reportasje IRAKS UNNTAK Mens terrorangrepene tiltar i resten av Irak, opplever den kurdiske regionen boom med luksushoteller og olje. Tekst Åshild Eidem Foto Jo Straube Kurdistan, Irak S Soldaten Ahmad Mawlood (18) kommer opp fra elven. Skjorten hans drypper, han har badet med klærne på. Det er ettermiddag i en småby i det kurdiske Nord- Irak, og på en bro over en sideelv til den store floden Tigris har guttegjenger samlet seg. Under broen flyter vannet sakte, over den summer en doven trafikk. Herfra tar det ikke mer enn en halvtime å kjøre til Mosul, en av Iraks farligste byer og et sentrum for Al-Qaida. I Kurdistan har det stort sett vært rolig siden 2003. I løpet av denne tiden har Mawloods liv forandret seg. Han bor i flottere hus, spiser bedre mat og har finere klær enn før. I vinter lot attenåringen seg verve frivillig til peshmergaen, det kurdiske militæret. Mawlood ble soldat fordi arbeidet er enkelt. Ti dager av gangen jobber han i hovedkvarteret, deretter har han 20 dager fri. Jeg foretrekker at fremtiden blir som nå. For nå er det veldig bra. Kurdistans boom. Ti år etter den USA-ledede invasjonen i Irak opplever den kurdiske regionen en voldsom økonomisk vekst. Mens resten av Irak rakner i bilbomber og sekteriske konflikter, har Kurdistan oljeboom og femstjerners hoteller. Internasjonale selskaper valfarter til området, markedene fylles av utenlandske varer. Turister og innflyttere kommer fra arabisk Irak, billig arbeidskraft kommer fra Afrika og Asia. Overalt bygges boliger og kontorkomplekser. Mange kaller Kurdi stan «Lille Dubai». Vi drømmer om selvstendighet, sier Nawzad Hadi Mawlood, guvernør i provinsen Erbil, som heter det samme som Kurdistans hovedstad. Fundamentet for veksten er det som svikter i resten av Irak sikkerhet.
Kurdistan flying. 18-åringen Ahmad Mawlood hopper i elven Tigris, en halvtimes biltur fra Mosul.
Iraks unntak I BAGDAD HAR DE OGSÅ PENGER OG OLJE. MEN DE HAR IKKE SIKKERHET Sherwan Ibrahim sikkerhetsentreprenør Selger trygghet. Dette skal bli Hotel Marriott. Dette er Divan. Dette er Park Hotel. Ingeniør Sherwan Ibrahim nikker fra side til side mens han svinger Land Cruiseren sin opp foran sikkerhetssjekken til et kontorområde i Erbil. Innenfor ligger internasjonale oljeselskaper som Chevron, Exxon Mobil og DNO International. De siste årene har de kurdiske selvstyremyndighetene tilbudt langt bedre vilkår enn de får i det Bagdad-kontrollerte Sør-Irak. Mot Bagdads vilje har en rekke oljeselskaper signert kontrakter direkte med kurderne. Ibrahim har sørget for sikkerheten deres. Du ser overvåkningskameraene. De er våre. Underbil-skanneren er vår. Alt dette er vårt. Alt. Ibrahim åpner ansiktet i et porselenshvitt gap han kaller Hollywood-smilet. Han er Kurdistans største sikkerhetsleverandør. Siden 2003 har han solgt overvåkningskameraer, metalldetektorer og røntgenapparater til privatpersoner og institusjoner som det kurdiske parlamentet og statsministerens kontor. I Bagdad har de også penger og olje. Men de har ikke sikkerhet. Du vil ikke komme hvis du vet du kan miste livet, sier han. Juli var den blodigste måneden siden april 2008, da det fremdeles var borgerkrig i landet. I juli ble 968 sivile drept, ifølge nettsiden Iraq Body Count. Bare under id-feiringen forrige lørdag døde 94 sivile i angrep over store deler av landet. Al-Qaida har påberopt seg ansvar. Al-Qaida har også sagt de sto bak angrepet på det beryktede fengselet Abu Ghraib forrige måned. Det førte til at hundrevis av militante flyktet. Mange av bombeangrepene finner sted i byen Kirkuk, som ligger i det omstridte området under en times kjøretur fra Erbil. Men foran raden av oljeselskaper ruver nybyggene som seiersmonumenter. Området heter Empire World og dekker 750.000 kvadratkilometer. 88 høyhus og 300 luksusvillaer i ferd med å bygges. Bydelen har sitt eget forretningsstrøk, kjøpesenter, svømmebasseng og moské. Kostnadsrammen er beregnet til over 13 milliarder norske kroner. Vårt selskap er det eneste som skaffer dem sikkerhetssystemer, forteller Ibrahim og viser frem overvåkningsskjermer og gjennomlysningsapparater ved inngangen til oljekontorene. Så setter han seg i bilen og kjører ut igjen i en hovedstad som for bare ti år siden lignet en stor landsby. jordan syria saudi-arabia Iraksk Kurdistan Føderal region i Nord-Irak. Består av tre provinser. 5,5 millioner innbyggere. Øker raskt. Har hatt faktisk selvstyre siden 1991. Anerkjent i Iraks grunnlov fra 2005. Har eget parlament, president, regjering, hær og representasjonskontorer i en rekke land. Styres av Kurdistan Regional Government (KRG), dominert av de mektige partiene Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans tyrkia MOSUL ERBIL KIRKUK bagdad irak iran kuwait patriotiske union (PUK). På 90-tallet utkjempet partiene en borgerkrig som kostet opptil 5000 mennesker livet. I 1998 underskrev partene en fredsavtale i Washington. Partiene er demokratisk valgt, men anklages for massiv korrupsjon og undertrykking av politisk opposisjon og journalister. Kurdiske partier er sterkt representert i Iraks parlament, og kurderne har blant annet landets president, utenriksminister og forsvarssjef. Blodig historie. I flere tiår var kurderne Iraks mest undertrykte folkegruppe. Diktatoren Saddam Hussein anså kurderne for å være en trusel mot nasjonen, og i 1988 iverksatte han den såkalte Anfal-kampanjen som en hevn for at peshmergaen hadde samarbeidet med Iran i den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak. Flere tusen landsbyer ble ødelagt og mellom 50.000 og 100.000 kurdere drept, ifølge Human Rights Watch. Etter Gulfkrigen i 1991 gjorde kurderne i nord og shiamuslimene i sør opprør mot sentralregjeringen, og for å beskytte dem innførte USA, Storbritannia og Frankrike flyforbudssoner over Nord-Irak og Sør-Irak. Det førte til at Saddams hær trakk seg ut fra nord, og kurderne etablerte langt på vei selvstyre i praksis. Utviklingen skjøt for alvor fart da Saddam Hussein ble styrtet i 2003. For første gang på over 100 år leder vi an, sier Erbils guvernør Nawzad Hadi Mawlood. Kontoret hans i Erbils rådhus er pyntet med flagg og flere titall innrammede utmerkelser. Mawlood løfter ned to av dem. De er fra den amerikanske hæren. Da koalisjonsstyrkene med USA og Storbritannia i spissen invaderte Irak i mars 2003, stilte kurderne med peshmerga-soldater. Krigen var ikke støttet av FNs sikkerhetsråd og møtte massiv internasjonal fordømmelse, men kurderne kaller den «frigjøringen» en frigjøring fra Saddam Hussein. Hva var Irak før? Et stort fengsel, sier Mawlood. Over 170.000 mennesker er drept i krigen. Var den verd det? Det er den dårlige siden av forandringen. Også våre folk er blitt drept. Bilboom. I Erbils gater suser hvite suv-er mellom nye fasader og fontener. I 2003 fantes det bare 34.000 biler i Erbil, alle gamle modeller, ifølge guvernør Mawlood. Nå er det mer enn en halv million. Veiene er nye og brede og strekker seg som linjaler gjennom byen. Langs dem vokser inngjerdede og bevoktede boligområder frem, med navn som Royal City, Dream City og American Village. I American Village kan du se Texas Street og Florida Street. Alt er fra USA, sier sikkerhetsforhandler Sherwan Ibrahim. Selv har han kjøpt hus i English Village. Det står tomt. Leien i området er på 30.000 norske kroner, men han
1 ❶ Hollywood smile. Ingeniør Sherwan Ibrahim er Kurdistans største sikkerhetsleverandør. ❷ Oljeboble. På ti år har hovedstaden Erbil gått fra å ligne en landsby til å gå under navnet Lille Dubai. 2
Iraks unntak VI ER ET OLJESELSKAP. VI ER IKKE DIPLOMATER Bijan Mossavar-Rahmani DNO leier det ikke ut og bruker det aldri. Han vet ikke helt hvorfor han beholder det. Siden jeg ikke er gift, er det ingen som presser meg. Jeg er fri, sier Ibrahim og viser Hollywood-smilet. Jeg har ingen innenriksminister. Kappes om oljen. Drivstoffet i det kurdiske eventyr et er olje. Den arabiske delen av Irak har drevet olje industri siden 1920-tallet, men kurderne startet først i 2006. I dag opererer 39 olje- og gasselskaper fra 19 forskjellige land i Kurdistan. Tilsammen er 57 olje- og gassfelt oppdaget, ifølge forsknings- og konsulentbyrået Invest in Group. Oljen skaper store spenninger mellom Bagdad og selvstyremyndighetene. Begge parter hevder de har rett til kontroll over den. Fra mars til mai streiket de kurdiske representantene til parlamentet og regjeringen. De hevder de har krav på 3,5 milliarder dollar for å dekke de utenlandske oljeselskapenes kostnader de siste tre årene. Bagdad hevder kurdernes kontrakter er ulovlige, og bevilget kun 600 millioner dollar i årets budsjett. Nå er kurderne i ferd med å sette forholdet ytterligere på prøve. Langs hovedveien i provinsen Dohuk ligger deler av rør som snart skal skjøtes sammen. Innen utgangen av september skal de bli en oljeledning som strekker seg fra et oljefelt sørøst for Erbil til den tyrkiske grensen i vest. Hittil har oljeeksporten foregått via en Bagdadkontrollert oljeledning, men grunnet konflikter mellom de to regjeringene har den vært stengt siden desember. Med den nye oljeledningen kan kurderne eksportere olje til det internasjonale markedet via Tyrkia uavhengig av Bagdad. Kurdernes plan er å frakte 300.000 fat om dagen og øke eksporten til to millioner innen 2019. Både Bagdad og deres allierte, Iran og USA, frykter at den nye oljeledningen vil føre til en oppsplitting av Irak. Dersom den tas i bruk uten samtykke fra sentralregjeringen i Bagdad, er det et viktig steg mot kurdisk uavhengighet. Da er Tyrkia aktivt med på å oppløse Irak, sier Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi med Midtøsten som spesialfelt. Henrik Thune, seniorforsker og leder av Nupis program for Midtøsten-politikk, mener det store spørsmålet er om Tyrkia kommer til å betale for oljen til Bagdad, eller direkte til selvstyremyndighetene. Bagdad ønsker full kontroll over eksportinntektene. I dag får kurderne 17 prosent av Iraks oljeinjiserte statsbudsjett. Hvis Tyrkia godtar betaling direkte til kurderne, er det et veldig langt skritt i en godkjennelse av Kurdistan som en selvstendig stat. Da vil Kurdistan bli et eget oljerike i nord, sier Thune.
TIL FJELLS. Fjellene er kurdernes eneste venn, sier et gammelt kurdisk ordtak. I fjellene bak byen Suleimania lurer ungdommer seg unna den fremdeles konservative kulturen.
Iraks unntak 1 foto: knut snare/aftenposten/ntb scanpix ❶ Jordens gull. Oljen er kilden til Kurdistans velstand. Tankbilen er på vei fra Dohuk til Erbil. ❷ PÅ FLUKT. Mer enn 450.000 kurdiske flyktninger ble stoppet ved den tyrkiske grensen etter opprøret i 1991. 2 Pioneren. Den nye oljerørledningen skal etter planen ende i et prosesseringsanlegg eid av DNO International. Dette er absolutt en mulighet, og sannsynligvis den foretrukne fra et operasjonelt og tidsmessig synspunkt. Såvidt vi vet, har ikke en endelig avgjørelse blitt fattet av myndighetene, skriver styreformann Bijan Mossavar- Rahmani i DNO International i en epost til DN. Han forteller at oljeledningen uansett ikke vil frakte DNO-olje. DNO (tidligere Det norske oljeselskap) var i 2004 et av de første internasjonale selskapene som undertegnet kontrakt med de kurdiske myndighetene. Det var skadelig for Iraks utvikling. De var med på å befeste kurdernes rett til å styre over sin egen olje. Dermed var de med på å undergrave Bagdads kontroll over området, sier Thune. Bijan Mossavar-Rahmani i DNO vil ikke kommentere Thunes påstand. Jeg kan ikke kommentere alt alle sier. Alt jeg kan si, er at DNO har spilt en pionérrolle i å forme Kurdistans moderne oljehistorie. Vi er stolte av den rollen, sier han. Støtter dere, direkte eller indirekte, statsprosjektet ved å operere i Kurdistan? Jeg har ikke noe svar på det spørsmålet. Vi er et oljeselskap. Vi er ikke diplomater, sier Mossavar-Rahmani. Smugler olje. På en veikro ved grensen til Tyrkia har trailersjåførene tatt pause. Under et tak av siv spiser de kylling på grillspyd og drikker iskald Tuborg på boks. Restauranten er bygget over en bekk, og sjåførene sitter på plaststoler med vann til langt oppå leggene. Noen frakter sement fra Tyrkia, andre frakter olje motsatt vei. Inntil for få år siden var forholdet mellom de kurdiske selvstyremyndighetene og den tyrkiske regjeringen anspent, særlig fordi Tyrkia frykter at et mer selvstendig iraksk Kurdistan vil styrke deres egne kurdere. Men etter 2005 har den tyrkiske regjeringen og kurderne i Irak knyttet bånd. Begge ønsker å demme opp for Irans innflytelse over den shiadominerte regjeringen i Bagdad. Begge har ønsket å bekjempe den militante tyrkiske organisasjonen Kurdistans Arbeiderparti (PKK), og selvstyremyndighetene har latt Tyrkia angripe PKKs baser inne på deres territorium. De siste årene er Tyrkia også blitt de irakske kurdernes største handelspartner. Trailersjåføren Mohammed Qarany og to kolleger har tatt med seg råolje fra et oljefelt sørøst for Erbil til Tyrkia. Det har tatt dem seks timer å kjøre hit. De har fire timer pause. Den bruker de på å spise lunsj og drikke whisky med energidrikk. Kurderne eksporterer daglig 30.000 fat råolje med trailere til Tyrkia. Bagdad anser det som smugling. Bagdad liker ikke at dere eksporterer olje. Hva tenker dere om det? Det er i Kurdistans interesse. Bagdad vil bedra oss, den irakske regjeringen vil ha ting for seg selv. Den styrer landet som Saddam, sier Halmat Salam. Hva betyr oljen for Kurdistan? Ingenting er bedre for Kurdistan enn olje, sier Qarany. Det er bra for regjeringen. Men ikke for folk som oss.
Smugler olje. Mot Bagdads vilje frakter kurderne olje i tankbiler til Tyrkia. Trailersjåførene Mohammed Aziz, Mohammed Qarany og Halmat Salam har tatt pause på en veikro langs grensen og spiser lunsj i det kjølende elvevannet. De mener regjeringen i Bagdad vil snyte kurderne for oljepengene. Spenningene øker. Over ti prosent av Iraks olje- og gassressurser finnes i regionen Kirkuk. Den utgjør en viktig del av det omstridte området mellom Kurdistan og arabisk Irak. Kurderne betrakter byen Kirkuk som sin hovedstad, og den var tidligere dominert av turk menere og kurdere. Under Saddams regime ble flere hundre tusen tvangsfordrevet og erstattet med arabiske familier. Etter invasjonen av Irak i 2003 har tusenvis av kurdere flyttet tilbake. En folkeavstemning om Kirkuks status skulle vært avholdt i 2007, men er utsatt. Siden november ifjor har spenningene mellom KRG og Bagdad økt. Peshmergaen og den irakske hæren har rykket nærmere hverandre. Det kan oppstå krig om Kirkuk. Statsminister Nouri al-maliki ønsker ingen stor borgerkrig, og det skjer ikke plutselig. Men trefninger er sannsynlig, sier statsviter og Irak-kjenner Henrik Thune. I Kurdistans Patriotiske Unions (PUK) hovedkvarter i Suleimania sitter talsmann Azad Jindiani med et bilde av partilederen, Iraks første kurdiske president, Jalal Talabani, bak ryggen. Talabani har ligget på sykehus i Tyskland siden desember, og det er ikke klart hvem hans eventuelle arvtager blir. Jindiani sier han tror spenningene kommer til å øke i fremtiden. Han skylder på manglende vilje fra Bagdad. Hvis de drar oss mot en krig, kommer vi til å kjempe. Vi vil aldri presse på med krig og håper vi ikke får noen krig. Men vi vil ikke overgi oss, sier han. Jindiani snakker stødig, der han har plassert kroppen i en lenestol halvveis tilbakelent, halvveis klar til å reise seg. Er dere i ferd med å forberede dere på en krig? Vi er en nasjon som ufrivillig er blitt dratt inn i kriger før. I en region som er omringet av kamper og spenninger, må vi være forberedt. Svaret er ja? Vi må alltid være forberedt på motstand og forsvar. Omringet av fiender. Kurdernes eneste venner er fjellene, lyder et gammelt kurdisk ordspråk. Siden 1800-tallet har kurderne kjempet for selvstendighet, og de kalles ofte verdens største befolkning uten en egen stat. Da seiersmaktene etter Første verdenskrig delte Midtøsten mellom seg, ble kurderne splittet. Samtidig slo stormaktene for første gang sammen de tre store befolkningsgruppene som utgjør flertallet i Irak: De shiamuslimske araberne i sør, de sunnimuslimske araberne i de sentrale områdene og kurderne i nord. Det har gjort Irak til et lappeteppe av konflikter. Irak er også en arena der ulike eksterne makter kniver om innflytelse. Siden Irak-krigen har særlig Iran og Al-Qaida vunnet terreng. Iran støtter den shiadominerte regjeringen i Bagdad, og Al-Qaida er populært i deler av den sunniarabiske befolkningen. For kurderne betyr det et svært ustabilt nabolag. Det forsterkes av krigen i Syria, der de syriske kurderne er i ferd med å etablere en selvstendig region i nordøst. Kurderne har kjempet mot opprørere som skal være tilknyttet Al-Qaida. For to uker siden truet Kurdistans president Massoud Barzani med å intervenere i Syria.
Iraks unntak ALLE FÅR LØNNEN SIN. INGEN JOBBER Salam Karim Khan forretningsmann Denne helgen holder kurdere fra Syria, Tyrkia, Iran og Irak en pan-kurdisk konferanse i Erbil. Hensikten er ifølge Reuters å komme frem til en felles plattform for hvordan de kan dra full nytte av opprøret i regionen. I Erbil trekker sikkerhetsforhandler Sherwan Ibrahim på skuldrene av spekulasjonene om borgerkrig i Iak. Alt er mulig i Midtøsten, sier han, mens han kjører mellom kjøpesentre og tyrkiskinspirerte moskeer. De fleste store bygningene i Erbil er bygget etter 2010. Overalt står halvferdige bygninger, uten farger, uten fasader. Er du ikke bekymret for at alt dere bygger blir knust i en krig? Nei, nei! For du vet, dette er såkornet. Kurdistan er startpunktet. Dette vil vokse seg stort, sier Ibrahim. Milliardkontrakter. Det er farlig. Salam Karim Khan, en av Erbils mest velhavende forretningsmenn, sitter i hagen bak en mur bevoktet av en forsamling væpnede sikkerhetsvakter. Han har kledd seg i den tradisjonelle kurdiske drakten, en heldekkende buksedress med belte i livet. Khan snakker om faren ved oljeavhengigheten. Kilden til pengene våre er Bagdad. Hvis de stopper utbetalingene, er vi paralysert, sier han. I dag er over én million av Kurdistans 5,5 millioner innbyggere ansatt i offentlig sektor. Khan mener Saddam Hussein skapte et system der kurderne ble passive konsumenter. Dette er et stort problem. Alle får lønnen sin. Ingen jobber. Vi var store produsenter av vannmelon og frukt, og nå importerer vi alt. I stedet for å bruke oljepengene på å utvikle nye prosjekter, mottar vi bare penger og bruker dem, sier han. Noen meter bortenfor hagen står en rosa bil ved siden av hans egen Toyota Land Cruiser. Bilen er dekorert med Disney-figurer og tilhører den syv år gamle datteren hans. Hun ønsket seg bilen etter å ha sett en rosa bil i Dubai. Khan fikk den fløyet inn fra USA. Igår kjøpte han en hest til henne. Hvem har tjent mest på utviklingen i Kurdistan? Det kurdiske folk. Og noen private lommer, sier Khan. Hvem er de private lommene? Khan humrer. Iraks økonomi Irak har en av verdens største oljereserver og var i 2012 verdens fjerde største oljeprodusent og tredje største eksportør. Iraks BNP var ifjor det 15. raskest voksende i verden, med en vekst på 8,4 prosent. De kurdiske myndig hetene mottar i dag 17 prosent av Iraks føderale budsjett. Da den irakske hæren invaderte Kuwait i 1990, Kurderne Kurderne regnes som en av verdens største folkegrupper uten egen stat, og har kjempet for selvstendighet siden 1800-tallet. Utgjør trolig mellom 25 millioner og 30 millioner mennesker. Kampen for selvstendighet økte med oppløsningen av Det osmanske riket etter Første verdenskrig. I Sèvres-traktaten fra 1920 ble Kurdistan foreslått som selvstendig stat, men traktaten ble annullert av Lausanne-traktaten tre år senere. I dag er befolkningen splittet mellom Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Etter den første iraksk-kurdiske krigen på 1960-tallet inngikk kurderne og Iraks regjering en avtale om å opprette en selvstendig kurdisk region. innførte FNs sikkerhetsråd en nesten total embargo av Irak. Året etter iverksatte Hussein en intern embargo av den kurdiske regionen. Kurderne ble dermed utsatt for en dobbel embargo. I 1996 iverksatte FN det såkalte Olje for mat-programmet, som innebar at Irak fikk kjøpe mat og medisiner i bytte mot olje. Kilder: CIA World Factbook og Invest in Group Avtalen ble fulgt av den andre iraksk-kurdiske krigen. I mars i år erklærte det tyrkiske Kurdistans Arbeiderparti (PKK) våpenhvile med Tyrkias regjering etter tre tiår med blodig konflikt og over 40.000 drepte. Våpenhvilen innebærer blant annet at PKK-soldater trekker seg tilbake fra Tyrkia og inn i fjellområdene i iraksk Kurdistan. Borgerkrigen i Syria kobler de syriske og irakske kurderne tettere sammen. Kurdiske selvstyremyndigheter har hjulpet syriske kurdere å etablere en militærstyrke, og peshmergaen har trent opp 1600 syrisk-kurdiske flyktninger. FN har registrert 160.000 syriske flyktninger i iraksk Kurdistan, de fleste kurdere. Jeg har drevet business i Kurdistan siden 1992. Selvsagt, når det er mer penger, driver jeg mer business. Khan satser blant annet på eiendom, luftfart og elektrisitet, og har storkunder som regjeringen og ulike FNorganisasjoner. Før 2003 tok han oppdrag for europeiske selskaper. I dag er det omvendt. Før var kontrakter på 5000 og 10.000 dollar bra. Nå signerer lokale selskaper kontrakter på 200 millioner og 300 millioner dollar, sier Khan. Det eneste problemet for næringslivet i Kurdistan er korrupsjonen. Korruptistan. Irak er et av verdens mest korrupte land, ifølge Transparency International. På fjorårets korrupsjonsindeks plasserte organisasjonen Irak som nummer 169 av 174 målte land. Henrik Thune påpeker at kurderne er blitt litt bedre de siste årene. Men Kurdistan er fortsatt svært korrupt, sier han. Kurdistans største opposisjonsparti, Gorran, har markert seg ved å kreve større gjennomsiktighet i regjeringens budsjetter. Kritikken vår handler særlig om to punkter, sier Ali Hama Salih, leder av økonomiavdelingen i Gorran. For det første er det ingen åpenhet om oljeinntektene. Ingen vet hvor mye det er snakk om. For det andre vet ingen hvor det blir av pengene fra interne skatter og tollavgifter, sier Salih. En annen opposisjonspolitiker, Aram Qadir, er en av mange som hevder det knapt er mulig å investere i Kurdistan uten å ha forbindelser til ett av de to regjeringspartiene. Qadir leder Kurdistan Islamsk Gruppes parlamentsfraksjon. Utenlandske selskaper som investerer her, har inngått partnerskap med de to store partiene, sier han. Det avviser Azad Jindiani, talsmann for regjeringspartiet PUK. I september er det parlamentsvalg. Å spørre opposisjonspartiene om virkeligheten i Kurdistan gir deg alltid et feilaktig bilde av hva som foregår her, sier Jindiani. Og hvis du spør oss, forteller vi deg bare de vakre sidene ved situasjonen. magasinet@dn.no
1 2 ❶ Tjener på veksten. Før var kontrakter på 5000 og 10.000 dollar bra. Nå signerer kurdiske selskaper kontrakter på 200 millioner og 300 millioner dollar, sier Salam Karim Khan. Den syv år gamle datteren Didam har fått sin egen hest og bil. ❷ OMSTRIDT LEDNING. Rørene bli en oljeledning fra et oljefelt sørøst for Erbil til den tyrkiske grensen i vest.