Innspill til kommunedelplan for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett

Transkript

1 Til Nittedal kommune Fra Nittedal idrettsråd Dato Innspill til kommunedelplan for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett Innledning Nittedal idrettsråd gir her sine innspill til høring av kommunedelplan for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett. Innspillene er søkt gitt med fokus på de viktigste momenter for å unngå at disse blir borte i lengre forklaringer. I følgebrevet til høringen er kommunestyrets uttalelse gjentatt. Idrettsrådet merker seg spesielt følgende: «Vi må videre legge til rette for et rikt idrettsliv, med utgangspunkt i at nye Nittedal sentrum skal bygges i midtbygda. I planen er skolene utgangspunktet for aktiviteten, og det legges opp til å bygge idrettshaller på alle nye skoler. Det skal også settes av øvrige arealer i tilknytning til de nye skolene. Det er viktig å sikre nok arealer for prioritert idrettsaktivitet i årene framover. Kommunestyret ber spesielt idrettslagene om med bakgrunn i forventet befolkningsvekst å tenke langsiktig når det gjelder flater for idrettsaktivitet i nær tilknytning til kommunikasjonslinjer i bygda.» Formålet med kommunedelplanen er at det skal være et styringsredskap for fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i perioden fra 2018 til 2030: Øke folkehelsen Avsette og tilrettelegge områder Utbyggingsplan Fokus på problemstillinger, utfordringer og nye satsningsområder

2 Idrettsrådets hovedmomenter Kommunedelplanen bør bli tydeligere på ambisjoner, geografiske plasseringer og etablere en plan som viser en klar sammenheng mellom visjoner og tiltak. Idrettsrådet synes satsningene som er gjort på fotball de senere år og ift å beslutte bygging av haller er gode. Når det gjelder vinteridrettene og kombinert med friluftsliv og særlig sett i lys av mildere vintre er planutkastet alt for svak. Idrettsrådet har fremmet konkrete forslag på dette området. Disse bør det ses nærmere på av kommunen ifbm revisjonsarbeidet. Idrettsrådets forslag for vinteridretten er nøkterne og samtidig i god overenstemmelse med kommunestyrets overordnede uttalelse. Idrettsrådet er ikke tilfreds med gjennomføringen av planarbeidet. Kommunen har gjennomført involvering av befolkningen og særlige interessenter gjennom å oppfordre til innspill, gjennomført åpne møter og invitasjon av primærinteressentene til å delta i kommunens utredningsgruppe. Det er bra. Kommunens nedsatte en utredningsgruppe fra kommuneadministrasjonen, NIR og FRINI. Det er gjennomført en serie møter. Gjennomføringen av arbeidet i utredningsgruppen kunne med fordel vært mer strukturert. Det ble ikke utarbeidet skriftlig materiale mellom møtene før siste arbeidsmøte. Innholdet i høringsutkastet er derfor utarbeidet internt i kommunens administrasjon med svært begrenset mulighet for medvirkning fra øvrige inviterte i utredningsgruppen. Dette har, etter idrettsrådets vurdering, svekket betydelig planens kvalitet. Nittedal idrettsråd kjenner seg ikke igjen i planutkastet Idrettsrådet har gitt sitt innspill til planarbeidet. Idrettsrådet representerer idretten i bygda og idrettsrådet har som funksjon å ivareta idrettens samlede innspill. Innspillet synes i liten grad å være hensyntatt til kommunedelplanen. Dette gjelder særlig hvilke anlegg som i perioden bør få prioritet for utbygging. NK ba i kommunestyret idrettsrådet utforme en helhetlig plan for idrettsanlegg i kommunen år fram i tid, med prioriteringer av aktuelle anlegg på kort sikt. Denne planen ble framstilt på grunnlag av innspill fra bygdas idrettslag, klubber og foreninger. Det er underlig at idrettsrådets innspill og anleggsprioriteringer ikke er mere gjenkjennelig i høringsutkastet. Et viktig moment i kommunedelplanen er betydningen av å få flest mulig i aktivitet for folkehelse og idrettslig glede. Dette stiller idrettsrådet seg bak. Det fremkommer i planen at det skal satses på barna, men den organiserte idrettens betydning er, etter idrettsrådets syn, i for liten grad vektlagt. Organisert idrett er viktig for å skape trygge sosiale aktiviteter med læring, samspill mellom voksne rollemodeller og i sosialt samspill. Barn som har vært aktive i idrettslag viser seg å bli mer fysisk aktive også som voksne enn de som ikke har drevet med idrett. Det er derfor en nær relasjon mellom idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Kommunedelplanen bruker betydelig plass i kapittel 3 på statistiske tall. Det er bra å bygge opp et faktagrunnlag, gitt at det trekkes en rød tråd mellom visjon og mål, faktagrunnlaget, drøfting av mulige tilnærminger og prioriterte tiltak. Eksempelvis burde oversikten over antall aktive vært belyst bedre ift at enkelte aktiviteter tilbys i

3 skolefritidsordningens tid, og at enkelte idretter registrerer hver øvelse som egen aktivitet, mens andre idretter har likhet mellom antall medlemmer og antall aktive. Eksempelvis er alpint og langrenn samlet i ett aktivitetstall, men krever to forskjellige anlegg. Langrenn har desidert flest aktive av disse, med flest aktive i midtbygda og søndre. Det er derfor vanskelig å forstå deler av konklusjonen i form av hvilke tiltak som er blitt prioritert og årsaken til rekkefølgen på prioriteringene. Skal befolkningen, unge og gamle, bli mer aktive, må det oppleves som positivt. Denne opplevelsen knytter seg til motivasjon som igjen er knyttet til forhold som å oppleve glede, oppleve forbedringer, sosiale møteplasser osv. Idrett skal primært være breddeorientert med enkel tilgang til gode anlegg, som er attraktive for alle uansett ferdighetsnivå. Idrett skal også være konkurranseidrett med arrangementer som skaper moro med gode utøvere som forbilder. Kommunedelplanen er svak på å trekke sammen statistikk og anleggsstatus til ambisjoner og belyse mulige tilnærminger for deretter å trekke konklusjon. Det står ett sted i kommunedelplanen at man trenger bedre innfallsporter til marka. Idrettsrådet gir full støtte til dette. Det står at planene for Waage dam kanskje er de eneste konkrete planene som kvalifiserer til å kunne bli en innfallsport. Sagerudområdet er regulert til idrettsformål. Det er stort behov for aktivitetsarealer i området med stor befolkningsvekst. Det omtales at man skal etablere ett kommunalt anlegg for langrenn og skiskyting i bygda. Likevel klarer ikke planen å trekke dette sammen til å beskrive en helhetlig satsning for området. Det fremkommer i kapittel 3 at befolkningen over 15 år i større grad foretrekker fysisk aktivitet som ikke er organisert og benytter idrettsanlegg mindre. Dette vurderes som riktig, men savner en drøfting av tilrettelegging av anlegg for både organisert og uorganisert aktivitet, herunder bl.a. ballflater/løkker, tuftepark, rulleskibane, tilgang på skiløyper og gode treningsløyper. Mildere vintre resulterer i lite snø og til dels isete stier, som gjør framkommeligheten vanskelig i marka. Kunstsnøløyper vil derfor være et godt virkemiddel for denne delen av befolkningen. Kommunedelplanen konkluderer, i kap 5.2, med at de i kommende planperiode skal prioritere; idrettshaller svømmeanlegg mindre skianlegg med snøproduksjon rehabilitere kunstgress utvikle Varingskollen alpinsenter til regionalt anlegg. Deretter i kap kommer en klassifisering av ulike typer anlegg, som viser at kommunen mener det skal utvikles ett anlegg for noen idretter i bygda og flere mindre og større anlegg for andre idretter. Det fremkommer ikke hvor i bygda det skal etableres det planen omtaler som «kommunale anlegg». Dette er en svakhet ift valg av tilnærminger for de små byggetrinn. Ett eksempel er for langrenn, hvor det foreslås å bygge tre mindre anlegg med snøproduksjon i planperioden. I hvilket av anleggene skal man forberede for en større utvikling ift strømforsyning, vannpumper osv?

4 I kapittel kommer man på nytt inn i en drøfting av status og behov. Dette kommer etter at kommunen har presentert sin prioritet i perioden. Dette virker uryddig. Idrettshaller: Vedtak om bygging av 4 nye idrettshaller i tillegg til de eksisterende 3 flerbrukshaller og Bjertneshallen, samt gymsaler, vil gi en betydelig forbedring i behovet for idrettshaller. Gymsalene vil etter at hallene er på plass ikke bli tilgjengelig for idretten. Gymsalene blir «konvertert» til kultur eller normale skolerom. Svømmeanlegg: Kommunedelplanen legger opp til etablering av et større svømmeanlegg på Elvetangen og et opplæringsbasseng på Rotnes. Idrettsrådet er fornøyde med denne satsningen. Langrenn og skiskyting: Når det gjelder anlegg for langrenn og skiskyting er ikke kommunedelplanens drøfting tilfredsstillende. Det fremgår at det allerede er etablert snøproduksjon på Sørli. Dette var en prøveordning i fjor med lånt utstyr og provisoriske løsninger. Idrettsrådet støtter en permanent etablering av snøproduksjonsanlegg på Sagerud/sørli og at Sagerud utvikles som felles anlegg for langrenn og skiskyting i midtbygda. Sørlisletta skal benyttes til skilek for de minste barna i framtiden når Sagerud er utbygd. Skiskytterne er avhengige av løyper ved skytebanen for å trene kombinasjon. Kunstsnøløypene på Sørli og skiskytteranlegget på Sagerud må omtales som ett integrert anlegg. I planutkastets kapittel står det at det har vært et prosjekt med skiskytteranlegg i Varingskollen, som ikke er gjennomført. Dette er feil. Det har aldri vært planlagt å gjennomføre et prosjekt med skiskytteranlegg i Varingskollen. Skiskytterlaget har vurdert Varingskollen som alternativ for et fremtidig anlegg, men frafalt dette ut i fra en helhetsvurdering. NIR er fornøyde med at det fremkommer at kommunen ser behov for rulleskianlegg. Dette burde vært tatt inn i planen for kommende periode slik at infrastrukturen for snøproduksjon kunne vært bygd samtidig med rulleskiløype. Idrettsrådet prioriterer Sagerud som første sted for rulleski. Kommunedelplanen burde vært tydelig på dette, slik at arbeidet kunne kommet fremover i små byggetrinn. Usikkerhet rundt dette gjør at man ikke får kommet i gang med regulering og forberedende arbeid med infrastruktur, samt bygging av anlegget i små trinn. Sagerud har alle de egenskaper som kreves for å lage et godt skianlegg med arealer nok til både skytebane, strafferunde, start og målområde m.m. Samtidig ligger det perfekt som innfallsport til marka, andre aktivitetstilbud og befolkningsveksten framover. Sagerud kan bli et vesentlig bidrag til å opprettholde bygdas stolte langrensstradisjon og øke folkehelsen. Dette burde vært belyst langt mer inngående. Nittedal er kjent for å være skibygda. Dette varemerket bør kommunen bidra til å opprettholde. Alpint: Kommunedelplanen introduserer en ambisjon om å utvikle Varingskollen til et regionanlegg for alpint. Idrettsrådet støtter dette og er meget fornøyd med den store og gode utvikling som skjer i

5 Varingskollen gjennom Hakadal IL sin enorme dugnadsinnsats. Det er også viktig at kommunen jobber aktivt for at Varingskollen skal bli et regionalanlegg for alpint i Akershus. Dette må derimot gjøres på en måte som er økonomisk bærekraftig både for NK, HIL og øvrig idrettsutbygging i Nittedal. Hakadal IL's klare ønske om å utvikle Varingskollen til et regionanlegg for alpint er noe NIR i utgangspunktet støtter, men presiserer at dette må gjøres økonomisk forsvarlig og bærekraftig. Idrettsrådet anbefaler derfor en trinnvis tilnærming med forbedringer innenfor de planer HIL selv prioriterer. Men videre investeringer bør være i takt med bærekraftig økonomisk utvikling og i en utviklingstakt som ikke er skeiv ift øvrig anleggsutbygging i området eller i motsetning til andre utbyggings/reguleringsplaner for idretten i kommunen. Friidrett: I kommunedelplanens kapittel konkluderes det med at det må vurderes å utvikles flere mindre treningsbaner/anlegg for friidrettsøvelser i bygda ved siden av sentralidrettsanlegget. Dette støttes av Idrettsrådet. Svar på spørsmål til høringsinteressentene 1. Er visjonen «aktivitet for alle, hele livet» en god visjon? Ubetinget ja. Økt aktivisering av befolkningen vil føre til at behovet for helsehjelp reduseres, og et vesentlig bidrag til å kunne håndterer den forestående eldrebølgen. Å være aktiv er noe som blir til gjennom gode vaner og en gradvis styrket kropp til høyt aktivitetsnivå. Foreldre, skole, idrettsmiljø er svært viktige aktører i unge år for å utvikle varige vaner og ønsker om å være aktiv. Kommunen kan, ved siden av skolen, være en aktiv tilrettelegger. 2. Er de 6 prinsippene i det grunnleggende rammeverket dekkende? Vi ønsker å kommentere noen av disse prinsippene: «Vi satser på barna»: Under dette punktet står det at tiltakene skal tas med utgangspunkt i skolene. Det er bra, men det må tilføyes at for de minste barna er nærmiljøet i mange tilfeller nærmere hjemmet enn skolen. For de litt større barna er mangfoldet av aktivitetstilbud viktig. Det er ikke alltid samsvar mellom plassering av sykkelløype, lysløypa eller akebakken og skole. Det bør derfor tilføyes nærhet til hjem, ikke bare skole. Det er vel så viktig å være aktiv utendørs som innendørs (idrettshaller), hele året. Kommunen har et ansvar for å sikre arealer i nærhet av boområdene også. Det er også viktig å unngå barrierer mellom voksnes aktivitet og barns aktivitet. Sosialt samspill og kontroll er viktig for gode oppvekstmiljøer. Idrettslig og fysisk aktivitet i nærmiljøet er derfor svært viktig på tvers av aldersgrupper.

6 «Alle skal med»: Det er en nær relasjon mellom å drive toppidrett og breddeidrett. Det er svært få tilfeller der toppidrett er til hinder for breddeidrett. Det må være rom for begge deler. Toppidrettsutøvere er forbilder og skaper gode fagmiljøer som igjen driver bredden. Et topp konkurranseanlegg vil myldre av brukere. Det er viktig å ikke glemme at barn går en utviklingstrapp som gjerne resulterer til at en god del satser aktivt i ungdommen og unge voksen år, for deretter bli trenere og aktive brukere av anlegg og ellers være aktive mosjonister i voksne år. Breddeidrett er ikke ensbetydende med dårlige skiløyper eller dårlige friidrettsanlegg. Å få med alle innebærer derfor et bredt spekter av tilbud som oppleves som gode og som er sosialt inkluderende. «Fysisk aktiv i et godt miljø»: Her fremkommer det at idrettsanlegg må bygges miljøvennlig og klimanøytralt. Dette bør selvsagt være en målsetting, men det kan bli for radikalt å kreve full klimanøytralitet. Siden det er frivillig virksomhet som står for vesentlige deler av finansieringen av idrettsanlegg, vil det kunne bli for krevende å forlange at man ikke kan kjøre ordinære tråkkemaskiner i skiløyper. Energiforbruket til idrettsanlegg er likevel moderat, og bidrar til at flere kommer i form til å sykle eller gå fremfor å kjøre bil. 3. Er dere enige i at Nittedal kommune må prioritere myke trafikanter som gående og syklende fremfor biler i tettstedsutviklingen? Dette støttes. Likevel viktig å legge til rette for at idrettsanleggene kan ha parkeringsplasser til foreldre som frakter barn til trening og konkurranser. 4. Er det anleggstyper dere ville kategorisert annerledes? 5. Er dere enige i at idrettsanlegg bør ligge i nærheten av der folk bor og kollektivtransport? Det er svært viktig med nærhet til boområdene. Tilgang til kollektivtransport er ikke så viktig for nærmiljøanleggene, men viktig for større anlegg. Det må tilføyes at dette er tilfredsstilt for alle de foreslåtte anlegg fra idrettsrådet. 6. Er dere enig i at alle nye skoler må ha en idrettshall? Ja 7. Er dere enige i at vi skal prioritere inkluderende breddeidrett fremfor snevre idretter eller elite-idrett?

7 Hvis man med begrepet snevre idretter mener idretter med få utøvere, så kan det være ulike årsaker til at idretten har få utøvere, eksempelvis at man ikke har tilgang til tilfredsstillende anlegg. Hvis en «snever idrett» har 10% av utøverne til en annen idrett, og har behov for et anlegg som koster 10% av denne andre idretten, så bør de selvsagt prioriteres like høyt da de aktiverer utøvere til den samme kostprisen. Jo flere tilbud, jo flere blir tiltrukket av en idrett og derigjennom aktivisert. Eliteutøvere vokser fram fra godt drevet breddeidrett. Erfaringer har vist at lag som klarer å ta vare på bredden med inkludering, lave kostnader, gode trenere og gode anlegg også får fram mange eliteutøvere. En 15-åring vil ikke hevde seg i sin idrett hvis anlegget ikke gir tilfredsstillende treningsforhold, noe som kan resultere i at 15-åringen slutter. Det er derfor nødvendig med kunstgress, 25-meters basseng, håndballbane med ordinær størrelse eller rulleskiløype og snø i ordentlige treningsløyper på vinteren. Å satse på breddeidrett støttes fullt ut, men det innebærer å bruke midler på ordinære anlegg også. Inkludering er svært viktig. Dette innebærer eksempelvis: at det jobbes aktivt med å inkludere alle som vil være med av trenere og lagledere (holdninger i klubbene) at idrettene ikke er for dyre (offentlig støtte og dugnadsbaserte finansieringsformer). at det er sosiale møteplasser som f. eksempel klubbhus. Svaret er derfor at det bør satses på inkluderende breddeidrett i et mangfold av idretter. 8. På hvilken måte bør Nittedal kommune ta høyde for befolkningsutviklingen, når det gjelder idrett og friluftsliv? Boområder i sterk vekst samler mange mennesker som fra før ikke kjenner hverandre. Dette kan lett føre til fremmedgjøring og rotløshet. Slike områder bør prioriteres høyt mht å etablere mulighet for gode møteplasser mellom mennesker. Idrett og friluftsliv kan være en del av dette gjennom målrettet tilrettelegging. Befolkningsvekst må tas hensyn til ift å sette av tilstrekkelig med utviklede arealer og anlegg til idrettsformål og andre aktivitetsformer, slik at man får gode boområder. Store barnekull, samlet på et begrenset geografisk område bør ha gode tilbud både i uorganisert aktivitet og organisert idrett, slik at de kommer inn i sosialt samspill, sammen med voksne rollemodeller. Nittedal er en pendlerkommune med travle foreldre. Rask vekst kan dra med seg drabantbyens problemstillinger. Det er derfor viktig å satse på gode oppvekstvilkår.

8 Den varslede befolkningsutviklingen medfører at NK må ha et mye større fokus på idrettsanlegg i Rotnesområdet enn signalisert i dette utkastet til kommunedelplan. På lista over prioriterte anlegg i inneværende 4-års periode har Rotnesområdet kun 9,3% (kostnad) og 4,6% (spillemidler) av nye idrettsanlegg i kommunen. Denne delen av bygda skal motta minst 80% av tilveksten i kommunen de kommende årene. Sagerudområdet bør snarest mulig tilrettelegges for skianlegg, ballflater og uorganiserte aktiviteter, og fungere som adkomst og parkering for aktivitetene ved Waage dam. Gode tur- og rekreasjonsområder er nødvendig, med enkel tilgang. Utfartsparkering, lekeområder og nærområder som er vakre å gå tur i bør prioriteres. Relativt små tiltak kan gjøre et vesentlig løft i form av klopper over bekker, stier, gapahuker, grillplasser, som er vedlikeholdt på en god måte. Det må også ryddes vegetasjon, slik at man kan nyte utsikt og natur Vennlig hilsen Nittedal idrettsråd