Ikke-ioniserende stråling

Transkript

1 Ikke-ioniserende stråling Hva vet vi om eventuelle helsefarer? Anna Louise Aminoff Lege Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 1

2 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2

3 Du kan velge å røyke, du kan velge å arbeide på en radarstasjon, men du kan i dag ikke velge selv om du vil utsette deg for ikke-ioniserende stråling. Du vet ikke hvor strålingen er, du vet ikke om den er farlig og du kan ikke protestere, sier Igor Belyaev Dagbladet 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 3

4 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 4

5 NRPA Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 5

6 Typiske kilder ELF [Extremely Low Frequencies] Hz Eksempel: høytspentanlegg IF [Intermediate Frequencies] 300 Hz khz Eksempel: dataskjerm RF [Radio Frequencies]100 khz GHz Eksempel: mobil, trådløse nett Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 6

7 Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) EU Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 7

8 Hvordan omgivelsene påvirker oss Biologiske effekter Helsefremmende effekter Helseskadelige effekter Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 8

9 Helseskadelige effekter- Viktig å skille mellom: Plager Målbare funksjonsendringer Reversible endringer Irreversible endringer Skader Død Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 9

10 Helseskadelige effekter Reproduserbare eksperimentelle studier: Frivillige forsøkspersoner, dyreforsøk, cellenivå Konsistente befolkningsundersøkelser (Epidemiologiske studier) Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 10

11 Helseskadelige effekter Metodisk gjennomgang av relevante vitenskapelige studier Risikovurdering, dose-respons forhold Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 11

12 Studier og hypoteser Membraneffekter? Celledeling/celledød, enzymaktivitet? Partikkeldeponering? Påvirkning av hjerterytmen? Påvirkning av nerve- og muskelledning Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 12

13 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 13

14 RF: Mobiltelefon, trådløse nett Mange forskjellige eksponeringer Hyppig forandring av teknologi Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 14

15 Biologiske effekter HØYFREKVENTE FELT Mobiltelefon, mikrobølgeovn, radiobølger (RF) SAR (specific absorption rate) (W/kg) Kroppen absorberer energi -> terminsk effekt Varmen som utvikles ved bruk av mobiltelefoner er neglisjerbar. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 15

16 KORTTIDSEFFEKTER - Ingen konsistente bevis for helseskadelige effekter. - Man har ikke funnet noen beviser for sammenheng mellom eksponering for korttids RF og selvrapporterte symptom eller eloverfølsomhet. - Heller ingenting som tyder på langtidseffekter, men få studier foreligger. - Nocebo. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 16

17 LANGTIDSEFFEKTER Ingen konsistente tegn til sammenheng mellom hjernetumorer og mobiltelefoni i epidemiologiske studier. Man kan dog kun vurdere kreftformer som oppstår i løpet av relativt kort tid. Dyreforsøk viser ingen økt kreftrisiko etter langtidseksponering for RF felter. Men, studier har for mange svakheter for å komplett kunne utelukke en sammenheng. (WHO, mai 2010) Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 17

18 LANGTIDSEFFEKTER INTERPHONE En retrospektiv case control studie på voksne International Agency for Research on Cancer (IARC), Hode- og halskreft. 13 medvirkende land Ingen økt risiko for gliom eller meningiom ved mobilbruk mer enn 10 år. Noen indikasjoner på økt risiko for gliom blant de 10% som rapporterte høyst samlet mobiltelefoninbruk. Ingen konsistent økt risiko ved lengre bruk. Bias og feil minsker styrken på disse konklusjoner og gjør at man ikke kan konkludere med årsakssammenhang. (WHO, ICNPR) Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 18

19 LANGTIDSEFFEKTER INTERPHONE Økt bruk av mobiltelefoner. Det mangler data for mobilbruk over 15 år. WHO- mer forskning på barn Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 19

20 Mobiltelefoner Ingen helseskadelige effekter påvist. Ytterligere studier må til for å kartlegge eventuelle langtidseffekter. Økt risiko for trafikkskader når fører bruker mobil (både håndholdt og handsfree). (WHO fact sheet, may 2010) Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 20

21 LANGTIDSEFFEKTER Statens strålevern: Føre-var prinsipp Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 21

22 Ekstremt lavfrekvente felt (ELF): Høyspentanlegg Image: Choi + Shine Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 22

23 I Norge benytter strømnett og elektriske anlegg en frekvens på 50 Hz. Ved alle strømanlegg er det elektriske og magnetiske felt. De nivåene vi utsettes for fra ledninger, kabler og transformatorer i strømnettet og fra elektriske anlegg i hus, er normalt svært lave og vil ikke innebære noen form for helserisiko. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 23

24 Extremely low frequency fields (ELF) Magnetisk felt (Tesla) Elektriske felt (V/m) Sterke felt kan gi akutte effekter: nervesystem hjertefunksjon, celleskader. Synsforstyrrelser over uT. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 24

25 IARC (International Agency for Research on cancer) har klassifisert magnetiske felt av ELF som muligvis kreftfremkallende for mennesker. Dette er basert på befolkningsstudier av leukemi hos barn. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 25

26 Leukemi hos barn En samlet analyse av data fra flere befolkningsstudier (Ahlbom m.fl., 2000) viste en økt risiko for utvikling av leukemi blant barn som vokser opp i boliger hvor gjennomsnittlig magnetfelt gjennom året er høyere enn 0,4 µt. Den statistiske sammenhengen tilsier en mulig dobling av risikoen for å utvikle barneleukemi. I Norge kan dette i så fall gi ett ekstra sykdomstilfelle hvert sjette eller sjuende år blant barn som vokser opp nær høyspentledninger. (NRPA) Mulig seleksjonsbias Ikke funnet biofysisk mekanisme Dyrestudier stort sett negatrive Bevis ikke sterke nok for kausal sammenhang. Behov for mer forskning Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 26

27 Mulig kreftfremkallende for mennesker = begrensede bevis at det er kreftfremkallende hos mennesker og ikke tilstrekkelige bevis for at det er kreftfremkallende hos forsøksdyr. - Andre mulig : kaffe, sveiserøyk, bensinavgass. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 27

28 ELF Helseffekter Det er uklart hvis der finnes en sammenhang mellom eksponering for ELF og neurodegenerativ sykdom så som Alzheimer, men en del nyere forskning peker på at det kan finnes en slik sammenhang. (SCENIHR) Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 28

29 Eloverfølsomhet Idopathic Environmental Intolerance Attributed to Electromagnetic Fields (IEI-EMF) Subjektive symptomer som personen tilskriver menneskeskapte elektriske felter. Rikt spekter av symptom Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 29

30 Eloverfølsomhet - svie/brenning i huden (som solforbrenning) - kløe- hodepine - kvalme - ledd- og muskelsmerter - ekstrem tretthet - svimmelhet - hjerterytmeforstyrrelser - søvnforstyrrelser, søvnløshet - depresjon - konsentrasjonssvikt - dårlig hukommelse - øye-/synsplager - kramper, verking, prikking (FELO) Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 30

31 Prevalens Heterogen Tyskland 8-10% UK 4% California 3,2% Sverige (Norge?) 1,5% Iran få, hvis noen Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 31

32 Etiologi En ennå ukjent bioelektromagnetisk mekanism Symptom uavhengige av elektromagnetiske felt Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 32

33 Konkusjon (Rubin) 46 studier med 1175 frivilige med IEI Ikke grunn til å tro at IEI kan detektere felt Noceboeffekt kan forklare akuttsymptom Fortsatt forskning for å kartlegge kronisk og ny påvirkning Men, IEI bør ikke ses som et bioelektromagnetiskt fenomen Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 33

34 Takk! Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 34