D.3.4 Workshop-rapport. Arbeid for å realisere ny fornybar-utbygging. Tittel: Workshop gårdsbasert biogass Dato 30.09.2015 Sted: Eidsdal Submission date: 29.02.2016 1
INNHOLD 1. Generelt... 3 2. Mål... 3 3. Beskrivelse og evaluering... 3 4. Resultat og konklusjon... 4 5. Deltakerliste... 6 6. Agenda... 7 7. Foto... 8 8. Formidlings-materiell... 9 2
1. Generelt Tema Workshop gårdsbasert biogass Dato 30.9.2015 Sted Eidsdal, Møre og Romsdal Antall deltakere 15 2. Mål Vurdere ressursgrunnlag, teknologi og forutsetninger med tanke på mulig gårdsbasert biogassanlegg I Eidsdal. 3. Beskrivelse og evaluering Se agenda for workshopen I kapittel 6. Workshopen var oppdelt I to. I den første delen ble erfaringer, teknologi og rammebetingelser for biogass presentert. I den andre delen ble det gjennomført befaring hos grisebonde Jan Trygve Veiberg for å diskutere mulig lokalisering for et biogass-anlegg der. Workshopen fortsatte så med gruppearbeid der tilgang på og transport av substrat samt utforming av anlegg og utnyttelse av energien ble vurdert I detalj. Mats Gustafsson (foto 1 og 2) fra Mats mjölk och gas (MMG) I Jämtland i Sverige presenterte sitt konsept for gårdsbaserte biogass-anlegg som han har utviklet først ved å bygge anlegg på egen gård og så gjennom å ha levert 10 ytterlige anlegg til andre gårdbrukere (foto 8). MMG fokuserer på å bygge anlegg basert på lett tilgjengelige komponenter. Gustafsson viste også økonomiske beregninger for sine anlegg og betydningen av støttesystemenen I Sverige og Norge for realisering av bygging av biogass-anlegg. Jon Geirmund Lied fra Landbruk Nordvest presentert sine perspektiver for biogass basert på gjødselressurser i Møre og Romsdal. Anlegg i større skala som dekker eksisterende og kommende energeibehov og som bruker betydelige mengder gjødsel som ressurs skal vurderes I et prosjekt støttet av regional forskningsfond Midt-Norge (foto 9.) Ingvar Kvande fra Møre og Romsdal Fylkeskommune presenterete tidligere erfaringer fra BEAST-prosjektet og andre erfaringer fra gårdsbasert biogass i Norge. Økonomiske beregninger (foto 10) for et mulig anlegg I Eidsdal basert på flere ulike teknologier og med ulik substratsammensetning ble presentert. Ved gårdsbesøket ble deltakerne informert nærmere om garden, energibehovene og mulighetene som Jan Trygve Veiberg ser for seg med tanke på et biogass-anlegg på garden. Varmebehovet til garden ble satt I sammenheng med de mulig biogassproduksjon fra egne og andre gårdbrukere sine gjødselmengder. Mulig transport av gjødsel fra andre gårder til gården til Veiberg ble diskutert (foto 5 og 6). I gruppearbeidet ble hvorfor, hva og hvordan for gårdsbiogass I Eidsdal diskutert I ytterligere detalj. Tema var satt på forhånd men diskusjonen tok nye retninger og kom inn på andre tema underveis. Flere nye ideer resulterte som er av verdi for videre arbeid. 3
Deltagerne var godt fornøyd med workshpen. Introduksjonene ga de nødvendige fakta og rammene for videre diskusjon. Erfaringene fra gårdsbasert biogass I Norge er få og foreløpig har man ikke lykkes nevneverdig med gårsbasert biogass. Erfaringene fra Sverige viser at det er mulig og reaksjonene fra deltakerne som f.eks.; Nå har jeg sett hvordan et anlegg for gårdsbiogass kan se ut viser at gårdbrukerne ser mulighetene med slik teknologi. Deltakerne var aktive og det er tydelig at det er interesse for at slike arrangement blir avholdt oftere. Fylkeskommunen vurderer nå å etablaer et regionalt biogass-nettverk som møtes og diskuterer biogass med tanke på mulighetene som finnes I Møre og Romsdal. 4. Resultat og konklusjon For et mulig rammeverket for kontinuerlig implementering av energy- og klimaplaner kan man legge fram flere konklusjoner for hva som trenger å være på plass for å realisere gårdsbaserte biogassanlegg: 1. De økonomiske rammebetingelsene er fortsatt ikke gode nok. Støttesatsen for å behandle husdyrgjødsel I biogass-anlegg har gått opp til ca. 60 NOK/ m 3 gjødsel. Dette er en dobling fra 2014. De økonomiske beregningene viser imidlertid tydelig at det er behov for økte støttesatstser for å få økonomi i små anlegg. Det felles systemet med el-sertifikater som vi har med Sverige er et eksempel. I Norge må man betale gebyr for å bli en del av dette systemet, i Sverige ikke. Dagen før møtet i Eidsdal ble også støttesatsen I Sverige for strøm økt fra 0,20 SEK til 0,40 SEK/kWh for produsert elektrisitet. De høyere satsene I Sverige har gitt uttelling I form av betydelig flere bygde anlegg enn I Norge. 2. Kompetanse. Kompetansenivået I Norge er relativt lavt. Det er et behov for å bygge fagnettverk og å holde kurs for gårdbrukere, rådgivere og andre relevante aktører. Det er avgjørende å bygge kompetanse på flere nivå. Å være avhenig av leverandører og rådgivere fra andre kanter av landet kan være et stort hinder for å realisere byggingen av et anlegg. 3. Det er viktig å utvikle ny teknologi og det er mange spennende utviklingsprosjekter underveis I Norge. Det er imidertid meget sannsynlig at man kunne realisert flere anlegg også med eksisterende teknologi. Biogass er en kompleks prosess og det er andre ting som kan være like avgjørende, spesielt gjødsel-logistikk og god utnyttelse av den produserte gassen. 4. Biogass er også en prosess som avhenger av tett samarbeid mellom flere aktører og nye partnere/samarbeid kan være avgjørende for å realisere byggingen av et anlegg. Resultatet fra grupperarbeidet og et mulig biogass-anlegg I Eidsdal I mer detalj: 1. Samråtning av gjødsel fra flere gårder. 3-4 km fra gården til Veiberg er det to melkebruk med 70 årskyr og en gjødselmengde på 2500-3000 tonn hver. Er det mulig å transportere gjødsla? Kombinasjonen er mulig, men avstandene er relativt store. Transport av gjødsla enten vha av rør eller vogn er utfordrende økonomisk sett. Er separasjon av gjødsel en mulig løsning? a. Separasjon av biorest. Det er også mulig å tenkte seg et system for å oppkonsentrere fosfor fra bioresten. Jorda I området har allerede overskudd av forsfor og et slikt produkt kan gi en innteksstrøm for anlegget. 4
2. Design av anlegget og utnyttelse av energy. Energiproduksjonen vil bli større enn energibehovet på gården. Det er avgjørende for økonomien i anlegget å oppnå så stor utnyttelse av energien som mulig. Muligheten for å legge et gassrør og transportere gassen til andre brukere ble diskutert, men avstandene er relativt store. 3. Tilgang på andre substrater. Det er flere hoteller og steder hvor det samles matavfall I Geiranger-området. Et tilleggssubstrat vil gi en betydelig økning i total gassproduksjon. Dette vil imidlertid gi enda større energioverskudd ref. punkt 2. 4. Mulig bruk av energioverskuddet. Det er flere tilstøtende prosjekter som ser på muligheten for å utnytte slik overskuddsvarme i veksthus. I Valldal har man drevet med bærproduksjon i lange tider. En mulighet kan være å bruke overskuddsvarmen til å produsere bær I veksthus I Eidsdal. 5. Videre arbeid. Resultatene og mulighetene ble oppsumert på slutten av workshopen. Gårdbrukerne har nå fått økt kompetanse, et utvidet nettverk, ressurser og en foreløpig evaluering. Rammebetingelsene er imiderltid ikke gode nok. Det er mulig at ideen tas videre i et regionalt utviklingsprosjekt. 5
5. Deltakerliste Navn Organisasjon Jan Trygve Veiberg Gårdbruker, Eidsdal Grisebonde Kristian Indreeide Landbrukstjenester Leif Magne Vad Gårdbruker Melkebonde Morten Holvik Front Tech AS, Daglig leder leverandør av biogassanlegg Erik Moen Selvstending næringsdrivende Rådgiver Ketil Valde Møre og Romsdal Rådgiver, fornybar energi Fylkeskommune Per Gunnar Stoknes Biogass Møre AS, Styreleder Utviklingsselskap biogass Kristian Fjørtoft Høgskolen I Ålesund Universtitetslektor Mats Gustafsson Mats Mjölk och Gas, Daglig leder leverandør biogassanlegg Jon Geirmund Lied Landbruk Nordvest Leder avdeling, Valldal Petter Velle Selvstendig Rådgiver næringsdrivende Lars Martin Fugledal Ålesundsregionens Avdelingsleder interkommunale miljøselskap Merete Løvoll Rønneberg Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv Ingvar Kvande Møre og Romsdal Rådgiver, fornybar energi County Jon Kåre Løvoll Landbrukstjenester 6
6. Agenda 09.30 10.15 Erfaringer fra gårdsanlegg i Jämtland. Hvordan har man lykkes med gårdsbiogass? Mats Gustafsson - Mats Mjölk & Gas 10.15-10.30 Biogassprosjekt regionalt forskingsfond Midt-Norge. «Modellverktøy for økonomisk og miljømessig vurdering ved etablering av biogass-anlegg» Geirmund Lied. Landbruk Nordvest Jon 10.30-11.00 Hvordan er mulighetene for biogass i Eidsdal? Arbeid til nå gjennom EU-prosjektet BEAST. Ingvar Kvande, Møre og Romsdal Fylkeskommune 11.00-11.30 Varm lunsj 11.30-12.15 Mulig plassering biogass-anlegg. Forflytning og omvisning hos svineprodusent Jan- Trygve Veiberg. 12.15-12.45 Gruppearbeid. Tema: Hvordan er muligheten for å kombinere gjødsel fra flere anlegg? Hvordan kan dette gjøres i praksis? Hvordan kan man utforme et eventuelt biogass-anlegg og hvilke muligheter ligger i utnyttelse av varmen? Hvordan er muligheten for å få tilgang på tilleggssubstrat, matavfall, fiskeavfall e.l.? 12.45 13.25 Gjennomgang av gruppearbeid og diskusjon i plenum 13.25 13.30 Oppsummering og veien videre 7
7. Foto Foto 1 Mats Gustafsson Gårdsbasert biogass i Sverige Foto 2 Diskusjon Foto 1 Lunsj Foto 2 Gruppearbeid Foto 5 Mulig lokalisering hos grisebonde I Eidsdal Foto 3 Forutsetningene på garden diskuteres 8
8. Formidlings-materiell Foto 4 Utforming av råtnetank, Mats Gustafsson Foto 5 Kart som viser hvor MMG har bygd biogassanlegg I Sverige Foto 6 Innhold biogass-prosjekt, Jon Geirmund Lied. Foto 7 Prosjekteringsverktøy, Ingvar Kvande Oppslag i lokalavisa Storfjordnytt: http://www.bondelaget.no/getfile.php/13711584/bilder%20fylker/m%c3%b8re%20og%20romsdal/ Dokumenter/2015/Presseklipp/09%20September/20150923%20Storfjordnytt%20Gront%20landbruk.pdf 9