Sammenstilling av høringsdokument og høringsuttalelser Regelverk for godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven I. Krav til søknaden 1. Søknad om å få godkjent grensemerker etter matrikkelloven sendes Statens kartverk v/sentral matrikkelmyndighet. Med søknad skal det følge: a. Fem eksemplarer av hver grensemerketype som søkes godkjent b. En utfylt Egenerklæring for bruk ved søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven. Denne består av fire deler: i. Egenerklæring om at grensemerkene blir produsert i henhold til kravene i Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven. ii. Egenerklæring om at offentlige godkjente grensemerker etter matrikkelloven kun vil bli solgt til lokal matrikkelmyndighet (kommunene), sentral matrikkelmyndighet (Kartverket) eller Domstolsadministrasjonen (jordskifterettene) jf. punkt 11. iii. Egenerklæring om HMS. iv. Egenerklæring om at produksjon skjer i tråd med Krav til sosialt ansvar og sosial dumping. Nasjonal landmålergruppe (NLG) i Statens vegvesen: 1 Bestilling av grensemerker Altn.1 første prioritert Vi ønsker at Statens vegvesen på lik linje med jordskifterettene, som utfører oppmålingsforretning på vegne av kommunen, gis mulighet til å kjøpe grensemerker godkjent etter matrikkelloven direkte hos produsent. Statens vegvesen har i dag avtale med 375 av landets 429 kommuner om rett og plikt til å utføre oppmålingsforretninger for riks- og fylkesvegnettet. Det synes svært tungvint og unødvendig dersom vi må innhente fullmakt hos hver av kommunene. Altn. 2 andre prioritet Dersom det under ingen omstendigheter vil bli mulig for Statens vegvesen å bestille grensemerker direkte, slik som etter delingsloven, ønsker vi at det klargjøres for produsent at offentlige grensemerker også kan selges direkte til de som er gitt slik fullmakt av lokal matrikkelmyndighet. Dette bør fremgå tydelig på Egenerklæring, del II. Vi foreslår følgende tekst der vår tilleggstekst er uthevet: «Jeg bekrefter med dette at dette foretak kun vil selge grensemerker stemplet «offentlig godkjent merk jf. matrikkelloven» (Off.godkj. mrk. Jf. ML) til lokal matrikkelmyndighet(kommunene), sentral matrikkelmyndighet (kartverket), 1
Domstolsadministrasjonen (jordskifterettene) og til de som er gitt slik fullmakt av lokal matrikkelmyndighet (kommunene).» Det er kommunene som er lokal matrikkelmyndighet og som etter avtale kan overlate til andre å gjennomføre oppmålingsforretninger på sine vegne, jf. matrikkelloven 5a. Kartverket ser imidlertid at det kan være formålstjenelig at større aktører kan gis anledning til å søke sentral matrikkelmyndighet om generell tillatelse til å kjøpe grensemerker da de opererer i flere kommuner. Det vil bli lagt til rette for dette i den endelige godkjenningsordningen. Tromsø kommune: Vi er meget glad for forslaget i punkt 1. b. ii. og støtter dette fullt ut. På denne måten kan en være sikre på hvem som har nedsatt grensemerkene. Kartverket tar dette til underretning. Hensikten med godkjenningsordningen er for øvrig ikke å vise hvem som har satt merkene ned, men at selve grensemerket er godkjent (utforming, kvalitet, preg osv.), og kan brukes for saker etter matrikkelloven. I endelig regelverk er punkt 1. b. ii) erstattet med punkt 6. Øystre Sildre kommune: Innkjøp av grensemerker: Skal ikkje Vegvesenet kunne kjøpe grensemerker?? Dei skal vere bestyrer på oppmålingsforretningar og det blir svært tungvint for dei om dei må innom kommunen for å hente merker kvar gong? Kartverket viser til kommentarene til Statens vegvesens uttalelse (over). Vegvesenet vil kunne søke sentral matrikkelmyndighet om tillatelse til å kjøpe grensemerker. II. Forpliktelser etter godkjenning 2. Foretaket forplikter seg til at produksjon og salg av grensemerker følger regelverkets punkt 1 b. 3. Foretaket plikter å opplyse sentral matrikkelmyndighet ved a. enhver form for endring av grensemerkene b. opphør eller endring av produksjon av grensemerker 2
c. endring av foretakets navn og adresse 4. Godkjenning er knyttet opp mot det foretaket som har fått godkjenning av grensemerke(r). Ved fusjonering, fisjonering, overdragelse av lisens eller opphør av foretaket skal det sendes varsel om dette til sentral matrikkelmyndighet. 5. Ved godkjenning tildeles foretaket et unikt godkjenningsnummer for hver godkjente grensemerketype. Etter at godkjenning er gitt plikter foretaket å prege godkjenningsnummeret på grensemerkene jf. kravene i Spesifikasjon av grensemerker etter matrikkelloven. III. Sentral matrikkelmyndighets rettigheter og plikter 6. Søknad om godkjenning av grensemerker skal være behandlet senest tre måneder etter at søknad er mottatt. Dersom søknaden er ufullstendig vil behandlingstiden blir forlenget tilsvarende den tiden det tar å innhente nødvendige tilleggsopplysninger. 7. Sentral matrikkelmyndighet har i godkjenningsperioden (fem år) rett til innsyn i, kontroll med og rapportering på produsentens oppfølging av punkt 2 jf. 1 b. 8. Sentral matrikkelmyndighet kan endre spesifikasjonen og regelverket. Foretak vil i slike tilfeller få en nærmere angitt frist til å innordne seg etter ny spesifikasjon og/eller regelverk. 9. Sentral matrikkelmyndighet kan når som helst foreta kontroll av godkjente grensemerker. 10. Sentral matrikkelmyndighet kan trekke tilbake godkjenning dersom det foreligger brudd på punkt 2 jf. 1 b. Foretaket skal i forkant være varslet om at det foreligger brudd og ha fått rimelig frist til å bringe produksjon i samsvar med spesifikasjon og regelverk. IV. Særlige bestemmelser knyttet til iverksetting av godkjenningsordningen 11. Grensemerker godkjent etter delingsloven gis en midlertidig godkjenning for bruk etter matrikkelloven frem til og med 1. juli 2014. V. Fornyelse av godkjenning 12. Godkjenning gis for fem år av gangen. Dersom foretaket ønsker fornyelse av godkjenningen må søknad om ny godkjenning jf. punkt 1 være sentral matrikkelmyndighet i hende senest tre måneder før utløp av femårs perioden. 3
Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven 1. Grensemerketyper Følgende grensemerketyper kan godkjennes: 1. Fjell 2. Morene 3. Jord 4. Myr 5. Asfalt og betong Tunby AS: Håper vi kan videreføre eksisterende grensemerketyper, og ikke forandre noe som fungerer. Kjent bruk og lagerførte produkter er økonomisk gunstig for alle parter. Evt forandringer kan være nye by/gatemerker som kan være en supplering. Tromsø kommune: Punkt 1, Grensemerketyper. Det bør vurderes en 6. type grensemerke Asfaltspiker. Det er kommentarer på at grensemerket som er beskrevet for betong og asfalt blir grovt og vanskelig å bruke i asfalt. Bolten må borres ned og forsenkes for ikke å bli tatt ved for eksempel snøskraping. En enkel asfaltspiker med tilsvarende preging på hode (flatt konvekst) vil både sitte bedre i asfalten og være mindre utsatt for mekanisk skade. Øystre Sildre kommune: Er det nødvendig med både jord og morenemerker? I forkant av høringen ble et utvalg kommuner konsultert om erfaringer knyttet til grensemerker godkjent etter delingsloven. Tilbakemeldingene var at disse i all hovedsak fungerte bra, med unntak av merket for by og tettbygd strøk. Kartverket fant følgelig ikke behov for å gjøre nevneverdige endringer på grensemerketyper eller utforming, men å åpne for forbedring av merket for by og tettbygd strøk. I høringsforslaget foreslo derfor Kartverket videreført de fire godkjente grensemerketypene etter delingsloven; fjell, jord, myr og merke for by og tettbygd strøk (asfalt og betong). På bakgrunn tilbakemeldingene i forkant av høringen og høringsuttalelsene om at merket for by og tettbygd strøk ikke fungerer godt, er denne grensemerketypen tatt ut av den endelige versjonen av spesifikasjonen for grensemerker. I stedet er det tatt inn nytt punkt 2 i regelverket for godkjenning av grensemerker hvor produsenter gis anledning til å utvikle grensemerketyper som kan sendes inn til godkjenning. Når det gjelder morenemerker finnes disse allerede i markedet, uten at de er formelt godkjent. Derfor er morenemerker foreslått som ny grensemerketype for bruk etter matrikkelloven. Merkene er brukt på bl.a. Jæren og kan være aktuelle i tilsvarende med mye stein. 4
2. Materialkvalitet Grensemerker skal holde materialkvalitet med minimum aluminiumslegering 6063 og kvalitetskode T6. Spissen på jordmerket kan eventuelt holde en annen (høyere) materialkvalitet. 3. Utforming og mål Grensemerkene for fjell, jord, myr og morene er delt inn i tre deler: kule (1), bolt/rør (3) og bakkefeste (3), og eventuelt kulefeste (2) i tillegg. Grensemerket for asfalt og betong er delt inn i to deler, hatt (1) og bolt (2). 5
3.1 Utforming av grensemerker for fjell, jord, myr og morene Det stilles krav om at innfestingen mellom de forskjellige delene i merket skal tåle en trekkraft på minimum 200 kg. 3.1.1 Utforming av bolt/rør Grensemerker for fjell, morene, jord og myr skal følge målene vist i punkt 6. Minimum lengde på bolt/rør for de ulike grensemerketypene: Fjell: 150mm Jord: 600mm Myr: 1000mm Morene: 600mm Bergen kommune: De foreslåtte minimumslengder på bolt/rør for ulike grensemerker vil ikke fungere i praktisk arbeid. Særdeles mange grensemerker skal ned mellom sprengt stein, fylling, morene, osv. Med en minstelengde på 600 mm vil grensemerkene ofte stikke 400 mm opp av bakken, og en slik grensemerking vil være til sjenanse og ulempe for omgivelsene. Å gjennomføre tilfredsstillende grensemerking med så lange merker vil ofte kunne bli en helt umulig jobb. Bergen kommune foreslår at minstelengden for morenemerker settes til 350 mm. Kristiansand kommune: Dette ser svært omfattende ut. Etter vårt syn har vi hatt et velfungerende system for bolter siden delingsloven tok til å virke i 1980. De foreslåtte minimumslengder for ulike merkers rør / bolt synes unødvendige og teoretiske. Produsentene har over tid utviklet bolttyper med ulik lengde tilpasset praktisk bruk. Dette må videreføres. Å kreve en minimumslengde vil være feil. Landmåler vurderer ut fra de faktiske forhold på stedet hvilken rør-eller boltlengde som passer på det enkelte grensepunkt. I noen få tilfeller ønsker grunneier at bolten skal stikke noe opp av jorda (hekk, skogkant), i de fleste tilfeller ønskes det at bolten må gå så i ett med bakken som mulig. Videre foreslås det å merke rørene med godkjenningsnummer nedover selve røret/bolten. Dette for at man skal kunne se på merkets godkjenningsnummer hva slags merke det er. (!!!) Vi vil gjøre oppmerksom på at landmåler i protokollen angir om merket er satt ned i bakken, i fjell eller i noe annet. I de fleste tilfeller skal merket plasseres slik at man ikke vil se noe av røret / bolten. Med andre ord må det være nok å ha et godkjenningsnummer på kula/hatten, og så må det være opp til landmåler å velge hvilket rør eller bolt som har hensiktsmessig lengde og utforming for akkurat dette grensepunktet. Vi kan ikke ha det slik at man strever lenge med å slå ned et merkes rør for deretter å kappe det overflødige med baufil før kula/hatten festes. 6
Kartverket tar dette til etterretning. Minimumslendene for hver enkelt bolt/rør vil bli fjernet. Kartverket setter en generell minimumslengde for alle grensemerkene i den endelige spesifikasjonen. Når det gjelder godkjenningsnummer på bolten var hensikten å gjøre det lettere å se hvilken type grensemerke som var satt ned. Dersom det viste seg at et merke fra en produsent ikke fungerte optimalt ville vi som sentral matrikkelmyndighet og godkjenner av grensemerker kunne trekke tilbake godkjenningen for den aktuelle grensemerketypen. På bakgrunn av høringsuttalelsene trekker vi dette forslaget og erstatter godkjenningsnummer med leverandørnummer. Hver leverandør vil få ett nummer som skal preges på kulen, uavhengig hva slags grensemerketype det er snakk om. På Kartverkets nettsider vil det så bli lagt ut en oversikt over hvilke grensemerketyper den aktuelle produsenten har fått godkjent. Dersom det viser seg å være problemer med merker fra en leverandør vil vi løse dette på annen måte. 3.1.2 Utforming av kule Kule skal følge målene vist i punkt 6. Kristiansand kommune: Noe som kunne vært vurdert, er å lage et eget hode (kule og hatt) beregnet for bruksrettsgrenser. Det kan være fornuftig å ha ulikt hode på eiendomsgrenser og bruksrettsgrenser slik at ikke disse blandes. Dette anses mye viktigere enn å skille mellom myr-og jord-og morenemerker. Våre landmålere merker stadig opp grensen mellom ulike uteareal i seksjonssameier. For disse er det viktig å ha merker som ikke ødelegger i plener og terrasser og steinlagte plasser, og som er mulig å skille fra vanlige eiendomsgrenser. Kartverkets kommentar: Etter matrikkelloven skal grenser for alle matrikkelenhetstyper merkes på samme måte. Kartverket mener det er uhensiktsmessig å fravike fra dette. Man kan se for seg at et grensepunkt kan utgjøre felles grense for henholdsvis en grunneiendom, en festegrunn og et eksklusivt uteareal til en eierseksjon i ett og samme punkt. Det vises for øvrig til matrikkelforskriften 40 andre ledd hvor det er gitt anledning til å unnlate grensemerking for grenser til eksklusive uteareal for eierseksjoner i nærmere angitte tilfeller. 7
3.1.3 Innfesting av kule Innfestingsmekanisme, eventuelt eget kulefeste, står produsentene fritt til selv å utvikle. 3.1.4 Utforming av bakkefeste Bakkefeste mot underlag står produsentene fritt til selv å utvikle. Bakkefeste skal, ut i fra hvilke underlag det er tenkt brukt i, sikre tilfredsstillende feste til grunnen. 3.2 Utforming merker for asfalt og betong Asfalt- og betongmerker skal følge målene i punkt 6. Lengden på bolten skal minimum være 80 mm. Asfalt- og betongmerker kan eventuelt ha en form for bakkefeste. Bakkefestet står produsentene fritt til selv å utvikle. Hatten til asfalt- og betongmerket kan eventuelt være konet/avrundet. Kristiansand kommune: Det påpekes at man tidligere har fått melding om at merker for asfalt / betong lett forsvant. Slik vi ser det, er de foreslåtte asfalt-/ betongmerker overdimensjonerte. For det første vil det å bore et «vanlig» grensemerkehull bli vanskelig å gjennomføre i betong. I asfalt vil det være i største laget. I brostein og hellelegging uakseptabelt. For det andre ser selve merket (hatten) noe stort og klumpete ut. Hatten er såpass tykk at den vil bli en «snublefelle» på gater og plasser. Hvis man skal ha et så tykt merke, så må det skrå inn mot sentrum; fra null ytterst til full tykkelse i sentrum. Vi mener at en enkel stift med krage, som kan slås ned i asfalt uten forboring, bør kunne vurderes som godkjent merke i asfalt/betong. («Asfaltspiker») Tromsø kommune: Punkt 2, Materialkvalitet. Dersom bolten for betong og asfalt skal brukes i asfalt, bør hatten modifiseres slik at undersiden blir noe kon, for på denne måten være lettere å slå ned i asfalten, og overflaten konveks for lettere å kunne avvise mekaniske skader. På bakgrunn av høringsuttalelsene og tidligere tilbakemeldinger om at merket asfalt og betong (tidligere by og tettbygd strøk) ikke fungerer godt, er denne grensemerketypen tatt ut av den endelige spesifikasjonen for grensemerker. I stedet er det tatt inn nytt punkt 2 i regelverket for godkjenning av grensemerker hvor produsenter gis anledning til å utvikle grensemerketyper som kan sendes inn til godkjenning. 8
4. Preg Det er ikke anledning til å prege inn ytterligere informasjon eller annen utforming enn det som går ut av denne spesifikasjonen. Bergen kommune: Det bør ikke stå preget noe på grensemerket som er uforståelig, og derfor bør JF ML erstattes med MATRIKKELOVA. Det vil også være en fordel om det fortsatt er preget inn kommunenavn og ikke bare matrikkelmyndigheten, siden det medfører klare fordeler å vite hvem som har satt ned grensemerket. Valg av tekst henger sammen med tilgjengelig plass på kulen. Det vil ikke være plass til både offentlig godkjent merke (off. godkj. merke) og jf. matrikkellova. Når det gjelder preg med kommunenavn henvises det til høringsbrevet hvor dette er begrunnet nærmere hvorfor kommunenavn/kommunevåpen ikke er foreslått videreført. Formelt vil det alltid være kommunen som lokal matrikkelmyndighet som har nedsatt merket selv om andre kan ha fått delegert myndighet til å nedsette grensemerker, for eksempel Statens vegvesen. Dessuten vil kommunestrukturen kunne endre seg. Tekst på kulen blir justert i endelig versjon av spesifikasjonen. Hensikten med godkjenningsordningen er for øvrig ikke å vise hvem som har satt merkene ned, men at selve grensemerket er godkjent (utforming, kvalitet, preg osv.). Domstolsadministrasjonen: Det vises til dokumentet "Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven" og punkt 3 som omhandler preging, samt punkt 4 som omhandler krav til varighet og bestandighet. Domstolsadministrasjonen mener det bør settes et minstekrav til pregedybde som produsentene må oppfylle ved preging av informasjon på grensemerkene. Kartverket tar dette til etterretning. Det vil bli satt krav til minimumsdybde i endelig spesifikasjon. Tore Olsen AS: Preg på side 2: Er det mulig å dele dette ordet. Med 20 bokstaver vil pregingen bli litt vanskelig å få til å se pen ut. Man måtte ha veldig små bokstaver for å få plass til bokstavene på et grensehode med dia.55 mm. 9
Matrikkelmyndigheten kan deles med bindestrek etter matrikkel for å få det fordelt på to linjer. Vev-Al-Plast AS: Vi praktiserer stansing ikke preging på grensemerkene. Dette fordi preging vil forsvinne etter noen år mens stansingen er varig. Kartverket tar dette til etterretning. Dette vil bli tatt hensyn til i endelig spesifikasjon. 4.1 Preg på grensemerker for fjell, jord, myr og morene 4.1.1 Preg på kule Preg side 1 GRENSE OFF. GODKJ. MERKE JF. ML Preg side 2 MATRIKKELMYNDIGHETEN Tromsø kommune: Punkt 4.1, Preg på grensemerker for fjell, jord, myr og morene. På grensemerkene som settes ned av kommunene og Kartverket, er det bra med preging av «Matrikkelmyndigheten» på side to av kula. Når jordskifteretten er ute og setter ned merker så gjør de det ut fra jordskifteloven, og merkene bør derfor ha preget «Jordskifteretten» på side to av kula. Da vil vi klart se om det er matrikkelmyndigheten eller domstolen som har merket grensen. Som kommunen peker på følger jordskifteloven et annet lovverk og må selv vurdere hvilken preging som skal legges til grunn etter jordskifteloven. Kartverket skal etablere godkjenningsordning for grensemerker til bruk etter matrikkelloven. 10
Øystre Sildre kommune: Bør det stå Jfr.ML i staden for JF ML på kula og plata? Det er vanleg med Jfr. som forkorting av jamfør (eg reknar med at det er det som er meint?)må det vere forskjellig godkjenningsnummer på dei forskjellige grensemerketypene? Er det ikkje nok med eit nummer for godkjenning av ein leverandør for alle merketyper? I følge Språkrådet skal jamfør forkortes jf. I endelig versjon av regelverket vil produsentene gis ett leverandørnummer som skal brukes på alle grensemerketyper de får godkjent. Se for øvrig Kartverkets merknader angående dette tidligere i dokumentet. Vev- Al- Plast AS: Vi ønsker å ha det «offesielle godkjent merke på samme måte som vi praktiserer det per i dag. Der er det innstanset/preget på hodet/kulen alle de godkjenningsmerkene vi er godkjent for. Det vil by på problemer under produksjonen hvis vi skal stanse/prege hvert hode med ett og ett merke. Slik som det foregår nå, kan vi produsere opp flere hoder for lager, slik at det kun er å stanse/prege inn kommunemerket etc på baksiden. Når det gjelder innstansing på baksiden av hodet/kulen, ønsker vi å beholde dagens påstempling med kommunevåpen/statens vegvesen/jordskifteverket etc. Dette på grunn av at det finnes så mange forskjellige. Se vedlagt tegning. Kartverkets forslag har ikke vært å prege hvert hode, men hver bolt. I den endelige spesifikasjonen vil det være leverandørnummer som blir preget på hodet. Hver leverandør får ett leverandørnummer som gjelder alle merker leverandøren har fått godkjent. De gamle godkjenningsnumrene vil utgå. Når det gjelder hva som skal preges på side 2 viser vi til Kartverkets merknad til høringsuttalelse fra Bergen kommune angående preg. 4.1.2 Preg på bolt/rør Hver produsent får et unikt godkjenningsnummer for hver enkelt grensemerketype de får godkjent. Godkjenningsnummer preges på bolt. Godkjenningsnummeret preges gjentatte ganger med 5 cm mellomrom. 11
Nasjonal Landmålergruppe (NLG) i Statens vegvesen: Dersom det ansees som viktig å prege boltene med godkjenningsnummer for at det skal være enklere å identifisere hva slags merke det dreier seg om, synes vi at tradisjonene etter delingsloven med å prege med kommunenavn, jordskifterett eller Statens vegvesen er vel så viktig. Vi synes det gir viktig informasjon at det står Statens vegvesen på grensemerkene. For publikum er det svært nyttig å vite at denne grensen er merket av Statens vegvesen, da vet de at det dreier seg om grense for vegen. Statens vegvesen har siden oppmåling av eiendomsgrenser for veggrunn ble innført i 1964 hatt egne grensemerker. Først var det armeringsjern med gul kule av plast, og etter delingsloven har det vært offentlig godkjente aluminiums grensemerker preget med Statens vegvesen på side 2. Vi ønsker å videreføre denne ordningen. Teksten kan godt være «Statens Vegvesen for matrikkelmyndigheten». For kommunen vil det da stå: «kommunenavn matrikkelmyndigheten». Kartverket viser til at Statens vegvesen gjennomfører oppmålingsforretning etter avtale med kommunen, jf. matrikkelloven 5a andre ledd. Selv om det er Vegvesenet som forestår merkingen er det formelt på vegne av kommunen som lokal matrikkelmyndighet. Hensikten med grensemerkene er ikke å vise hvem som har satt ned merket, men at selve merket er godkjent til bruk for saker etter matrikkelloven. Tore Olsen AS: Preging på rør: Dette har jo ikke vært gjennomført før og krever således en ekstra operasjon ved produksjon. Har egentlig et spørsmål her. Er det meningen at hver enkelt produsent skal kunne vise til et unikt nr. på rørene, eller skal det kun fortelle hvilken type merke det er. Hvorfor jeg spør er at det er enklest å ha kun ett tall i høyden på merketrinsa. Det som er viktig for å få et fint resultat er at skriften blir tilpasset slik at den ikke kommer for langt ut på kanten av grensehodet. Vev-Al-Plast AS: Vi som produsent mener det er unødvendig at godkjenningsmerket preges på bolt/rør hver 5 cm. Denne delen vil naturlig være under bakken, og hvis kulen/hodet forsvinner, vil ikke grensemerket være gyldig lenger. Dessuten leveres hoder og rør separat, slik at forveksling lett kan skje når de skal monteres. 12
Preging på rør utgår i endelig versjon spesifikasjonen. Se Kartverkets merknad til høringsuttalelse til Vev-al-plast og Bergen kommune tidligere i dokumentet angående preg. 4.2 Preg på merke for asfalt og betong 4.2.1. Preg på hatt GRENSE OFF. GKJ. MRK. JF. ML 4.2.2 Preg på bolt Godkjenningsnummer. 5. Krav til varighet og bestandighet Det legges til grunn at kravene til varighet og bestandighet er oppfylt gjennom kravene til materialkvalitet og utforming beskrevet over. Grensemerkene vil bli praktisk utprøvd og fulgt med over tid. Erfaring vil være en del av grunnlaget for regodkjenning. 6. Tegninger 13