Mobiltelefoner og helseskader

Transkript

1 Mobiltelefoner og helseskader Gunnhild Oftedal og Anders Johnsson, Institutt for fysikk, NTNU Teknologirådets rapport 01/02

2 Teknologirådet Prinsens gate 18 Pb. 522 Sentrum, 0105 Oslo Tlf Faks

3 Forord I 2001 arrangerte Teknologirådet en idédugnad om fremtidige prosjekter. Et av forslagene kom fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo og dreide seg om helseskader ved bruk av mobiltelefoner. Ballo henviste til ny forskning som skulle tilsi at det eksisterer en viss helserisiko, men at det ikke var enighet om dette. Han foreslo derfor at Teknologirådet skulle gjennomføre en evaluering av spørsmålet. Teknologirådet vurderte dette som et viktig tema for teknologivurdering, spesielt tatt i betraktning den formidable og raske økningen i bruk av mobiltelefon i Norge. Vi ba derfor to av Norges fremste forskere på dette feltet, Gunnhild Oftedal og Anders Johnsson (begge ved NTNU), om å lage en statusrapport som oppsummerer vår kunnskap om temaet. Rapportens konklusjoner har vært lagt frem for Teknologirådets medlemmer før publisering. Det er også laget et eget nyhetsbrev til Stortinget med tittelen Mobiltelefoner og helseskader: Hva vet vi og hva så? Her oppsummeres konklusjonene i rapporten, og det gis anbefalinger om politiske tiltak. Teknologirådet er et uavhengig og rådgivende organ for teknologivurdering. Det ble opprettet av kongen i statsråd 30. april 1999, etter initiativ fra Stortinget. Rådet har for tiden 11 medlemmer. Leder er professor Eivind Osnes og nestleder er fylkesmann Ann-Kristin Olsen. Sekretariatet holder til i Prinsens gt 18. Andre av Teknologirådets prosjekter handler om temaer som stamceller, IKT og energi, oppvarming, trafikken i 2020, og ny teknologi og personvern. Metoden bak hvert enkelt prosjekt vil variere, fra lekfolkskonferanser og scenarieverksteder til ekspertutredninger og åpne høringer. Hovedsiktemålet er uansett å identifisere de store teknologiutfordringene og bidra til en bred og offentlig debatt om hva som må gjøres. Vi tror at de utfordringer som vi har i forbindelse med teknologi, best løses ved at eksperter, beslutningstakere, interesserte parter og lekfolk hver for seg og sammen stimuleres til å diskutere teknologiske valg. Teknologirådet takker Gunnhild Oftedal og Anders Johnsson for fremragende arbeid med denne rapporten. Det rettes også en takk til Stein Erik Paulsen, Telenor Mobil og Jan Eriksen Telenor Forskning og Utvikling for informasjon om tekniske detaljer om mobiltelefonsystemet UMTS. Tore Tennøe Sekretariatsleder, Teknologirådet 3

4 Forord Innledning Hva er elektromagnetisk stråling og andre begreper? Elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner og bærbare telefoner NMT GSM DECT UMTS Oppsummering trender i utviklingen Elektromagnetiske felt og kjente virkninger på mennesker og dyr Grenseverdier Grenseverdier og grunnlaget for grenseverdiene Overskrides grenseverdiene ved bruk av mobiltelefoner? Biologiske virkninger av svake radiofrekvente felt Virkninger på sentralnervesystemet Elektriske signaler fra hjernen Ytelse Effekter på blod-hjernebarrieren Hodepine og andre symptomer Øyeskader Kreft Skader på arvematerialet Dyreforsøk og utvikling av kreft Befolkningsundersøkelser Kan noe gjøres for å redusere risikoen for helseskader? Konklusjoner: Hva vet vi, og hva trenger vi mer kunnskap om? Referanser...28 Ordforklaring

5 1 Innledning Ny alarm-rapport om mobilstråling 1 og lignende overskrifter i massemedia skaper bekymring om helsefare ved bruk av mobiltelefoner. Folk spør: Er det farlig å bruke mobiltelefon? Dette angår stadig flere mennesker. Siden håndholdte mobiltelefoner ble introdusert i Norge i første halvdel av 1990-årene, har antall mobiltelefonbrukere økt meget raskt, og som vist i fig. 1, har antall mobiltelefonabonnement nå passert 3.5 millioner. I gjennomsnitt er det altså nesten én mobiltelefon per person i Norge. Antall abonnenter År Figur 1: Utvikling i antall mobiltelefonabonnenter i Norge (Data fra Telenor og Netcom for GSM og NMT.). Fordi mobiltelefonen brukes av svært mange mennesker og på bakgrunn av manges bekymring for mulig helsefare, vil det være viktig å finne om bruken medfører en helsefare. Hensikten med denne rapporten er å formidle hva vi vet og hva vi ikke vet om mulige helseskadelige virkninger av mobiltelefonstrålingen. For å gi en bedre forståelse av hva dette dreier seg om tar rapporten opp blant annet følgende spørsmål: Hva er mobiltelefonstråling? Hva skiller ulike mobiltelefonsystemer med hensyn på strålingen? Overskrides anbefalte grenseverdier ved bruk av mobiltelefonen? Det er også inkludert et kapittel om hva som kan redusere risikoen for skader, - hvis det er noen risiko. Mange mulige virkninger av mobiltelefonstråling er undersøkt. Denne rapporten begrenser seg til å inkludere de effektene som er mest diskutert. Det som er presentert gir allikevel et inntrykk av hva vi generelt vet og ikke vet om mulige helseskader. For informasjon om også andre effekter, henvises til annen oversiktslitteratur (Repacholi 1998, Byus et al. 1999, Steward et al. 2000, Krewski et al. 2001). Som forklart senere i rapporten, har ulike karakteristika ved strålingen betydning for mulige effekter. Derfor inkluderes her først og fremst undersøkelser hvor det er brukt mobiltelefoneksponering eller imitert slik eksponering. Når andre former for eksponering er benyttet, kommer dette fram av teksten. Forskning som gjelder eksponering som avviker noe fra mobiltelefoneksponering, gir imidlertid også nyttig informasjon. Et bredere spekter av eksponeringsbetingelser er inkludert i oversiktslitteraturen. Eldre litteratur fra tiden før håndholdte mobiltelefoner var aktuelle (se for eksempel rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO), 1993) støtter stort sett opp under konklusjoner fra forskning som gjelder mobiltelefoner. 1 Fra

6 Forskningsresultater som det henvises til i rapporten, er publisert i anerkjente tidsskrifter med peer review, det vil si andre forskere har gjennomgått artikkelen før den er blitt akseptert for publisering. Dette gir en kvalitetssikring, men samtidig er det en tendens til at resultater hvor man ikke ser en effekt, er mindre interessante å publisere. Derfor er sannsynligvis andelen forsøk hvor man ikke har funnet noen effekt av mobiltelefoner større enn den som framkommer i her. For at et resultat skal regnes som rimelig sikkert, skal det være statistisk signifikant. Det betyr at sannsynligheten for at resultatet har oppstått ved tilfeldigheter er liten, vanligvis mindre enn 5%. For å forenkle språket er det i denne rapporten underforstått at resultatet er statistisk signifikant når det sies at det ble funnet en effekt, en forskjell eller lignende; det vil si når det motsatte ikke presiseres. Merk at en statistisk signifikant effekt ikke behøver å bety at det er påvist en årsakssammenheng eller at effekten er av betydning med hensyn på helsen. 6

7 2 Hva er elektromagnetisk stråling og andre begreper? Elektromagnetisk stråling, elektromagnetiske bølger, radiobølger, mikrobølger, høyfrekvent stråling; - alle disse betegnelsene brukes ofte om hverandre og betyr til dels det samme. Dette avsnittet forklarer nærmere hva vi mener med disse og andre begrep som brukes i denne rapporten. Begrepet elektromagnetisk forteller at det dreier seg om et elektrisk og et magnetisk felt. Elektriske felt oppstår når vi har en spenningsforskjell, som mellom polene på et batteri. Elektrisk ladde partikler (elektroner eller ioner) som befinner seg i feltet vil erfare en elektrisk kraft. Hvis de ladde partiklene er frie til å bevege seg, får vi en elektrisk strøm. Dipoler, dvs. molekyler som har en positiv og en negativ del, vil vri seg og rette seg inn etter retningen på det elektriske feltet. Vannmolekyler er eksempel på dipoler. Hvis det elektriske feltet skifter retning, får vi et elektrisk vekselfelt. Et slikt felt vil forårsake en elektrisk vekselstrøm som skifter retning i takt med feltet, og dipolene i feltet vil rotere fram og tilbake etter som feltet endrer retning. Magnetiske felt oppstår når ladninger beveger seg, og derfor vil det være magnetfelt rundt ledninger hvor det går en elektrisk strøm. I et magnetfelt virker det magnetiske krefter på materialer med magnetiske egenskaper. Kompassnåla dreier seg og stiller seg inn etter jordmagnetfeltet. Et magnetisk vekselfelt oppstår dersom strømmen som forårsaker feltet skifter retning. Et magnetisk vekselfelt vil også indusere et elektrisk vekselfelt som igjen påvirker elektrisk ladde partikler og dipoler. (Det er dette fenomenet som utnyttes i generatorer som skaper elektrisk energi.) En elektromagnetisk bølge har et elektrisk og magnetisk felt som er koblet. De brer seg ut i rommet fra en senderantenne. Begrepene elektromagnetisk stråling og elektromagnetisk bølge brukes om hverandre. Slike bølger av elektromagnetiske felt benyttes for å bære for eksempel taleinformasjon fra en mobiltelefon til en basestasjon i nærheten, derav begrepet bærebølge. Informasjonen kodes inn på bærebølgen på flere mulige måter. Dette kalles modulasjon. Begrepene bølge og stråling brukes bare for elektromagnetiske felt som er et stykke fra antennen. Nær antennen har feltene en noe annen natur. Betegnelsen elektromagnetiske felt bruker vi uansett om vi er nær antennen eller ikke. Det er viktig å være klar over at feltstyrken er høyest nær antennen. Den har betydning for mulige virkninger av feltet, men også frekvensen på signalet er av interesse. Frekvensen på et elektromagnetisk felt forteller hvor hurtig feltet skifter retning, eller mer presist: antall ganger per sekund feltet har maksimalverdi i en gitt retning. Frekvensen måles i Hertz (Hz); dvs. 50 Hz betyr 50 ganger per sekund. Fig. 2 viser det elektromagnetiske spekteret, og betegnelsen på de ulike frekvensområdene. Frekvensområdet opp til Hz kan grovt sett deles inn i lavfrekvente, mellomfrekvente og høyfrekvente felt. Radiofrekvente felt eller radiobølger strekker deg over et relativt stort frekvensområde. Dette frekvensområdet er velegnet til telekommunikasjon. Bærebølgene som benyttes til mobiltelefoner ligger i øvre del av dette området, omkring 1000 MHz (1 MHz = 10 6 Hz), og betegnes også mikrobølger. Derav kommer betegnelsen mikrobølgeovn. Eksempler på andre anvendelser i ulike frekvensområder er også vist i fig 2. Kap. 4 beskriver egenskaper til elektromagnetiske felt i de ulike frekvensområdene. 7

8 Lavfrekvent 10 6 Frekvens (Hz) Mellomfrekvent Høyfrekvent Gamma Lys Røntgen Varmebølger UV Mikrobølger Radiobølger Strømnettet AM Mikrobølgeovn FM TV Kringkasting Sola Figur 2: Det elektromagnetiske spekteret og eksempler på anvendelser. Ved telekommunikasjon kan bærebølgen ha en konstant amplitude (feltstyrke) og informasjonen være kodet ved frekvensmodulasjon (FM - frekvensen varierer) eller frekvensen kan være konstant og informasjonen kodet ved amplitudemodulasjon (AM amplituden varierer). Bærebølgen kan sendes kontinuerlig eller den kan sendes i pulser. For amplitudemodulerte felt forteller modulasjonsfrekvensen hvor ofte amplituden har et maksimum. Det vil si jo høyere modulasjonsfrekvens dess hurtigere varierer amplituden. Pulsfrekvensen for et pulset felt er antall pulser per sekund. 8

9 3 Elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner og bærbare telefoner Mobiltelefonene sender radiofrekvente signaler til basestasjoner og mottar radiofrekvente signaler fra basestasjonene. Tilsvarende gjelder for trådløse telefoner. For brukeren av en mobiltelefon/trådløs telefon er styrken til signalene fra basestasjonen ubetydelige i forhold til styrken på signalene som sendes fra telefonen. Signalet fra telefonen skal jo nå helt fram til basestasjonen og fremdeles være sterkt nok til å bli oppfattet. Når en mobiltelefonene er slått på, men uten at det er en samtale i gang, sender den svært sjelden et signal til basestasjonen. Det er først under en samtale at telefonen er aktiv, og det er signalene som da genereres som blir beskrevet her. De elektromagnetiske feltene fra mobiltelefoner og trådløse telefoner er komplekse. Dette avsnittet fokuserer på en del forhold som kan tenkes å ha betydning for mulige helsevirkninger. Det gjelder feltets intensitet, frekvens og om og evt. hvordan feltet er pulset. Beskrivelsen vil omfatte mobiltelefonsystemer som er aktuelle for Norge NMT 2, GSM 3 og UMTS 4, og digitale trådløse telefoner, DECT NMT NMT-systemet opererer analogt, og det radiofrekvente signalet blir sendt kontinuerlig. For NMT 450 er frekvensen på bærebølgen omkring 450 MHz, og for NMT 900 er den omkring 900 MHz. Maksimal utsendt effekt er 1.5 W for NMT 450 og 1.0 W for NMT 900. Dersom kontakten med basestasjonen er god, reguleres nivået automatisk ned til en tidel av det maksimale (0.15 W for NMT 450 og 0.10 W for NMT 900). NMT 900-systemet ble lagt ned i 2001, men er omtalt her fordi noen av de refererte forskningsresultatene gjelder dette systemet. 3.2 GSM Mest anvendt i Norge i dag er de digitale GSM-telefonene. GSM-systemet benytter bærebølger med frekvens på omkring 900 MHz (GSM 900) og omkring 1800 MHz (GSM 1800). De fleste nyere telefoner kan motta og sende signaler i begge disse frekvensbåndene. Signalet inneholder ikke bare én frekvens, men informasjonen kodes inn i et såkalt frekvensbånd på 200 khz omkring bærebølgen. GSM-telefonene sender signalet i korte pulser. Repetisjonsperioden blir 4.6 ms, og pulsfrekvensen 217 Hz. På grunn av kontrollsystemer som medfører at hver 26. puls ikke blir sendt, oppstår en frekvenskomponent på 8 Hz. GSM-telefoner er utstyrt med en batterisparefunksjon. Når en person ikke snakker selv, vil telefonen kun sende to pulser per sekund. Fordi en slik sparemodus slås uregelmessig på og av, blir resultatet modulasjonsfrekvenser på 2 Hz og oppover. Maksimalt utsendt effekt i løpet av en puls er 2 W (900 MHz) og 1 W (1800 MHz). Hver puls varer ca. 0.6 ms, mens pausen varer sju ganger så lenge. Derfor blir det maksimale tidsmiddelet av utsendt effekt henholdsvis 0.25 W og W. Mobiltelefonene regulerer utsendt effekt etter hvor god forbindelsen er med basestasjonen. I byer og tettbygde strøk er basestasjonene tett plasserte og avstanden blir liten. I slike tilfeller og dersom det ikke er bygninger eller annet som skjermer for forbindelsen med basestasjonen, vil telefonen regulere nivået ned til et minimum; dvs. ca. 1/100 av 2 NMT: Nordic Mobile Telephone 3 GSM: Global System for Mobile Communication. 4 UMTS: Universal Mobile Telecommunication system. 5 DECT: Digital European Cordless Telecommunication. 9

10 maksimalt nivå. Batterisparefunksjonen sørger for en ytterligere reduksjon i midlere utsendt effekt fordi frekvensen av pulser avtar betraktelig når man ikke snakker selv. I tillegg til de radiofrekvente bærebølgene genererer GSM-telefoner lavfrekvente magnetfelt. Dette feltet oppstår hver gang det går strømpulser fra batteriet som gir energi til det radiofrekvente signalet. Pulsfrekvensen på det lavfrekvente magnetfeltet blir dermed det sammen som for det radiofrekvente signalet. Den sterkeste frekvenskomponenten er 217 Hz, men frekvenser helt ned til 2 Hz er representert. Styrken på det lavfrekvente feltet er i området µt 6 når man måler 1-2 cm fra telefonen. 3.3 DECT Det reises også ofte spørsmål om de trådløse telefonene. Digitale telefoner som benyttes, DECTtelefoner, sender ved en frekvens på ca MHz, og signalet sendes i pulser. Utsendt effekt er i gjennomsnitt 10 mw, og kan ikke reguleres ned slik som for mobiltelefoner. Denne verdien ligger imellom maksimum og minimumsnivået for GSM-telefonene. Med hensyn på eksponeringsnivået kan det derfor verken konkluderes med at slike trådløse telefoner er verre enn eller bedre enn GSM-telefoner. I den grad eksponeringens varighet har betydning, bør man ta i betraktning at kontortelefoner (trådløse) gjerne brukes oftere og til lengre samtaler enn mobiltelefoner. 3.4 UMTS En ny generasjon mobiltelefoner, UMTS, forventes lansert i Europa i andre halvdel av UMTS vil by på et spekter av tjenester, blant annet multimediatjenester, og raskere dataoverføring enn GSM. På grunn av anvendelsesområdet vil man i større grad holde terminalene foran seg i stedet for inntil øret. Det radiofrekvente signalet vil være omkring 2100 MHz, og båndbredden vil være omkring 5 MHz. Signalets frekvensområde vil altså være vesentlig større enn for GSM-telefoner, og amplituden for hver frekvens vil tilsvarende være mye lavere. Mens brukeren av UMTS-terminalen snakker, vil signalet sendes kontinuerlig, men amplituden vil variere tilnærmet tilfeldig. Maksimum intensitet vil være opp til 10 ganger høyere enn gjennomsnittsintensiteten. Maksimal gjennomsnittlig utgangseffekt for en terminal som sender tale (mobiltelefonfunksjon) vil være W, dvs. det samme som for GSM 1800-telefoner. For dataterminaler vil maksimal utgangseffekt være W. Nivået reguleres ned når forbindelsen til basestasjonen er god, og minimumsnivået vil være vesentlig lavere enn minimumsnivået fra en GSM-telefon. Reguleringen av nivået vil skje mye hyppigere enn for GSM-telefoner for at det bare skal være akkurat tilstrekkelig til at signalet skal kunne oppfattes av basestasjonen. UMTS krever en større tetthet av basestasjoner enn GSM, og spesielt inne i bygninger vil avstanden til nærmeste basestasjon være liten. Dermed vil redusert utgangseffekt sannsynligvis bli benyttet i stor grad. UMTS-telefonene vil sende mindre når brukeren av telefonen lytter. Som for GSM-telefoner, vil talepausene bidra til å redusere det gjennomsnittlige utsendte nivået. Et lavfrekvent magnetfelt vil også bli generert av UMTS-telefoner. Styrken på det vil variere i takt med effekten som sendes ut. Fordi signalet varierer tilnærmet tilfeldig, vil det lavfrekvente signalet inneholde et bredt spekter av frekvenser. 6 µt: Mikrotesla. µ = µt brukes som mål for magnetfeltets styrke (egentlig magnetisk flukstetthet). Anbefalte grenseverdier tilsier at eksponeringen ved217 Hz ikke bør overskride 23 µt (ICNIRP 1998). I hus ved høyspentlinjer måles det verdier omkring µt, men magnetfeltet kan også variere ut over dette området. 10

11 3.5 Oppsummering trender i utviklingen Utvikling av mobiltelefonsystemene har sterkt påvirket utsendt effekt, frekvens og tidsforløp av mobiltelefonsignaler. Maksimalt utsendt effekt fra mobiltelefonene har avtatt, men vel så stor betydning har det sannsynligvis at telefonen etter hvert har evne til å regulere nivået ned i større grad. Maksimalt og minimalt nivå er illustrert i fig. 3. Det har også betydning at nyere mobiltelefonsystemer regulerer nivået ned i større grad enn de eldre systemene. Dessuten går utviklingen mot et tettere nett av basestasjoner. Ved mindre avstand til basestasjonene vil også telefonene kunne benytte det lavest mulige nivået i større grad. Dette gjelder også GSM-telefoner. 11

12 1,6 Utsendt effekt (W) 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Min Maks 0 NMT 450 NMT 900 GSM 900 GSM 1800 DECT UMTS Figur 3: Minimal (blå) og maksimal (rød) utsendt effekt fra ulike mobiltelefonsystemer og for trådløse telefoner (DECT). For UMTS er det minimale nivået så lavt at det ikke er synlig på figuren. Nye mobiltelefonsystemer har tatt i bruk stadig høyere frekvens på bærebølgen, og modulasjonsteknikker og reguleringsteknikker har konsekvens for det totale frekvensinnholdet i signalet. Spesielt har båndbredden blitt betydelig større for UMTS-telefoner sammenlignet med de tidligere systemene. Tidsforløpet til signalene fra telefonene har endret seg, fra kontinuerlige signal med konstant amplitude (NMT), via pulsede (GSM), til kontinuerlig signal med tilnærmet tilfeldig varierende amplitude (UMTS). I de delene av denne rapporten som omhandler biologiske og helsemessige virkninger av radiofrekvent eksponering er det spesifisert hvilket mobiltelefonsystem som har vært benyttet, eventuelt er eksponeringen omtalt. 12

13 4 Elektromagnetiske felt og kjente virkninger på mennesker og dyr Mulige biologiske virkninger av bølger med ulike frekvenser vil være svært forskjellige, som illustrert i fig. 4. Dette er det viktig å være klar over og man kan ikke generalisere virkninger som man kjenner fra for eksempel røntgenstråling til å gjelde for radiobølger. Som eksempel nevnes at stråling med de aller høyeste frekvensene (gammabølger, røntgen og mest høyfrekvent del av UV) har evne til å initiere utvikling av kreft. Det skyldes at denne type stråling kan ionisere et atom (det vil si sparke et elektron bort fra atomet) også når intensiteten (styrken) er lav. En slik evne har ikke elektromagnetiske felt med lavere frekvenser, som synlig lys og radiofrekvente felt. Lavfrekvente felt 50 Hz Mikrobølger 10 9 Hz Synlig lys Hz Røntgen, gamma Hz Induserte strømmer: - stimulerer nerver og muskler Varme - stress - forbrenninger Fotokjemiske reaksjoner: - syn, - fotosyntese Foton -energien er høy nok til å ionisere atomer: - genskader Figur 4: Kjente virkninger av elektromagnetiske felt i ulike frekvensområder. For frekvenser som er aktuelle for mobiltelefoner kan ulike former for skader oppstå dersom intensiteten er høy nok; dvs. dersom utsendt effekt er høy og vi befinner oss tilstrekkelig nær kilden. En del av energien i de elektromagnetiske feltene vil absorberes i vev i kroppen og vil medføre oppvarming. I motsetning til varmestråling (infrarød stråling) hvor energien absorberes ytterst i huden, trenger elektromagnetiske felt med lavere frekvens lenger inn i kroppen. Allikevel vil det meste av energien avsettes på overflata. Mikrobølgeovnen bruker omtrent samme frekvens som mobiltelefoner. Den er lagd for at maten også skal varmes opp inni, men vi merker at kjøttstykket blir fortere varmt på overflaten enn midt inne. For lavfrekvente felt, tilsvarende de lavfrekvente magnetfeltene fra mobiltelefonen, vil nerveceller og muskelceller reagere på den elektriske strømmen som oppstår i kroppen dersom strømmen er tilstrekkelig sterk. Når vi tar på et strømførende gjerde, kan vi kjenne det som en ubehagelig prikkende følelse. Hvis strømmen er sterk, kan det oppstå krampe i muskler. En uheldig virkning av strømmen på nerver og muskler vil oppstå før intensiteten av slike lavfrekvente felt blir så sterk at den fører til noen nevneverdig oppvarming. 13

14 5 Grenseverdier Standarder og retningslinjer anbefaler grenseverdier som gjelder eksponering for elektriske og magnetiske felt i ulike frekvensområder. For frekvenser opp til og med det radiofrekvente området vises det i Norge som i EU, til retningslinjer utarbeidet av International Commission on Non- Ionizition Protection (ICNIRP), Disse retningslinjene samt standarder som spesifiserer hvordan eksponeringen fra mobiltelefonen skal måles (European Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC) 2001), benyttes for å vurdere om eksponeringen fra mobiltelefoner er tilstrekkelig lav. 5.1 Grenseverdier og grunnlaget for grenseverdiene Grenseverdiene gitt av ICNIRP er ment å beskytte mot veldokumenterte korttidsvirkninger av elektriske og magnetiske felt. Avhengig av frekvensen dreier det seg om eksitasjon av nerver og muskler eller virkninger som skyldes oppvarming. Når det gjelder eksponeringen fra mobiltelefoner, fokuseres det først og fremst på de radiofrekvente feltene, og det vil også være fokus i denne rapporten. Da er det de termiske effektene som er aktuelle. Eksempler på effekter som kan oppstå ved en temperaturforhøyelse på minst 1 2 C er øyeskader (bl. a. grå stær), redusert sædcelleproduksjon, fosterskader, effekter på immunsystemet og økt gjennomtrengelighet til blodhjernebarrieren som igjen kan resultere i at skadelige stoffer når inn i hjernevevet. Slike virkninger er vist ved dyreforsøk. Ved uhell (for eksempel ved at senderen har blitt slått på under reparasjon av antenner) har det skjedd at mennesker er blitt overeksponert, og de forteller om en sterk brennende følelse. Symptomer som kan oppstå umiddelbart er smerte, hodepine, nummenhet, uvelhetsfølelse, diare og rød hud. Kronisk hodepine er også rapportert som en følge av slik eksponering. Temperaturøkningen i vev bestemmes av energien som avsettes per sekund og per kg vev. Denne størrelsen kalles Spesifikk AbsorpsjonsRate (SAR) og måles i Watt per kg (W/kg). Under normale betingelser viser forsøk at en gjennomsnittlig eksponering av kroppen for SAR på 4 W/kg ikke vil gi en økningen i kroppstemperaturen på over 1 C. Med en sikkerhetsmargin på 50, som gjelder eksponering av mennesker utenom jobbsammenheng, blir anbefalt grenseverdi 0.08 W/kg. Ved bruk av mobiltelefon eksponeres kun en del av kroppen. Grenseverdien som er aktuell i slike tilfeller skal hindre at spesielt følsomme organer i det eksponerte området blir oppvarmet ut over det som kan tåles. Øyelinsen er særlig følsom, og forsøk med kaniner viser at eksponering med SAR som overskrider W/kg kan medføre grå stær. Med utgangspunkt i 100 W/kg og inklusive en sikkerhetsfaktor på 50, blir anbefalt grenseverdi 2 W/kg. Denne verdien skal ikke overskrides for noe masse av vev på 10 g. Tiden vi eksponeres har også betydning. De første minuttene øker temperaturen i vevet, men etter hvert som temperaturen øker, vil også varme avgis til omgivelsene. Man regner med at det tar seks minutter før likevekt oppstår, dvs. like mye varme tilføres fra strålingen som varme avgis til omgivelsene, og temperaturen vil derfor ikke øke ytterligere. Det antas at det kun er temperaturøkningen og ikke hvor lenge en temperaturøkning varer som har betydning for helseeffekter. I følge retningslinjer og standarder skal middelverdien av SAR for seks minutter benyttes, og ikke for noen seks minutters periode skal verdien overskride den aktuelle grenseverdien. Det betyr at dersom en bruker en mobiltelefon i ett minutt, kan SAR i løpet av dette minuttet være seks ganger høyere enn grenseverdien, dvs.12 W/kg. På den annen side, når man snakker lenge, for eksempel en time, kan SAR være konstant 2 W/kg hele tiden. Det kan diskuteres om varigheten av gitt temperaturforhøyelse har betydning. Dessuten er det slik at en gitt SAR-verdi ikke alltid gir samme temperaturøkning i kroppen, eller deler av kroppen. Temperaturøkningen vil blant annet være større når omgivelsestemperaturen er høy og når man er fysisk aktiv. Også andre forhold gjør at det er usikkerheter om grenseverdiene. Men 14

15 sikkerhetsmarginen som er lagt inn i forhold til kjente skader, gjør at det er lite sannsynlig at slike termiske skader kan oppstå dersom grenseverdiene ikke overskrides. 5.2 Overskrides grenseverdiene ved bruk av mobiltelefoner? Det er gjort målinger og beregninger av SAR ved bruk av GSM-telefoner som sender på maksimal effekt. Målinger gjøres ved bruk av en modell av hodet, som inneholder en væske med tilsvarende elektriske egenskaper som hjernen. Grenseverdiene overskrides ikke med få unntak hvor antennen er holdt helt inntil hodet. Det er imidlertid stor forskjell mellom resultatet fra ulike mobiltelefonmodeller. Type antenne og utformingen av telefonen har betydning. For telefoner med uttrekkbare antenner vil stort sett SAR bli minst når antennen er trukket ut. Måten telefonen holdes har også betydning. Jo mindre avstand mellom antennen og hodet dess høyere vil SAR bli. Verdier målt for GSM 900-telefoner som holdes mot øret ligger gjerne i området W/kg. Det refereres da til området av 10 g med vev som har høyest SAR-verdi. Fordi telefonen ofte ikke sender på maksimal effekt og fordi telefonen sender svært få pulser når man lytter, vil SAR i de aller fleste praktiske situasjoner ligge vesentlig under de målte/beregnede verdiene. Beregninger viser at maksimal temperaturstigning i hjernen og øyne ved mobiltelefoneksponering er omkring 0.1 C (Wainwright 2000, Gandhi et al. 2001). Siden DECT-telefonene sender med konstant nivå som er vesentlig lavere enn maksimalnivået for GSM-telefoner, er det ikke grunn til å anta at grenseverdiene vil kunne overskrides ved bruk av slike trådløse telefoner. I utgangspunktet er det heller ikke grunn til å anta UMTS-telefoner vil forårsake en eksponering som overskrider grenseverdiene selv når den sender med maksimal styrke. Sannsynligvis vil eksponeringen stort sett ligge lavere enn ved bruk av dagens GSM-telefoner. Det er altså dokumentert at eksponering som medfører minst 1 2 C oppvarming i enkelte tilfeller kan være uheldig for helsen. Grenseverdiene som gjelder høyfrekvente felt skal beskytte mot slike termiske skader. Ved bruk av mobiltelefoner og trådløse telefoner vil eksponeringen ligge under grenseverdiene. Selv om det er visse usikkerheter knyttet til grenseverdiene, er sikkerhetsmarginen såpass stor at grensen som gjelder mobiltelefoneksponering (2 W/kg for 10 g vev og midlet over 6 minutter) kan antas å beskytte mot ugunstige oppvarmingseffekter. 15

16 6 Biologiske virkninger av svake radiofrekvente felt Elektromagnetiske felt som er så svake at grenseverdiene ikke overskrides, betegnes i denne rapporten som svake. Spørsmålet videre blir om eksponering for slike felt kan gi uheldige effekter. For at elektromagnetiske felt skal gi en ugunstig effekt, må en rekke hendelser finne sted. Skjematisk er dette illustrert i fig. 5. Først må de elektriske og/eller magnetiske feltene være i stand til å påvirke strukturer, molekyler eller deler av molekyler i organismen. Deretter må denne påvirkningen gi opphav til reaksjoner og prosesser som igjen resulterer i endringer i enkeltceller eller grupper av celler. Slike biologiske endringer kan skje uten at det får noe betydning for organismen som helhet. De kan også tenkes å gi gunstige virkninger, og de kan eventuelt gi uheldige effekter. Elektromagnetiske felt påvirker strukturer, molekyler/deler av molekyler? Forandringer i celler? Helseskade? Figur 5. Prinsipp for hva som skal til for at elektromagnetiske felt skal medføre helseskader. Også svake felt vil påvirke elektrisk ladde partikler og ioner, men verken strømstyrke eller oppvarming er tilstrekkelig til at vi kan forklare at det gir opphav til biologiske effekter. Det er også andre forslag om hvordan de svake elektriske eller magnetiske feltene skulle kunne påvirke strukturer eller molekyler slik at det skulle oppstå biologiske forandringer. Foreløpig er det imidlertid ikke tilstrekkelige indikasjoner for at noen av hypotesene er riktige. Vi er altså ikke i stand til å forstå hvordan svake elektromagnetiske felt eventuelt påvirker organismen til å gi biologiske effekter. Allikevel kan vi ikke utelukke at det skjer. I det følgende refereres det til noen eksempler på at svake felt gir opphav til registrerte endringer. Transport av natriumioner (Na + ) og kaliumioner (K + ) over cellemembraner er blitt påvirket av radiofrekvent eksponering også med styrke som ligger under anbefalte eksponeringsgrenser og uten at det er observert temperaturendringer. Disse observasjonene tyder på at svake eksponeringer kan påvirke cellemembranen eller dens funksjon. Flere forsøk har vist at utstrømningen av kalsium (Ca 2+ ) fra hjernevev har blitt påvirket av radiofrekvente felt med nivå langt under grenseverdiene. Ca 2+ er et interessant ion fordi det har betydning for en rekke cellefunksjoner. De mest konsistente resultatene er vist i forsøk hvor det radiofrekvente feltet har hatt frekvens under 1000 MHz og vært amplitudemodulert med en frekvens på 16 Hz. For andre former for eksponering, inklusive eksponeringer som er aktuelle for mobiltelefoner, er det gjort få studier. Resultater som er publisert så langt med mobiltelefoneksponering, viser ingen effekt på Ca 2+ -utstrømning. Det er heller ikke klart om endringene i Ca 2+ - utstrømning som er observert i noen studier kan ha uheldige virkninger. Ornitindekarboksylase (ODC) er et enzym som har betydning for normal cellevekst og differensiering. Mange kjemikalier som er kjent for å fremskynde utvikling av kreftceller øker mengden og aktiviteten av ODC. Eksponering for svake amplitudemodulerte radiofrekvente felt 16

17 med modulasjonsfrekvenser i området 6 65 Hz har ført til en moderat økning i ODC-aktivitet. Blant eksponeringer som har vist en slik effekt, er mobiltelefon med pulset signal (pulsfrekvens 50 Hz). Kontinuerlig signaler med konstant amplitude har ikke påvirket ODC-aktiviteten. Økningen som er vist i ODC-aktivitet er moderat, og det er ikke vist at så små endringer er assosiert med økt risiko for å utvikle kreft. Det er også andre eksempler som indikerer at eksponering for svake felt med høy frekvens (radiobølger) gir opphav til endringer på cellulært nivå. (For mer detaljer om dette og om biologiske virkninger som er nevnt over henvises til oversiktslitteratur: Byus et el. 1999, Stewart et al. 2000, Krewski et al. 2001). Hvilke eksponeringsbetingelser som gir en effekt, evt. den sterkeste effekten, avhenger av hvilke endringer som studeres. I tillegg til intensiteten har ofte både frekvensen og tidsvariasjonen (amplitudemodulasjon/pulset eller ikke?,.hvilken modulasjonsfrekvens/pulsfrekvens?) betydning for resultatet. Dette gjør at resultatene som er oppnådd ikke uten videre kan overføres til andre eksponeringsbetingelser enn de som er undersøkt. Effekten av eksponering for svake elektromagnetiske felt kan variere betydelig mellom ulike laboratorier, men også i det samme laboratoriet når forsøk sammenlignes. Dette skjer selv om forholdene tilsynelatende er like. Eksempler på lignende forsøk med motstridende resultater er gitt i de følgende kapitlene. Slike avvik kan skyldes forskjeller i metodene eller i det biologiske materialet som er benyttet. Det kan dreie seg om ubevisste forskjeller eller mindre forskjeller som ikke tillegges noen vekt. Feilkilder kan også være en årsak. Det man tror skyldes det elektromagnetiske feltet, kan i noen tilfeller være forårsaket av andre påvirkninger. For å kunne konkludere med en effekt er det derfor nødvendig at det samme resultatet kan påvises av flere forskergrupper. En ser også at enkelte typer celler kan vise en effekt mens andre ikke gjør det. Det samme gjelder ulike typer dyr. En generalisering av resultatene med hensyn på typer celler og/eller dyr er altså viktig for å anta at det samme også gjelder for mennesker. Når vi ser samlet på forskningen hvor svake eksponeringer for radiofrekvente felt benyttet, er det til dels mange motstridende resultater. Allikevel er det altså indikasjoner på at slik eksponering kan gi opphav til enkelte former for biologiske endringer. Vi er ikke i stand til å forklare hvordan disse endringene oppstår, og vi vet heller ikke om de har konsekvenser for helsen. De følgende kapitlene tar for seg potensielle virkninger som kan tenkes å ha betydning for vår funksjon eller vår helse. 17

18 7 Virkninger på sentralnervesystemet Det er kort avstand mellom antennen på en mobiltelefon og hodet når mobiltelefonen brukes på vanlig måte. Hodet vil derfor være det området som eksponeres mest ved vanlig bruk av mobiltelefon. Dette har motivert for å undersøke mulige virkninger på hjernens funksjon registrert i form av elektriske signaler fra hjernen og ytelse. 7.1 Elektriske signaler fra hjernen Elektriske signaler oppstår naturlig i kroppen som et resultat av aktiviteten til nervecellene. Signalene som genereres av nervecellene i hjernebarken (den delen av hjernen som ligger nærmest skallen) kan måles utenpå skallen ved elektroencefalogram (EEG). Både hjerneskader og funksjonelle endringer i hjernen vil kunne gjenspeile seg i endringer i EEG. Blant EEG-undersøkelsene gjort på sovende personer viser de fleste forsøkene at GSM 900 eksponering påvirker EEG. En forskergruppe fant at eksponeringsnivået kan ha betydning. Dersom effekttettheten var 0.2 W/m 2 fikk de ingen virkning (Wagner et al. 1998), men med 0.5 W/m 2 ble både EEG og søvnkvaliteten påvirket (Mann og Röschke 1996). Et annet forsøk indikerer at eksponeringen i innsovningsperioden kan ha betydning for EEG i søvnperioden etterpå (Huber et al. 2000). Så langt tyder søvnforsøkene på at mobiltelefoneksponering muligens kan påvirke EEGmønsteret under søvnen, men når man sammenligner resultatene på tvers av laboratoriene, er det til dels sprikende funn. For eksempel er det forskjeller i hvilke søvnfaser endringene observeres (Mann og Röschke 1996, Borbeley et al. 1999). Konsekvenser med hensyn på en eventuell virkning på søvnen er derfor uklar. Ved forsøk gjort med våkne personer i hvile er telefonen enten holdt 40 cm unna hodet (Reiser et al. 1995, Rösche og Mann 1997) eller inntil hodet (Kellenyi 1999, Hietanene et al. 2000). Uansett avstand var resultatene varierende, og forskerne som observerte endringer i EEG-signalene (Kellenyi 1999) poengterer at endringene var innenfor det som regnes som normalt, og at det derfor ikke var tegn på skader. Selv om resultatene fra personer i hvile ikke viser noen klare effekter på EEG, er det av interesse å undersøke om elektromagnetiske felt påvirker de elektriske hjernesignalene når personer gjør forskjellige typer oppgaver. I et laboratorium ble forsøkspersonene gitt komplekse visuelle registreringsoppgaver (Freude et al. 1998, 2000) eller oppgaver i forbindelse med lydsignaler (Eulitz et al. 1998). I et annet ble auditive eller visuelle oppgaver som belastet hukommelsen benyttet (Krause et al. 2000a og 2000b). Begge forskergruppene fant endringer i hjernepotensialene når eksponeringen ble gitt samtidig med disse oppgavene. Derimot ble det ikke registrert noen effekt i hvile, og heller ikke dersom forsøkspersonene kun gjorde enkle motoriske oppgaver (fingerbevegelser). Krause og medarbeidere konkluderte med at det radiofrekvente feltet ikke syntes å påvirke EEG i hvile, men kun under mentale oppgaver. 7.2 Ytelse Dersom den elektriske aktiviteten i hjernen påvirkes av eksponeringen fra mobiltelefoner, kan man også tenke seg at reaksjonshastighet, konsentrasjon eller annen form for ytelse kan påvirkes. Selv om Freude og medarbeidere (2000) fant en effekt på EEG i forbindelse med komplekse oppgaver, fant de ingen effekt på ytelsen. To andre forsøk, hvor det ikke var funnet noen effekt på EEG, viste heller ikke noen virkninger på mental ytelse (Eibert et al. 1997, Hladky et al. 1999). I forsøket til Eibert og medarbeidere ble GSM-telefonen holdt 45 cm unna forsøkspersonens hode, og eksponeringsnivået var derfor relativt lavt. 18

19 To andre forskningsgrupper har derimot registrert en reduksjon i reaksjonstiden ved enkelte typer oppgaver. Preece og medarbeidere (1999) brukte både GSM 900-lignende signaler (midlere utgangseffekt W) og kontinuerlig eksponering (1 W) med samme bærefrekvens. Kovisto og medarbeidere (2000a) brukte GSM 900-telefon (midlere utgangseffekt 0.25 W). Begge gruppene fant at reaksjonshastigheten økte under enkelte betingelser. Preece og medarbeidere fikk effekt kun ved bruk av kontinuerlig eksponering, mens Kovisto og medarbeidere viste en virkning ved bruk av pulset eksponering (dog med høyere effekt enn hva som ble brukt av den andre gruppen). Det var også andre forhold som skilte resultatene: hvilke type oppgaver som ble påvirket, og hvilket område i hjernen forskerne mente var involvert. I et senere forsøk fant Koivisto og medarbeidere (2000b) at reaksjonstiden ble kortere kun dersom belastningen av hukommelsen var stor. I en rapport utarbeidet av en engelsk ekspertgruppe (Steward et al. 2000) er flere aspekter ved disse forsøkene diskutert. Gruppen konkluderte blant annet med at forsøkene indikerte at eksponering for mobiltelefonsignaler som ligger under anbefalte eksponeringsgrenser, kan gi biologiske virkninger som igjen kan påvirke adferd. De så imidlertid behov for flere forsøk for å stadfeste resultatene, og poengterte dessuten at de observerte virkningene ikke nødvendigvis har betydning for mer sammensatte oppgaver som er relevante ved for eksempel bilkjøring. Så langt er kun akutte virkninger av den elektromagnetisk eksponeringen belyst, det vil si effekter som opptrer under og/eller umiddelbart etter eksponeringen. Lee et al. (2001) undersøkte om mobiltelefonbruk over tid kunne ha noen betydning for brukerens oppmerksomhet. De sammenlignet to grupper tenåringer, den ene var mobiltelefonbrukere og den andre ikke. Mobiltelefonbrukerne skåret høyere enn ikke-brukerne på en av tre tester. De to andre testene viste ingen klar forskjell. Det kan være flere feilkilder i forsøk hvor grupper av personer sammenlignes. I dette forsøket tok forskerne hensyn til at faktorer som alder, kjønn og generell intelligens kunne påvirke resultatene. Men andre feilkilder og et utslag av tilfeldigheter kan ikke utelukkes før flere forsøk eventuelt bekrefter observasjonene. Det samlede materialet som gjelder virkninger på elektriske signaler fra hjernen og på mental ytelse indikerer at de elektromagnetiske feltene fra mobiltelefoner i visse tilfeller kan ha betydning. Med hensyn på prestasjon er det indikasjoner på at reaksjonshastigheten øker. Men det er altså uavklart om de relativt små effektene som er observert kan ha noen praktisk betydning. Når det gjelder mulige varige virkninger på hjerneaktiviteten og ytelse, er det så langt for lite datagrunnlag til å kunne trekke noen konklusjoner. 19

20 8 Effekter på blod-hjernebarrieren Hjernen kan påvirkes på ulike måter, blant annet ved at blodårene forandrer egenskaper. Blodårene i hjernen har tettere vegger enn blodårer ellers i kroppen. Denne blod-hjernebarrieren er en beskyttelse mot at virus og andre skadelige stoffer skal trenge inn i hjernen. Eksponering for mikrobølger som medfører en klar oppvarming er registrert å gi en økt gjennomtrengelighet til blodhjernebarrieren. Det er derfor aktuelt å undersøke om svakere eksponering også gir en effekt. Enkelte laboratorier (Neubauer et al. 1990, Salford et al. 1994, Persson et al. 1997) har funnet at eksponering av rotter for nivåer som til dels er langt under anbefalte eksponeringsgrense har resultert i økt gjennomtrengelighet. Neubauer og kollegaer benyttet pulset eksponering med en frekvens på 2450 MHz, mens Salford, Persson og medarbeidere benyttet eksponering på 915 MHz. I enkelte forsøk benyttet de pulset eksponering med samme karakteristikk som fra GSM-telefoner, men også kontinuerlig eksponering og pulset med ulike pulsfrekvenser. Nylig brukte Schirmacher og medarbeidere (2000) vev med tilsvarende egenskaper som blod-hjernebarrieren og fant at gjennomtrengeligheten økte som følge av eksponeringen for GSM 1800-signaler. Etter 4 dagers eksponering var gjennomtrengeligheten fordoblet for eksponerte prøver i forhold til ikke-eksponerte prøver. Andre forskere som har gjort tilsvarende forsøk som Salford og Persson, har ikke greid å finne en forandring i blod-hjernebarrieren når eksponeringsnivået har vært under anbefalte grenseverdier (Fritze et al. 1997, Tsurita et al. 2000, Finnie et al. 2001). Fritze og kollegaer brukte GSM 900- lignende eksponering og observerte ingen statistisk signifikante endringer ved eksponering for 0.3 og 1.5 W/kg. Ved 7 W/kg fant de økt lekkasje, men bare umiddelbart etter eksponeringen. Dyr som ble avlivet 7 dager senere viste ikke en slik endring. I de andre forsøkene ble henholdsvis GSMlignende eksponering (Finnie et al. 2001) og pulset eksponering ved ca MHz (Tsurita et al. 2000) benyttet. Så langt er altså resultater som gjelder blod-hjernebarrieren motstridende også når man sammenligner forsøk med lik, eller i alle fall tilsynelatende lik, eksponering. Hvorvidt forskjellene i resultat skyldes feil eller metodiske forskjeller er uvisst. Merk også at endringer i blod-hjernebarrieren som er observert i enkelte forsøk må betegnes som en biologisk effekt. Det vil si at dersom eksponering for svake elektromagnetiske felt viser seg å gi økt lekkasje, vil det fortsatt gjenstå å finne hvorvidt dette kan ha helsemessige konsekvenser og i så fall hvilke. 20

21 9 Hodepine og andre symptomer Enkelte brukere av mobiltelefon opplever ulike former for ubehag som hodepine, konsentrasjonsproblemer og varmefølelse i forbindelse med mobiltelefonsamtaler. Slike helseplager er som oftest ingen indikasjon på varige skader, men kan være ubehagelige og gå ut over blant annet arbeidsinnsatsen. Dermed er det grunn til å undersøke omfanget av slike plager og hvorvidt de har sammenheng med eksponeringen fra mobiltelefonene. En omfattende norsk-svensk undersøkelse ble gjennomført blant personer som brukte mobiltelefon i jobbsammenheng (Oftedal et al. 2000, Sandström et al. 2001). Av de nesten personene som svarte, mente 22% av de norske og 7.4% av de svenske respondentene at de hadde opplevd helseplager ved bruk av mobiltelefon. (Følelse av varme på eller rundt øret er da ikke regnet som helseplage.) Helseplagene oppsto vanligvis i løpet av eller kort tid etter telefonsamtalen, men noen opplevde at symptomet kom først etter noen timer. Som regel gav symptomene seg innen et par timer, men blant annet hodepine kunne også vare vesentlig lengre. Symptomer som kunne lokaliseres, opptrådte oftest på den siden av hodet som mobiltelefonen ble holdt. Tilsvarende beskrivelse av og lokalisering av symptomene ble gitt av Hocking (1998) som intervjuet 40 personer med plager knyttet til mobiltelefonbruken. Den norsk-svenske undersøkelsen viste at forekomsten av helseplager økte med bruken av mobiltelefon, dvs. hvor ofte og lenge personene vanligvis snakket i telefonen. Både i Norge og Sverige var denne sammenhengen spesielt framtredende og klart statistisk signifikant for varmefølelse og for hodepine. Tilsvarende resultat fikk Chia og medarbeidere (2000) som gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse i Singapore blant 808 personer, hvorav nesten halvparten brukte mobiltelefon. De fant også en statistisk signifikant forskjell mellom brukere og ikke-brukere når det gjaldt forekomsten av hodepine, og at forekomsten av hodepine var 20% mindre blant de som hadde brukt hands-free-utstyr i forhold til de som aldri hadde brukt slikt utstyr. Blant deltakerne i den norsk-svenske undersøkelsen som hadde gjort et tiltak for å redusere symptomet, f.eks redusert samtaletiden eller begynt å bruke hands-free-utstyr, hadde de fleste (80 90%) erfarte at tiltakene hjalp. Det er ikke mulig å si i hvilken grad bedringen skyldes de fysiske endringene og hvor mye som kan forklares med forventningen om at det skulle hjelpe. I begge spørreskjema-undersøkelsene ble det tatt hensyn til flere faktorer som kan ha påvirket resultatene. Allikevel kan det ikke utelukkes at andre forhold enn eksponering for elektromagnetiske felt fra mobiltelefonene kan ha forårsaket de observerte statistiske sammenhengene mellom mobiltelefonbruk og ulike symptomer. For å finne om de elektromagnetiske feltene har noen betydning for slike symptomer vil det være nødvendig å gjennomføre kontrollerte forsøk med personer som mener at de får hodepine eller andre symptomer i forbindelse med mobiltelefonbruk. Kun et forsøk er publisert med forsøkspersoner som beskrev seg selv som følsomme for de radiofrekvente feltene fra mobiltelefonen (Hietanen et al. 2002). Forsøkspersonene opplevde flere ulike symptomer som en følge av forsøket, men sesjoner med mobiltelefon-eksponering (NMT 900, GSM 900 og 1800) gav ikke flere symptomer enn sesjoner da telefonen var slått av. Av de 20 forsøkspersonene hadde 10 diagnoser på kroniske sykdommer som fibromyalgi og nevrologiske sykdommer. Forskerne mener disse lidelsene kan forklare noen av symptomene. Noen forsøkspersoner mente at de også reagerte på andre kilder til elektromagnetiske felt og/eller på andres mobiltelefoner. Det kan hende at forsøkspersonene som deltok i undersøkelsen til Hietanen og medarbeidere skiller seg fra en vesentlig del av personene som rapporterte om helseplager i den norsk-svenske undersøkelsen. Fra spørreskjemaene framkom at mange av de som opplevde hodepine eller andre symptomer ved mobiltelefonbruk, kun fikk symptomer etter at lengre samtaler. Det var heller ikke en statisk sammenheng med symptomer som oppsto ved bruk av dataskjerm, - noe som ofte forekommer blant personer som erfarer symptomer generelt i nærheten av elektrisk utstyr (såkalt 21

22 eloverfølsomme personer). Det gjenstår å undersøke hvorvidt det finnes en gruppe som spesifikt reagerer på svake radiofrekvente felt. Befolkningsundersøkelser viser altså en statistisk sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og helseplager som for eksempel hodepine, men det kan være andre årsaker enn radiofrekvente felt til dette resultatet. Eksponeringsforsøk med mennesker har ikke vist at de elektromagnetiske feltene gir symptomer. Før flere forsøk er gjort, blant annet med personer som erfarer symptomer spesifikt ved mobilbruk, kan vi ikke si om radiofrekvente felt kan gi opphav til hodepine eller andre helseplager. 10 Øyeskader Som nevnt i avsnittet om grenseverdier er grensene som gjelder mobiltelefoneksponering satt med god margin i forhold til nivåer som er observert å gi grå stær hos kaniner, og forsøk indikerer at aper er mindre følsomme for slike skader enn kaniner (WHO 1993). Her vil forsøk som er gjort for å undersøke om andre strukturer i øyet, som netthinnen, hornhinnen og iris, kan skades av høyfrekvente felt. En forskergruppe har blant annet funnet skader på hornhinnen og endringer i iris til aper ved bruk av 2450 MHz pulset eksponering med midlere SAR i området rundt 2 W/kg (Kues et -al. 1992). Dersom apene først ble behandlet med øyedråper som brukes mot grønn stær oppsto skader ved enda lavere SAR-verdier (0.26 W/kg). Det er verdt å merke at pulsene som gav disse skadene var vesentlig mer intense enn i signalene fra mobiltelefoner. Men siden pulsene var kortvarige og det var få pulser per sekund, ble allikevel midlere SAR lav. Andre forskergrupper som har benyttet intense pulser har ikke funnet tilsvarende indikasjoner på skader når SAR har vært 4 W/kg (Lu et al. 2000). Også forsøk gjort med kontinuerlig eksponering ved 2450 MHz viser varierende resultater (Kues et al. 1985, Kamimura et al. 1994). Flere metodiske forskjeller kan ha hatt betydning, blant annet om dyrene har vært i narkose elle våkne. Når det gjelder øyeskader ved svak eksponering er altså resultatene sprikende. Det tyder på at det i alle fall ikke er noen dramatiske virkninger. Dessuten mangler forsøk med eksponeringer som er realistisk ved mobiltelefonbruk. Dermed er det vanskelig å si noe om risikoen ved mobiltelefonbruk. 22

23 11 Kreft Øker eksponeringen fra mobiltelefonen risikoen for kreft? For å finne svar på dette spørsmålet gjennomføres ulike typer undersøkelser. Endringer på cellulært nivå og da spesielt endringer i arvematerialet studeres etter eksponering av celler eller dyr. Dyreforsøk gjennomføres også for å se om eksponeringen medfører økt forekomst av kreft. Befolkningsundersøkelser gjøres for å finne om det er sammenheng mellom mobiltelefonbruk og ulike former for kreft Skader på arvematerialet Kreft er et resultat av genskader (dvs. skader på arvestoffet), men en genskade resulterer ikke alltid i kreft. Organismen har en stor evne til å reparere skader og til å stoppe utviklingen av kreft på andre måter. Forsøk gjennomført av Lai og Singh (1995, 1996, 1997) har ved flere anledninger vært trukket fram i media med forsøksresultater som tyder på genskader etter eksponeringen. De fant at eksponering for 2540 MHz kontinuerlig (1.2 W/kg) eller pulset (0.6 og 1.2 W/kg) signal gav flere brudd på DNA-molekylet (arvestoffmolekylet) i hjerneceller hos eksponerte rotter sammenlignet med rotter som ikke var eksponert. Selv om gjennomsnittlig SAR var relativt lav, var intensiteten i pulsene svært høy og vesentlig høyere enn det som er aktuelt ved bruk av mobiltelefoner. Det er også pekt på metodiske svakheter ved disse forsøkene (Repacholi 1998). Andre lignende forsøk har ikke resultert i DNA-skader som følge av eksponering av dyr for radiofrekvente felt (Steward et al. 2000). Totalt er det gjennomført svært mange forsøk både med dyr og cellekulturer for å undersøke om radiofrekvent eksponering kan gi noen former for genskader. Blant disse er det nyere forsøk med GSM 900-eksponering (Maas et al. 2001) og andre mobiltelefonsystemer med bærefrekvens omkring 850 MHz (Roti et al 2001, Vijayalaxmi et al. 2001a,b, Li et al. 2001). Ingen av disse forsøkene indikerte at den radiofrekvente eksponeringen gav økt forekomst av genskader, verken alene eller i kombinasjon med kjemikalier eller ioniserende stråling som er kjent å forårsake genskader. Tice og kollegaer (2002) publiserte nylig et forsøk hvor forskjellige mobiltelefonsystemer, inklusive GSM 900 og 1800, ble benyttet, og med SAR lik 1.0, 5.0 eller 10 W/kg. De fant ingen indikasjon på DNA-skader selv med den sterkeste eksponeringen. Allikevel kan man ikke se bort ifra at enkelte forsøk indikerer en mulig genskadelig effekt, men det er grunn til å understreke at i de aller fleste forsøkene er det ikke påvist genskader etter radiofrekvent eksponering Dyreforsøk og utvikling av kreft Selv om den radiofrekvente eksponeringen fra mobiltelefonen ikke medfører DNA-skader, kan det ikke uten videre utelukkes at slik eksponering øker risikoen for kreft. Andre former for eksponering (for eksempel enkelte kjemikalier eller ioniserende stråling) kan skade DNA og på den måten initiere kreftutviklingen. Deretter må en rekke hendelser finne sted for at resultatet skal bli en kreftsvulst. Ulike faktorer øker risikoen for at forandringer i DNA skal resultere i kreft, og spørsmål stilles om radiofrekvent eksponering kan fremskynde en slik utvikling. Dette undersøkes ved dyreforsøk. Repacholi og kollegaer (1997) brukte en spesiell mutant av mus som i stor grad utvikler kreft spontant. Dyr eksponert for GSM 900-signaler fikk kreft omtrent dobbelt så ofte som ikkeeksponerte mus. Det var ikke mulig å kontrollere eksponeringsnivået presist, men det ble anslått at SAR lå i området W/kg. I forsøk som er publisert etter dette er det benyttet dyr hvor kreftutviklingen er initiert ved hjelp av kjemikalier eller ioniserende stråling, eller kreftceller er påført dyrene for å se om de gir opphav til kreftsvulster. Ulike former mobiltelefoneksponering har vært brukt: GSM 900 (Chagnaud et al. 1999, Heikkinen et al. 2001), NMT 900 (Heikkinen et al. 2001) og andre systemer med 23

24 kontinuerlig eller pulset signal (Adey et al. 1999, 2000, Higashikubo et al 1999, Imaida et al. 2001, Zook og Simmens 2001). I alle forsøkene har eksponeringsnivåene vært tilsvarende som ved mobiltelefonbruk. Ingen av disse forsøkene har resultert i økt forekomst av kreft selv om eksponeringen i de fleste forsøkene har pågått over lang tid (opp til 2 år) og har involvert et stort antall dyr. Ved bruk av mange dyr er det mulig å påvise også små effekter av eksponeringen Befolkningsundersøkelser Resultater som involverer flere typer dyr vil også gi grunnlag for å vurdere risiko for mennesker. Men selv om hovedtyngden av relevante dyreforsøk så langt ikke tyder på at de elektromagnetiske feltene fra mobiltelefonen øker risikoen for kreft, er det nødvendig å gjøre studier blant mennesker. I en omfattende amerikansk studie av mennesker ble brukere av håndholdte mobiltelefoner sammenlignet med brukere av andre typer mobiltelefoner hvor personen ikke holder antennen inn mot hodet (Rothman et al. 1996, Dreyer et al. 1999). Forskerne kunne ikke finne at dødsraten generelt eller på grunn av kreft (en hvilken som helst form), hjernekreft eller leukemi var høyere blant brukere av håndholdte telefoner. Selv om et stort antall mennesker deltok i undersøkelsen, var antall personer som døde av kreft relativt liten. Når man kun tar i betraktning dødelighet og ikke forekomsten av de ulike kreftformene, går man glipp av vesentlige data. En dansk studie undersøkte forekomsten av ulike former for kreft (hjernekreft, spyttkjertelkreft, leukemi) blant alle som hadde abonnert på mobiltelefon i tidsrommet ; i alt personer (Johnsen et al. 2001). Det ble ikke funnet noen overhyppighet av de nevnte kreftformene og heller ingen sammenheng med hvor lenge personen hadde hatt mobiltelefonabonnementet, hvor lenge siden abonnementet startet, alder ved opprettelse av abonnement eller type mobiltelefon. Andre undersøkelser som er publisert så langt har tatt utgangspunkt i personer som har fått diagnostisert spesielle kreftformer. Så har man for hver pasient trukket ut en eller flere kontrollpersoner med samme kjønn, alder og like forhold for øvrig av faktorer som er kjent å ha betydning for kreftrisikoen. Dernest er det undersøkt om pasientene har brukt mobiltelefon i større grad, i lengere tid osv. enn kontrollgruppen. I Sverige har en forskergruppe gjennomført et par undersøkelser hvor pasienter med hjernekreft ble sammenlignet med friske kontroller. Den første studien inkluderte 209 pasienter. Det ble ikke funnet noen sammenheng med bruk av verken NMT-telefon eller GSM-telefon (Hardell et al. 1999). Ved å justere i analysene for ulike faktorer som kan ha betydning for kreft fant forskerne at svulsten oftest var lokalisert på samme side av hjernen som personene hadde holdt telefonen (Hardell et al. 2001). Dette gjaldt for kreft som lå i områder av hjernen hvor eksponeringen ved bruk av mobiltelefoner er størst. En større studie inkluderte 1429 pasienter og 1470 kontroller (Hardell et al. 2002). Det ble funnet en sammenheng mellom kreft og bruk av NMT-telefoner, og spesielt var sammenhengen sterk mellom kreft og mer enn 10 års bruk av NMT-telefon. Dessuten var det også her en sammenheng mellom hvilken side de hadde holdt mobiltelefonen og hvilken side av hjernen kreften var lokalisert. Det var ingen sammenheng mellom kreft og bruk av GSMtelefoner eller trådløse telefoner; heller ikke når det gjaldt lokaliseringen av svulsten. Forskerne poengterte at GSM-telefonene og de trådløse telefonene hadde vært brukt i kortere tid enn NMTtelefonene. En nylig publisert finsk undersøkelse støtter delvis de svenske resultatene. Auvinen og medarbeidere (2002) brukte kreftregister til å identifisere 398 pasienter med hjernekreft eller spyttkjertelkreft, og for hver pasient ble det trukket ut fem kontroller. De fant en svak sammenheng mellom en type hjernekreft og bruk av NMT-telefoner, men ikke GSM-telefoner. For alle typer hjernekreft samlet og for spyttkjertelkreft ble det ikke funnet noen sammenheng. Eksponeringsdata baserte seg kun på opplysninger fra abonnementsregister. Forfatterne poengterer at det derfor var store usikkerheter med hensyn på om, hvor mye og hvor lenge personene hadde brukt mobiltelefon. 24

25 I andre studier hvor pasienter med hjernekreft har vært sammenlignet med kontrollgrupper (Muscat et al. 2000, 2002, Inskript et al. 2001) er det ikke funnet noen sammenheng med bruk av mobiltelefon eller hvor ofte eller lenge telefonen har vært brukt. Disse undersøkelsene omfattet henholdsvis 469, 90, 782 og 432 pasienter. I en av disse studiene (Muscat et al. 2000), fant forskerne tendens til en sammenheng mellom siden mobiltelefonen ble brukt og lokaliseringen av svulsten, men resultatet var ikke statistisk signifikant. For kreft i hørselsnerven, som ligger i området av hjernen nærmest mobiltelefonantennen, lå svulsten i flere tilfeller på motsatt side av hodet enn på den siden telefonen vanligvis ble holdt (Muscat et al. 2002). En form for øyekreft (uveal melanoma) er undersøkt i en studie (Stang et al. 2001). Forskerne fant at det var forholdsvis flere pasienter enn kontroller som sannsynligvis eller sikkert hadde brukt mobiltelefon. Undersøkelsen inkluderte ingen informasjon om hvor lenge eller mye mobiltelefonene har vært brukt. Selv poengterer forskergruppen at det er flere metodiske begrensninger som gjør at resultatene ikke kan brukes til å trekke sikre konklusjoner. Generelt når det gjelder befolkningsundersøkelser er det mange mulige feilkilder. Det er for eksempel vanskelig å bestemme eksponeringen tilstrekkelig godt, og det kan i enkelte tilfeller føre til systematiske feil. Et eksempel på en slik feil kan være at dersom en person vet at han har en svulst på høyre side av hodet og blir spurt om hvilken hånd han vanligvis brukte til å holde telefonen, kan han ubevisst tendere til å svare høyre hånd selv om han egentlig har brukt begge hender omtrent like mye. Slike feil kan føre til at vi får en falsk sammenheng. I andre tilfeller kan usikkerhet om personer har brukt mobiltelefon eller ikke eller hvor mye de har brukt telefonen medføre at en eventuelt effekt blir maskert eller redusert. Manglende sammenhenger kan også være et resultat av at mobiltelefonene har vært brukt i relativt kort tid i forhold til tiden som kreves for at en svulst skal utvikle seg. Forfatterne av flere av undersøkelsene påpeker selv at det kan være en årsak til at de ikke har sett noen sammenheng. En mulig støtte for dette er at Hardell og medarbeidere og Auvinen og medarbeidere fant sammenhenger for NMT-telefoner, som har vært brukt i flest år, men ikke for GSM-telefoner. Noen undersøkelser viser altså en statistisk sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og forekomst av kreft. Men på grunn av ulike mulige feilkilder og usikkerheter kan vi per i dag ikke regne studiene hvor en sammenheng ble funnet som tilstrekkelig bevis for at mobiltelefoneksponeringen slik den har vært så langt kan gi kreft. At de fleste studiene ikke viste noen sammenheng mellom mobiltelefonbruk og kreft, er imidlertid heller ikke et bevis for at mobiltelefoni ikke kan gi kreft. 25

26 12 Kan noe gjøres for å redusere risikoen for helseskader? Gjennomgangen av vitenskapelige undersøkelser viser at helseskader som følge av strålingen fra mobiltelefoner ikke er bevist. Samtidig vet vi heller ikke nok til å avvise enhver mulighet for helseskader. Derfor ønsker noen å redusere risikoen for eventuelle skader. Siden vi ikke kjenner mekanismene for hvordan skader eventuelt oppstår, er det ikke mulig å forutsi alle forhold ved eksponeringen som har betydning. Vi vet imidlertid at for de fleste fysiske eller kjemiske faktorene som er helseskadelige, er styrken, varigheten og hyppigheten viktige sider ved eksponeringen. Sannsynligvis vil det også gjelde eksponering for svake radiofrekvente felt (dersom det er noen risiko). I det følgende vil noen forhold som påvirker styrken, varigheten og hyppigheten bli omtalt. Kortere samtaler og bruk av vanlig telefon i stedet for mobiltelefon vil bidra til å begrense henholdsvis varigheten og hyppigheten av eksponeringen. Ved å bruke hands-free utstyr vil eksponeringen av hodet reduseres, men dersom telefonen i stedet bæres i lomma eller på beltet, vil andre deler av kroppen bli eksponert i stedet. Om det innebærer større eller mindre risiko (hvis noen risiko i det hele tatt) er ikke mulig å si. For å redusere eksponeringen også av kroppen kan telefonen holdes i hånda. Det har vært sådd tvil om SAR virkelig reduseres ved å bruke hands-free utstyr. Et engelsk laboratorium som gjorde målinger med og uten hands-free, konkluderte med at SAR ble størst med hands-free. Det har ikke vært mulig å finne noen peer-review artikkel som omhandler dette, men en gruppe ved et av Motorolas forskningslaboratorier presenterte resultater ved en vitenskapelig konferanse (Chou et al. 2001). De fant at SAR ble redusert med mer enn 90%. De påpekte at det engelske laboratoriet ikke hadde brukt standardiserte metoder, og forklarte hvordan det kunne ha gitt feil resultater. Rent fysiske betraktninger tilsier også at eksponeringen bør bli lavere ved bruk av hands-free utstyr. Dersom telefonen brukes i bil med ytre antenne, vil styrken på eksponeringen bli vesentlig redusert. I tillegg til at avstanden til den aktive antennen blir stor, vil metallet i bilen skjerme for det elektromagnetiske feltet. Ved å bruke SMS 7 reduseres eksponeringstiden vesentlig fordi det tar meget kort tid å overføre meldinger. Fordi telefonen holdes et stykke unna hodet og kroppen, vil også styrken på de elektromagnetiske feltene være betydelig lavere enn om telefonen holdes ved øret eller bæres i en lomme eller i et belte. Man kan velge å bruke en modell som gir lav SAR. Da vil sannsynligvis maksimal SAR ved bruk av telefonen være lavere enn om man velger en telefon som i laboratorium er målt til å gi en høyere SAR. Er det små forskjeller i laboratoriemålingene, er det ikke sikkert det gir noen forskjell i praksis. Gjennomsnittlig SAR for de nye UMTS-telefonene kan antas å bli lavere enn for GSM-telefoner. Denne forskjellen skyldes at utsendt effekten i gjennomsnitt vil bli lavere. Dessuten vil plassering av antennen og hvor man holder telefonen ha betydning. UMTS skiller seg fra GSM også med hensyn på frekvens, båndbredde og tidsforløp til signalet. Om disse forholdene har noen betydning for eventuelle helsevirkninger, og om de bidrar til redusert eller økt risiko, er det for tidlig å si noe om. 7 SMS: Tekstmeldinger. 26

27 13 Konklusjoner: Hva vet vi, og hva trenger vi mer kunnskap om? På grunnlag av forskningsresultater så langt kan vi trekke følgende konklusjoner om virkninger på mennesker av eksponering for høyfrekvente elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner: - Fordi eksponeringen ligger under gjeldende grenseverdier, er det ikke grunn til å anta at vi får uheldige virkninger som skyldes oppvarming. - Resultater fra ulike forsøk indikerer at svake felt kan ha en biologisk virkning. Enkelte forsøk tyder på at eksponeringens ulike karakteristika, som frekvens og modulasjon, kan ha betydning. - Vi har ikke bevis for negative helsemessige konsekvenser av eksponeringen fra mobiltelefoner, men enkelte forsøk og observasjoner gjør at vi heller ikke kan avvise enhver mulighet for skadelig effekt. Så gjenstår en del ubesvarte spørsmål og blant annet trengs forskningsinnsats på følgende områder: - Eksponeringens karakteristika: mye arbeid gjenstår for å kunne svare på betydningen av ulike karakteristika ved eksponeringsen som styrke, frekvensinnhold, tidsforløp og varighet. - Nye systemer for mobiltelefon: siden vi ikke har tilstrekkelig generell kunnskap om virkningen av ulike frekvenser, tidsvariasjonen i signalet osv., er det viktig å være i forkant med laboratorieforsøk hvor ny teknologi benyttes før den tas i bruk av publikum. Dernest bør det følges opp med befolkningsundersøkelser når teknologien er tatt i bruk. Samtidig må kunnskap som er ervervet fra forskning fra andre systemer, benyttes. - Mekanismer: hvordan kan svake felt påvirke organismen på andre måter enn ved oppvarming? Hva skjer på cellenivå og videre på organismenivå som muligens kan føre til helseskader? Dersom vi kan svare på dette, vil vi sannsynligvis også kunne forutsi noe om betydningen av eksponeringens frekvens tidsforløp osv. - Hodepine og andre helseplager: kontrollerte eksponeringsforsøk med personer som erfarer slike symptomer og som ikke generelt er eloverfølsomme (personer som erfarer at de får med hodepine, hudreaksjoner, tretthet eller andre symptomer når de er i nærheten av elektrisk utstyr). - Øyeskader, inklusive øyekreft: dyreforsøk, men også epidemiologiske undersøkelser. - Kreft generelt: studier på cellenivå, mekanismer, dyreforsøk og omfattende befolkningsundersøkelser. - Barn: ulike former for påvirkning på helse. Dessuten bør eksponeringen av barn kartlegges blant annet ved at man undersøker hvordan de bruker telefonen. - Mobiltelefonen brukt til SMS/som dataterminal: Virkninger på organer som primært eksponeres ved denne type bruk av mobiltelefonen. På flere av disse områdene er det i dag en stor aktivitet. Spesielt gjelder det kreftforskning. Blant annet gjennomføres en stor europeisk pasient-kontroll-studie hvor også Norge er med. Et europisk forskersamarbeid (COST 281 8, hvor Norge er medlem) har som hovedhensikt å bedre forståelsen for mulige helseeffekter av kommende teknologier, som involverer mobiltelefoner. Her inngår kommunikasjon med produsenter av mobiltelefoner slik at informasjon om fremtidige systemer kan benyttes i forskningssammenheng på et tidlig stadium. 8 COST: European Cooperation in the Field of Scientific and Technical Research. COST 281: Potential Health Implications from Mobile Communication Systems. (Former informasjon se: 27

28 De som utvikler systemene følger med på forskningen slik at kunnskap om hva som kan påvirke helsen kan tas hensyn til når nye telefoner og systemer designes. I dag legger i alle fall enkelte produsenter vekt på å designe telefoner som gir lave SAR-verdier. 14 Referanser Adey WR, Byus CV, Cain CD, Higgins RJ, Jones RA, Kean CJ, Kuster N, MacMurray A, Stagg RB, Zimmerman G, Phillips JL, Haggren W. Spontaneous and nitrosourea-induced primary tumours of the central nervous system in fischer 344 rats chronically exposed to 836 MHz modulated microwaves. Radiat Res 1999;152: Adey WR, Byus CV, Cain CD, Higgins RJ, Jones RA, Kean CJ, Kuster N, MacMurray A, Stagg RB, Zimmerman G. Spontaneous and nitrosourea-induced primary tumours of the central nervous system in fischer 344 rats exposed to frequency-modulated microwave fields. Cancer Res 2000;60: Auvinen A, Hietanen Maila, Luukkon en R, Koskela R-S. Brian turmors and salivary glad cancers among cellular telephone users. Epidemiology 2002;13: Byus CV, Barry W, Krewski D, Lotz WG, Mandeville R, McBride ML, Prato FS, Weaver DF. A review of the potential health risk of radiofrequency fields from wireless telecommunication devices. An expert panel report prepared on the request of The Royal Society of Canada. Ottawa: The Royal Society of Canada, RSC.EPR Borbely AA, Huber R, Graf T, Fuchs B, Gallmann E, Achermann P. Pulsed high-frequency electromagnetic. CENELEC (European Committee for Electrotechnical Standardization). Basic standard for the measurement of Specific Absorption Rate related to human exposure to electromagnetic fields from mobile phones (300 MHz 3 GHz), EN 50361:2001. Chagnaud JL, Moreau, Veyret B. No effect of short-term exposure to GSM-modulated low-power microwaves on benzo(a)pyrene-induced tumours in rat. Int J Radat Biol 1999;75: Chia SE, Chia HP, Tan JS. Prevalence of headache among cellular telephone users in Singapore: A community study. Environmental Health Perspectives 2000;108: Chou CK, Gessner A, Kanda M, Balzano Q. Do hands-free accessories increase the peak SAR in the human head when used with a mobile phone? In: Abstract Book of The Bioelectromagnetics Society s Twenty-Third Annual Meeting 2001 June 10-14, St. Paul (Minnesota). Frederick (MD): The Bioelectromagnetics Society 2001:82. Dreyer NA, LoughlinJE, Rothman KJ. Cause-specific mortality in cellular telephone users. (Letter) JAMA 1999;282: Eibert TF, Hansen V, Kammerer H, Vaupel T, Spittler Jf, Calabrese P, Gehlen W. Frequenz 1997;51: Eulitz C, Ullsperger P, Freude G, Elbert T. Mobile phones modulate response patterns of human brain activity. Neuroreport 1998;9: Finnie JW, Blumbergs PC, Manavis J, Utteridge TD, Gedski V, Swift Jg, Vernon-Roberts B, Kuchel TR. Effect of global system for mobile communication (GSM)-like radiofrequency fields on vascular permeability in mouse brain. Pathology 2001;33: Freude G, Ullsberger P, Eggert S, Ruppe I. Effects of microwaves emitted by cellular phones on human slow brain potentials. Bioelectromagnetics 1998;19:

29 Freude G, Ullsberger P, Eggert S, Ruppe I. Microwaves emitted by cellular telephones affect human slow brain potentials. Europ J Appl Physiol 2000;81: Fritze K, Sommer C, Mies G, Hossmann KA, Kiessling M, Wiessner C. Effect of global system for mobile communication (GSM) microwave exposure on Blood-brain barrier permeability in rat. Acta Neuropathol (Berl.) 1997;94: Gandhi OP, Li QX, Kang G. Temperature rise for the human head for cellular telephones and for peak SARs prescribed by safety guidelines. IEEE T MICROW THEORY 2001;49: Hardell L, Näsman A, Påhlson A, Hallquist A, Hansson Mild K. Use of cellular phones and the risk for brain tumours: A case-control study. Int J Oncol, 1999;15, Hardell L, Hansson Mild K, Påhlson A, Hallquist A. Ionizing radiation, cellular telephones and the risk for brain tumours. European J Cancer Prevention, 2001;10: Hardell L, Hallquist A, Hansson Mild K, Carlberg M, Påhlson A, Lilja A. Cellular and cordless telephones and the risk for brain tumours. European Journal of Cancer Prevention, June 2002, accepted for publication. Heikkinen P, Kosma VM, Hongisto T, Huuskonen H, Hyysalo P, Komulainen H, Kumlin T, Lahtinen T, Lang S Puranen L, Juutilainen J. Effects of mobile phone radiation on X-ray-induced tumorigenesis in mice. Radiat Res 2001;156: Hietanen M, Kovala T, Hämäläinen AM. Human brain activity during exposure to radiofrequency fields emitted by cellular phones. Scand J Work Environ Health 2000;26: Hietanen M, Hämäläinen AM, Husman T. Hypersensitivity symptoms associated with exposure to cellular telephones: no causal link. Bioelectromagnetics 2002;23: Higashikubo R, Culbreth VO, Spitz DR, LaRegina MC, Pickard WF, Straube Wl, Moros EG, Roti JLR. Radiofrequency electrmagnetic fields have no effect on the in vivo proliferation of the 9L brain tumor. Radiat Res 1999;152: Hladky A, Musil J, Roth Z, Urban P, Blazkova V. Acute effects of using a mobile phone on CNS functions. Cent Eur J Public Health. 199;7: Hocking B. Symptoms associated with mobile phone use. Occupational medicine 1998;48: Huber R, Graf T, Cote KA, Wittmann L, Gallmann E, Matter D, Schuderer J, Kuster N, Bordely, AA, Achermann P. Exposure to pulsed high-frequency electromagnetic field during waking affects human sleep EEG. Neuroreport 2000; 11: Inskip PD, Tarone RE, Hatch EE, Wilcosky TC, Shapiro WR, Selker RG, Fine HA, Black PM, Loeffler JS, Linet M.Cellular-telephone use and brain tumors. N Engl J Med 2001;344: ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic, and electromagnetic fields (up to 300 GHz), Health Physics, April 1998;74(4): Imaida K, Kuzatani K, Wang JQ, Fujiwara O, Ogiso T, Kato K, Shirai T. Lack of promotion of 7,12-dimethylbenz(a)anthacene-initiated mouse skin carcinogenesis by 1.5 GHz electromanetic near fields. Carcinogenesis 2001;22: Johansen C, Boice JD, McLaughlin JK, Olsen JH. Cellular telephones and cancer a nationwide cohort study in Denmark. Journal of the Cancer Institute, 2001;93: Kamimura Y, Sato K, Saiga T, Amemiya Y. Effect of 2.45 GHz microwave irradiation on monkey eyes. IEICE Trans Communications E77-B 1994;6:

30 Kellenyi L, Thuroczy G, Faludy N, Lenard L. Effects of mobile GSM radiotelephone exposure on the auditory brainstem response (ABR). Neurobiology 1999;7(1): Koivisto M, Revonsuo A, Krause CM, Haarala C, Sillanmaki L, Laine M, Hämäläinen H. Effects of 902 MHz electromagnetic field emitted by cellular telephones on response time. Neuroreport 2000;11: a Koivisto M, Krause CM, Revonsuo A, Laine M, Hämäläinen H. The effect of electromagnetic field emmitted by mobile phones on working memory. Neuroreport 2000;11: b Krause CM, Sillanmaki L, Koivisto M, Haggqvist A, Saarela C, Revonsuo A, Laine M, Hämäläinen H. Effects of electromagnetic field emitted by cellular phones on the EEG during a memory task. Neuroreport 2000;11: a Krause CM, Sillanmaki L, Koivisto M, Haggqvist A, Saarela C, Revonsuo A, Laine M, Hämäläinen H. Effects of electromagnetic fields emitted by cellular phones on the electroencephalogram during a visual working memory task. Int J Radiat Biol 2000;76: b Krewski D, Byus CV, Glickman BW, Lotz WG, Mandeville R, McBride ML, Prato FS, Weaver DF. Resent advances in Research on radiofrequency fields and health. J Toxocol Env Health, Part B. 2001;4: Kues HA, Hist LW, Lutty GA, D Anna SA, Dunkelberger GR. Effects of 2.45-GHz microwaves on primate corneal endothelium. Bioelectromagnetics 1985;6: Kues HA, Monahan JC, Danna SA, McLeod DS, Lutty GA, Koslov S. Increased sensitivity of the nonhuman primate eye to microwave-radiation following ophthalmic drug pretreatment. Bioelectromagnetics 1992;13: Lai H, Singh NP. Acute low-intensity microwave exposure increases DNA single-strand breaks in rat brain cells. Bioelectromagnetics 1995;16: Lai H, Singh NP. Single- and double-strand DNA breaks in rat brain cells after acute exposure to radiofrequency electromagnetic radiation. Int J Radiat Biol 1996;69: Lai H, Singh NP 1Melatonin and a Spin-trap compound block radiofrequency electromagnetic radiation-induced DNA strand breaks in rat brain cells. Bioelectromagnetics 1997;18: Lee TMC, Ho SMT, Tsang LYH, Yang SYC, Li LSW, Chan CCH. Effect of human attention of exposure to the electromagnetic fields emitted by mobile phones. Neuroreport 2001;12: Li L, Bisht KS, LaGroye I, Zhang P, Straube WL, Moros EG, Roti JLR. Measurement of DNA damage in mammalian cells exposed in vitro to radiofrequency fields at SARs of 3-5 W/kg. Radiation Research 2001;156: Lu ST, Mathur SP, Stuck B, Zwick H, Dandrea JA, Ziriax JM, Merritt JH, Lutty G, McLeod DS, Johnson M. Effects of high peak power microwaves on the retina of the rhesus monkey. Bioelectromagnetics 2000;21: Maes A, Collier M, Verschaeve L. Cytogenetic effects of 900 MHz (GSM) microwaves on human lymphocytes. Bioelectromagnetics 2001;22: Mann K, Röschke J. Effects of pulsed high-frequency electromagnetic fields on human sleep. Neuropsychobiology 1996;33: Muscat JE, Malkin MG, Thompson S, Shore RE, Stellman SD, McRee D, Neugut AI, Wynder EL. Handheld cellular telephone use and risk of brain cancer. JAMA 2000; 284: Muscat JE, Malkin MG, Shore RE, Thompson S, Neugut AI, Stellman SD, Bruce J. Handheld cellular telephones and risk of acoustic neuroma. Neurology 2002;58:

31 Neubauer C, Phelan AM, Kues H, Lange DG. Microwave irradiation of rats at 2.45 GHz activates pinocytotic-like uptake of tracer by capillary endothelial cells of cerebral cortex. Bioelectromagnetics 1990;11: Oftedal G, Wilén J, Sandström, Hansson Mild K. Symptoms experienced in connection with mobile phone use. Occup Med 2000;50: Persson BRR, Salford L, Brun A. Blood-brain barrier permeability in rats exposed to electromagnetic fields used in wireless communication. Wireless networks 1997;3: Preece AW, Iwi G, Davies-Smith A, Wesnes K, Butler S. Lim E, Varey A. Effect of a 915-MHz simulated mobile phone signal on cognitive function in man. Int J Radiat Biol 1999;75: Reiser HP, Dimpfel W, Schober F. The influence of electromagnetic fields on human brain activity. J Med Res 1995;1: Repacholi MH, Basten A, Gebski V, Noonan D, Finnie J, Harrie AW. Lymphomas in E mu-pim1 transgenic mice exposed to pulsed 900 MHz electromagnetic fields. Radiat Res 1997;147: Repacholi MH. Low-level exposure to radiofrequency electromagnetic fields: health effects and research needs. Bioelectromagnetics 1998;19:1-19. Rothman KJ, Loughlin JE, Funch DP, Dreyer NA. Overall mortality of cellular telephone customers. Epidemiology 1996;7: Roti JLR, Malyapa RS, Bisht KS, Ahern EW, Moros EG, Pickard WF, Straube WL. Neoplastic transformation in C3H 10T1/2 cells after exposure to FDMA and MHz CDMA radiations. Radiat Res 2001;155: Röschke J, Mann K. No short-term effects of digital mobile radio telephone on the awake human electroencephalogram. Bioelectromagnetics 1997;18: Salford L. Brun A, Sturesson K, Eberhardt JL. Persson BRR. Mycroscopy Research and Technique 1994;27: Sandström M, Wilén J, Oftedal G, Hansson Mild K. Mobile phone use and subjective symptoms. Comparison of symptoms experienced by users of analogue and digital mobile phones. Occup Med 2001;51: Schirmacher A, Winter S, Fischer S, Goeke J, Galla HJ, Kullnick U, Ringelstein EB, Stogbauer F. Electromagnetic fields (!.8 GHz) increase the permeability to sucrose of the blood-brain barrier in vitro. Bioelectromagnetics 2000;21: Stang A, Anastassiou G, Ahrens W, Bromen K, Bornfeld N, Jockel KH. The possible role of radiofrequency radiation in the development of uveal melanoma. Epidemiology, 2001;12:7-12. Stewart W et al. Mobile phone and health. Independent expert group on mobile phones. C/O National Radiological Protection Board. Chilton, Didcot, Ox on OX11 0rQ Tice RR, Graham GH, Donner G, McRee DI, Guy AW. Genotoxicity of radiofrequency signals. I. investigation of DNA damage and micronuclei induction in cultured human blood cells. Bioelectromagnstics 2002;23: Tsurita G, Nagawa H, Ueno S, Watanabe S, Taki M. Biological and morphological effects on the brain after exposure of rats to a 1439 MHz TDMA field. Bioelectromagnetics 2000;21: Van Leewuen GM, Lagendijk JJ, Van Leersum BJ, Zwamborn AP, Hornsleth SN, Kotte AN. Calculations of change in brain temperatures due to exposure to a mobile phone. Phys Med Biol 1999;44:

32 Vijayalaxmi DZ, Bisht KS, Pickard WF, Meltz ML, Roti JLR, Moros EG. Chromosome damage and micronucleus formation in human blood lymphocytes exposed in vitro to radiofrequency radiation at a cellular telephone frequency ( MHz, CDMA). Radiat Res 2001;156: a Vijayalaxmi DZ, Pickard WF, Bisht KS, Leal BZ, Meltz ML, Roti JLR, Straube WL, Moros EG. Cytogenetic studies in human blood lymphocytes exposed in vitro to radiofrequency radiation at a cellular telephone frequency ( MHz, FDMA). Radiat Res 2001;155: b Wagner P, Röschke J, Mann K, Hiller W, Frank C. Human sleep under the influence of pulsed radiofrequency electromagnetic fields: a polysomnographic study using standardized conditions. Bioelectromagnetics 1998;19: Wainwright P. Thermal effects of radiation from cellular telephone. Phys Med Biol. 2000:45: WHO (World Health Organisation). Electromagnetic fields (300 Hz t0 300 GHz). Geneva: World Health Organization, Environmental Health Criteria Zook BC, Simmens SJ. The effects of 860 MHz radiofrequency radiation on the induction or promotion of brain tumors and other neoplasms in rats. Radiat Res 2001;155:

33 Ordforklaring Bærebølge: Den radiofrekvente bølgen som for eksempel sendes mellom mobiltelefonen og antennen til basestasjonen og som bærer med seg den aktuelle informasjonen, for eksempel taleinformasjon. Bølgelengden forteller hvor stor avstand det er mellom to bølgetopper, for eksempel i radiobølgen. Når frekvensen er høy, vil bølgetoppene komme tett, og bølgelengden blir liten. Når frekvensen øker, vil altså bølgelengden avta. Bølgelengden måles i meter. Båndbredde: Når et signal inneholder flere frekvenser beskriver båndbredden avstanden mellom laveste og høyeste frekvens i signalets frekvensspekteret. Måles i Hertz (Hz). Frekvensen på det elektriske eller magnetiske feltet forteller hvor ofte feltet skifter retning (alt: har maksimalverdi i en gitt retning). Frekvensen måles i Hertz (Hz); dvs. 5 Hz betyr 5 ganger per sekund. Frekvensen på signalet fra mobiltelefoner er omkring 10 9 Hz. Mikrobølger: Elektromagnetiske bølger med frekvens mellom 0.3 GHz og 300 GHz. (G, giga, står for 10 9 ; dvs. 300 GHz = Hz.). I dette frekvensområdet kan for eksempel bølgeledere anvendes. Radiobølger: Elektromagnetiske bølger med frekvens som gjør at de er velegnet for telekommunikasjon. Det radiofrekvente området defineres ofte til å ligge mellom 300 Hz og 300 GHz. Utgangseffekt: Hvor mye energi som sendes ut fra antennen per sekund. Måles i Watt (W). 33