Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr

Transkript

1 Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr Fevik 7. september 2012 Per Eirik Heimdal seksjonssjef Post- og teletilsynet

2 Post- og teletilsynet Direktør Torstein Olsen Administrasjon Marked Nett Frekvens Flyttet fra Oslo til Lillesand 14. mai 2007 Har ca. 150 ansatte

3 Seksjon for frekvenskontroll Tilsyn med frekvensbruk i Norge Håndtere forstyrrelser ved radiokommunikasjons og kringkasting Støttefunksjon ved planlegging samt gjennomføre praktiske dekningsmålinger Måling av elektromagnetisk feltstyrke, populært kalt stråling

4 Klasser av stråling Radioaktiv stråling [Bq] Naturlig stråling. Radon, kosmisk-, UV-, Infrarød- IKKE relevant i ekom-sammenheng! PT måler ikke-ioniserende stråling fra utstyr som det moderne samfunnet bruker for å kommunisere

5 Hvem fant opp de elektromagnetiske bølgene? Maxwell

6 Hvem fant opp de elektromagnetiske bølgene? Heinrich Hertz (ca. 1888)

7 Elektromagnetiske felt Magnetfelt (elektriske strømmer) Angis i [A/m] eller [T], [µt] Elektriske felt (spenningsforskjeller) Angis i [V/m] Elektromagnetiske bølger Radiobølger som forplanter seg i et medium (eks. gjennom luften). Kan inneholde informasjon. Angis i Watt per m 2, evt. Volt per meter

8 Frekvensspekteret

9 Skadelige helseeffekter Eksitasjon (stimulering) av nervevev for frekvensene 1 Hz 10 MHz Termiske effekter for frekvensene 100 khz 10 GHz Helseskader kan opptre ved en temperaturøkning større enn 1 grad Celsius I frekvensområdet 100 khz 10 MHz gjelder grenseverdier for både eksitasjon og oppvarming 9

10 Grenseverdier Verdiene er satt av WHO (ICNIRP) Angir grenseverdiene for frekvenser som ulikt utstyr benytter, eksempelvis: kringkastingssendere basestasjoner for mobiltelefoni trådløst hjemmenettverk Mobiltelefoner Grenseverdiene beskytter mot skadelige helseeffekter i form av oppvarming og eksitasjon 10

11 SAR Specific Absorption Rate Energimengden som absorberes i løpet av ett sekund per kilogram vev Enhet: Watt per kg SAR-verdien for mobiltelefoner skal være oppgitt av leverandør 11

12 Mobiltelefon og SAR PT bestiller stikkprøver av terminalutstyr Krever avansert laboratorieutstyr 12

13 Sikkerhetsmarginer Skadelige helseeffekter kan oppstå ved en oppvarming større enn 1 grad celsius Dette tilsvarer en SAR på 4 Watt per kg for en helkroppseksponering Sikkerhetsmargin yrkesaktive : Faktor 10, dvs. 0,4 Watt per kg Sikkerhetsmargin generell befolkning: Faktor 50, dvs. 0,08 Water per kg Teoretisk oppvarming ved grenseverdi blir da hhv. 0,1 grad og 0,02 grad Celsius 13

14 Grenseverdier Helkroppeksponering Fra basestasjoner, kringkastingssendere, trådløse nettverk etc. «langt til kilden» SAR på 0,08 Watt / kg (befolkning) Delkroppeksponering Fra utstyr som brukes nært kroppen, eksempelvis håndholdt mobiltelefon SAR grense på 2 Watt / kg Frekvensavhengighet 14

15 Grenseverdier SAR måles i laboratorium og lar seg vanskelig måle «i felt» Overgang fra basisverdier (SAR) til referanseverdier som kan måles Angis i Watt per m 2, eller Volt per meter For de fleste ekomtjenestene varierer grenseverdiene fra 2 til 10 W/ m 2, avhengig av frekvens 15

16 Grenseverdier Norge opererer med 100% ICNIRP og «så lavt som praktisk mulig» (Strålevernforskriften) På linje med de fleste andre land Noen land har satt ned grensene av politiske årsaker 16

17 Roller - PT og strålevernet PT måler stråling og utarbeider dokumentasjon sammenligner måleverdier med gjeldende grenseverdier uttaler oss ikke om eventuelle helseeffekter knyttet til eksponering for elektromagnetisk stråling Strålevernet uttaler seg i helserelaterte spørsmål til stråling Felles nasjonal strålevernrapport i 2011 Rapport fra tverrfaglig ekspertgruppe 13. september

18 Måleutrustning 18 målebiler Målemottagere Retningsbestemmende utstyr Spektrumsanalysatorer 5 fjernstyrte stasjoner Spektrumsanalysator Mottagere Roterbar retningsantenne Spesialinstrumentering for strålingsmålinger

19 Eksponeringen bestemmes av avstanden fra antennen effekten ut fra senderen antennens forsterkning og strålingsdiagram antennens plassering (eks. høyde over bakken) antall kilder (eksponeringsgraden summerer seg) frekvensen (grenseverdiene er frekvensavhengige) kontinuerlige eller pulsede signaler (eks. RADAR) 19

20 Eksponering Sammenligning av kilder

21 Basestasjon for mobiltelefoni

22 Sikkerhetssoner Basestasjon for mobiltelefoni: 2 5 meter Grenseverdi overstiges! Eksponering > 100% i praksis mulig?

23 GSM900 mobilmast 300 Watt 50 m Estimert Effekttetthet: 0.01 W/m 2 Grenseverdi 900 MHz: 4.5 W / m 2 - Andel av grenseverdi: 0.2%, 2 promille

24 FM-sender Watt 500 m Estimert Effekttetthet: 0,013 W/m 2 Grenseverdi 100 MHz: 2 W / m 2 - Andel av grenseverdi: 0.6%, 6 promille

25 WLAN i norske hjem 0,1 W 3 m Effekttetthet ved hode: Fra ruter: W/m 2 Fra PC: W/m 2 Grenseverdi: 10 W/m 2 ca %, 3 promille av ICNIRP grense 25

26 Eksponering og tjenester TJENESTE FM sender ( Watt, 500 meter) WLAN (trådløst hjemmenett) (0.1 Watt, 0.5 meter) Mobilmast (300 Watt, 50 meter) Egen mobiltelefon (0.2 Watt, 5 cm) ANDEL AV ICNIRP GRENSEVERDI 0.6 % 6 promille 0.33 % 3 promille 0.2 % 2 promille 18 % I artikler blandes ofte tjenester uavhengig av hvor «sterke» kildene er 26

27 Litt statistikk Kilde: PT ved seksjon MS

28 Stråling = Het debatt Eksempler på påstander som er egnet til å skremme og ikke er faktabasert: antenner er grillelementer som å bo inne i en mobiltelefon grenseverdiene er kokeverdier bruk av høye tall og egendefinerte grenseverdier bruk av sterke adjektiv for å beskrive nivåer grenseverdier omtales som om det er de verdiene vil lever med til daglig, noe som er langt fra faktiske forhold

29 Prosjekt hverdagsstråling I samfunnsdebatten om stråling diskuteres ofte grenseverdiene og at de er for høye Det eksisterer lite samlet informasjon om hvilke verdier befolkningen faktisk eksponeres for PT og Statens strålevern har kartlagt hverdagsstråling fra ekomutstyr TV, radio, mobiltelefoni, trådløst bredbånd osv. «ufrivillig» eksponering 29

30 Gjennomføring Totalt ca. 90 målepunkter fordelt på 56 adresser i byene Trondheim, Lillestrøm, Oslo, Ski, Bergen og Kristiansand Kategorier for målepunkter har vært kontorbygg skoler / barnehager vrimlemiljø (gågater, spisesteder etc.) private hjem Tjenester som ble målt var FM, DAB, TETRA, digital-tv, GSM900/1800, DECT, UMTS, WLAN, 4G

31

32

33

34

35

36

37

38 Resultater - hverdagsstråling Resultatene harmonerer svært godt med målinger PT tidligere har gjennomført på eget initiativ Typiske måleverdier rundt 1 promille av grenseverdiene Punktet med høyest måleverdi oppnådde 4 % av grenseverdien Det er utarbeidet egne rapporter fra hver måling

39 Prosent av grenseverdi Resultater - hverdagsstråling Prosent av grenseverdi for alle målepunkter FM DAB CDMA DVB-T GSM-900 GSM-1800 DECT UMTS WLAN TETRA 4G (LTE)

40 Prosent av grenseverdi Resultater innendørs 1 tusendel av grenseverdien Middelverdi og prosent av grenseverdi 0,10 1/1000 av 0,09 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 FM DAB CDMA-base DVB-T GSM-900 GSM-1800 DECT UMTS-base WLAN TETRA 4G 40

41 Promille av grenseverdi Resultater utendørs 6 tusendeler av grenseverdien 6,00 Middelverdi og promille av grenseverdi, utendørs 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 FM DAB CDMA-base DVB-T GSM-900 GSM-1800 DECT UMTS-base WLAN TETRA 4G 41

42 Elektronisk lenke til rapporten: 42

43 Kabling av trådløse nettverk? En tenkt sammenlikning Grenseverdien for et giftig metall i drikkevann er enheter per liter vann Ved måling på en skole måles det verdier mellom 1 og 10 enheter per liter vann Vil skolen investere i et renseanlegg for å rense vannet ytterligere? Trådløse nettverk (2,4 GHz WLAN): PT måler verdier på typisk 0,001 Watt per kvadratmeter Grenseverdien for WLAN er 10 Watt per kvadratmeter Bør myndighetene anbefale kabling? 43

44 God dekning = lavere eksponering fra egen mobil egen mobiltelefon = høyest eksponering moderne mobiltelefoner regulerer effekten avhengig av signalkvalitet - langt til basen: sterkere effekt (stråling) - god mobildekning: redusert effekt (stråling) økt tetthet av mobilbaser gir god dekning fører til lavere eksponering fra egen mobiltelefon Altså: det er en fordel å være et sted med god dekning 44

45 Helseplager tilskrevet EMF El-overfølsomhet El-hypersensitivitet PTs målinger har så langt ikke resultert i verdier som overskrider grenseverdiene Ingen holdepunkter for at eksponering for EMF virkelig er årsak til at personer får helseplager Allikevel: Flere henvendelser om helseplager som tilskrives EMF Hvordan ivaretas disse personene? 45

46 Tverrfaglig ekspertgruppe Bakgrunn Bruk av utstyr som gjør seg nytte av radiobølger har økt kraftig de siste årene Eksponering for elektromagnetiske felt i forhold til helse har vært mye omtalt i media Statlige etater har registrert økt bekymring og behov for mer informasjon om temaet stråling Det kan fremstå som om alarmerende studier presentert i media ikke tas alvorlig av myndighetene

47 Tverrfaglig ekspertgruppe Mandat I et brev datert 16. november 2009, ber HoD og SD om at Folkehelseinstituttet etablerer en tverrfaglig ekspertgruppe som blant annet skal: oppsummere kunnskap som finnes om eksponering for svake radiofrekvente felt oppsummere gjeldende forvaltningspraksis gjennomgang av grenseverdier vurdere behov for endringer i forvaltningen rapport publiseres 13. september 2012

48 Stråling og veien videre Publisering av rapport fra tverrfaglig ekspertgruppe om kort tid Gir konkrete råd og anbefalinger til bransje og forvaltning Post- og teletilsynet: «beste kilde» gjennomføre målinger/langtidsmålinger observere utvikling av eksponering over tid bidra med faktainformasjon være synlig i samfunnsdebatten holde foredrag 48

49 Konklusjon PT måler til dels svært lave verdier sammenlignet med grenseverdiene Egen mobiltelefon er den kilden som normalt gir den høyeste eksponeringen Viktig å satse på god og faktabasert informasjon om stråling 49

50 50