Nittedal 1. september 2017 Fredrik Glans Kultursjef Nittedal Kommune Høringsinnspill til kommunedelplan for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett 2018 2030 Innledning Følgende står det i innledningen til kommunedelplanen: Nittedals befolkning er en svært aktiv befolkning. Vi er aktive på forskjellige måter. Andelen barn og unge som deltar i organisert idrett er høy i Nittedal, og for voksne er det populært å benytte friluftsområder og nærmiljøet til både idrett/trening og friluftsliv. Videre står det. Helsegevinsten av fysisk aktivitet har stor egenverdi for den enkelte innbygger, men kan også gi stor velferdsgevinst og økonomiske besparelser for en kommune. Personer som er moderat fysisk aktive har bedre fysisk, men også psykisk helse sammenlignet med personer som har et lavt aktivitetsnivå. Som det står videre har kommunen et stort ansvar for å legge til rette slik at flere kan være mer fysisk aktive. Nettopp for å spare samfunnet for penger og for å kunne gi alle et rikt og meningsfylt liv. Hva betyr dette? Hvilke konsekvenser bør dette få? hvem har ansvaret for at befolkningen er så aktiv? Som det står i planen finnes det ikke statistisk grunnlag for å si noe i detalj om aktivitetsnivå og hvilke konsekvenser dette har for folkehelsa i Nittedal. Men, som det står i innledningen, og det som kommer frem i Folkehelsebarometeret er at vi i Nittedal er over snittet aktive i organisasjoner, vi har mindre psykiske plager og vi har få muskel og skjelettplager. Basert på dette, og det faktum at vi vet at moderat til høy aktivitet kan gi stor velferdsgevinst og økonomiske besparelser, vil vi anta at befolkning ønkser at det skal satses tungt på fysisk aktivtet, friluftsliv og idrett. Sammendrag/oppbygning NIL gleder seg over det gode arbeidet som er gjort med å sette gode og ambisjonsrike mål i denne planen. Dette danner et godt grunnlag for å kunne sikre Nittedals befolkning et riktig og godt tilbud knyttet til aktivitet, friluftsliv og idrett inn i den neste planperioden. I vårt innspill har vi prøvd å sette fokus på de gode visjonene og målene som er utarbeidet og prøve få frem hva vi mener dette betyr og hvilke konsekvenser dette har for det videre arbeidet. Det er viktig at planen henger sammen fra topp til bunn, for at planen skal kunne bli det styringsverktøyet det er ment å være.
Innledningsvis har vi kommentert forslaget om å endre navn på planen, samt nedtoningen av behovet for anlegg for de som er eldre enn 15 år. Deretter har vi tatt for oss kapitlene i høringsdokumentet som vi gir innspill på. Kapitlene kommer i kronologisk rekkefølge og vi har ikke gitt innspill på alle kapitler. Til slutt har vi svart ut de spørsmålene som er blitt stilt til høringsinstansene. Kortsiktige prioriteringer(4 år) Våre innspill og prioriteringer er derfor som følger: Bygging av haller. Om mulig bør kapasitet evt. rekkefølge på bygging av nye haller vurderes på nytt. Hvis det er i midtbygda folk flest skal bo, så er det vel også her man bør bygge størst og først? Hvorfor ble det aldri bygd en hall på Sørli? Her bør man snarest sette i gang arbeid med å planlegge en treningshall. Antall beboere på kruttverket øker kraftig I Nittedal trenger vi å etablere en helt ny stor publikumshall med minimum 2 flater og opptil 2000 sitteplasser. Hallen skal erstatte dagens Bjertneshall. Hallen bør ha fasiliteter utover ballbaner. Det bør etableres løpebane, samt andre fasiliteter for friidrett(lengdegrop, kast, høyde, styrkerom etc). Plassering må vurderes etter kriterier gitt i denne planen, men hallen kan ligge der bjertneshallen ligger i dag. Bygging og etablering av garderober med dusjer på sentralidrettsanlegget, samt et forsamlingslokale til fotballen Utbygging av mindre skianlegg er viktig og sannsynligvis den beste investeringen man kan gjøre. Ski er også en av få idretter som faller inn under alle hovedområdene(fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett) og er vel derfor det vi kan kalle en inkluderende breddeidrett. Med dette i bakhodet mener vi at anlegget på Sagerud skal ha førsteprioritet. Det er også blitt jobbet lenge og godt med planer om nytt anlegg på Sagerud. Utbygging på Sagerud vil også kunne løfte området slik at det får en klassifisering som Friluftsport. Etablering av nye kunstgressbaner. Dette gjelder grusbanen på Nygård, Sørli, Sagerud og i forbindelse med bygging av ny Rotnes barneskole. Dette vil demme opp for presset nede på sentralidrettsanlegget Rehabilitering av kunstgress er viktig og vil treffe de fleste baner på sentralidrettsanlegget innen kort tid Utbygging av nærmiljøanlegg i midtbygda. Skal man følge opp målene og ambisjonene i planen om forbedring av boområder, så må dette på prioriteringslista. Her mener vi at man skal prioritere ballplasser, sykkelbaner, klatrepark, tuftepark, lekeplasser osv. i eksisterende og nye boområder I Rotnes finnes ingen isflate fra og med 2018. Det er svært viktig at vi klarer å etablere dette slik at vi også har tilbud til andre grupper enn de som går og står på ski om vinteren. Rehabilitere belysning i alle skianlegg i bygda Bygging av svømmeanlegg(men er det riktig at den største svømmehallen skal ligge der det bor færrest folk?)
Etablere Varingskollen alpinsenter som et anlegg med regional status(her er det viktig med konsekvensutredning, hva vil dette bety for andre aktiviteter i Nittedal) Langsiktige prioriteringer(4-12år +++) Nittedal er i stor endring. Det er mange planer som det jobbes med, og mange av disse planene henger tett sammen. I et langt perspektiv ser vi det derfor vanskelig å kunne komme med gode planer og konkrete innspill utover de visjoner og mål som denne planen legger opp til. Det vi ønsker er at denne planen får et konkret mål om og stake ut kursen for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett de neste 30-50 årene, og da med spesielt fokus på anlegg. La oss i denne planen starte arbeidet med å sikre midler til det langsiktige perspektivet. I dette høringsutkastet er det blant annet ikke lagt opp til en anleggsplan eller prioriteringer utover de 4 årene planen gjelder for. Det er viktig at vi har profesjonelle til å se på anleggene våre i det langsiktige perspektivet, gitt de store infrastrukturendringene som vil komme i nær fremtid. For NIL er plassering av anlegg viktig, men det er totalen som teller. Om vi må flytte noen baner, er ikke det avgjørende. Det som er viktig er at dette gjøres med visshet om at det ikke vil gå utover aktivitetsnivået, sikkerheten og kvaliteten. Målet i fremtiden må være at anlegg er like tilgjengelig som i dag. Hvis man legger opp til å følge de målene man har satt i denne planen, har vi tro på at vi i fremtiden får gode anlegg for nittedals befolkning. Arbeidet med det langsiktige perspektivet må startes så fort denne planen er vedtatt i november 2017. Det må penger inn i budsjettet for 2018 til å kunne gjennomføre denne aktiviteten. Vedtak om langsiktig anleggsplan for Nittedal må da vedtas november 2018 og i god tid før arealdelen til kommuneplanen vedtas, dette for å sikre at disse to planene henger sammen. Endring av navn på kommunedelplanen Fra NIL sitt ståsted bør planens opprinnelige tittel beholdes (kommunedelplan for - fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett). Folkehelse er et mye videre begrep, folkehelse er noe som bør forankres i alt planarbeid i kommunen. Folkehelse er også et av styringsmålene til kommunen. Det organiserte idrettsarbeidet er, og skal selvfølgelig også fremtiden være, en svært viktig faktor for å bygge opp under en sunn folkehelse i kommunen. Men folkehelseperspektivet strekker seg inn i alle andre sektorer (helse, kultur, oppvekst, infrastrukturplanlegging, stedsog byutforming osv) og det er nettopp derfor kommunen som lokal planmyndighet må danne seg en oversikt over folkehelsen i kommunen (jfr folkehelseloven 1 og 4-7) og innlemme disse i kommunens planverk (jfr Pbl 10-11). Det strategiske valget som kommunen står overfor, slik vi ser det, er hvorvidt kommunen skal ha en egen folkehelseplan, eller hvorvidt folkehelse skal være et tema som implisitt innlemmes i alt annet planverk. Ved å bytte ut idrett med folkehelse i denne planen oppnår man for det første et dårlig samsvar mellom overskrift og innhold i planen. For det andre, og mye viktigere; ved å
gjøre et slikt grep avgrenses folkehelse til noe smalere enn det er -og idrett som en viktig folkehelsefaktor, trivselsfaktor og attraktivitetsfaktor nedtones. Hva er et idrettsanlegg? Det understrekes innledningsvis at idrettsanlegg ikke blir brukt i noen særlig grad for de som er 15år og eldre. Dette er noe vi i NIL ikke kjenner oss igjen i. Det henger heller ikke sammen med det som står skrevet i første avsnitt. Nittedals befolkning er en svært aktiv befolkning. I de fleste lagidretter i kommunen har vi seniorlag, bare se på håndball, fotball og innebandy. Daglig løper det voksne nede på friidrettsbanen, daglig svømmer det voksne i våre svømmehaller, daglig benyttes våre tilrettelagte skiløyper både sommer og vinter, tennisarenaen benyttes primært av voksne, i Varingskollen er det eldre ungdom og voksne som holder på hele vinteren, vi har en stor rideklubb med mange voksne, kampsport er utbredt og har mange voksne utøvere, og for ikke å snakke om alle medlemmene knyttet til golfbanen i Hakadal. Er ikke alt dette idrettsanlegg? Det å tone ned idretten og dens omfang blir feil i denne planen. Det er uten tvil flest barn som bruker haller og fotballbaner, men man må også se på hvorfor eldre ikke bruker haller i like stor grad i dag. Vi vet at dette er et resultat av kapasitet - det er ikke nok anlegg til våre barn engang. Gjennomgang og innspill på kapitlene i høringsutkastet 1.2 Formål med planen Kapittelet er godt og beskriver planen som styringsverktøy. Dette legger standarden for hva planen skal inneholde og kvaliteten på innholdet. 1.3 Planprosessen Prosessen frem til høring beskrives som en aktiv prosess med mange møter og mye dialog. Her er det ønskelig at Nittedal kommune beskriver prosessen nærmere i detalj. Vår oppfatning er følgende: Det er manglende sammenhengen mellom plangruppas arbeid ifm høringsutkast og det framlagte høringsutkastet. Plangruppa besto av 6 deltakere fra Nittedal kommune, samt representanter fra idrettsrådet og Frini. Høringsutkastet har ifølge våre representanter i idrettsrådet svært få likheter med det (ufullstendige) siste utkastet fra plangruppa. Vi spør oss derfor hvem som har forfattet det endelige høringsutkastet?
Ett av NKs strategiske styringsmål er levende lokaldemokrati. Det bør forplikte til en ryddigere prosess og sikre at deltakerne i plangruppa lettere kan kjenne seg igjen i sluttproduktet. Nittedal kommune ba i kommunestyret 14.12.2015 idrettsrådet utforme en helhetlig plan for idrettsanlegg i kommunen 30-40 år fram i tid, med prioriteringer av aktuelle anlegg på kort sikt. Denne planen ble framstilt på grunnlag av innspill fra bygdas idrettslag, klubber og foreninger. Det er underlig at idrettsrådets innspill og anleggsprioriteringer ikke er mere gjenkjennelig i høringsutkastet. Høringsutkastet er basert på en kommunal befolkningsvekst på 5001 personer fra 2017 til 2030. Dette er et vesentlig lavere tall enn Nittedal kommune selv har presentert i forskjellige sammenhenger det siste året. Under plangruppas arbeid sist mai ble det av Nittedal kommune anslått en befolkningsvekst på 8.000-10.000 bare for Rotnesområdet. En så stor økning i antatt befolkningsvekst vil forsterke behovet for nye anlegg spesielt i midtbygda, som vil motta minst 80% av nye Nittedøler. Hvilke befolkningstall skal vi egentlig ta høyde for? 1.5 Krav til innhold i planen Prioritering av spesielt anlegg er vanskelig, og for at prioriteringene i fremtiden skal støtte oppunder de ambisjonene og målene man har i denne planen, så ønsker vi å legge til et krav i planen. Vi mener man bør utarbeide en prioriteringsveileder for utvikling av anlegg knyttet til fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett. Dette for å sikre at vi hele tiden gjør riktige og gode valg. Nevnes også under behov i kapittel 5. Kommunestyret i Nittedal kom med et verbalforslag om en: «helhetlig plan for idrettsanlegg det skal utarbeides en helhetlig plan for langsiktig utvikling av idrettsanlegg i kommunen. Arenaer som Sagerud, Varingskollen, sentralidrettsanlegget, eksisterende og nye idrettshaller, svømmehaller, utendørs idrettsanlegg etc. må inngå i dette arbeidet». Som nevnt i det innledende sammendraget så mener vi at dette arbeidet er svært viktig. Dette er så viktig at det sannsynligvis ikke er tid til å få dette med i denne planen. Dette arbeidet kan ikke gjøres av frivillige. Det kan ei gjøres av kommunens ansatte alene. Dette arbeidet må gjøres av blant annet profesjonelle arkitekter og anleggsutviklere. Vi foreslår derfor at dette arbeidet starter etter at denne planen er vedtatt. Denne planen skal sikre prioritering av dette arbeidet og sørge for at det settes av penger i budsjettet til å gjøre et skikkelig arbeid. Vi mener også at flere av de anlegg som nevnes fint kan utvikles uten å ha denne planen på plass. Gjelder spesielt Sagerud, Varingskollen og nye idrettshaller. Med dette som bakgrunn har vi derfor ikke tatt stilling til fremtidig plassering av Sentralidrettsanlegget, fotballhall, ishall og lignende. Dette må komme som en del av en langsiktig plan basert på de regionale føringene for anleggsutvikling «Aktivitets- og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert». 1.7.1 Friluftsliv
I forbindelse med opparbeiding av ny turvei fra Lilloseter via Sinober og til Burås står det at tiltakshaver Oslo kommune venter på godkjent byggesøknad fra Nittedal kommune. Det står ikke noe i planen om når dette vil godkjennes og om Nittedal kommune må påregne en kostnad for dette arbeidet som evt. må inn i prioriteringslista over ønskede tiltak. Denne nye trassén er svært viktig og vil uten tvil være med å sørge for mer aktivitet i marka. 1.8.3 Føringer i kommuneplanen Nittedal kommune vil legge til rette for at innbyggere kan være fysisk aktive hver dag Hva innebærer dette og hvilke konsekvenser får dette? Under har vi listet opp en del spørsmål knyttet til de ulike føringene. Etablere elementer i det offentlige rom som innbyr til aktivitet Er dette initiativ som kommunen skal ta? I hvilke planer ligger dette og hvilken prioritet har denne føringen? Vi kan ikke finne igjen dette i de konkrete behovene som er listet opp under. Nye Nittedal sentrum skal ha aktive oppholdssteder Hvilke oppholdssteder og hvilke behov skal de dekke? Hvor mange skal det være og hvilke kvaliteter skal de ha? Bygge ut og utvikle gang- og sykkelveinett Hvor, når, hvilken kvalitet og prioritet har dette? Sikre trygge skoleveier og annen bilfri transport i hverdagen Hvilke skoleveier skal sikres? og hvilke skoleveier har prioritet? Vi har lenge foreslått utbedring/flytting av Georg frølich vei som adkomst vei til Sagerud og Vaage Dam, da dette er en skolevei som er brukt av mange barn Gjøre natur- og rekreasjonsområder lettere tilgjengelig Hva innebærer dette? Både bedre veier og utfartsparkeringer er viktig. Hvilke områder gjelder det og hvilke områder skal ha prioritet? Vi ønsker igjen å peke på Sagerud og Waage Dam der det begynner å bli prekært å få til en bedre løsning Tilrettelegge for gode idrettsarenaer Planlegge for aktivitet i barnehager og skoler» Når det skal planlegges for aktivitet i barnehager og skoler så innebærer dette at barna har tilgang på arenaer i nærheten av sine utearealer. Hvilke barnehager og skoler er det snakk om og hvilken prioritet har de ulike anleggene? Kapittel 1.8.2 Regionale føringer Mål for kompetanse og kunnskap: «Aktivitets- og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert» I hvilken grad kan man vise til dette i det arbeidet som er gjort med den nevnte kommunedelplanen? 2.1 Hovedmål
Hovedmål friluftsliv Alle nittedøler har lett og nær tilgang til opplevelser i naturen For å kunne oppfylle dette målet, bør lett og nær tilgang defineres. Det må settes noen mål slik at kommunen kan ta høyde for de grenser som settes i denne planen når feks nye boligområder planlegges. Hvis definisjonen på lett og nær tilgang er at alle skal bo maks 500m fra en turvei, og der dette ikke finnes skal det være maks 2km og opparbeidet utfartsparkering, så er det mye lettere å lykkes med målet. Hovedmål Idrett Nittedal har anlegg og områder som stimulerer til at flest mulig driver idrett Igjennom de workshopper som ble gjennomført og med bakgrunn i de observasjoner kommunen har gjort seg knyttet til det høye aktivitetsnivået i kommunen, så synes NIL at hovedmålet ikke representerer egne observasjoner og de innspill som er kommet fra befolkningen i prosessen med kommunedelplanen. Nittedal skal være en IDRETTSBYGD. Det er åpenbart at vi skal ha anlegg som stimulerer til aktivitet! Det innebærer at vi må ha anlegg for alle. Vi må kunne balansere mellom bredde og mer konkurransepreget aktivitet. Hva gjør ikke oss mer stolte enn når Holum vinner skirenn og Jeanett Persson vinner NM i sykkel! Også er det mer riktig å skrive at vi ønsker anlegg som kan brukes av mange brukergrupper. Vi ønsker å stimulere til sambruk for å få mer ut av hver krone som puttes inn. Dette innebærer også at kvaliteten på anleggene må bli bedre og mer langsiktige enn det som historisk har blitt bygd Vii i Nittedal må ha attraktive anlegg i nærheten av der folk bor. Vi må ha anlegg som bringer flere brukergrupper sammen. Aktivitet genererer aktivitet. Vi må ha anlegg som dekker de behov brukerne har. Det innebærer alt fra tilgang på toaletter og garderober til at anleggene har sosiale og gode møteplasser(innendørs og utendørs) og at anleggene blir godt vedlikeholdt.. 2.2 Grunnleggende rammer Idrettsanlegg skal bygges miljøvennlig og klimanøytralt og plasseres nær kollektivtilbud. Forslag til ny tekst: Idrettsanlegg skal alltid ha som mål å bygges miljøvennlig og klimanøytralt og alle idrettsanlegg skal plasseres nær kollektivtilbud der dette er mulig
Utover dette er de grunnleggende rammene i utgangspunktet fine og er noe vi må ha, men rammene i planen henger ikke helt sammen. Det å først skrive at Vi satser på barna for deretter å skrive at Alle skal med blir lite presist. Det er fint at man skal satse på barna, men vi må ikke glemme at frafallet kommer i alderen mellom 13 og 19 år. Burde vi ikke ha et mål om at vi også skal satse på de gruppene som vi vet statistisk faller ifra? Forslag til justering: Alle skal med, med fokus på barn, frafallsgrupper og andre utsatte grupper. De andre rammene er gode og vil være en premissgiver for ambisjonsnivået som det legges opp til. 3.4 Idrett og friluftsliv i et folkehelseperspektiv Det legges vekt på at spesielt barn over 15 år og voksne ikke benytter seg av de anlegg som finnes i særlig stor grad. Her skal man være svært oppmerksom på hva dette kan bety. Dette er ikke ensbetydende med at ungdom og voksne ikke ønsker å benytte anlegg. Her må vi være veldig tydelige på at de prioriterte gruppene for spesielt tildeling av hallkapasitet, er barn. Et eksempel er friidretten som reiser med 14år og eldre til Bislett for å trene fra oktober tom april. Vi har også seniorer som reiser ut av bygda. I dag prioriterer vi halltidene til de yngste, og nedprioritere de eldre. Dette handler ikke om at man ikke ønsker å trene etter 15 +, men det er faktisk ikke noe treningstilbud. Med kapasitet og tilrettelagte arenaer for eldre og voksne vil dette kunne øke behovet hos eldre barn, ungdom og voksne. Noe som igjen kan øke det totale aktivitetsnivået i befolkningen og som vil understøtte den grunnleggende rammen som er satt i denne planen om at Alle skal med. 3.5 Tilstanden i Nittedal Som det påpekes er Nittedal en kommune med en befolkning som er over snittet aktive. Bør ikke dette være med å legge ambisjonsnivået til denne planen? Tenk alle de frivillige som legger ned enormt med tid hvert år, hver dag og hver time, for at barn, unge og voksne skal ha et aktivitetstilbud i Nittedal. Alle disse bør belønnes med et Nittedal kommune bruker nødvendig med ressurser, penger og tid for at denne, og fremtidige planer knyttet til aktivitet, friluftsliv og idrett, blir så bra som overhode mulig Listen over treningsgrupper bør suppleres med Nittedal Banquet Racers og hufserypene. Vi har også lignende grupper i søndre del av bygda. Utover dette har vi hjertetrimmen(nil), voksentrimmen(nil) og Nittedals joggen. Alle grupper er aktive i midtbygda. 4 Friluftsliv Det er satt fine delmål for friluftsliv, men det er ikke gjort noen prioritering av konkrete tiltak.
Det er viktig at det jobbes frem en konkret prioriteringsliste for de neste 4 årene slik at disse prosjektene kan estimeres og legges inn i de årlige budsjettene. Dette vil gjøre arbeidet med friluftslivet mer forutsigbart og det blir lettere å planlegge. 4.3.2 Friluftsport Det at vi ikke har en friluftsport i Nittedal må vi gjøre noe med. Waage Dam nærmer seg definisjonen, men det er fortsatt litt igjen. Utvikling av Sagerud, Waage Dam og Sørli slik som NIL har presentert i tidligere innspill, vil kunne supplere og danne nittedals første Friluftsport. Dette bør absolutt være en ambisjon og noe man skal prioritere inn i anleggsplanen for Friluftsliv. 4.3.3 Utfartsparkeringer Per i dag er det stor variasjon på utfartsparkeringene i Nittedal. Det å kunne sette noen kriterier for utfartsparkeringene kan være en ambisjon. Et eksempel kan være at man setter kriterier for adkomst, størrelse og infrastruktur. De mest brukte utfartsstedene bør ha sikker adkomst og god infrastruktur som tilgang på vann og toalett. Vi ønsker oss også en konkret liste over de utfartsparkeringer som skal prioriteres. 4.4.1 Boområder Med fortettet boligbygging må det stilles krav om å regulere og planlegge for attraktive samlingsplasser, balløkker og næraktivitetsområder i boområdene. Med disse målsetningene må prioriteringene og arbeidet for å utvikle de nødvendige områdene starte. Det er ingenting i planen som gjenspeiler dette målet. NIL har merket seg at man har startet et arbeid på Kruttverket. Det er satt ned 4-5 arbeidsgrupper som skal se på hvordan man kan utvikle Kruttverket videre. Om kommunen har startet det samme arbeidet for andre områder, er ukjent. 4.4.2 Utmark og jordbruksområder Sykkeltraseer bør utvikles slik at det blir et valg for mange å benytte sykkel til jobb. Å knytte sammen Nittedal med Lillestrøm langs elva og bedre mulighetene mot Oslo gjennom Nordmarka og Lillomarka bør være et langsiktig mål. Det må også bli mulig å sykle på egen trase til Lunner/Stryken. Her savner vi konkrete mål og prioriteringer. Strekningen Burås - Sinober og Lillomarka bør prioriteres, samtidig må tur og sykkelveien fra Sørli til Maridalen utbedres vesentlig på enkelte strekninger. Dette vil gjøre jobbsykling gjennom marka enda mer innbydende og det vil gjøre strekningen lettere farbar for eldre og funksjonshemmede. Det bør også settes ned tiltak for å merke sykkelstier, samt opparbeide sykkelstier langs hele Nittedal. En prioritert liste over merking og opparbeiding av stier bør utarbeides.
4.5 Delmål friluftsliv Det er satt mange fine delmål. Vi har kun kommentar til Delmål for samarbeid mellom organisasjoner og Nittedal kommune. Her mener vi idrettslagene eller i hvertfall Idrettsrådet også må inkluderes. Ski faller inn under både friluftsliv og idrett, det samme gjør orientering. Her vil vi også trekke frem NIL sitt samarbeid med Skiforeningen. Friluftsliv og idrett går svært ofte hånd i hånd. Når det gjelder listen over aktuelle tiltak har man fått med seg mye av det som er viktig. Det vi må legge inn er utbedring av sikkerheten rundt kryssing av jernbanespor. Vi må også få konkrete tiltak inn i planen, og vi ønsker da spesielt å nevne kryssningspunktet ved Sørli der det nå planlegges en midlertidig løsning igjennom kutunellen. En langsiktig og permanent løsning bør inn i neste planperiode. Dette må ha høy prioritet. I listen over tiltak trekkes Varingskollen spesielt frem som en arena som skal utvikles til et helårsanlegg. Det er ingen andre anlegg som trekkes frem i lista. Her ønsker vi å trekke frem Waage Dam/Sagerud/sørli som den første Friluftsporten i Nittedal. Waage Dam/Sagerud/sørli bør også trekkes frem som et tiltak der det satses på helårsaktiviteter. Prioriteringer Vi ønsker å legge trykk på dette med prioriteringer. Det finnes ingen liste over prioriteringer hverken i et kortsiktig eller langsiktig perspektiv. Dette mener vi må på plass. Mange av tiltakene må også konkretiseres. Varingskollen som helårsanlegg kan bety svært mye forskjellig, og det er viktig at en satsning på vinter også kan bety satsning på sommer, men dette må skje i sammenheng med andre anlegg i Nittedal. Vi kan feks ikke satse alt i Varingskollen på kort sikt, men at vi jobber for at Varingskollen skal bli et helårsanlegg på lang sikt. 5. Idrett 5.1 Aktivitetstall i Nittedal kommune Det synes at de nevnte medlemstallene er noe upresise. Her må vi be kommunen hente den siste statistikken da det har skjedd store endringer bare det siste året. 5.2 Behovsvurdering av anlegg I den kommende planperioden(4 år) vil kommunen prioritere følgende: Bygging av idrettshaller i forbindelse med skolebygg Bygging av svømmeanlegg Utbygging av mindre skianlegg med snøproduksjon Rehabilitering av kunstgressbaner Etablere Varingskollen alpinsenter som et anlegg med regional status Det er åpenbart at haller har prioritet, våre innspill her er at hallenes fasiliteter og utbyggingstakt etableres etter befolkningsvekst. Det innebærer at de største
hallene blir bygd der det er forventet at flest mennesker skal bo og at kapasiteten totalt sett er størst der flest folk skal bo. Man bør ikke gå i samme fellen som man har gjort knyttet til fotballbaner og at man har best kapasitet der det bor minst folk. Vi bør også tenke utbyggingtakt med tanke på befolkning. Nå bygges den første hallene der det skal bo minst folk først. Er dette fornuftig. Ja det er vedtatt, men er det fornuftig? Vi er også svært opptatt av at vi tenker stort med tanke på en ny publikumshall. Dette er en av våre største visjoner for nittedal, det å ha en skikkelig storstue som kan huse alt fra store turneringer, til eliteseriekamper i håndball, til innendørsstevner og til store konserter. Forslag: For at vi i fremtiden skal gjøre gode prioriteringer som følger ambisjonene og målene i denne planen ønsker vi at det etableres vurderingskriterier for prioritering av anlegg. Et mål i de regionale føringene er at «Aktivitets- og anleggsutvikling er innovativ og kunnskapsbasert». Da er det viktig at de prioriteringene man gjør er basert på klare og tydelige retningslinjer. Man har startet med å etablere en kategorisering av anlegg og det er bra, men man må også lage en veileder for prioritering. Denne skal brukes av Nittedal idrettsråd og Nittedal kommune. Våre innspill og prioriteringer er som følger: Bygging av haller. Om mulig bør kapasitet og utbyggingstakt vurderes på nytt. Er det virkelig behov for en ny stor fullskala hall i Hakadal. Er det riktig at det skal være best kapasitet der det bor færrest folk. Er dette god samfunnsøkonomi? Hvorfor ble det aldri bygd en hall på Sørli? Her bør man i planperioden sette i gang arbeid med å bygge en treningshall I Nittedal trenger vi å etablere en helt ny stor publikumshall med minimum 2 flater og opptil 2000 sitteplasser. Hallen skal erstatte dagens Bjertneshall. Hallen bør ha fasiliteter utover ballbaner. Det bør etableres løpebane i kjeller, samt andre fasiliteter for friidrett(lengdegrop, høyde, styrkerom etc). Hallen bør ligge der bjertneshallen ligger i dag, evt. på andre siden av riksveien. Bygging og etablering av garderobe med dusjer på sentralidrettsanlegget Utbygging av mindre skianlegg er viktig og sannsynligvis den beste investeringen man kan gjøre. Ski er også en av få idretter som faller inn under alle hovedområdene(fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett) og er vel derfor det vi kan kalle en inkluderende breddeidrett. Med dette i bakhodet mener vi at anlegget på Sagerud skal ha førsteprioritet. Det er også blitt jobbet lenge og godt med planer om nytt anlegg på Sagerud. Utbygging på Sagerud sammen med Waage dam og Sørli vil også kunne løfte området slik at det får en klassifisering som Friluftsport. Etablering av nye kunstgressbaner. Dette gjelder Sørli, Sagerud og i forbindelse med Rotnes barneskole Rehabilitering av kunstgress er viktig og vil treffe de fleste baner på sentralidrettsanlegget innen kort tid
Utbygging av nærmiljøanlegg i midtbygda. Skal man følge opp målene og ambisjonene i planen om forbedring av boområder så må dette på prioriteringslista. Her mener vi at man skal prioritere ballplasser, sykkelbaner, klatrepark, tuftepark, lekeplasser osv. i eksisterende og nye boområder I Rotnes finnes ingen isflate fra og med 2018. Det er svært viktig at vi klarer å etablere dette slik at vi også har tilbud til andre grupper enn de som går på ski om vinteren. Rehabilitere belysning i alle skianlegg i bygda Bygging av svømmeanlegg er viktig, men er det riktig at den største svømmehallen skal ligge der det bor færrest folk? Bør ikke den største hallen ligge i midtbygda der det skal bo flest folk? Gitt at svømmehallen på Li må rehabiliteres, er det ikke da bedre at den nye svømmehallen bygges i midtbygda og da nærmere det svømmemiljøet vi har i bygda? Skal man følge de mål og styringsmekanismene man har lagt inn i denne planen, så må svømmeanlegget i Hakadal vurderes til fordel for Rotnes. Alternativt at Rotnes får et likt anlegg. Etablere Varingskollen alpinsenter som et anlegg med regional status. Varingskollen et flott anlegg med stort potensial. Vi mener uansett at de største kostnadene bør tas av private investorer. Alpint er en smal idrett, den kan heller ikke klassifiseres som en inkluderende breddeidrett. Med tanke på ambisjonsnivået og premissgiverne i denne planen, så utelukkes store investeringer i Varingskollen på bekostning av annen friluft og idrettsaktivitet. 5.2.1. Klassifisering av anleggstyper i Nittedal Rulleskianlegg klassifiseres som kommunalt anlegg. Kan med fordel klassifiseres som lokalt anlegg med tanke på de usikre vintrene vi har. Det står også tidligere i planen at rulleskianlegg skal prioriteres i alle deler av bygda. Det er viktig at mål og prioritering henger sammen. Anlegg for innendørs konkurranseidrett bør også være et lokalt anlegg. Under kommunalt anlegg kan man evt. spesifisere innendørs friidrett, ny storhall med publikumsplasser og fotballhall. 5.2.3 Idrettshaller Her ønsker vi å repetere det som står i prioriteringslista. Om mulig bør kapasitet og utbyggingstakt vurderes på nytt. Er det riktig at det skal være best kapasitet der det bor færrest folk. Er dette god samfunnsøkonomi? Hvorfor ble det aldri bygd en hall på Sørli? Her bør man i planperioden sette i gang arbeid med å bygge en treningshall. Hall på Sørli må inn i lista. I Nittedal trenger vi å etablere en helt ny stor publikumshall med minimum 2 flater og opptil 2000 sitteplasser. Hallen skal erstatte dagens Bjertneshall. Hallen bør ha fasiliteter utover ballbaner. Det bør etableres løpebane i kjeller, samt andre fasiliteter for friidrett(lengdegrop, høyde, styrkerom etc). Hallen bør ligge der bjertneshallen ligger i dag, evt. på andre siden av riksveien. Denne hallen må inn på lista. Vi kan ikke anlegge alle disse nye
hallene uten de fasilitetene vi har skissert. Alt det som er skissert vil komme hele befolkningen tilgode. Vil informere om at Nit/Hak og NIL igjennom det siste året har startet planlegging av en ny storstue. Her ønsker vi Nittedal kommune velkommen inn i prosessen, slik at vi kan jobbe frem dette sammen på en god og bærekraftig måte. 5.2.4 Fotballanlegg Det henvises til god kapasitet. Her er det viktig å understreke at dette skyldes Varpet med sine baner. Oversikten viser at Varpet har like god kapasitet som NIL, dette illustrerer vel et problem når vi skal vokse med flere tusen innbyggere. Det er også viktig å få med seg at midtbygda ikke har et eneste nærmiljøanlegg med kunstgress slik de har sør i bygda. Dette må etableres for å dempe presset på sentralidrettsanlegget. Derfor har vi også dette langt oppe på prioriteringslista. På lang sikt kan det være viktig å få inn en fotballhall. Det er derfor ønskelig at dette tas med i det langsiktige arbeidet som vi har skissert tidligere i planen. 5.2.5. Svømmeanlegg Rotnes må få minst like bra kapasitet som i Hakadal evt. at man omprioriterer slik at Rotnes, som er der det skal bo flest folk, også får det største svømmeanlegget. Man må ta innover seg de valgene man har tatt om hva som skal være sentrum i bygda, da kan vi ikke ende opp med at midtbygda ender opp med 12,5m basseng, mens man både i sør og nord har 25m. Rent klimamessig, så kan vel heller ikke dette være et godt valg, spesielt når man tenker på at vi i fremtiden stort sett skal gå og sykle. Her ville en prioriteringsveileder kunne hjulpet politikere og nittedal kommune til å gjøre en mer treffsikker beslutning. 5.2.6. Skianlegg 5.2.6.1. Langrenn og skiskyting Behov for rehabilitering: Det vil også være behov for å rehabilitere belysningen i andre anlegg utover Bjønndalen. Antar at NIL og Hakadal har det samme behovet. Behov for nye anlegg: Etablering av Sagerud som hovedanlegg for ski og skiskyting. Etablere konkurranseløyper, rulleskianlegg og et administrasjonsbygg. Vi mener Sagerud skal ha prioritet da det er her det skal bo flest folk, og det er her den største skiinteressen er.
Etablering av rulleskitrasse bør komme først. 5.2.7. Friidrett Behov for nye anlegg: Friidretten har behov for et innendørs anlegg for å kunne gi sine 170(ferske tall) medlemmer et innendørstilbud. Løpebane, plass til lengde, kast og høyde aktiviteter. Dette kan sees i sammenheng med etablering av ny storstue for innendørsidretter, der et innendørs friidrettsanlegg enten kan etableres rundt ballbaner eller i kjeller. Friidrettsgruppa er rask voksende og vi dyrker frem mange svært dyktige talenter. Det er viktig for friidretten i bygda og ta vare på disse slik at de kan utvikle seg videre. Innendørs fasiliteter vil også kunne brukes av skoler og kanskje spesielt idrettslinjen på Bjertnes VGS. Utover dette er et friidrettsanlegg i bruk av hele befolkningen og mange andre idretter. Et innendørsanlegg vil ha høy nytteverdi og vil være svært inkluderende om man etablerer anlegg med god kapasitet. Viktig å få frem at toppdekket på friidrettsbanen må fornyes ca hvert 10 år. 5.2.8. Andre anlegg Isanlegg blir viktigere og viktigere. Ikke alle vil gå på ski på vinteren, så det å ha et alternativ til ski er viktig. Skøyter er også i mye større grad en uorganisert aktivitet som treffer svært bredt. Skøyter er gøy for både barn og voksne. En skøytebane med vant som kan brukes både sommer og vinter. På sommer kan det være et gøy alternativ for den sterkt voksende innebandy gruppa. For de å ha et uorganisert tilbud utover hall kan være svært viktig, både for rekruttering men også for å ha et tilbud til de som ikke ønsker å drive organisert. 5.2.9. Nye anlegg Rulleklubben etablerer seg i disse dager med et anlegg nede på sentralidrettsanlegget. Dette anlegget blir mest sannsynlig et midlertidig anlegg. Ett rulleanlegg for skateboard, sparkesykler og bmx må derfor sees på i et lengre perspektiv og bør således inn i det langsiktige arbeidet knyttet til anleggsutvikling. 6. Anleggsplan I henhold til plankrav fra Kulturdepartementet skal kommunen utarbeide handlingsplaner med prioriterte og uprioriterte anlegg i kommende planperiode. 6.1. Arealer til idretts- og friluftslivsanlegg Ved planlegging og etablering av idrettsanlegg er det visse forutsetninger som må være ivaretatt; at planene er i samsvar med kommuneplanens arealdel og at det er en gjeldende reguleringsplan for området. Kommuneplanens arealdel:
Siden forslag til avsetning av arealer i denne planen vil bli tatt med inn i arbeidet med kommuneplanen sin arealdel, ønsker vi at kommunen setter av hele Sagerud til idretts og friluftsanlegg med tilhørende nødvendige infrastruktur(vei, parkering og vann og avløp). Deretter må man sette igang detaljregulering av vei, parkering og hele det anlegget som er etterspurt. Det er viktig å sette av områder for friluft og idrett allerede nå der det i fremtiden er tenkt å ha boligområder. Hvis Mostuberget er tenkt som et fremtidig boligområde, må vi sørge for at dette område for nok kapasitet i forhold til aktivitet. I fremtiden vil Sentralidrettsanlegget bli for lite. Vi vil jobbe for bevaring av anlegget helt til kommunen kommer opp med andre aktuelle alternativer. For å kunne ta høyde for fremtidig befolkningsvekst ser vi for oss en løsning presentert av Rambøl i parallelloppdraget. Dette håper vi at vi kan jobbe sammen om i året som kommer, der vi må settes oss ned å se på idrettsanlegg i et langsiktig perspektiv. Spørsmål til høringsinstansene: 1. Visjonen Aktivitet for alle, hele livet er en god visjon. Men er fortsatt bare en visjon. En visjon er verdiløs uten gode planer og fornuftige prioriteringer. 2. De 6 prinsippene er ok. I prinsipp nr 1 (Vi satser på barna ) kan med fordel idrettslagene nevnes sammen med skolene som viktige bidragsytere til etablering av gleden ved å være fysisk aktiv. I prinsipp nr 3 bør man skille mellom generell, daglig bilbruk og trygg adkomst for gående/syklende til idrettsanlegg. 3. NK må kunne tenke på god og trygg adkomst for både biler og gående/syklende ifm tettstedsutvikling. Bilbruk og behov for parkeringsplasser vil ikke opphøre, selv om bilparken forhåpentligvis blir mer miljøvennlig. Nittedal er fortsatt ei langstrakt bygd, mange idrettsanlegg tiltrekker seg brukere som ikke nødvendigvis bor i gangavstand. 4. NKs kategorisering av anleggstyper er forståelig, men ulik kulturdepartementets/idrettens kategorisering. Kan dette skape misforståelser, f.eks ifm søknader om spillemidler? Når det gjelder hvordan anleggstypene er blitt kategorisert så har vi noen innspill: 1. Rulleskianlegg er nevnt flere ganger som et lokalt anlegg, bør ikke denne anleggstypen da kategoriseres som lokalt? 2. Dans og kampsport bør kunne drives lokalt. Dette gjøres i stor grad i dag. 3. Konkurranseanlegg for innendørsidretter. Her er det viktig å skille mellom det som skal være en stor publikumsarena og håndballhaller som alle benyttes til konkurranse. En ny stor publikumshall er helt klart et kommunalt anlegg. 5. Ja, idrettsanlegg bør i utgangspunktet ligge nært større boområder og stoppesteder for kollektivtransport. Dette gjelder spesielt haller, idrettsflater og mindre lokalanlegg. En Campus tilnærming på Bjertnes med ny, stor idrettshall vil f.eks gi svært tilgjengelige idrettsanlegg sentralt plassert mellom tre store skoler, i bygdas største boområde og nært kollektivtransport. 6. Ja, nye skoler må ha idrettshall. Gymsaler er kun for skolebruk, idrettshaller benyttes i og etter skoletid (skole og idrett), på steder med tilpasset adkomst og parkering (ved skolene).
7. Ja, men viktig at man er tydelig på hva som definerer bredde, elite, og snevert. Golf er bygd opp slik at alle som golfer er registrerte medlemmer i en klubb, mens svært mange kan løpe og gå på ski uten å være medlem av en friidretts eller skigruppe Det bør i tillegg være rom for både bredde- og eliteidrett, det er ingen grunn til være ekskluderende på dette. 8. Den varslede befolkningsutviklingen medfører at NK må ha et mye større fokus på idrettsanlegg i Rotnesområdet enn signalisert i dette utkastet til kommunedelplan. På lista over prioriterte anlegg i inneværende 4-års periode har Rotnesområdet kun 9,3% (kostnad) og 4,6% (spillemidler) av nye idrettsanlegg i kommunen. Denne delen av bygda skal motta minst 80% av tilveksten i kommunen de kommende årene. Sagerudområdet bør snarest mulig tilrettelegges for skianlegg, ballflater og uorganiserte aktiviteter, og fungere som adkomst og parkering for aktivitetene ved Waage dam. Vi takker for muligheten til å besvare høringsutkastet og ser frem til tilbakemeldinger på våre fremlagte spørsmål og forslag. Mvh Nittedal IL