Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge

Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge

Agenda Hvorfor fokus på fornybart? Hva gjøres i Norge? Fra ressurs til bruk: En oversikt De nye fornybare energikildene Situasjonen i Norge Vind Bio Hav Saltkraft Tidevann Bølgeenergi Hydrogen Sol Oppsummering & hvor du kan lese mer

Hvorfor er det fokus på fornybar energi? Klimautfordringene: Redusere utslipp av CO2 Sikker energiforsyning Sikker tilgang på energi til akseptabel pris Erstatte energikilder som er begrenset Norge som nasjon har forpliktelser gjennom EUs klimadirektiv og EUs fornybardirektiv (20-20-20 målene) Norske politiske meninger det er bred enighet om

Hvordan griper Norge an målet om mer fornybar energi? Samarbeid internasjonalt om innføring av rammebetingelser som bidrar til økt bruk av fornybare energikilder El-sertifikater (Intensjonsavtale inngått mellom Norge og Sverige) Mellomløsning: Støtte til utbygging av vindkraft gjennom Enova Satsning på forskning og utvikling Nasjonal strategi for forskning og utvikling Energi21 FME er: 4. februar 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME

Hvordan griper Norge an målet om mer fornybar energi, forts. Industrien satser; for eksempel StatoilHydro Hydro Energi Statkraft Andre Kraftselskaper og grupper av selskaper Interesseorg. arbeider politisk for å fremme en bærekraftig utvikling; bl.a. Energi Norge (energibransjen en del av løsningen) Småkraftforeningen Fjernvarmeforeningen Bellona Natur og Ungdom Zero

Fra ressurs til bruk: Verdikjeden i energisystemet

De nye fornybare energikildene Vind H2 Vann Hav Små kraft Bio Sol Miljøvennlige Fornybare

Situasjonen i Norge er vi så fornybare som vi tror? 60 % Kilde: Enova

Vi har fornybare ressurser, men bio-ressursene er begrenset TWh 600 Betydelige nye ressurser kan benyttes i Norge frem mot 2050 500 400 100 Bølge- og tidevannsenergi 300 200 100 0 300 ++ 50 + 30 40 Bio Elektrisitet Offshore vindkraft Onshore vindkraft Ny vannkraft Potensialet for norsk kraftproduksjon og bio. Kilde: EBL, Norges Forskningsråd, Econ Pöyry

Vindkraft Vindkraft er en av de mest miljøvennlige energiformene som eksisterer for storskala energiproduksjon. Vindmøller omdanner vind til energi ved å benytte en rotor, girkasse og generator montert på et tårn, slik at man best får utnyttet de sterkeste og minst turbulente vindene. Norge har de beste vindforholdene i Europa. (Til sammenlikning: Brukstid i Norge: 3000 timer Tyskland: 1500-2000timer) Undersøkelsen viser at det fysiske vindkraftpotensialet i Norge kan være hele 480 TWh. Vindkraftverk for produksjon av elektrisk energi er omfattet av energiloven, og konsesjonsplikten utløses dersom en eller flere komponenter har en spenning på over 1000 V (1 kv)

Vindkraft Introdusert i Norge på slutten av 1980 tallet De fleste vindkraftprosjektene er planlagt langs kysten- stor andel på Finnmarkkysten. Globalt har installert effekt økt fra 2500MW i 1992 og til over 40000 MW i 2004. Noe som tilsvarer en årlig vekst på 30%. Mye av installert vindkraft effekt er plassert i Europa. (Hovedårsak: Øke el-produksjon fra fornybare kilder og ønske om å utvikle ny industri. )

Fremtidens vindkraftanlegg Kombinasjon av vindkraftanlegg lokalisert på land og til havs (offshore turbiner) Vindkraftanlegg på store havdyp (10-15 år?) Forskningsstadiet Hydro Highwind Statkraft Sway Sum produksjon og effekt for alle saker av type Vindkraft med valgt status. (Konsesjon gitt) Sum Produksjon Effekt 9665,3 GWh 3761,95MW Antall prosjekter 51 Kilde: NVE, 13.sept 2011

NVE:14 vindkraftanlegg i drift i Norge Sak Tiltakshaver Fylke Kommune I drift Ny effekt Produksjon Mehuken II KVALHEIM KRAFT DA Sogn og Fjordane Vågsøy Ja (2010) 18,40 MW 46,00 GWh Hitra HITRA VIND AS Sør-Trøndelag Hitra Ja (2009) 55,20 MW 138,00 GWh Hywind (offshore) STATOIL ASA Rogaland Karmøy Ja (2009) 2,30 MW 7,90 GWh Mehuken I KVALHEIM KRAFT DA Sogn og Fjordane Vågsøy Ja (2009) 4,25 MW 10,60 GWh Fjeldskår AGDER ENERGI PRODUKSJON AS Vest-Agder Lindesnes Ja (2009) 3,75 MW 12,00 GWh Hundhammerfjellet NTE ENERGI AS Nord-Trøndelag Nærøy Ja (2008) 45,00 MW 112,50 GWh Kjøllefjord KJØLLEFJORD VIND AS Finnmark Lebesby Ja (2008) 39,10 MW 120,00 GWh Bessakerfjellet TRØNDERENERGI KRAFT AS Sør-Trøndelag Roan Ja (2008) 57,50 MW 144,00 GWh Smøla - trinn I og II SMØLA VIND 2 AS Møre og Romsdal Smøla Ja (2008) 150,00 MW 375,00 GWh Nygårdsfjellet trinn 1 NORDKRAFT VIND AS Nordland Narvik Ja (2008) 6,90 MW 25,00 GWh Valsneset TRØNDERENERGI KRAFT AS Sør-Trøndelag Bjugn Ja (2006) 9,20 MW 23,00 GWh Hundhammerfjellet - demo II NTE ENERGI AS Nord-Trøndelag Nærøy Ja (2004) 3,00 MW 7,50 GWh Harøy SANDØY VINDKRAFT Møre og Romsdal AS Sandøy Ja (1999) 3,75 MW 11,00 GWh Hundhammerfjellet - demo I NTE ENERGI AS Nord-Trøndelag Nærøy Ja (1998) 1,65 MW 4,00 GWh NORSK MILJØKRAFT Sandhaugen (revidert FORSKNING & konsesjon) UTVIKLING AS Troms Tromsø 9,00 MW Kvitfjell NORSK MILJØKRAFT TROMSØ AS Troms Tromsø 200,00 MW 500,00 GWh Svåheia DALANE VIND AS Rogaland Eigersund 24,00 MW 65,00 GWh Lista NORSK MILJØ ENERGI SØR AS Vest-Agder Farsund 102,00 MW 290,00 GWh Midtfjellet MIDTFJELLET VINDKRAFT AS Hordaland Fitjar 150,00 MW 450,00 GWh Røst VINDKRAFT NORD AS Nordland Røst 9,00 MW 27,00 GWh

Bioenergi Bioenergi er en fornybar energikilde produsert fra ved, planterester og annet organisk materiale (biomasse). Enkelt sagt: Energi fra plantene. Biomasse kan benyttes direkte til bioenergi i form av varme eller omformes til gass, elektrisitet og flytende brensel. Det som gjør bioenergi så unikt er at vi har et nullregnskap for CO2 utslipp. Trær og planter absorberer CO2 under fotosyntesen. Ved forbrenning er det denne CO2 mengden som sendes tilbake ut i atmosfæren. Nullregnskapet forutsetter at det som høstes erstattes med nyplanting. Halvparten av bioenergibruken i Norge utgjøres av vedfyring. Den andre halvparten finner vi i skogindustrien. Bioenergi brukes i mye større grad i våre naboland. Den dekker 15% av verdens energibruk.

Bioenergi De vanligste bruksområdene er: Ved og pellets i mindre ildsteder Flis, bark, halm, briketter og fast avfall i større varmesentraler Foredlet biobrensel i små og store kjeleanlegg Biogass av gjødsel og avfall til kraft/varmeproduksjon Biodiesel og bioetanol til transport Bioenergiressurser Norges årlige tilvekst av biomasse er ca. 425 TWh. Av dette utnyttes ca. 15 TWh til energiformål

Energi fra havet Saltkraft Tidevannskraft Bølgekraft

Energi fra havet: Saltkraft Når ferskvann og saltvann avskilles med en membran vil saltvannet trekke ferskvann gjennom membranen og trykket på saltvannssiden øker. Trykket, sammen med strømmen av vann, kan brukes til å drive en turbin for å lage strøm. Saltkraftverk kan bygges alle steder hvor ferskvann møter saltvann utløpet av elver eller avløpsvann fra vannkraftverk (om dette skjer til sjø) Kilde.Statkraft Potensialet er beregnet til 25 TWh (Norge)

Energi fra havet: Tidevann Høye nivåer av bølger og tidevannsendringer har potensial for å kunne bli brukt til energiproduksjon. Vannets store tetthet, nesten 1 000 ganger større enn luft, gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer selv om hastigheten er lav. Det forventes at det vil være mulig å produsere energi allerede fra hastigheter rundt 0,5 m/s. Potensialet i Europa er estimert til 50-100TWH/år Potensialet i Norge er estimert til 1-3 TWh (totalt årlig forbruk i Norge: 112TWh (2005) Tidevannsstrømmer er sykliske og dermed svært forutsigbare, noe som er svært gunstig med hensyn på planlegging av produksjon og vedlikehold.

Energi fra havet: Bølgeenergi Energien i bølger er likt fordelt mellom potensiell energi (på grunn av vann løftet fra bølgedalen opp i bølgekammene) og kinetisk energi (på grunn av vannets vekslende fart). De største bølgeenergipotensialene finnes ute i Atlanterhavet og Stillehavet mellom 40. og 65. breddegrad. Her er det omlag 50 til 100 kw per meter bredde av bølgekammen (bølgefronten). I havet utenfor Norskekysten mellom Stad og Lofoten utgjør bølgeenergien i gj. Snitt 30-40kW per meter. Estimert potensial er ca. 13TWh /år.

Energi fra havet: Bølgeenergi Utviklingen av bølgeenergi representerer en ung teknologi Primært: Bølgekraftanlegg på og nær land Norsk bølgekraftforskning ligger i tet internasjonalt Eks. Fred Olsen Renewables: Bølgekraftverket BULDRA Prosjektet Hovedutfordringer: Mekaniske komponenter, målesensorer, og programvare for optimal styring av bølgekraftverk. Mange år før bølgeenergi kan gi betydelig bidrag til Norsk energiforsyning. I 20 års perspektiv er estimert bidrag til Norsk energiproduksjon 0,5 TWh.

Sol Treffer jorden per år: 15.000 x hele verdens årlige energiforbruk I Norge :1 500 x dagens bruk. Solinnstrålingen: Til oppvarming, dagslys eller kan omgjøres til elektrisitet (solceller). Utfordring: Konsentrere eller omgjøre til nyttbar form, slik at økonomisk lønnsomt Prisene ikke sammenlignbare med el fra nettet. Solceller gjerne alternativ krafttilførsel på avsidesliggende steder uten nettilknytning. I løpet av de neste 10 årene er det ventet at prisene på solceller vil reduseres til det halve. Elektrisitet fra solceller blir neppe stor del av norsk energiproduksjon fremover

Hydrogen Mange mener Hydrogen er fremtidens energibærer. Hydrogen er bærer, ikke kilde I motsetning til olje, gass og reformerte produkter som bensin, er hydrogen ikke en energikilde. Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder. Hydrogen kan fremstilles fra elektrisitet (el) produsert fra fornybare kilder som f.eks. vann- og vindkraft eller fra fossile kilder som f.eks. naturgass (NG) med CO2 håndtering. For å kunne bruke hydrogen, må det fremstilles ved å skille hydrogenet fra de andre stoffene det er bundet til. En av de vanligste måtene å gjøre dette på er gjennom elektrolyse av vann eller nedbryting av hydrokarboner (olje, kull, gass).

Oppsummering Alternative energikilder = fremtidens energikilder FNs klimapanel: De globale utslippene av klimagasser må reduseres med opptil 80 prosent for å stabilisere innholdet av CO2 i atmosfæren. Dette kan oppnås gjennom innføring av fornybare og miljøvennlige energikilder Innen 2020 er det særlig vindkraft, vannkraft og bioenergi som vil bidra til veksten innen fornybar energi. For å bidra ytterligere etter 2020 er det særlig offshore vindkraft og bølgekraft som er aktuelle.

Utdanning og karrieremuligheter i bransjen 24

Takk for oppmerksomheten! Her kan du lese mer om fornybar: www.fornybar.no Fakta 2008 Energi og vannressurser i Norgewww.regjeringen.no/oed www.vindkraft.no (Samarbeid Energi Norge og Norwea. Norges største infoside om vindkraft) SSB Eurostat NVE www.nve.no og Energidagene 2010 www.energidagene.no NOU Energi 21 www.energi21.no Bellona Hydro Statkraft Energi Norges webside www.energinorge.no