Gjennomgående plan i norsk for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Like dokumenter
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Helårsplan for Norsk

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Halva rsplan norsk 9 klasse va r 2018

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. årstrinn

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Lokal læreplan i norsk 10

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Årsplan i norsk 10.trinn

NORSK Årsplan for 10. klasse

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Tema: argumentasjon og debatt

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

Årsplan i norsk 9. trinn

Tema: argumentasjon og debatt

Årsplan Norsk

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

ÅRSPLAN 2018/19. Norsk. 10. klasse. Planen blir revidert etter kvart som året skrid fram. Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår *

LÆREPLAN I NORSK SONGDALEN UNGDOMSSKOLE, 10.trinn. SKOLEÅRET Kompetansemål etter 10. årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Årsplan i norsk 10.trinn

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

ÅRSPLAN 17/18. Fag: Norsk. Klasse: 9.trinn. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Årsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer

Årsplan i norsk 10a og 10b 2017/2018 Lærebok: Nye kontekst 8-10, Basisbok og Tekster 4 av K. Blichfeldt, T. G. Heggem og M. Nilsen

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: Faglærere: Kjersti Nilsen

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

5. september Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

Læreplan i norsk - kompetansemål

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2018/2019

Læreplan i norsk. Læreplankode: NOR1-05. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2017/2018

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 10. trinn 2014/15. Læreverk: Kontekst 8-10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006.

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Helårsplan for Norsk Klasse 8a-c, 2013/2014 Lærere: Jorunn Tjoflaat og Kjellaug Hoddevik Læreverk: Kontekst 8-10

UKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk trinn St. Sunniva skole

Forsøkslæreplan i norsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 10. trinn 2017/2018

NORSK Årsplan for 10. klasse

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

LÆREPLAN I NORSK SONGDALEN UNGDOMSSKOLE, 8.trinn SKOLEÅRET

September Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 5

Dei mest relevante formuleringane for oss

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Læreplan i fordypning i norsk

Årsplan i norsk for 8. klasse

LÆREPLAN I NORSK Høringsutkast

Årsplan i norsk for 8. klasse EMNE:

LÆREPLAN I NORSK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Høringsutkast

Årsplan i norsk for 8. klasse

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Transkript:

Gjennomgående plan i norsk for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1

Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 8 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 10 9. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 13 10. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 17 Side 2

Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. I norskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier. Etter hvert vil de også kunne fordype seg i faglige emner og bli dyktigere til å formidle et faglig innhold til andre. Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Norsk kulturarv byr på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning når perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. I Norge er norsk og samisk offisielle språk, og bokmål og nynorsk er likestilte skriftlige målformer. Vi bruker mange ulike dialekter og talemålsvarianter, men også andre språk enn norsk. Det språklige mangfoldet er en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold, og lære å lese og skrive både bokmål og nynorsk. Formålet med opplæringen er å styrke elevenes språklige trygghet og identitet, utvikle deres språkforståelse og gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv. Side 3

Læreplanen i norsk gjelder også for elever med samisk eller finsk som andrespråk. Opplæringen i norsk skal sammen med opplæringen i andrespråket bidra til disse elevenes tospråklige kompetanse. For elever med tospråklig opplæring er det derfor viktig med et nært samarbeid mellom de to fagene. Hovedområder Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse. Kompetansemål for opplæring i skriftlig sidemål gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram etter Vg2. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, elever med opplæring i samisk eller finsk som andrespråk, og andre elever som er fritatt fra opplæring og vurdering i sidemål, skal bare skrive på hovedmålet sitt. Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder 1. 10. Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Vg1 Vg3 Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Side 4

Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Skriftlig kommunikasjon Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Side 5

Timetall UNGDOMSTRINNET 8. 10. årstrinn: 398 timer gjelder for elever som ikke har samisk eller finsk som andrespråk 8.-10. årstrinn: 284 timer gjelder for elever som har samisk eller finsk som andrespråk Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Side 6

Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. Side 7

Nummererte kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster 2. lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk 3. samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering 4. delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon 5. presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier 6. vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget 2. lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger 3. gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk 4. skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder 5. gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster 6. planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst 7. uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding 8. skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 9. integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Side 8

Språk, litteratur og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 1. gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på 2. drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende 3. gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål 4. beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp 5. bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål 6. forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag 7. gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge 8. presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur 9. gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk 10. beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder 11. presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne 12. forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster Side 9

8.trinn. Kompetansemål MUNTLIG KOMMUNIKASJON 8. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: 1, 3-6 Tema/hovedområde Tidsbruk Muntlig kommunikasjon: Ca. 5 uker Kilder Arbeidsmåter Produkt/læringsutbytte Kap. 1: Muntlig kommunikasjon / Kap.1 Lytting og muntlig kommunikasjon (NK) Kap. 6: Saktekster foredrag/ kap.4 (NK) Forberede foredrag med utgangspunkt i valgfritt emne i klassen. Elevene delaktige i utarbeidelse av vurderingskriterier. Kameratvurdering av medelevers muntlige fremføringer, og egenvurdering, ut fra faglige kriterier Fremføre foredrag i klassen. Øke den muntlige kompetansen. Muntlig refleksjon og respons på andres og eget produkt/arbeid Reflektere og forberede rundt egne meninger i diskusjoner Delta og ytre egne meninger i en diskusjon Lyrikk: ca. 3 uker Kap. 7: Skjønnlitteratur Lyrikk / Kap.5 (NK) Lese et utvalg dikt. Modellere. Lage egne dikt Fremføre egenproduserte dikt Bokmelding: ca. 2-4 uker Selvvalgt litteratur Lese og forberede muntlig bokmelding Presentere bokmelding i klassen/ videoinnspilling. Side 10

Kompetansemål SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 8. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: 1-2, 4-9 Tema/hovedområde Tidsbruk Heldagsprøver: ca. 2 uker Elevene delaktige i utarbeidelse av vurderingskriterier. Kilder Arbeidsmåter Produkt/læringsutbytte Forberedelsesmateriell til heldagsprøver og andre skriveoppgaver. Oppgaver fra Gyldendal. Bruke egnede lese- og læringsstrategier for å tilegne seg relevant informasjon. Prosessorientert gjennomføring. Respons. Vurdering i muntlig og skriftlig(nynorsk og bokmål). Å anvende relevant informasjon i produksjon av egne tekster. Presentere norskfaglige emner muntlig (NB!se kompetansemål under muntlig kommunikasjon). Skriving: ca. 4-6 uker Kap. 4: Skriveprosessen/ Kap. 3 Skriftlige tekster (NK) Bruke eksempeltekster og andre kilder som bakgrunn for egen skriving. Å planlegge tekster Å kunne omarbeide tanker til tekst og tekstskriving. Respons på førsteutkast. Utvikle egne skriveferdigheter. Elevene delaktige i utarbeidelse av vurderingskriterier. Gjenkjenne litterære virkemidler som f.eks. sammenlikninger. Kunne bruke noen litterære virkemidler i egen tekstproduksjon. Side 11

IKT: kontinuerlig Kontinuerlig arbeid med nynorsk Ordlister digitale og i bokform Å bruke IKT: Layout, stavekontroll, bilderedigering, illustrasjonsbilder, osv. Bli kjent med ordlista og øve på å bruke den Å kunne bruke IKT som et hjelpemiddel og verktøy i det daglige. Kunne anvende ordlista til støtte og som verktøy i skriving Sidemål: kontinuerlig (ca. 1t/u) Kap. 9: Nynorsk / kap. 6 Sidemål (Ny Kontekst)+ kopioriginaler og et utvalg tekster fra Tekster 1-4. Nynorskboka til begge bøkene fra Kontekst. Starte med opplæring i sidemålet. Enkelt formverk. Velge kopieringsoriginaler i andre fag på sidemål. Å skape en grunnleggende forståelse for grammatikk og skrivemåte, å kunne uttrykke seg skriftlig på sidemålet. Bruke dialekt for å fremme forståelse for nynorsk. Sjangerlære: 5-6 uker Kap. 6: Saktekster / Kap.4 (NK) Kap. 7: Skjønnlitteratur/ Kap.5 (NK) Lese, modellere, skrive og arbeide med tekster i ulike sjangre Elevene delaktige i utarbeidelse av vurderingskriterier. Å kunne skrive tekster etter gitte sjangerkriterier Side 12

Kompetansemål SPRÅK, LITTERATUR OG KULTUR 8.TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: 3-8 Tema/hovedområde Tidsbruk Språk i endring: ca. 4 uker Kilder Arbeidsmåter Produkt/læringsutbytte Kap. 8: Språk i endring/ Kap.8 Språk og kultur (NK) Diskutere holdninger til talemål og målformer Samtale og gjennomgang i klasserom Bevisstgjøre sammenhengen mellom dialekt og sidemål Digitalt - nettressurser Kunne forklare bakgrunnen for at det er to likestilte målformer. Sidemål: kontinuerlig Kap. 9 og 10: Nynorsk og Oppslagsdel/ kap.6 (NK) Jobbe med oppgaver til grammatikk. Kunne bruke formverk og beherske grammatiske begreper. Før- og ettertester. Skrive egne tekster. Side 13

9.trinn Kompetansemål MUNTLIG KOMMUNIKASJON 9. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: Tema Tidsbruk Kilder Arbeidsmåter Produkt/læringsutbytte Bokmelding: ca. 2 uker Valgfri litteratur. Lese og forberede egen Å fremføre bokmelding og bokmelding utvikle muntlig kompetanse. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer Å bli bevisst faglige kriterier for muntlig fremføring 1-6 Andre muntlige presentasjoner: ca. 3 uker Muntlig kommunikasjon: Ca. 1 uke Valgfritt emne og fremføring av egenprodusert artikkel. Kap.2: Leseprosessen/ kap. 2 Lesing for å lære (NK) Innhente, sortere, disponere, forberede, fremføre og vurdere Lese og løse oppgaver knyttet til ulik litteratur og bruk av lesestrategier Utvikle muntlig kompetanse og fremføre egenprodusert tekst/ videoinnspilling. Å utvikle egne leseferdigheter Kompetansemål SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 9.TRINN Tema Tidsbruk Kilder Arbeidsmåter Produkt/læringsutbytte Heldagsprøver: ca. 2 uker Forberedelsesmateriell til Bruke egnede lese- og Å anvende relevant heldagsprøver og andre læringsstrategier for å informasjon i produksjon skriveoppgaver. tilegne seg relevant av egne tekster. informasjon. Presentere norskfaglige Oppgaver fra Gyldendal. Prosessorientert emner muntlig(nb!se gjennomføring. Respons. Side 14

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: Vurdering i muntlig og skriftlig(nynorsk og bokmål). kompetansemål under muntlig kommunikasjon). 1-9 Skriftlig kommunikasjon: Ca. 4 uker Skriveprosessen: ca. 4 uker Kap. 7: Skjønnlitteratur fantasi og virkelighet Kurs 5-7/ Kap.5 (NK) Kap. 4: Skriveprosessen fra tanke til tekst/ Kap. 3 (NK) Grammatikk og rettskriving: Tekstbinding og tegnsetting Arbeide med ulike sjangrer og virkemidler som kan brukes i tekst Planlegge, utforme, bearbeide og arbeide med tekst. Respons. Elevene delaktige i utarbeidelse av vurderingskriterier. Kunne gjenkjenne og bruke noen litterære virkemidler i egen tekstproduksjon. Å utvikle egne skriveferdigheter Saktekster: ca. 3 uker Kap. 6: Saktekster fag- og debattartikkel/ Kap. 4 (NK) Jobbe med ulike skriveoppgaver modellering. Skrive ulike saktekster med sjangermessige krav Skrive informative, reflekterende og argumenterende tekster Litteratur: analyse og sammenligning Utvalgt litteratur. Lese, tolke og analysere tekst. Å kunne gjengi, formidle og velge ut relevant informasjon i et skriftlig produkt knyttet til litteratur. Side 15

Nynorskveke: 1 uke/kontinuerlig Nynorskveke kap. 9 og et utvalg tekster/ kap. 6(NK) Repetisjon(grammatikk) og lesing av tekster på sidemål Å utvikle egne skriveferdigheter i sidemål, mestre formverk Intervju: ca. 1 uke Kap. 6: Saktekster portrett- og saksintervju/ kap.4(nk) Ulike media og læreverk Planlegge, utforme, bearbeide og gjennomføre et intervju Å forberede, gjengi, fremstille, utforme og sitere i et intervju, etter sjangergitte krav i saktekster Sjangerlære og virkemidler: ca. 4 uker Kap. 5: Sjangrer og virkemidler, kurs 1-5/ kap. 4,5,7,9 (NK) Arbeide med ulike sjangrer og virkemidler som kan brukes i tekst Kunne gjenkjenne og bruke noen litterære virkemidler i egen tekstproduksjon. Sammensatte tekster: Ca. 2 uker Litteratur: Ca. 3 uker Kontinuerlig Kap. 3: Ord, bilde og lyd Kurs 4 og 6/ kap.7 Sammensatte tekster (NK) Litteraturuke et utvalg tekster i ulike sjangrer på hovedmål og sidemål Grammatikk: tekstbinding, tegnsetting, rettskriving, setningslære og setningsledd Produsere egne sammensatte tekster Lesing, samtale og tolkning av tekst. Skrive egne tekster etter mønster av eksempeltekster. Arbeide med eksempeloppgaver Kunne gjenkjenne sjangertrekk og begrep i sammensatte tekster Samtale og tolkning av tekst. Skrive egne tekster etter mønster av eksempeltekster. Utvikle skriveferdigheter Side 16

Kompetansemål SPRÅK, LITTERATUR OG KULTUR 9.TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: 1-10 og 12 Tema Tidsbruk Sidemål: Kontinuerlig (ca. 1 t/u) Kap. 9: Nynorsk Nynorskboka Et utvalg tekster fra Tekster 1-4/ kap.6 Språkdebatten: ca. 2 uker Kap. 8: Språk i endring fra runer til sms. Kurs 3-4/ Kap. 8 (NK) Kilder Arbeidsmåter Produkt/læringsutbytte Arbeide med tekster, eksempeloppgaver og tekstproduksjon Lytte til og arbeide med ulike hovedgrupper av talemål i Norge Kart og modellering Beherske grammatiske begrep og skrivemåte i sidemål. Skrive egne tekster. Kunne gjøre rede for ulike hovedgrupper av talemål i Norge Kunne redegjøre for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag. Side 17

10. trinn Kompetansemål MUNTLIG KOMMUNIKASJON 10. TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: 1-6 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON 10.TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: 1-9 Tema Tidsbruk Kilder Arbeidsmåter Produkt/læringsutbytte Bokmelding: ca. 2 uker Valgfri litteratur Lese og forberede egen Å fremføre bokmelding og bokmelding utvikle muntlig kompetanse. Muntlige presentasjoner: essay/kåseri, selvvalgte emner - kontinuerlig Heldagsprøver: ca. 2 uker Kap.1: Muntlig kommunikasjon / Kap.1 (NK) Kap. 6: Foredrag, essay og kåseri/ Kap. 4 (NK) Forberedelsesmateriell til heldagsprøver og andre skriveoppgaver. Oppgaver fra Gyldendal. NB! Vår 10.trinn likt som eksamen! Vurdere egne og andres muntlige fremføringer Å innhente, sortere, disponere, forberede og fremføre Bruke egnede lese- og læringsstrategier for å tilegne seg relevant informasjon. Prosessorientert gjennomføring. Respons. Vurdering i muntlig og skriftlig(nynorsk og bokmål). Å bli bevisst faglige kriterier for muntlig fremføring Utvikle muntlige kompetanse Vurdere egne og andres muntlige fremføringer ut fra faglige kriterier Å anvende relevant informasjon i produksjon av egne tekster. Presentere norskfaglige emner muntlig (NB!se kompetansemål under muntlig kommunikasjon). Side 18

SPRÅK, LITTERATUR OG KULTUR 10.TRINN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mål nummer: 1-12 Sjangerlære: hele året Sidemål: Kontinuerlig (ca. 1 t/u) Litteratur og litteraturhistorie: hele året Språkhistorie Kap. 6: Saktekster essay og kåseri, kurs 1 og 2/ Kap.4 (NK) Kap. 9: Nynorsk Nynorskboka Et utvalg tekster fra Tekster 1-4/ Kap.6 (NK) Utvalgte tekster: Tekster 1-4, kopioriginaler, digitale presentasjonsverktøy. Kap.8 (Ny Kontekst) Å skrive et utvalg av tekster i ulike sjangrer, med ulike tema Arbeide med tekster, eksempeloppgaver og tekstproduksjon Lese tekster, diskutere og arbeide med oppgaver knyttet til ulike litterære perioder. Bli kjent med ulike forfatterskap Å utvikle sin skriftlige kompetanse og kunne bruke kilder. Beherske grammatiske begrep og skrivemåte i sidemål. Skrive egne tekster. Kunne redegjøre for og kjenne igjen ulike perioder i litteraturhistorien. Kunne presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner. Side 19