammenhengen mellom felt og helse, men fortsatt er mange spørsmål ubesvarte

16 Befolkningsstudier Kreft og boligeksponering Lokalisasjon Status Barneleukemi Hjerne - barn Lymfom -barn All kreft - barn Leukemi - voksne Hjerne - voksne Bryst - kvinner Føflekk -voksne All kreft - voksne Begrenset støtte til en sammenheng Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner

17 Befolkningsstudier yrkeseksponering og kreft Kreftlokalisasjon leukemi hjerne lymfom lunge bryst kvinner bryst menn All kreft Status Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner Data ikke tilstrekkelig til å trekke konklusjoner

18 Føflekk-kreft Man har i Norge funnet en økt risiko for malignt melanom (føflekk-kreft) blant voksne menn og kvinner eksponert for magnetfelt i bolig nær høyspentledning i Norge, Andre forhold som UV-eksponering ikke kontrollert. Få om noen andre studier på dette

19 Brystkreft blant kvinner, norsk studie I denne studien presentert i 2004 ble det vist en 60% økning i risikoen blant kvinner eksponert for et magnetfelt større enn 0.05 µt. Dersom tallene blir bekreftet i nye studier representerer dette syv ekstra tilfelle av brystkreft pr. år i Norge. I Norge får om lag 2500 kvinner diagnosen brystkreft hvert år. Ikke internasjonal støtte.

20 Konklusjon ELF - kreft Omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 µt, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. Når det gjelder blodkreft og hjernesvulst er dataene ikke tilstrekkelige til å trekke sikre konklusjoner. De norske studiene av brystkreft og føflekksvulst viser støtte til en sammenheng med magnetfelteksponering fra høyspent-ledning.

21 Andre helseeffekter som har vært diskutert Fosterskade/Abort Kronsik nevrologiske sykdommer Hjertesykdom Kroniske nevrologiske sykdommer som ALS og Alzheimer er det vist en sammenheng i yrkesstudier Dataene er ikke tilstrekkelige til å trekke sikre konklusjoner

22 Andre effekter Nedsatt pulsfrekvens Økt risiko for død av arytmi og hjerteinfarkt blant kraftansatte, Depresjon? Selvmord Søvnforstyrrelser? Status: Ikke nok data til å trekke konklusjoner

23 Eksperimentelle studier Mennesker og dyr 50/60 Hz felt er ikke vist å være genotoksiske hos mennesker Dyrestudier har ikke entydig gitt støtte til at felt gir kreft eller genetiske skader Magnetfelt er ikke vist å initiere eller medvirke til kreft Cellestudier Ingen av de positive cellestudiene av genotoksiske effekter er replisert Cellestudier gir ikke holdepunkt for at felt svakere enn 50 µt kan ha effekter på cellevekst eller tumorvekst Felt er ikke vist å påvirke immunforsvaret

24 Oppsummering I 2002 klassifiserte IARC (International Agency for research on Cancer) 50 Hz magnetfelt som mulig kreftfremkallende for mennesker, basert på at forskningen viser begrenset støtte til en sammenheng med leukemi hos barn For andre kreftformer er dataene ikke tilstrekkelige til å trekke sikre konklusjoner pr. i dag Det samme gjelder andre helseeffekter

25 El-overfølsomhet Mange rapporterer ulike plager assosiert med ELF-felt, hudplager, tretthet, konsentrasjons-problemer, hodepine Dobbelt-blind provokasjonsforsøk har ikke bekreftet årsakssammenheng Ingen spesifikk årsaksfaktor er identifisert Er dette et medisinsk problem med ukjent sykdomsårsak? Immunologisk betinget hypersensitivitet eller allergi? Ingen biologisk markør er etablert

26 Hvorfor har vi ikke grenseverdier for mulige langtidsvirkninger?

27 Generelle kriterier for å fastsette grenseverdier Grenseverdier skal baseres på dokumenterte biologiske effekter. Hvis man finner en påvirkning skadelig, kan grenseverdier fastsettes. De gir de nivåer man trygt kan utsettes for. Kan en risiko ikke påvises, men heller ikke avvises, anbefales et varsomhetsprinsipp. WHO fraråder nasjonale myndigheter å definere grenseverdier basert på føre-var.

28 Grenseverdi? Arbeidsgruppen tilrår ikke at nye grenseverdier innføres på grunnlag av det beskrevne risikonivå. Betyr aksept for at det legges ulik vekt på magnetfelt fra sak til sak, fordi øvrige faktorer som må vurderes i forbindelse med kravet til forsvarlighet kan være forskjellige. Det er den samlede vurderingen som må være grunnlaget for vedtak i enkeltsaker.

29 Utredningsnivå 0,4 μt Dersom magnetfeltet i gjennomsnitt blir over 0,4 µt i nye boliger, barnehager og skoler eller ved etablering av nye høyspentanlegg anbefales det at kravene til forsvarlighet utredes i henhold til strålevernlovgivningen. Oppgradering er en anledning til å søke å redusere feltene. Aktuelt både for sentrale og lokale myndigheter. Mest aktuelle problemstilling er bygging av nye boliger, barnehager eller skoler inn mot eksisterende anlegg.

30 Utredningskrav Kartlegge eksponeringssituasjonen i bygg som ved gjennomsnittlig strømbelastning kan få felt over 0,4 μt Beskrive omfanget av konfliktsituasjoner Drøfte mulig tiltak for å redusere magnetfelt Drøfte konsekvenser av mulige tiltak, herunder merkostnader, fordeler, ulemper og mulige målkonflikter Henvise til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi

31 Hvilke mål ønskes oppnådd ved tiltak? Redusere bekymring og frykt Estetiske hensyn Bedre driftsikkerhet Forebygge sykdomstilfeller Dersom konsekvensene ved tiltak blir urimelig store, og forutsatt vedtak er velbegrunnet og bygger på en grundig utredning kan høyere felt aksepteres.

32 Mulige tiltak Alternative tiltak for å redusere magnetfelt ved nyanlegg: Økt avstand Kabling Trasé- endring Valg av lineoppheng Begrense tillatt overføring Skjerming (trafo/nettstasjon) Informasjon Involvering Berørte parter Lokale helsemyndigheter Sanering? Fjerne eksisterende anlegg modifisere eksisterende anlegg Flytte eller rive bygg nær anlegg

33 Høyspentledninger Elektriske felt Enkle å skjerme: høy vegetasjon hønsenetting i tak jordet skjermline mellom ledning og hus Felt > 1 kv/m kan gi støt Magnetfelt Strømavhengig Vanskelig å skjerme Høye felt kan trigge nerver Felt fra husholdningsmaskiner 1-10 μt en-ledervarmekabler 3-10 to-leder 0,03-0,1

34 Formidling av risiko er krevende Risiko er knyttet til sannsynlighet for at noe kan forekomme og konsekvensen hvis det skjer. Også emosjonelt vesentlig for oppfattelse av risiko. Målet er ikke full enighet om aksept av en risiko, men ønskelig kunnskap og innsikt om hva man vet og hva grunnlag for en risikovurdering. Skal gjøre den enkelte i stand til å foreta egne vurderinger og handlinger.

35 Vurdering av risiko Hvilket risikonivå legger samfunnet til grunn for vurdering av tiltak. Stor risiko, dvs. større enn 1: , tiltak: reguleringer, krav anbefalinger eller forbud. 1: til 1: tiltak: informasjon. Enda lavere: samfunnet aksepterer å leve med en slik risiko, ingen tiltak. Risiko kan ikke avvises eller påvises, mangelfull kunnskap, varsomhetsprinsipp anbefales.

36 Hva er myndighetenes oppgave i informasjonsformidling? Saklig, nøytral informasjon Forvaltning basert på kunnskap og regelverk Omsette forskningsresultater til forståelig informasjonsbudskap Stabilitet Samle fagmiljøer?

37 Hva er netteiers rolle? Gi informasjon om eksisterende anlegg, årsgjennomsnitt for magnetfelt. Utredningsansvar tilknyttet nye anlegg og ombygging relatert til utredningsnivået på 0,4 mirkotesla.

38 Hvordan virker media? Raske til å fange opp resultater og internasjonale utspill Veldig ofte referer det seg til upubliserte data Ofte case-beskrivelser presenteres som vitenskapelige studier Vi må dementere og oppfattes å ikke ta saken alvorlig Negative funn får sjelden publisitet Publikums synsing blir lett stående som en sannhet, jfr. Årum, Kvikk. Hvem tar budskapet

39 Eksempler på henvendelser Sett meg over til en som kan svare på et spørsmål om stråling. En dame hadde hentet juletre under en kraftledning og lurte på om det var farlig for barna å gå rundt juletreet, den samme dama var redd for å danse i en syntetisk kjole på en bryllupsfest i et lokale som hadde en transformator i kjelleren. Så har vi mannen fra Vestlandet som ringte til strålevernet fordi døra på kjøleskapet stadig vekk gikk opp. Han mente det måtte være jordstråling. En mann kjørte forbi en parkert bil langs veien, en kraftledning i nærheten, da alle varsellampene i bilen begynte å lyse og han fikk hodepine. Slik jeg oppfattet situasjonen kunne årsaken ligge i en eller annen skadelig bestråling. Meldt til politiet og forventet at vi rykket umiddelbart ut. Høyspentledning 100 meter fra hytta. Tør jeg ta med våre barn dit?

40 Eksempel 1: Kontorplass i rom over trafostasjon Kontor i 1. etasje rett over en trafostasjon i en kjeller. Magnetfeltverdier varierer mellom 16 og 0,1 µt alt etter hvor i rommet man måler. Det er ikke praktisk mulig å flytte trafostasjonen. Strålevernets vurdering: Kabelskinnene bør legges lavest mulig ned mot gulvet i kjellerrommet. Det bør vurderes skjerming i taket. Kontoret over innredes slik at pulter plasseres der feltet er lavest. Feltverdiene etter utførte tiltak bør måles og ny vurdering gjøres på bakgrunn av dette.

41 Eksempel 2: Flytting av høyspentledning En høyspentledning på 132 kv skal ombygges og må flyttes noe nærmere 4 boliger. Dagens feltnivå er 0,6 µt. Ombygging med vanlig planoppheng gir 0,8 µt. Ombygging med trekantoppheng koster kr ekstra og gir 0,6 µt som før. Kabling koster 3 mill kr og fjerner magnetfeltet ved boligene. Strålevernets vurdering: Ved en opprustning/endring av eksisterende ledninger er anbefalingen å søke å redusere feltet, og hvert fall unngå vesentlig økning i magnetfeltet. Den største feltreduksjonen fås ved jordkabling, men dette vurderes for kostbart i forhold til nytteverdien. Dersom kr utgjør en liten del av den totale byggekostnaden bør man endre til trekantoppheng. Ellers er det liten forskjell på 0,6 og 0,8 µt, og det er usikkert om en slik feltreduksjon vil gi noen helsegevinst.