7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag

7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag LOKALITET 170 - LAUVHOLET Verdi: *S Areal: 20 dekar Inventert: 28.X1.1995 av GG Øk-kartblad: CQ 140-4 M-71 l blad: 1623 11 Sentralpunkt: PR 029 990 (WGS) Lokaliteten ligger ca. 2 km nord for Follafoss, langs Follaelva. Det står her igjen litt rester av naturskog nedenfor vegen mot elva. Området ligger mellom 50 og 100 moh. i en trang, sørvendt dal. Innslaget av løvtrær som bjørk, selje, gråor og rogn er ganske stort, og stedvis dominerer løvskogen. Bare skogen på vestsida av elva ble undersøkt, men det forekommer også en god del gammel naturskog på østsida, dominert av gran. Undersøkelsene ble foretatt for seint på året til at vegetasjonstypene kunne kartlegges, men frodige typer som bregnerik skog og høgstaudeskog dominerer antagelig. Alderen på skogen varierer, fra aldersfase til ung optimalfase. Det var litt innslag av læger i ulike nedbrytningsfaser, men trolig er kontinuiteten i dødt trevirke lav. Oppbrutt topografi, jordskred og tidligere hogst medfører at mye av skogen er bledningspreget. Særlig i det nedre partiet ved elva var det en del loddrette, dels overhengende bergvegger. Floraen av busk- og bladlav på løvtrærne virket ikke spesielt artsrik, men fuktighetskrevende arter så ut til å ha gode forhold. Lungenever var tallrik, mens vrenge-arter og kystårenever opptrådde mere sparsomt. På gran forekom lungenever på enkelte trær, til dels rikelig, og skrukkelav var jevnt utbredt. Av viktige skorpelav forekom Lecanactis abietina ganske vanlig på gran, mens langnål ble funnet på en granstubbe. Området virket påvirket av gamle plukkhogster. Sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Sannsynligvis har det også vært hogd noen mindre flater i nyere tid innen området, men bildet var uklart da det hadde gått enkelte skred (naturlig ogfeller menneskeskapte) i lia, med påfølgende suksesjonsfaser av løv. Lokaliteten har en ganske spesiell utforming, uten særlig finkornede løsmasser og med innslag av bergvegger i dalbunnen. Den minner på mange måter mer om bekkekløftene i Gudbrandsdalen enn ravinesystemene i Trøndelag. Det ble ikke påvist spesielt sjeldne eller interessante lav ved besøket, men det seine tidspunktet og noe snø medfører at området bør oppsøkes på nytt for å få en bedre vurdering. Lokalitet 170

LOKALITET 171 - LANDSEM Verdi: *X Areal: 5 dekar Inventert: 28.X1.1995 av GG.Øk-kartblad: CS 142-1 M-711 blad: 1723 111 Sentralpunkt: PS 11 7 097 (WGS) Lokaliteten ligger på vestsiden av Hjellbotn, like sør for Landsem, mellom Holmvikbugen og Landsemvatnet. Dette er en restlokalitet som ligger ca. 20 til 50 m.0.h. Grana dominerer helt og det er bare sparsomt innslag av bjerk, rogn og selje. Den er omgitt av hogstflater mot Øst, ung skog i vest, bekken og RV. 720 i nord og berget i sør. Det seine undersøkelsestidspunktet gjorde det umulig med noen sikker vegetasjonstkartlegging, men rike typer preget av bregner og høgstauder dominerer trolig. Det er få, hovedsakelig ferske læger og kontinuiteten av død ved anslås å være liten. Skogen var i aldersfase. Lavfloraen virket ganske fattig. Av storst interesse var trådragg, som ble funnet sparsomt på 4 trær, men arten er antagelig litt vanligere. Ellers forekom skrukkelav ganske vanlig på grankvister. Av skorpelav ble b1.a. Lecanactis abietina funnet ganske vanlig på gran. Området virket jevnt påvirket av tidligere gjennomhogster, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. For øvrig var det lite inngrep i selve lokaliteten nå. Dette er en typisk, liten restlokalitet. Lavfloraen er ganske fattig, men en sårbar art forekommer sparsomt. Den kan ikke karakteriseres som noen boreal regnskog, men er en lokalt verdifull n~kkelbiotop for fuktighetskrevende arter.

7.21 Bindal kommune, Nordland LOKALITET 172 - TOSVIKBOGELVA Verdi: *T Areal: 30 dekar Inventert: 22.VZI.94 av GG Øk-kartblad: CXDD 165-3-4 M-711 blad: 1725 I1 Sentralpunkt: PT 405 201 (WGS) Lokaliteten ligger på nordsida av Sirnlebotn, langs Tosvikbogelva. Elva meandrerer her i en grunn bekkedal, gjennom nokså grove IØsmasser. Det var her igjen litt naturskog inntil vassdraget. Grana var dominerende treslag. I tillegg var det litt gråor langs elva, samt sparsomt med bjørk og rogn. Lokaliteten avgrenses i sør mot ei hogstflate på ~stsidav elva. Ellers danner myr og andre skogtyper grense. Det ble bare funnet sparsomt med ferske og middels nedbrutte læger og kontinuitet i dødt trevirke manglet. Skogen innen det avgrensede området var gjennomgående i aldersfase. Blåbærskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også mye småbregneskog og fattig sumpskog. Lavfloraen var ganske fattig. Av størst interesse var gullprikklav som ble funnet på 3-4 gråor. I tillegg forekom lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt, i første rekke på lovtrær, men også på noen få graner. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Ellers ble ingen nyere inngrep av betydning registrert innen lokaliteten. Dette er en liten restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd distrikt. Bare enkelte arter typiske for boreal regnskog ble funnet, og av størst verdi er forekomsten av gullprikklav, som ser ut til å ha igjen få voksesteder i distriktet. Området er derfor en lokalt viktig nøkkelbiotop og restområde for boreal regnskog. Lokalitet

LOKALITET 173 - BOTNET I KOLLBOTNET Verdi: *T Areal: 30 dekar Inventert: 23. VII.94 av GG - Øk-kartblad: DF 163-3 M-71 1 blad: 1724 I Sentralpunkt: UN 673 096 (ED) Lokaliteten ligger i Kollseterbukta helt innerst i Kollbotnet, på Østsiden av munningen til Skardelva, fra havnivå opp til vel 10 moh. Tilknyttet en lav kolle stod det her igjen noe glissen, fuktig naturskog. Grana var vanligste treslag. I tillegg var det litt bjørk og sparsomt med rogn, gråor og selje. Lokaliteten avgrenses mot vegen, dyrket mark og elva. Det ble ikke funnet læger og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var i aldersfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt blåbærskog og fattig sumpskog. En del lavarter knyttet til lungenever-samfunnet ble funnet, men lokaliteten var ikke spesielt artsrik. Av størst interesse var gullprikklav som ble funnet på ei rogn og ei selje. Ellers forekom lungenever, skrubbenever og vrenge-arter sparsomt på 1Øvtrærne. Det var generelt mye strylav på trærne. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere hogst, men sterkt nedbrutte stubber ble bare funnet sparsomt. Trolig har lett tilgjengelighet og nærhet til gårdsbruk medfort at området har blitt benyttet en del b1.a. til husdyrbeite tidligere. Ellers ble ingen nyere inngrep påvist. Dette er et lite område med en uvanlig lokalisering helt inntil dyrket mark og gårdsbruk. Lavfloraen virket ikke spesielt rik, men lokaliteten har verdi særlig på grunn av forekomst av den truede arten gullprikklav. Lokalitet l73

Verdi: *T Areal: 35 dekar Inventert: 23. VII. 94 av GG Øk-kartblad: DF 166-4 M-711 blad: 1825 III Sentralpunkt: UN 697 234 (ED) Lokaliteten ligger på sørsida av Hornelva der den munner ut i Vikestadvågen, ca 2 km sør for Bindalseidet. Det var her litt glissen og småvokst granskog med innslag av en del bj~rk, gråor og litt rogn og selje. Området strekker seg fra et par meter og opp til knapt 30 moh. Avgrensninga er hovedsakelig mot hogstflater og ungskog. Bare i sør er det naturlig grense mot andre skogtyper. Det var en del ferske og middels nedbrutte læger i skogen, men kontinuitet i d ~dt trevirke mangler. Skogen var i aldersfase ogleller sein optimalfase. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt fattig og rik sumpskog. Lavfloraen virket ikke spesielt artsrik. Av størst interesse var gullprikklav som ble funnet med noen få eksemplarer på ei rogn. Ellers forekom både vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever sparsomt, hovedsakelig på lovtrær, men lungenever og skrubbenever ble også funnet på et par grantrær. Skogen virket jevnt påvirket at tidligere hogst og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Ellers ble ingen nyere inngrep av betydning registrert. Området er lite og ikke særlig artsrikt, men ligger i et ellers ganske jevnt utnyttet skogdistrikt. Lokaliteten har i forste rekke verdi som lokalt viktig refugium for bevaring av den truede arten gullprikklav.

LOKALITET 175 - GAUTMOEN Verdi: *X Areal: 40 dekar Inventert: 26.V11.94 av GG Øk-kartblad: DH 164-2, DH 164-4 M-711 blad: 1825 111 Sentralpunkt: UN 835 156 (ED) Lokaliteten ligger ca 5 km oppover Åelva, ved Gautmoen, vel 10 moh. I en stor elvesving her stod det igjen noe eldre granskog på elveterassen. Av andre treslag forekom bare bjørk sparsomt. Lokaliteten avgrenses både i sør og nord~st av dyrket mark og i sørvest av landbruksvegen og ungskog. Bare i ~ st danner elva ei naturlig grense. Det ble nesten ikke funnet læger i skogen og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Vegetasjonen var relativt fattig, trolig på grunn av de grove IØsmassene. Blåbærskog dominerte, og ellers forekom bare sparsomt med småbregneskog og fattig sumpskog. Lavfloraen var ganske artsfattig. Av storst interesse var trådragg som ble funnet med noen eksemplarer på ei gran. Ellers ble lungenever funnet på 15-20 grantrær, skrubbenever på ett tre og vrenge-arter på 2 trær. Skogen er jevnt påvirket av tidligere hogst og sterkt nedbrutte stubber var vanlige, mens middels nedbrutte stubber var sjeldne. Ellers ble det ikke registrert nyere inngrep av betydning innen lokaliteten. En liten restlokalitet i et ellers meget hardt hogd distrikt. Skogen har i første rekke en viss verdi som

LOKALITET 176 - GLØMELVA Verdi: *X Areal: 55 dekar Inventert: 26.VIZ.94 av GG Øk-kartblad: DJ 166-4 M-711 blad: 1825 1II Sentralpunkt: UN 883 235 (ED) Lokaliteten ligger langs Glømelva, like vest for Glømvatnet. Langs elva og i noen smådaler på sørsida stod det igjen litt eldre granskog. Det var en del løvtrær i skogen, særlig bjørk, men også noe gråor langs elva samt spredt innslag av rogn. Området ligger mellom 100 og 140 m 0.h. Lokaliteten var omgitt av hogstflater både i vest, nord og øst, samt et grustak i nordøst. Bare mot sør var det et mindre parti med naturlig avgrensning mot andre skogtyper. Det forekom en del ferske og middels nedbrutte læger, men kontinuitet i dødt trevirke antas likevel å mangle. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også en del som kan karakteriseres som sein optimalfase. Flere forskjellige vegetasjonstyper forekom, og vanligst var blåbærskog og småbregneskog. I tillegg var det også litt storbregne- og høgstaudeskog samt rik og fattig sumpskog. Av observerte skogpartier i dalføret var dette det som både på avstand og ved sjekk var mest lovende med hensyn på forekomst av boreal regnskog. Likevel ble lite funnet. Lavfloraen var fattig og av aktuelle arter ble bare vrenge-arter funnet vanlig, mens lungenever, skrubbenever og kystårenever forekom sparsomt. Artene vokste hovedsakelig på løvtrær og ble bare funnet på et par graner. Skogen er antagelig ganske jevnt påvirket av eldre plukkhogster og en del sterkt nedbrutte stubber ble funnet. Ellers var det ingen inngrep av betydning innen lokaliteten. Dette er en liten restlokalitet i et ellers ganske hardt hogd dalføre. Lavfloraen er ganske fattig og lite interessant, noe som antagelig både skyldes hard hogst inntil og at lokaliteten ligger noe høyt for å kunne få godt utviklet boreal regnskog. Lok

LOKALITET 177 - FISKAROSELVA ØVRE DEL Verdi: **T Areal: 115 dekar Znventert: l l. VII. 1995 av GG.Øk-kartblad: - M-71 1 blad: 1825 111 Sentralpunkt: UN 700 313 (ED) Lokaliteten ligger langs Fiskaroselva, ca 2 km vest for Skjelsviksjøen, nord for Bindalseidet. Elva har her dannet ei grunn ravine i løsmassene. Gran er dominerende treslag, men det er også en del bjørk, og noe rogn, selje, osp og gråor. Området ligger 15-45 moh. Lokaliteten avgrenses i sørvest og sørøst av ungskog, i nordøst av myr og ellers hovedsakelig mot andre, tørrere og fattigere skogtyper. Fattig sumpskog er kanskje vanligste vegetasjonstype, men det er også en del småbregneskog, storbregneskog og høgstaudeskog. Skogen er gjennomgående i aldersfase. Det finnes litt læger, for det meste ferske, og kontinuiteten i dødt trevirke mangler antagelig. Floraen av bladlav knyttet til lungenever-samfunnet er ganske rik, både på løv- og grantrær. Lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og dels kystårenever er alle ganske vanlige, de førstnevnte også på gran. Også vanlig blåfiltlav er ganske vanlig på løvtrær, og ble i tillegg funnet på to graner. Kystfiltlav ble derimot bare funnet sparsomt på løvtrær, og skorpefiltlav bare på 3 osper. Gullprikklav ble påvist på i alt 5 graner, 4 rogner, 2 gråor og ei selje, mens sølvnever bare ble funnet på ei gran. Av skorpelav ble den sjeldne arten Lecanora cinereofusca funnet på gråor (se Holien 1997). Området har nok vært jevnt påvirket av gjennomhogster tidligere, selv om sterkt nedbrutte stubber var ganske sparsomme. I tillegg var det en del gamle grøfter i de forsumpede partiene. Dette er den klart mest verdifulle boreale regnskogen som ble påvist på denne halvaya, og det eneste stedet i Bindal der lavfloraen fortsatt er ganske godt utviklet på gran. Det utgjør derfor et meget viktig leveområde for artsmangfoldet knyttet til denne skogtypen i kommunen.

LOKALITET 178 - FISKAROSELVA NEDRE DEL Verdi: *T. Øk-kartblad: - Areal: 50 dekar M-71 1 blad: 1825 ZZZ Inventert: l l. VZZ. 1995 av GG Sentralpunkt: UN 705 320 (ED) Lokaliteten ligger langs Fiskaroselva, knapt 2 km vest for Skjelsviksjøen, nord for Bindalseidet. Elva renner her ganske rolig gjennom et nokså flatt, delvis litt forsumpet område. Gran er dominerende treslag. Dessuten finnes litt bjørk og gråor, og noen få trær av selje og osp. Området ligger 10-20 moh. Området avgrenses mot de fleste kanter av ungskog, men i sørøst også av litt myr. Småbregneskog er dominerende skogtype. I tillegg finnes litt rik og fattig sumpskog. Det meste av skogen er i sein optimalfase, men det er også noe som kan karakteriseres som aldersfase. Læger forekom sparsomt, og da hovedsakelig ferske. Kontinuitet i dødt trevirke mangler derfor. Lavfloraen av fuktighetskrevende arter er ikke særlig rik, men en del arter knyttet til lungenever-samfunnet ble funnet. Både lungenever, skrubbenever og vrenge-arter ble funnet sparsomt på løvtrær, samt på noen få graner. Vanlig blåfiltlav og kystårenever var begge sparsomme på løvtrær. Gullprikklav ble funnet med noen eksemplarer på to graner. Av knappenålslav ble langnål funnet på ei død gråor. Området virket jevnt påvirket av tidligere gjennomhogster, selv om det ble funnet få sterkt nedbrutte stubber. Dette er en liten og ikke særlig rik boreal regnskog.*den truede arten gullprikklav forekommer likevel, og området er en lokalt verdifull nøkkelbiotop. Verdien øker ytterligere når en ser den i sammenheng med den ganske rike, nærliggende lok. 177, et par hundre meter lenger opp langs elva. Se lokalitet 177

LOKALITET 179 - KALF JELLPLASSEN Verdi: *T Areal: 35 dekar Inventert: 10. VII. 1995 av GG Øk-kartblad: DH 169-3 M-711 blad: 1825 111 Sentralpunkt: UN 790 307 (ED) Lokaliteten ligger på sørsida av Hardangsfjorden, en sidearm til Ursfjorden, mellom 10 og 40 moh. Den består av dels frodig, grandominert blandingsskog, med innslag av en del løvtrær både av bjørk, rogn, selje og osp. Lokaliteten grenser i nord trolig hovedsakelig mot gjengroende slåtteenger (dels på fastmark, dels på myr). Mot sør grenser lokaliteten mot andre skogtyper, mens den i øst og vest grenser mot ungskog. Småbregneskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg forekom litt storbregneskog, høgstaudeskog og sumpskog. Skogen var jevnt over ganske ung, i tidlig og sein optimalfase. Det ble bare funnet sparsomt med læger, og da ganske ferske. Kontinuitet i dødt trevirke mangler trolig. På tross av den unge skogen var floraen av fuktighetskrevende bladlav knyttet til lungeneversamfunnet ganske rik. De forekom i første rekke på løvtrærne, men noen av artene ble også funnet på et par graner. Grantrærne inneholdt til gjengjeld en del strylav. Lungenever og vrenge-arter opptrådte tallrikt, mens både vanlig blåfiltlav, skrubbenever, kystfiltlav, grynfiltlav og kystårenever var vanlige. I tillegg ble skorpefiltlav funnet på 3-4 osper og gullprikklav på ca 10 rogner, 3 osper og ei gran. Området virket ganske sterkt preget av tidligere inngrep. Skogen var som tidligere nevnt jevnt over ganske ung, og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. I tillegg har det vært en boplass inntil lokaliteten tidligere (bare hustufter igjen nå). Dette er en liten og relativt kulturpåvirket lokalitet. Den har likevel viktige deler av artsmangfoldet typisk for boreal regnskog intakt. Området er derfor en lokalt meget verdifull nøkkelbiotop.

LOKALITET 180 - URDSTJØRNA Verdi: *T Areal: 20 dekar Inventert: 10. V11.1995 av GG @k-kartblad: - M-711 blad: 1825 111 Sentralpunkt: UN 845 370 (ED) Lokaliteten består av nedre deler av et lite vassdrag som renner ut i sørøstenden av Eidsvatnet, på østsida av Ursfjorden. Urdstjørna danner her ei lita gryte omgitt av granskog. Det er innslag av en del løvtrær i skogen, både bjørk, rogn, selje, gråor og osp, lokalt også litt alm. Vegetasjonen er dels preget av kakik grunn. Lokaliteten avgrenses naturlig mot andre naturtyper/skogtyper på alle kanter. Det vedlagte kartet er fra tidligere undersøkelse gjort av Norsk Institutt for naturforskning (Korsmo m.fl1993). Avgrensningen på kartet utgjør et område på 2450 daa, av dette er det grovt sett ca 20 daa som er boreal regnskog. Storbregneskog og høgstaudeskog er nok totalt sett vanligste vegetasjonstyper, men det er ganske store variasjoner rundt vatnet. I tillegg hes også litt blåbærskog, småbregneskog, gråorskog, rik sumpskog og lågurtskog. Skogen er jevnt over i aldersfase. Det er noe læger i skogen, men for det meste ganske ferske. Kontinuiteten i dødt trevirke er noe vanskelig å vurdere, men er trolig nokså lav. Floraen av bladlav knyttet til lungenever-samfunnet er ganske rik, men ingen karakterarter for boreal regnskog ble funnet. Trolig er skogen i perioder for sterkt påvirket av uttørkende vind ogleller har for lite sammenhengende, storvokst skog til at de mest fuktighetskrevende artene kan trives. Med unntak av et funn av lungenever på gran vokste da også alle artene på løvtrær. Både sølvnever, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter, grynfiltlav, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav og dels kystårenever var vanlige. I tillegg ble puteglye funnet på ett par trær og skorpefiltlav på ei selje. Funn av karplanter som vårmarihand, vårerteknapp, taggbregne, redsildre, fjellfrøstjerne, myske, storklokke og hassel viser at området både har et ganske varmt sommerklima og innslag av kalk i grunnen. Sterkt nedbrutte stubber forekom hist og her, og sammen med mangelen på virkelig gamle levende trær og grove læger, gir dette gode indikasjoner på at området har vært gjennomhogd flere ganger tidligere, selv om det ligger tungt tilgjengelig. Nyere inngrep mangler derimot. Denne lokaliteten er tidligere vurdert i forbindelse med verneplan for barskog, og er utvilsomt en meget verdifull naturskog dominert av gran. For nærmere omtale vises det til denne rapporten (Korsmo m.fl. 1993). Selv om den ligger tilsynelatende skjermet til og i en region med en del boreal regnskog, mangler lokaliteten likevel de mest krevende elementene for skogtypen. Lokalitet 180

LOKALITET 181 - KJÆRSTADVATNET Verdi: *S Areal: 5 dekar Inventert: 03.1 0. 95 av AH Øk-kartblad: CXDD 165-1 -2 M 71 1 blad: 1725 11 Sentralpunkt: PT 389 216 Lokaliteten har nordvest-vendt eksposisjon ned mot Kjærstadvatnet. Området er dominert av blåbærgranskog med relativt stort innslag av småbregneskog. Grana er vurdert å være i sein optimalfase og delvis i aldersfase. Det er et relativt stort innslag av løvtrær i området, hovedsakelig bjørk, men også en del rogn, og noen osper av små dimensjoner. LØvinnslaget antas å ligge over 30%. Rekruttering av rogn er svak p.g.a. elgbeiting. Det er lite død ved i området, men noe løvgadd finnes. Andre viktige elementer er ikke registrert. Lokaliteten strekker seg fra vatnet på 91 moh. til opp mot 130 moh. Interessant flora av bladlav var hovedsakelig knyttet til middels store rognetrær, men noe ble også funnet på osp. StØrst interesse har funn av gullprikklav på ei rogn. Dette er en vestlig yttergrense for arten i regionen. På samme tre vokste lungenever og sølvnever, arter som ellers forekom noe hyppigere. Noen mindre individer av lungenever og skrubbenever ble funnet på ei gran. Skorpefiltlav og kystfiltlav ble funnet sparsomt. Av andre arter med hyppigere forekomst i lokaliteten var vanlig blåfiltlav, skrukkelav og vrenge-arter. Påvirkning: Det er endel spor etter hogst, og lokaliteten har tydelig vært jevnt påvirka over lengre tid. Dette er trolig også årsak til mangelen på død ved i området. Lokaliteten er ellers i bruk som sauebeite. Lokaliteten er marginal, både i stgrrelse og utforming. Likevel er flere artsfunn av interesse, b1.a. med forekomst av sårbare og hensynskrevende arter. Lokaliteten må betraktes som en lokalt verdifull nøkkelbiotop.

LOKALITET 182 - SØR FOR FUGLEN Verdi: *S Areal: 15 dekar Inventert: 03.1 0. 95 av AH.Øk-kartblad: CXDD 165-1-2 M 71 1 blad: 1725 I1 Sentralpunkt: PT 397 218 Lokaliteten ligger nordøst for Kjærstadvatnet og nord for Kjærstadvalen, mellom 130 og 150 moh. Den er dominert av et frodig dalsøkk med tilstøtende bratt li, som dels er rasmarksprega, samt en fjellskrent i sør og sørøst. En mindre bekk renner i dalbunnen. Dalen er grandominert, og vanliste vegetasjonstyper er høgstaud- og storbregneskog. Rasmarka har også en svært frodig vegetasjon, der en finner høgstauder, storbregne- og lågurt-utforminger. Det er tydelig innslag av næringsrike bergarter i lokaliteten. I rasmarkdlisida vokser endel grove IØvtrær, enkelte av svært grove dimensjoner. Alm ble funnet i lokaliteten, sammen med selje og rogn. Det var noe innslag av død ved, fortrinnsvis av løvtrær. Det mangler kontinuitet i dødt trevirke av gran. Av karplanter ble flere interessante funn gjort. Høgstaudeutformingene var dominert av turt, tyrihjelm, skogsvinerot og kranskonvall. Av spesielle karplanter kan nevnes: junkerbregne, myske, rødsildre, gulsildre, raudflangre, vårerteknapp og bergfrue. Den uvanlige arten stortujamose ble funnet i lokaliteten. Interessante lavarter var knyttet til de grove almene og seljene i lisida, og til grove rogn og seljer i dalen. Av arter ble følgende funnet: lungenever, skrubbenever, sølvnever, kystårenever og vanlig blåfiltlav, alle med relativt rike forekomster. Påvirkning: Området er relativt lite påvirket, men det er noe hogstspor i den grandominerte dalen. Lisida og rasmarka er ikke synlig påvirket, og her er mengden død løvved relativt stor. Lokaliteten er liten, men har en svært spennende utforming. Den rike berggrunnen er særs gunstig for karplantefloraen, og mengden grove løvtrær er stor. Samtidig er eksposisjonen nordvendt, noe som begunstiger fuktighetskrevende arter. Den granbevokste dalen er noe påvirket, men likevel finnes interessante elementer og arter også der. Den frodigste delen var likevel lisida og rasmarka, der alle de krevende karplantene vokste sammen med stortujamose. De grove løvtrærne hadde en relativt rik lavflora. Lokaliteten er liten, men viktig, spesielt i lokal sammenheng.

LOKALITET 183 - TERRÅK Verdi: *T Øk-kartblad: DG 165-2, DG 165-4 Areal: 50 dekar M- 71 l blad: 1825111 Inventert: 23. VI.1993 av TT 20. VI. 1995 av GG Sentralpunkt: UN 769205 (ED) Lokaliteten ligger inntil Terråkelva, på sørsida av Terråk sentrum. Selv om det meste av skogen langs elva er hogd ut, står det her i den nordvendte lia igjen et lite parti med ganske frodig granskog. I tillegg er det litt innslag av IØvtrær som rogn, selje og bjørk i skogen. Lokaliteten avgrenses mot nord av elva, i vest av mere påvirket skog, og i ~ st og sør stort sett av andre skogtyper. HØgstaude- og bregnerik skog er dominerende vegetasjonstyper. I tillegg er det litt sumpskog, særlig i Østre deler. Skogen er hovedsakelig i aldersfase. Lokalt er det også litt oppl~sningsfase med en god del læger, som f~lge av stormfellinger tidlig på 1970-tallet. Trolig mangler likevel kontinuitet i d~dt trevirke. Lavfloraen er ikke spesielt rik, men flere av de typiske artene for boreal regnkog forekommer. Gullprikklav opptrer sparsomt, og er påvist på minst 5 rogner. Skorpefiltlav er funnet på ei osp. Ellers forekommer både lungenever, skrubbenever, kystårenever og vrenge-arter ganske vanlig på lovtrærne. SØlvnever, kystfiltlav. vanlig blåfiltlav og puteglye er derimot mer sparsomme. SØlvnever og lungenever er også så vidt funnet på gran. Av skorpelav er funnene av Arthothelium nowegicum på to rogner mest interessant. Ellers er Chrysothrix chrysophtalma påvist på gran. Området har sannsynligvis vært jevnt påvirket av gjennomhogster, og gamle stubber er vanlige. Tidligere har det vært vesentlig mer boreal regnskog i området. Ahlner (1948) fant b1.a. granfiltlav flere steder, og skoddelav ved ett tilfelle på gran. Sistnevnte representerte et svært særpreget og isolert funn av arten, langt nord for andre kjente forekomster. Den harde hogsten i distriktet ser ut til å ha utryddet begge disse artene fra kommunen (skoddelav er heller ikke lenger kjent fra Midt- Norge). Denne restlokaliteten er derfor en lokalt svært verdifull boreal regnskog, og ser ut til å være det siste tilfluktsstedet for flere av de typiske, fuktighetskrevende regnskogsartene i distriktet. Kommentar: Litt øst for denne lokaliteten, inntil idrettsbanen, er det også en liten naturskogsrest tilbake. Her står det b1.a. noen osper, og på disse ble både skorpefiltlav og gullprikklav funnet sparsomt i 1995, sammen med flere av de andre vanligere artene. SØlvnever og gullprikklav er i tillegg blitt funnet sparsomt i ei lita ravine inntil elva rett vest for idrettsbanen.

Lokalitet 183

7.22 Brønnøy kommune, Nordland LOKALITET 184 - NORD FOR HOMMELSTØ Verdi: *T Areal: 15 dekar Inventert: 24.VII.94 av GG Øk-kartblad: DJ 173-3 M- 71 1 blad: 1825 IV Sentralpunkt: UN 866 572 (ED) Lokaliteten ligger noen hundre meter nord for HommelstØ sentrum, på vestsida av Heggefjorden, mellom 40 og 60 moh. I den nordøstvendte lia på nedsiden av bygdevegen stod det igjen litt eldre skog. Grana var dominerende treslag, men det var også ganske mye rogn, litt bjørk og gråor, og sparsomt med selje og osp. Lokaliteten avgrenses i sør av vegen, i Øst av en ny, liten veg og for øvrig av andre skogtyper. Det ble nesten ikke funnet læger i skogen og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase ogleller bledningsfase. Vegetasjonen var frodig med høgstaudeskog som dominerende type. I tillegg var det litt småbregneskog. Lavfloraen var godt utviklet og viser at det er gode vilkår for fuktighetskrevende lavsamfunn i området. Få spesielt interessante arter ble likevel funnet. Gullprikklav forekom sparsomt på 3 rogner, mens grynfiltlav ble funnet på ei rogn. Ellers var lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever alle vanlige, mens vanlig blåfiltlav opptrådde mer sparsomt. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere hogst og det var også hogd ei fersk stripe gjennom lokaliteten, trolig i forbindelse med strøm-ltelefonlinjearbeid. Både sterkt nedbrutte og ferske stubber forekom sparsomt. Dette er en liten lokalitet med boreal regnskog, men uten spesielt sjeldne eller interessante arter, bortsett fra at dette er landets hittil nordligst kjente vokseplass for den truede arten gullprikklav. Den er en lokalt verdifull nøkkelbiotop. Kommentar: I 1Øpet av 1994195 ble det etablert et kalksteinsbrudd i dette området. Ved en befaring på forsommeren 1995 ble det konstatert at nordlige deler av lokaliteten var uthogd, og det forelå planer om ytterligere inngrep her. Lokaliteten må derfor betraktes som tapt. Lokalitet 184

Verdi: **T Areal: 35 dekar Inventert: 24.VII.94 av GG @k-kartblad: DJ 172-1 M-711 blad: 1825 N Sentralpunkt: UN 862 557 (ED) Lokaliteten ligger på sørsida av RV. 803 ved HommelstØ sentrum, 10 til 35 moh. Det stod her igjen en del fuktig, eldre granskog langs vegen. Foruten gran var det litt bjørk og sparsomt med rogn og gråor i skogen. Lokaliteten har i stor grad en naturlig avgrensning, mot myr og vegen i nord og ellers stort sett mot andre skogtyper. Det ble funnet sparsomt med ferske og middels nedbrutte læger, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Aldersfase dominerte i skogen, men det var også litt bledningsfase som følge av hogst. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også mye storbregneskog. I tillegg var det litt rik og fattig sumpskog. Lavfloraen var ikke spesielt artsrik, men flere arter i lungenever-samfunnet opptrådde tallrikt på grankvister. Av størst interesse var gullprikklav som var vanlig på minst 5-8 trær. Ellers forekom lungenever tallrikt og både skrubbenever og vrenge-arter var vanlige. Artene opptrådde i første rekke på gran, men de sistnevnte var også sparsomme på løvtrær. Påvirkningsgrad. Skogen virket jevnt påvirket av plukkhogster/gjennornhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Ellers ble ingen nyere inngrep av betydning registrert. Dette er en ganske liten, men fint utviklet boreal regnskog der det typiske lavsamfunnet forekommer rikelig på gran. Ingen spesielt sjeldne og interessante arter ble funnet, men den truede gullprikklaven er vanlig. Lokaliteten har stor lokal og dels regional verdi som refugium for skogtypen og artsmangfoldet knyttet til den. Lokalitet l85

LOKALITET 186 - HOLTEN Verdi: ***S Øk-kartblad: DJ 172-3 Areal: 30 dekar M-71 l blad: 1825 N Inventert: 24. VII.94, og 12. V11.95 av GG, samt 24. V11.95 av TT Sentralpunkt: UN 861 528 (ED) Lokaliteten ligger på østsida av bygdevegen til Hongset, på høyda mellom Krokvatnet og Flatvatnet, og strekker seg fra 55 til nærmere 100 moh. Området er sørvestvendt og var preget av store ospetrær med innslag av en del andre løvtrær, særlig rogn. Det var også noe gran, men mest småvokste trær under løvskjerm. Også bjørk og selje forekom spredt. Lokaliteten avgrenses i sørvest av veien, i sør, øst og nord hovedsakelig av hogstflaterlungskog. Det ble bare funnet enkelte ferske og middels nedbrutte læger og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Det var hogd noe ned mot vegen, og skogalderen var varierende. Noe kunne karakteriseres som bledningsfase, noe som aldersfaselsein optimalfase, og det var også logisk å inkludere en del ungskogihogstflate der det bare stod igjen spredte trær. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også en del blåbærskog. Det var til dels mye lav på trærne, både tilknyttet lungenever- og strylavsamfunnene. Av størst interesse er forekomsten av den meget sjeldne arten narreglye, som ble funnet på 2 grove osper. Gullprikklav ble funnet sparsomt på ei rogn og ei gran og skorpefiltlav ble funnet på et ti-talls ospetrær. Ellers var blåfiltlav, solvnever, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter, kystfiltlav og kystårenever alle vanlige og til dels tallrike. Artene vokste i første rekke på løvtrær, men både vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever ble funnet ved enkelte tilfeller på gran. Strylavsamfunnet ble ikke nærmere undersgkt, men inneholder flere ulike arter. For øvrig ble det funnet en ubeskrevet skorpelav (trolig innen slekten Normandina), en art som er vanlig i Midt-Norge. Skogen virket jevnt påvirket av hogst, både av gammel og ung dato, og ferske stubber var vanlige mens sterkt nedbrutte stubber ble funnet noe mer sparsomt. Som nevnt hadde det vært litt hogst nylig inntil vegen. Ellers ble ingen nyere inngrep registrert. Lavfloraen var artsrik og frodig og viser tydelig at området er en boreal regnskog. Av spesiell betydning var forekomsten av narreglye, en art som ellers i Nord-Europa nå bare er kjent fra en nærliggende lokalitet 2 km vest for Holten, samt ett sted på Otterilya i Namsos. Hellningsretning mot sørvest og treslagssammensetning (med mye osp) gjør den til en relativt særpreget utforming. Det forekommer enkelte delvis tilsvarende utforminger av boreal regnskog ellers i denne delen av Brønnøy, men uten så artsrike og godt utviklede lavsamfunn. Ellers er det svært lite av denne utformingen i Midt-Norge. Dette gir lokaliteten meget stor verdi som referanseområde for naturtypens variasjonsbredde.

Lokalitet l86

LOKALITET 187 - KROKVATNET Verdi: **T Areal: 25 dekar Inventert: 24.VIZ.94 av GG Øk-kartblad: DJ 172-3 M-71 1 blad: 1825 N Sentralpunkt: UN 866 533 (WGS) Lokaliteten ligger på østsida av bygdevegen til Hongset, ned mot sørsida av Krokvatnet, mellom 25 og 90 moh. I en liten, men bratt bekkedal stod det en del eldre blandingsskog. På vestsida dominerte gran, men generelt var løvinnslaget betydelig, både av bjørk, rogn, selje og osp. Lokaliteten grenser mot hogstflate i sørvest. Mot andre kanter ble den avgrenset av vatnet i nord, andre skogtyper i øst og ungskog i vest. Det var en del læger i skogen, hovedsakelig av nyere årgang, og kontinuitet i dødt trevirke antas å mangle. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Vegetasjonen var frodig og småbregneskog og høgstaudeskog var vanligste typer. I tillegg var det også en del storbregneskog. Lavfloraen var godt utviklet og relativt artsrik. Av størst interesse var gullprikklav som ble funnet på 8 trær (mest på gran) og skorpefiltlav som var vanlig på osp. Ett funn av gullprikklav er verdt nærmere omtale, da arten ble funnet ca 0,5 meter over bakken på nordsida av ei grov osp som stod i nordre kant av ei hogstflate. Siden flata var noen år gammel, gir dette indikasjoner på at arten under spesielle tilfeller kan overleve på frittstående trær under klimaforholdene som eksisterer i distriktet. Av andre arter forekom både vanlig blåfiltlav, kystfiltlav, lungenever, skrubbenever og vrenge-arter tallrikt, mens sølvnever og kystårenever kunne betegnes som vanlige. Også strylav opptrådde i store mengder, men disse ble ikke nærmere artsbestemt. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere hogster og sterkt nedbrutte stubber var ganske vanlige. For øvrig ble ingen nyere inngrep av betydning registrert, med unntak av hogstflata i sørvest som det var naturlig å inkludere litt av i lokaliteten. Bekkedalen er en relativt artsrik og ganske godt utviklet boreal regnskog. Lokaliteten har stor verdi som refugium for skogtypen og fuktighetskrevende arter knyttet til den, b1.a. for de truede artene gullprikklav og skorpefiltlav.

LOKALITET 188 - STRENGEVATNET SØRSIDE Verdi: ***T Areal: 135 dekar Inventert: 24.V11.94 av GG -Øk-kartblad: DJ 172-3 M-711 blad: 1825 N Sentralpunkt: UN 900 527 (WGS) Lokaliteten ligger på sørvestsida av Strengevatnet, ca 1 km unna Vatnet. Det strekker seg fra vatnet og oppover lia, minst til 75 moh. I den nordøstvendte lia ned mot vatnet stod det fuktig naturskog med gran. Det var også en del løvtrær, særlig rogn og bjørk, men også sparsomt med gråor og selje. I nordvest grenser lokaliteten mot ungskog. Ellers danner vatnet og andre skogtyper naturlig avgrensning av lokaliteten. Det var bare sparsomt med ferske læger, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen varr gjennomgående i aldersfase. Vegetasjonen var fuktig, men ikke spesielt frodig. Fattig sumpskog var vanligste vegetasjonstype. I tillegg var det en del småbregneskog, blåbærskog og litt storbregneskog. Artsmangfold. Lavfloraen var rik, med godt utviklet lungeneversamfunn. Av størst interesse var forekomsten av granfiltlav som opptrer ganske vanlig i deler av området. Arten ble under besøket funnet på minst 20 grantrær, med samlet godt over 100 eksemplarer. Dette innebærer at lokaliteten har den rikeste gjenværende, kjente forekomsten av arten i Europa. Av andre arter forekom gullprikklav vanlig på minst 30-50 trær, og arten har her sammen med den nærliggende lok. 194 - Svarthyllbekken, sin rikeste kjente forekomst i Nordland. Trådragg ble derimot bare funnet meget sparsom på ei gran. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var alle tallrike, mens kystårenever forekom vanlig. Alle disse artene forekom i første rekke på gran, men opptrådde også noe mer sparsomt på IØvtrær. Sølvnever ble derimot bare funnet på noen løvtrær. Området var også meget rikt på strylav. Disse ble ikke systematisk artsbestemt, men b1.a. hårstry ble funnet. Arten er tidligere ikke påvist nord for Sør-Trøndelag (Krog m.fl. 1994). Av skorpelav var spesielt funn av Micarea clavopycnidiata av interesse. Arten ble nylig rapportert ny for Europa av Holien & Prestø (1995), og den tilhører trøndelagselementet i vår lavflora (Holien & Tønsberg 1996). Ellers ble b1.a. Lichinodium ahlneri påvist. Begge ble funnet på tynne grankvister. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster, selv om dette var noe vanskelig å vurdere da det fuktige klimaet medfører at stubbene raskt blir overgrodd. Sterkt nedbrutte stubber ble derfor bare funnet sparsomt. Ingen nyere inngrep av betydning ble observert innen lokaliteten. Sammen med nærliggende forekomster i nordvest, har lokaliteten en av de mest verdifulle og spesielle boreale regnskogene som er påvist under prosjektet. Årsakene til dette er flere. Den er kanskje den rikeste gjenværende forekomsten av granfiltlav i Europa. Den inneholder også flere andre sjeldne og truede arter. I forhold til forekomster lenger sør representerer den en spesiell utforming av skogtypen, da den har fattigere vegetasjonstyper en det som er vanlig, og den er lokalisert til ei jevnt skrånende li, antagelig uten særlig mye fine løsmasser.

Lokalitet 188

LOKALITET 189 - LIAHEIA Verdi: ***T Areal: 130 dekar Inventert: 25.VII.94 av GG @k-kartblad: DJ 170-3 M-711 blad: 1825 N Sentralpunkt: UN 873 432 (ED) Lokaliteten ligger i Vassbygda, på sørsida av Strauman, mellom 40 og 100 moh. I den nordøstvendte skråningen av Liaheia ned mot Damstormyra stod det igjen noe naturskog. Grana dominerte, men det var også en del bjørk, rogn, gråor og selje i skogen. Den kalkrike berggrunnen gjør at det stedvis er karstlandskap med underjordiske bekkeløp 0.1. Lokaliteten avgrenses både i sør og nord av ungskog. I vest danner andre skogtyper og heia grense, mens det i Øst er rikrnyr. Det fantes en del læger i ulike nedbrytningsfaser, men kontinuiteten i dødt trevirke er muligens lav. Skogen var hovedsakelig i aldersfase, men det var også partier med oppløsningsfase og sein og ung optimalfase. Vegetasjonen var frodig med høgstaudeskog som dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt småbregneskog, rik sumpskog og lågurtskog. Lavfloraen var relativt artsrik, med mange arter knyttet til lungenever-samfunnet. Av størst interesse var rund porelav som her har sin nordligste kjente lokalitet i Norge (Haugan et al. 1995). Arten forekom sparsomt på minst 5-6 rogner. Gullprikklav var ganske vanlig på løvtrær, mens trådragg forekom sparsomt på gran. Av andre interessante arter ble puteglye funnet på ei rogn. Sølvnever, grynfiltlav og kystfiltlav var alle sparsomme, mens vanlig blåfiltlav, lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever alle var vanlige. Artene vokste hovedsakelig på løvtrær og bare lungenever ble funnet sparsomt på gran (Haugan et al. 1995. Av skorpelav fremheves Gyalideopsis piceicola på grankvister samt Arthothelium nowegicum, Bacidia caesiovirens, Chrysothrix chrysophthalma, Lecanora cinereofusca, Megalaria pulverea, Pertusaria coronata, I? hemisphaerica, Rinodina disjuncta og Trapelia corticola på løvtrær, hovedsakelig rogn. Av karplanter indikerte funn av både myske, vanlig trollurt og vårerteknapp at området har et rikt jordsmonn og et varmt Mima. Det ble ellers funnet hakkespor etter tretåspett i skogen og sett et utfløyet hønsehaukkull. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige, mens lite nedbrutte stubber forekom mer sparsomt. Ingen nyere inngrep ble registrert. Kombinasjonen boreal regnskog på kalkrik grunn og forekomst av sjeldne og truede arter som rund porelav, gullprikklav og trådragg, gjør dette til en meget verdifull og spesiell lokalitet. Eneste sammenlignbare lokalitet er Vollan en mils veg lenger nord, men det er likevel klare forskjeller i artsinventar og skogutforming mellom disse to.

Lokalitet l89

LOKALITET 190 - @ST FOR BRU Verdi: **S Areal: 15 dekar Inventert: 25.VII.94 av GG Øk-kartblad: DJ 172-2 M-71 1 blad: 1825 N Sentralpunkt: UN 886 545 (ED) Lokaliteten ligger i nordenden av Strengevatnet, like Øst for gården Bru. Nærmest gården var det en del gamle slåtteenger som gror igjen, men ned mot vatnet gikk disse over i et småkupert, skogkledt landskap. Det var granskog med innslag av litt bj~rk, rogn, gråor og selje. Avgrensninga av lokaliteten er hovedsakelig mot enda sterkere påvirket skog. Dels er det også aktuelt å bruke vatnet, myr og dyrket mark som grense. Ingen læger ble funnet og kontinuitet i d~dt trevirke mangler. Skogen var ganske glissen og kan trolig karakteriseres som sen optimalfase. H~gstaudeskog var dominerende vegetasjonstype. I tillegg var det litt småbregneskog og rik sumpskog. Generelt sett var ikke lavfloraen spesielt rik, men på enkelte grantrær ble flere interessante arter funnet. Av størst interesse var kanskje blyhinnelav som her har sin eneste kjente forekomst på gran i Norge. Den vokste sparsomt på ett tre, der det også forekom et par eksemplarer av fossenever. Den ble også funnet på ytterligere ei nærstående gran. De samme trærne hadde også litt gullprikklav og kystårenever, mens lungenever, skrubbenever og vrenge-arter var litt vanligere både på gran og 1Øvtrær. Påvirkninsgrad: Skogen hadde stått i fred en del år ved besøket, men utnyttinga hadde trolig vært vesentlig mer intensiv for. Sterkt nedbrutte stubber var vanlige, i tillegg til at nærheten til gårdsbruk og slåtteenger var indikasjoner på tidligere sterk kulturpåvirkning. Sett i sammenheng med den artsrike og interessante lavfloraen er dette noe overraskende. Dette er en liten, men relativt artsrik boreal regnskog. Av størst interesse er forekomsten av den sjeldne og truede arten fossenever, samt blyhinnelav som det tidligere ikke har vært kjent kan gå inn i lungenever-samfunnet på gran i de boreale regnskogene. Antatt tidligere sterk kulturpåvirkning gjør i tillegg lokaliteten interessant og verdifull i forskningssammenheng.

LOKALITET l91 - OST FOR VOLLAN Verdi: **T Areal: 45 dekar Inventert: 25.VII.94 av GG Øk-kartblad: DJ 172-2, DJ 172-3 M-711 blad: 1825 N Sentralpunkt: UN 891 537 ( WGS) Lokaliteten ligger mellom Vollan og Strengevatnet, og består av den østvendte lia ned mot vatnet. Det var her granskog med innslag av noe selje og litt bj~rk og rogn. Lokaliteten avgrenses både i sør, nord og vest av ungskog. Bare i Øst danner vatnet ei naturlig grense. Bare enkelte ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen var gjennomgående i aldersfase. Småbregneskog var vanligste vegetasjonstype, men det var også noe storbregneskog og fattig sumpskog. Lavfloraen var ganske rik. Av klart størst interesse var forekomsten av granfiltlav, som ble funnet på minst 6 grantrær med i alt minst 50 eksemplarer. Dette gjør den til en av de rikeste gjenværende populasjoner av arten i Norge, selv om den ikke kommer opp mot forekomstene lenger sør langs Strengevatnet. I tillegg forekom gullprikklav vanlig både på løvtrær og gran, og ble registrert på et 20-talls trær. Også lungenever, skrubbenever, vrengearter og kystårenever var vanlige, både på løvtrær og grantrær. I tillegg ble sølvnever funnet på ei selje. Skogen virket jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Ellers ble det ikke funnet nyere inngrep innen lokaliteten. Lokaliteten er liten, men med godt utviklet boreal regnskog. Størst verdi ligger i den rike forekomsten av den direkte truede arten granfiltlav, noe som gir lokaliteten stor verdi både i fylkes- og landssammenheng.

LOKALITET 192 - VOLLAN Verdi: **T Øk-kartblad: DJ 172-3 Areal: 95 dekar M-711 blad: 1825 N Inventert: 25.VII.94 og 16.VII.95 av GG, Sentralpunkt: UN 887 536 (WGS) i tillegg 25.VI1.95 av Tir: Lokaliteten ligger inntil den nedlagte plassen Vollan, på vestsida av Strengevatnet omtrent 1 km sør for Bru. I den nordvendte lia, dels tilknyttet noen små bekker, var det en del fuktig granskog. I tillegg var det en del IØvtrær, særlig bjørk, men også litt rogn, gråor og selje. Berggrunnen er kalkrik og det er dels utviklet karstlandskap i området. Lokaliteten avgrenses hovedsakelig mot ungskogsfelt og den gjengrodde enga på Vollen. I nord er det delvis naturlig avgrensning mot myr. Det var sparsomt med ferske og middels nedbrutte læger, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogalderen varierte, men aldersfase var vanligst. Det var også noe sein og ung optimalfase. Vegetasjonen var frodig med småbregneskog og høgstaudeskog som dominerende vegetasjonstyper. I tillegg var det litt fattig og rik sumpskog, samt gjengroende fuktige slåtteenger. Artsmangifold: Lavfloraen var stedvis artsrik. Av størst interesse var gullprikklav som ble funnet ganske vanlig på nærmere 30 trær, og granfiltlav som ble funnet med noen eksemplarer på ei gran. I tillegg var lungenever, skrubbenever, vrenge-arter og kystårenever alle vanlige. Disse artene forekom både på gran og lovtrær, mens sglvnever bare ble funnet sparsomt på IØvtrær. For øvrig ble det funnet en ubeskrevet skorpelav (innen slekten Nomandina), som er vanlig i Midt- Norge og den andre bare kjent fra noen få lokaliteter i Midt-Norge og på Vestlandet. Skogen virket jevnt påvirket av tidligere hogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. Nærheten til den nedlagte plassen tilsier også at skogen tidligere var en del påvirket av andre former for inngrep som husdyrbeite og til slåttemark. Ferske inngrep ble ikke funnet.. Dette er en restlokalitet med til dels ganske godt utviklet boreal regnskog. Området har god forekomst av den truede arten gullprikklav, og flere andre sjeldne og dels truede lavarter ble funnet, b1.a. granfiltlav. Områdets verdi Øker når en ser det i sammenheng med de nærliggende lokalitetene i sør og sørøst.

LOKALITET 193 - STORBEKKGRANSKOGSMYRA Verdi: *T.Øk-kartblad: DJ 172-4 Areal: 20 dekar M-71 1 blad: 1825 IV Inventert: 16.VII. 1995 av GG Sentralpunkt: UN 887 933 (ED) Lokaliteten ligger på sørvestsiden av Strengevatnet, litt opp i lia ca 1,5 km sørøst for Bru. Grana er dominerende treslag i deler av området, mens løvtrær som bjørk, rogn og selje dominerer i et annet parti. Berggrunnen er trolig kalkrik og kartsforekomster opptrer, b1.a. i form av ei dyp grop uten avløp på overflaten. Området ligger vel 100 moh. Lokaliteten avgrenses hovedsakelig mot andre skogtyper, men dels også mot noe yngre skog (særlig mot nord). Høgstaude- og storbregneskog er dominerende vegetasjonstyper. I tillegg er det litt fattig og rik sumpskog. Skogen er gjennomgående i aldersfase. Det er noen læger av gran i ulike nedbrytningsfaser, mest ganske ferske, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes til å mangle eller være lav. I tillegg er det en god del læger av løvtrær. Busk- og bladlav tilknyttet lungenever-samfunnet opptrer i ganske store mengder, særlig på løvtrær og noe mer sparsomt på gran. Av størst interese er gullprikklav som ble funnet sparsomt på i alt 6 grantrær, 2 seljer og 2 rogner. Sølvnever ble funnet på tre seljer. Lungenever, skrubbenever og vrenge-arter opptrådde alle tallrikt, mens kystårenever bare ble funnet sparsomt på løvtrær. Området har trolig vært ganske jevnt påvirket av gjennomhogst tidligere, men sterkt nedbrutte stubber ble nå bare funnet sparsomt. Nyere inngrep ble ikke registrert. Isolert sett er dette en lokalt verdifull nøkkelbiotop med boreal regnskog, der b1.a. den truede arten gullprikklav forekommer. Verdien til lokaliteten øker likevel betydelig siden den ligger sentralt i kjerneområdet for boreal regnskog i Brønnøy, i et skogsområde som samlet sett er en av de viktigste boreale regnskogene i Midt-Norge.

LOKALITET 194 - SVARTHYLLBEKKEN Verdi: **T Areal: 65 dekar Inventert: 16. V1Z. 1995 av GG Øk-kartblad: DJ 172-4 M-711 blad: 1825 N Sentralpunkt: UN 895 935 (ED) Lokaliteten ligger på sørvestsiden av Strengevatnet, vel 1 km sørøst for Bru. Det strekker seg fra vatnet og et stykke oppover i lia, til minst 75 moh. Gran er dominerende treslag. I tillegg er det også en god del bjørk, rogn og selje. Avgrensning av lokaliteten er mot vatnet i øst og ungskog i nord. Også i sør danner ungskog og sterkere påvirket skog grense, mens det i vest er en gradvis overgang mot andre skogtyper. Småbregneskog er vanligste vegetasjonstype. Ellers er det også en god del fattig sumpskog, samt små partier med storbregneskog. Det meste av skogen er i aldersfase, men det er også en god del som må karakteriseres som sein optimalfase. Bare spredte ferske og lite nedbrutte læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler antagelig. Lavfloraen er ganske artsrik, og ligner på den som er registrert på andre lokaliteter ved Strengevatnet. Granfiltlav er funnet på 10 grantrær. Gullprikklav er ganske vanlig og telt opp på 42 trær (22 grantrær, 10 selje og 10 rogn), men reelt antall ligger opplagt høyere. Ellers forekom både lungenever, skrubbenever og vrenge-arter vanlig og til dels tallrikt både på løvtrær og gran. Kystårenever ble derimot bare funnet nokså sparsomt på løvtrærne. Området har nok vært jevnt påvirket av gjennomhogst tidligere, og sterkt nedbrutte stubber var. Dette er en ganske godt utviklet boreal regnskog, med god forekomst av b1.a. den internasjonalt sett sjeldne og truede arten granfiltlav. Også den truede arten gullprikklav forekommer vanlig. Verdien til lokaliteten blir enda større siden den ligger sentralt i kjerneområdet for boreal regnskog i Brønnøy, i et skogsområde som samlet sett er en av de viktigste boreale regnskogene i Midt-Norge.

LOKALITET 195 - BRUVATNET Verdi: *T Areal: 5 dekar Inventert: 14. VZZ. 1995 av GG Øk-kartblad: DJ 172-1, DJ 172-2 M- 711 blad: 1825 N Sentralpunkt: UN 885 548 (ED) Lokaliteten ligger på Østsiden av Bruvatnet, Øst for RV. 803, ca 5-10 moh. Den er lokalisert til et fuktig, nord~st-s~rvest-gående s~kk. Området har blandingsskog med mest gran, men også en del bjerk, og enkelte trær av rogn, gråor og selje. Lokaliteten avgrenses av tørrere skog mot nordvest og sørøst, mens avgrensningen i selve sokket er satt ut fra forekomsten av interessante lavsamfunn. Rik sumpskog er omtrent enerådende som vegetasjonstype. Alderen på skogen er vanskelig å vurdere, men trolig er sein optimalfase riktig betegnelse. Læger og dermed kontinuitet i dødt trevirke mangler. A rtsmangfold: Lavfloraen er ganske artsfattig, men på et par grantrær ble flere arter knyttet til lungeneversamfunnet funnet. Gullprikklav og kystårenever ble påvist på ett tre, mens lungenever, skrubbenever og vrenge-arter forekom på ytterligere ei gran. Området har antakelig vært jevnt påvirket av gjennomhogst tidligere, selv om det i sumpskogen var vanskelig å finne stubber. Dette er en liten restlokalitet med forekomst av arter som indikerer at den kan betraktes som en boreal regnskog. Av størst interesse er funn av den sårbare arten gullprikklav, og lokaliteten må regnes for en lokalt verdifull n~kkelbiotop for denne og andre fuktighetskrevende arter.