SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 301 99 Nøkkeltallene er klart dårligere 301 99 Nøkkeltallene er klart dårligere 295 99 Nøkkeltallene er klart dårligere 356 99 Nøkkeltallene er klart dårligere 67 89 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 224 89 Nøkkeltallene er klart dårligere 169 125 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 55 125 Nøkkeltallene er litt bedre 33 131 Nøkkeltallene er litt bedre 106 131 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 14 131 Nøkkeltallene er klart bedre 178 131 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 100 80 60 85 85 84 83 84 77 81 70 75 74 73 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 45 % 23 % 32 % 48 % 23 % 29 % 44 % 21 % 35 % 35 % 33 % 32 % 32 % 44 % 24 % 33 % 26 % 41 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 367 367 113 344 397 113 79 274 116 179 117 109 29 172 112 46 112 22 18 30 28 21 20 35 34 4 9 16 27 9 5 18 13 4 11 5 22 3 18 3 30 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring om man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Prestasjonene på nasjonale prøver er veldig svake målt mot resten av landet. Hvorfor? Nivået på 10. trinn er noe bedre. En av tre elever fra kommunen har ikke fullført og bestått videregående En klart institusjonsbasert eldreomsorg. Veldig lite tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Middels andel plasser avsatt til demente Alle barnevernssakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Statistikken er svak de to siste årene. Bemanningen er relativt bra Nok et år med et dårlig korrigert netto driftsresultat. Premieavviket spiser opp disposisjonsfondet. Et pluss er det at gjelda er lav Kostnadene er nå svært høye i barnehagene, er det korrekt? ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 99 197 298 377 Eldreomsorg 20 66 84 118 146 227 182 Barnevern 10 156 53 93 213 Barnehage 10 11 71 74 202 402 89 Helse 7,5 330 241 301 359 217 180 Sosial 7,5 59 57 205 137 139 Kultur 2,5 269 266 250 217 223 252 Økonomi 10 334 309 267 163 295 188 Kostnadsnivå 5 356 367 302 344 327 356 Miljø og ressurser 2,5 233 200 237 404 310 Saksbehandling 2,5 95 106 Vann, avløp og renovasjon 2,5 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner langt nede på totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er litt bedre enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. Endringene har en litt negativ betydning for plasseringen til Flatanger. Nøkkeltallene er klart dårligere enn disponibel inntekt skulle tilsi. Flatanger har ingen direkte topplasseringer, men er på Topp 100-lista innen barnehage, hvor tallene svinger voldsomt. Nøkkeltallene innen grunnskole, kostnadsnivå og miljø og ressurser trekker ned. Totalt er profilen noe svakere enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det trekker Flatanger et godt stykke nedover på tabellen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Flatanger er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, mye større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 3 7 13 20 Eldreomsorg 20 6 9 11 11 17 12 Barnevern 10 10 1 3 9 Barnehage 10 1 6 5 12 23 7 Helse 7,5 19 14 18 22 11 11 Sosial 7,5 6 5 11 8 8 Kultur 2,5 17 17 15 16 15 15 Økonomi 10 17 16 12 3 12 8 Kostnadsnivå 5 19 21 18 20 19 19 Miljø og ressurser 2,5 18 12 12 22 14 Saksbehandling 2,5 8 7 Vann, avløp og renovasjon 2,5 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 10 16 24 31 Eldreomsorg 20 7 9 9 8 13 8 Barnevern 10 22 11 11 22 Barnehage 10 2 16 17 28 39 14 Helse 7,5 38 35 35 39 33 29 Sosial 7,5 6 7 26 23 16 Kultur 2,5 25 24 21 20 22 24 Økonomi 10 38 37 33 21 28 20 Kostnadsnivå 5 35 36 25 34 27 33 Miljø og ressurser 2,5 19 7 13 33 22 Saksbehandling 2,5 8 10 Vann, avløp og renovasjon 2,5 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 26 Sandøy 268 294 17 59 12 87 330 327 315 122 30 54 Stordal 24 393 108 31 57 111 364 97 152 72 Tolga 40 195 226 109 219 116 45 280 170 333 81 Lierne 60 199 325 10 42 229 184 304 204 100 85 Granvin 30 339 342 27 23 94 161 29 329 125 112 156 95 Gulen 80 186 15 408 21 414 15 289 363 163 237 109 Hægebostad 365 57 105 143 75 197 291 336 382 219 42 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 81 Lierne 60 199 325 10 42 229 184 304 204 100 83 Røyrvik 113 1 98 13 121 380 34 98 221 134 Steinkjer 225 151 331 242 285 195 162 149 53 270 157 60 155 Nærøy 371 12 276 177 196 113 280 347 40 160 Namsos 322 20 398 243 295 178 165 176 146 117 91 161 Stjørdal 241 103 375 247 240 106 277 231 24 227 176 164 Meråker 328 234 180 72 14 123 72 240 279 362 96 28 165 Levanger 115 117 161 75 263 357 308 357 100 262 117 17 170 Verdal 165 183 134 131 282 332 204 337 187 392 95 21 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 35 Eid 27 134 73 107 325 167 122 399 34 16 282 217 37 Naustdal 146 91 28 57 217 15 321 411 107 104 134 87 Lund 262 203 397 297 100 97 25 265 306 26 112 179 Osterøy 261 214 310 289 216 280 385 65 90 194 82 128 180 Spydeberg 333 135 270 137 360 186 254 327 168 248 43 189 Skiptvet 391 111 278 336 425 6 231 51 257 165 72 75 198 Lardal 137 409 9 175 135 201 355 94 266 322 195 214 Birkenes 266 81 391 181 396 9 374 292 135 241 267 227 Radøy 209 21 189 130 321 271 304 232 280 182 220 254 Re 356 52 203 200 277 187 382 349 115 257 146 290 Flesberg 212 260 193 416 271 228 301 171 225 341 302 Eigersund 229 169 410 376 251 292 188 141 376 26 293 313 Overhalla 321 31 405 214 395 157 311 261 106 79 280 215 355 Rakkestad 354 178 347 330 280 250 347 335 130 245 149 29 367 Flatanger 377 182 89 180 139 252 188 356 310 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 6,0 6,0 4,5 2,8 39,6 42,7 5,5 6,0 3,8 1,7 2,3 38,8 43,4 1,7 32 15 1,0 1,0 1,0 1,0 44,3 54,3 1,0 1,5 1,0 1,0 44,1 53,5 1,0 1,2 1,0 47,1 54,9 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 100 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 3,2 2,8 3,6 4,9 89 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 5,3 4,5 3,6 2,6 77 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,1 3,7 2,5 1,3 1,0 15,3 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 2,3 1,3 1,3 1,8 24 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 5,7 5,9 5,2 4,2 4,2 60 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært omtrent middels de siste årene. I fjor var avgangskarakterene en del svakere enn i normalkommunen. Nivået på nasjonale prøver ligger samlet sett langt lavere. Hvorfor er det slik? Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er langt over landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Alle lærere har godkjent utdanning, det er bra. Andelen elever som får spesialundervisning er mye høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Er dette en fornuftig bruk av ressurser? Andelen økte litt i fjor. Andelen som får leksehjelp var omtrent uendret i fjor. Litt flere ansatte i SFO har relevant utdanning enn det som er normalen. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 21 Lesja 6,0 6,0 3,9 5,5 6,0 4,7 6,0 2,7 5,3 6,0 6,0 3,9 5,6 24 Stordal 6,0 5,7 3,8 5,8 6,0 6,0 4,5 5,9 6,0 4,6 30 Granvin 5,8 5,4 6,0 4,7 6,0 6,0 4,1 5,7 3,7 3,8 4,2 4,8 34 Halsa 5,8 5,8 5,4 2,6 3,6 5,0 5,1 2,1 4,2 6,0 4,2 4,6 4,8 40 Tolga 5,2 5,0 4,5 6,0 6,0 4,6 5,2 5,5 5,1 3,9 3,9 51 Bokn 6,0 6,0 1,2 5,2 5,7 5,9 6,0 3,7 3,8 4,2 60 Lierne 4,5 4,8 3,7 2,0 5,6 5,5 4,2 5,0 4,4 5,1 6,0 6,0 64 Fedje 6,0 6,0 4,6 4,9 4,8 3,7 2,7 2,6 6,0 4,6 6,0 79 Høylandet 4,8 5,4 3,6 5,4 6,0 4,8 4,5 4,5 6,0 1,0 4,1 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 60 Lierne 4,5 4,8 3,7 2,0 5,6 5,5 4,2 5,0 4,4 5,1 6,0 6,0 79 Høylandet 4,8 5,4 3,6 5,4 6,0 4,8 4,5 4,5 6,0 1,0 4,1 115 Levanger 2,6 2,7 5,3 3,6 1,0 2,6 3,3 2,4 3,4 6,0 4,8 4,7 3,4 3,9 4,3 145 Leksvik 1,8 2,1 6,0 3,1 3,5 3,9 3,3 2,8 5,4 4,1 2,4 2,6 4,2 2,4 153 Fosnes 6,0 6,0 3,0 2,8 6,0 2,5 1,9 4,4 1,0 6,0 165 Verdal 2,8 3,5 4,3 3,9 2,0 2,7 2,0 3,5 6,0 4,8 4,5 3,8 2,7 3,6 173 Frosta 4,6 3,3 1,3 4,5 2,3 2,9 3,2 5,3 6,0 4,8 3,7 2,1 1,1 5,3 178 Grong 1,7 5,2 4,6 2,6 4,6 4,8 3,7 1,7 3,1 5,1 3,2 4,6 181 Inderøy 2,3 2,6 3,2 3,7 3,1 5,2 5,7 4,2 4,1 3,3 1,1 5,7 225 Steinkjer 3,1 2,9 3,9 3,6 4,0 1,9 1,7 1,8 2,3 4,1 5,1 3,9 3,6 6,0 3,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 6,0 5,8 6,0 4,6 4,8 81 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,5 1,1 1,1 1,0 1,0 0,3 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 35 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 2,7 1,1 1,2 1,0 2,1 65 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 1,1 1,1 1,1 1,0 1,1 1,7 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 11,4 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 2,9 4,2 4,2 4,1 3,8 101 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 5,3 5,3 5,3 6,0 6,0 100 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 2,7 3,3 36 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 4,6 4,6 4,6 4,8 4,2 43 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning økte litt i fjor. Kommunen ligger godt over normalen. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Knapt noen har et så lite tilbud. Kommunen har god dekning av sykepleier innen geriatri og ergoterapeut. En litt høy andel av de over 80 som får tjenester, bor på sykehjem. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en middels andel plasser avsatt til demente. Dødeligheten er som landsgjennomsnittet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. Vi kjenner ikke ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
til hvor mange av de gamle som får tjenester, som har stort omsorgsbehov. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Vi har ikke tall for hvor lange oppholdene er på korttidsplassene. Alle utskrivningsklare pasienter kom tilbake til kommunen uten ekstra liggetid i fjor. På sykehjemmene er alle rom moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm omtrent som landsgjennomsnittet (38 prosent). Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 40 Namdalseid 5,5 3,2 3,8 4,5 2,3 3,3 5,2 2,8 6,0 5,2 3,8 3,7 6,0 48 Os (Hedm.) 6,0 3,2 2,1 2,9 6,0 3,4 5,0 1,2 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 72 Høylandet 4,8 1,9 3,5 4,0 1,9 1,1 6,0 4,0 6,0 5,7 4,4 3,5 6,0 110 Aremark 3,4 4,3 3,2 2,7 2,9 5,0 4,8 3,1 6,0 6,0 3,7 4,9 2,7 144 Bindal 3,6 2,3 6,0 2,8 6,0 2,1 2,0 6,0 6,0 3,1 2,1 6,0 155 Hjartdal 5,5 4,1 2,5 3,8 3,0 1,0 3,8 6,0 3,1 3,5 2,4 6,0 182 Flatanger 4,8 1,0 6,0 2,1 1,1 6,0 3,8 6,0 6,0 3,3 4,2 1,0 186 Gulen 2,4 2,0 6,0 3,3 3,9 3,0 4,8 6,0 3,5 3,2 2,8 3,5 195 Tolga 4,8 3,5 4,4 3,1 1,0 2,5 3,2 6,0 4,3 3,3 1,2 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 20 Namsos 4,8 2,1 5,0 5,3 1,9 5,0 5,2 3,6 5,4 4,9 6,0 3,7 1,6 6,0 31 Overhalla 5,8 1,8 6,0 3,2 1,0 2,9 4,4 4,1 6,0 6,0 5,2 4,0 1,9 6,0 40 Namdalseid 5,5 3,2 3,8 4,5 2,3 3,3 5,2 2,8 6,0 5,2 3,8 3,7 6,0 64 Namsskogan 4,6 3,7 5,6 3,7 2,9 1,0 6,0 1,9 6,0 4,7 5,2 5,6 1,0 72 Høylandet 4,8 1,9 3,5 4,0 1,9 1,1 6,0 4,0 6,0 5,7 4,4 3,5 6,0 103 Stjørdal 5,0 1,2 2,9 6,0 2,6 4,6 2,2 4,9 4,9 5,7 1,0 1,5 4,8 6,0 113 Røyrvik 5,5 3,3 4,6 1,9 2,2 1,5 6,0 6,0 6,0 4,2 4,0 1,0 117 Levanger 2,9 5,7 2,9 5,7 3,1 1,2 1,5 3,9 5,6 2,9 5,6 2,8 1,0 6,0 129 Frosta 4,8 2,3 1,0 4,2 1,5 4,1 4,7 4,3 6,0 6,0 3,8 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 1,0 1,0 2,9 4,9 4,7 6,3 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 6,0 6,0 1,5 1,0 100 0 5,3 4,2 3,1 4,0 4,7 4,8 6,0 6,0 6,0 6,0 100 100 4,8 4,8 3,7 4,1 3,7 12 000,0 18 066,8 4,8 4,8 5,5 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble en god del bedre i fjor. Bemanningen er høyere enn i normalkommunen. Alle saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Kan det virkelig stemme? Hva akter kommunen å gjøre med det? Vi mangler data for fristbrudd over tid. Det mangler tall for hvor mange barn som har en utarbeidet plan. Andelen saker med tiltak i hjemmet er blant de høyeste i landet - det teller positivt. Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. I små kommuner kan også noen få saker gjøre store utslag på statistikken. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 17 Sandøy 2,3 6,0 6,0 5,6 6,0 5,4 2,6 6,0 6,0 20 Snillfjord 6,0 5,0 2,9 5,4 3,6 5,4 1,5 6,0 4,3 36 Solund 2,7 6,0 6,0 4,2 6,0 5,8 3,1 6,0 1,0 37 Aremark 3,2 6,0 6,0 6,0 5,0 2,3 3,7 1,8 6,0 1,0 42 Iveland 3,2 4,1 6,0 5,0 6,0 4,1 4,8 6,0 2,7 52 Lesja 5,0 5,5 3,6 5,1 3,6 3,7 4,3 1,8 6,0 1,0 57 Hægebostad 2,3 4,1 5,4 5,3 6,0 3,6 3,5 5,1 6,0 4,3 59 Halsa 4,4 4,6 2,7 6,0 5,4 6,0 3,5 1,0 6,0 1,0 61 Bokn 3,3 6,0 2,8 3,5 6,0 5,0 6,0 6,0 1,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 23 Grong 5,1 5,8 5,2 4,5 3,9 1,0 6,0 2,8 6,0 2,7 79 Leka 3,5 3,3 6,0 6,0 5,9 6,0 2,7 102 Høylandet 1,0 5,2 6,0 6,0 4,8 6,0 6,0 2,7 132 Namsskogan 5,6 2,0 4,4 6,0 3,8 1,2 5,5 1,0 6,0 2,7 134 Verdal 3,2 4,0 4,6 5,6 5,6 2,8 2,8 3,3 6,0 1,0 161 Levanger 3,3 3,7 3,7 4,8 4,8 2,2 2,1 3,3 6,0 6,0 173 Fosnes 5,8 4,9 1,0 1,0 5,6 3,1 6,0 2,7 180 Meråker 4,5 4,7 3,4 3,4 1,3 4,2 1,3 3,8 6,0 1,0 200 Leksvik 2,6 3,8 3,8 4,4 4,2 3,6 3,2 4,3 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 6,0 5,3 4,1 3,6 5,5 8 599 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 6,0 6,0 6,0 3,8 6,0 100 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 2,3 1,7 1,3 2,2 2,8 40 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 4,0 3,7 3,6 3,0 3,6 8,2 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 6,0 4,4 1,0 2,1 60 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er veldig bra. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 18 prosent bedre i fjor. Har det også gitt bedre kvalitet i barnehagene? Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Drøyt en av tre øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er litt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Seks av ti barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, det er et stykke under landsgjennomsnittet. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 19 Solund 6,0 6,0 4,2 6,0 4,5 1,1 27 Granvin 2,1 6,0 4,4 6,0 6,0 31 Stordal 5,6 6,0 4,7 1,4 3,7 42 Bø (Nordl.) 5,0 3,9 6,0 2,3 4,5 44 Bindal 5,1 6,0 1,0 3,0 6,0 6,0 50 Roan 6,0 6,0 3,3 6,0 1,0 59 Sandøy 2,5 6,0 3,9 6,0 1,0 6,0 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 43 Fosnes 5,8 6,0 2,8 2,2 4,8 49 Leksvik 3,5 6,0 2,7 4,7 6,0 72 Meråker 1,0 6,0 4,1 6,0 3,4 5,5 75 Levanger 2,6 6,0 4,4 2,4 3,8 4,9 3,4 89 Flatanger 5,5 6,0 2,8 3,6 2,1 129 Frosta 1,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,9 131 Verdal 1,6 6,0 4,5 1,4 5,7 3,9 3,8 134 Namdalseid 2,9 6,0 5,8 2,7 1,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 1,7 1,6 1,5 1,4 1,4 8,9 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 2,4 2,2 2,3 2,7 2,9 20 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 6,0 6,0 5,3 6,0 4,5 120 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 1,1 1,0 1,0 3,4 3,5 6,5 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 1,0 3,2 214 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 6,0 6,0 2,7 6,0 3,0 82 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 100 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 4,9 5,0 5,2 5,0 5,2 23 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,9 4,0 4,3 4,0 3,8 141 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 2,6 2,5 2,6 2,8 3,4 124 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 2,6 2,9 3,5 3,7 4,3 620 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 1,9 2,1 1,9 2,0 2,2 147 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen var omtrent uendret i fjor, den er noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Det er relativt bra med ledig plass på fastlegelisten (20 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er klart større enn i normalkommunen. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er omtrent middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er ganske lav. Bruken av medisin mot diabetes er lav. Antall innleggelser på sykehus fra Flatanger er omtrent middels. Fire av fem elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 20 Solund 2,7 6,0 6,0 1,0 5,5 6,0 1,3 5,9 5,9 6,0 6,0 3,7 21 Gulen 2,5 6,0 5,1 2,2 5,4 6,0 5,5 4,3 6,0 5,0 4,1 4,7 23 Granvin 6,0 6,0 5,7 1,0 6,0 6,0 4,1 2,5 3,5 6,0 3,3 2,2 33 Bokn 2,4 1,2 4,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,7 2,7 4,4 2,1 6,0 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 60 Høylandet 4,0 1,0 4,4 4,6 4,4 5,5 6,0 4,7 3,9 5,7 2,1 1,5 74 Namsskogan 2,2 1,8 6,0 5,8 1,6 1,5 3,6 3,8 2,9 5,3 4,6 6,0 95 Snåsa 3,2 3,5 3,3 2,4 4,7 6,0 3,6 1,8 4,6 4,1 1,4 6,0 98 Røyrvik 2,7 3,8 6,0 1,5 2,9 6,0 6,0 1,0 3,1 4,7 2,5 6,0 114 Leka 4,5 5,8 1,0 6,0 3,4 6,0 2,9 1,0 1,0 6,0 4,9 1,1 146 Verran 3,9 1,5 4,6 2,5 4,9 5,0 4,8 1,0 1,0 3,1 3,2 3,1 153 Namdalseid 2,6 6,0 4,0 6,0 3,7 6,0 6,0 1,3 1,4 3,4 1,2 1,7 170 Vikna 3,3 1,2 1,5 3,3 5,6 5,2 6,0 3,7 3,7 4,5 2,7 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,9 5,2 3,3 4,6 2,0 4,6 2,2 3,8 3,4 1,9 3,8 4,2 3,5 2,2 3,9 4,7 2,3 4,3 5,4 17 13 5,0 5,6 6,0 4,2 5,2 30 24 1,5 1,9 100 429 5,0 6,0 4,5 6,0 6,0 100 100 2,0 1,4 1,9 1,2 1,3 13 533 74 238 KRISESENTER: Totale kostnader til 3,4 3,0 3,2 1,3 19 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er lang. Tiden på stønad økte betydelig i fjor. De eldre mottakerne går litt kortere tid på stønad enn normalen i Kommune-Norge. Denne gruppa går om lag like lenge på stønad som før. En relativt lav andel av mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Tre av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Vi kjenner ikke til om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
kommunen bruker individuell plan som verktøy. Andelen som mottar kvalifiseringsstønad er det ikke tall for. Få får gjeldsråd. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Flatanger var pengebruken i fjor lav. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 29 Gratangen 3,7 4,8 5,8 4,2 3,0 6,0 4,2 3,9 38 Berg 6,0 3,9 5,6 1,0 6,0 4,0 3,6 44 Tranøy 6,0 3,8 4,6 1,0 4,5 6,0 1,3 1,6 5,3 45 Lødingen 4,2 4,9 5,5 4,7 4,3 2,7 3,7 51 Bindal 4,5 2,7 4,0 3,0 5,4 4,0 6,0 53 Balestrand 5,5 3,9 4,6 6,0 1,4 4,0 2,1 4,0 54 Dønna 3,0 4,4 4,2 6,0 4,3 2,5 2,5 3,6 5,8 72 Dyrøy 3,8 4,2 4,3 2,9 3,9 2,2 6,0 75 Hægebostad 4,0 4,5 4,7 6,0 2,6 2,9 6,0 1,0 3,2 91 Leka 3,1 4,0 5,0 4,4 6,0 1,4 2,0 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 77 Frosta 4,7 5,6 6,0 2,3 3,8 2,3 2,0 91 Leka 3,1 4,0 5,0 4,4 6,0 1,4 2,0 106 Stjørdal 4,2 4,4 5,0 2,4 5,3 3,7 1,9 3,2 3,2 2,0 113 Nærøy 5,0 4,2 5,1 3,6 2,1 3,9 1,0 3,7 2,1 123 Meråker 4,3 4,2 4,6 3,5 3,2 2,2 2,0 131 Vikna 4,0 4,8 4,8 4,3 2,6 2,1 3,0 2,0 132 Grong 4,5 4,9 5,1 3,0 1,2 4,3 1,0 2,0 139 Flatanger 2,0 4,2 5,4 5,2 1,9 6,0 1,3 1,3 146 Namsskogan 4,2 1,0 3,0 4,0 2,8 6,0 4,6 2,0 157 Overhalla 2,7 3,7 3,8 4,8 2,7 4,1 3,3 3,8 3,7 1,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,1 1,9 2,3 2,3 1,8 2,5 6,3 1,0 1,4 1,5 1,6 1,7 85 631 3,5 4,1 4,3 3,0 3,2 1 249 2 759 2,4 2,1 2,1 2,9 2,5 333 693 2,7 2,7 2,3 3,2 2,7 4,3 9,0 1,7 1,8 1,8 1,8 1,8 2,3 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,7 1,7 1,4 1,4 1,5 0,4 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 2,7 1,9 3,6 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 3,4 3,8 5,4 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 3,8 3,9 4,7 4,2 4,7 43 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 2,3 1,7 2,0 2,1 1,6 1,9 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 1,7 1,3 1,7 1,7 1,7 58 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 2,5 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Flatanger i fjor, det er mye lavere andel enn for ett år siden. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Flatanger utmerker seg ikke spesielt på noen av disse områdene. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er lavt. Utlånet er omtrent på samme nivå. Andelen som går på musikk- og kulturskole er ganske høy. Antall timer per elev er middels, ifølge Norsk kulturindeks. Det er svært få som er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Kommunen har fritidssenter, men besøket er lavt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 24 Høylandet 2,7 2,9 4,3 3,6 6,0 6,0 1,3 4,5 4,0 3,6 6,0 5,3 42 Lierne 4,1 4,0 1,6 6,0 4,6 6,0 1,3 2,5 4,0 3,2 45 Tolga 3,8 1,0 2,0 3,4 6,0 6,0 3,5 6,0 6,0 1,3 1,2 50 Dyrøy 3,4 3,9 6,0 3,9 1,0 1,6 1,9 3,9 4,9 3,8 6,0 53 Os (Hedm.) 3,5 2,2 3,1 2,8 5,2 3,2 2,1 5,6 6,0 3,3 2,2 55 Bokn 3,9 1,0 5,4 6,0 6,0 4,3 2,1 1,4 3,6 2,5 2,8 2,2 70 Lesja 4,6 6,0 1,8 4,1 3,6 2,7 1,8 1,2 3,2 3,4 2,9 87 Sandøy 2,8 4,6 1,5 3,0 6,0 4,8 1,8 1,1 6,0 4,9 1,9 1,4 90 Fedje 4,9 1,0 1,8 6,0 3,3 3,0 1,4 2,7 3,1 3,5 3,8 92 Aremark 5,5 2,1 4,7 3,6 4,8 1,2 1,3 3,3 1,0 4,3 1,7 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 24 Høylandet 2,7 2,9 4,3 3,6 6,0 6,0 1,3 4,5 4,0 3,6 6,0 5,3 42 Lierne 4,1 4,0 1,6 6,0 4,6 6,0 1,3 2,5 4,0 3,2 62 Grong 3,9 2,0 6,0 4,8 3,3 3,9 1,6 1,4 3,7 2,0 6,0 3,4 72 Meråker 4,1 1,0 1,1 6,0 6,0 1,4 2,1 4,1 5,0 1,2 74 Snåsa 2,9 2,2 5,2 3,7 3,3 3,1 1,4 3,0 3,4 4,7 4,2 3,0 95 Fosnes 2,5 2,2 2,4 3,3 4,1 1,1 6,0 6,0 2,8 103 Inderøy 2,7 2,5 1,8 2,7 4,6 6,0 1,0 3,9 2,2 2,8 6,0 119 Namdalseid 2,2 1,7 4,2 4,7 2,3 2,1 2,7 4,1 4,9 2,4 1,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 3,0 2,0 3,3 1,4 2,3-2,3 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 2,2 2,0 2,4 1,7 1,6-2,1 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 3,3 3,0 2,9 2,4 2,1 3,2 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 3,2 3,5 4,0 4,1 4,6 54 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 2,4 4,5 5,7 5,3 6,0-19 -19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 1,3 2,2 2,3 1,9 2,2 1,3-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 4,3 5,6 5,1 4,4 5,6 4,7 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 2,2 4,9 4,9 4,9 5,4 6,7 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 5,0 3,5 4,2 2,5 6,0 7 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 3,5 3,3 2,7 2,6 2,2 9,7 1,0 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36
Prosent av brutto driftsinntekter den faller. Disposisjonsfondet er i de fleste kommuner mindre enn det oppsamlete premieavviket i balansen. Kommunen: Totalt sett framstår økonomien som middels målt mot resten av Kommune-Norge. Korrigert netto driftsresultat var meget dårlig i fjor - hva skjedde? Målt over siste fireårsperiode har driftsøkonomien hatt veldig dårlige resultater. Det er ikke mulig å drifte kommunen på dette nivået i lang tid. Kommunen har litt penger på disposisjonsfond, men det er ikke i nærheten av å være nok til å kunne håndtere en økonomisk krise. Disposisjonsfondet var omtrent uendret i fjor, målt mot løpende inntekter. Premieavviket som står i balansen er en god del større enn disposisjonsfondet. Netto lånegjeld er ganske lav, og utgjør bare et halvt årsbudsjett. Gjeldsgraden falt i fjor. Netto finans, før avdrag, var på 1,3 prosent av brutto driftsinntekter i fjor. Kommunen hadde små investeringer i fjor. De siste fire årene har nivået vært lavt. Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Men dessverre har netto driftsresultat blitt kraftig forstyrret i mange år. I realiteten har netto driftsresultat vært for høyt, sukret av kunstige inntekter som kommunen ikke burde bruke til drift: Momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat nettopp for disse to faktorene, samt avsetninger til og bruk av bundne fond. Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene målt mot landet for øvrig og mot det antatt sunne nivået: 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 LANDET 2,5 4,1 0,0-2,7 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 Flatanger 4,1 0,6-1,7-8,8 1,6-0,6-2,3-1,0-2,7-2,3 "Sunt" nivå 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 36
Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 5,9 4,4 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 5,5 3,5 5,3 6,0 5,9 4,7 3 Rømskog 4,6 5,4 6,0 6,0 5,5 6,0 5,4 5,8 6,0 5,2 4 Engerdal 6,0 6,0 4,9 6,0 4,9 5,6 4,8 5,0 3,9 6,0 5 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,5 4,2 4,8 3,9 5,1 6 Marnardal 5,4 6,0 6,0 4,1 6,0 6,0 3,9 4,6 5,5 5,9 7 Iveland 5,3 5,6 6,0 6,0 3,4 6,0 4,7 3,3 6,0 5,4 8 Suldal 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 5,1 3,1 3,8 3,7 5,2 9 Sandefjord 5,1 6,0 6,0 6,0 4,8 5,9 5,2 5,5 4,9 2,2 10 Skjåk 4,0 6,0 4,0 6,0 4,7 6,0 5,1 3,8 6,0 5,5 11 Agdenes 5,8 6,0 6,0 6,0 4,6 5,6 1,9 3,4 4,2 5,7 12 Trøgstad 5,7 5,3 5,5 5,8 5,2 3,9 5,5 6,0 4,0 3,1 13 Hattfjelldal 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 5,7 5,2 5,3 2,3 5,1 14 Åseral 6,0 6,0 6,0 4,9 2,1 6,0 5,3 1,9 4,1 6,0 15 Gulen 4,4 6,0 4,9 5,7 4,3 4,3 5,4 5,1 1,0 5,8 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 7 Iveland 5,3 5,6 6,0 6,0 3,4 6,0 4,7 3,3 6,0 5,4 15 Gulen 4,4 6,0 4,9 5,7 4,3 4,3 5,4 5,1 1,0 5,8 22 Bokn 4,9 4,6 5,3 5,4 4,7 4,2 5,1 5,6 6,0 3,3 29 Granvin 6,0 5,6 3,9 4,7 5,2 4,9 3,2 3,0 4,4 4,2 30 Bindal 3,4 5,0 6,0 5,6 4,8 3,4 4,4 5,6 6,0 2,1 56 Grane 4,0 3,3 2,9 5,7 5,4 5,0 5,0 5,4 1,2 4,9 63 Snillfjord 3,8 3,1 2,8 5,4 5,9 3,8 5,9 6,0 1,3 4,4 74 Lødingen 4,1 4,7 2,4 5,1 4,8 3,4 6,0 6,0 1,0 2,6 89 Fedje 2,3 3,8 3,3 6,0 5,7 5,1 4,2 4,1 1,6 3,1 106 Aremark 2,6 2,1 1,6 6,0 6,0 4,3 5,7 6,0 1,8 4,4 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 47 Namsskogan 5,6 3,6 2,7 4,8 5,1 2,2 6,0 4,8 2,4 5,7 121 Røyrvik 3,2 2,9 2,0 4,5 4,7 2,3 5,4 4,6 3,0 5,8 122 Leka 4,3 1,6 3,2 5,2 5,0 2,3 6,0 4,9 4,7 3,1 131 Høylandet 3,9 3,0 3,5 5,0 4,3 2,7 4,5 5,4 2,4 3,1 149 Steinkjer 2,2 2,8 2,7 4,8 5,2 2,3 5,3 5,0 3,0 3,7 150 Fosnes 3,9 1,8 2,8 5,0 4,6 2,9 5,0 5,3 5,1 2,9 176 Namsos 3,8 2,6 1,9 3,5 4,9 1,7 6,0 5,7 1,8 4,0 188 Flatanger 2,3 1,6 2,1 4,6 6,0 2,2 5,6 5,4 6,0 2,2 212 Vikna 3,2 3,2 1,8 3,6 6,0 1,1 4,7 4,4 4,1 2,0 215 Grong 2,6 3,1 3,0 3,1 4,7 1,9 5,0 3,7 2,5 3,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 36
Teller 5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ENHETSKOSTNADER 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), 1.000 kr 2,2 3,6 3,4 2,8 3,4 13,8 11,3 per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, 1.000 kr per 3,2 3,8 3,4 2,4 2,7 18,6 12,9 innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, 1.000 kr per innbygger 1,5 4,6 3,2 5,9 1,7 10,3 6,9 (15 %) BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, 1.000 kr 6,0 6,0 6,0 5,7 5,6 1,2 0,9 per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 3,5 4,0 3,0 4,0 4,7 1,8 1,0 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 5,3 4,9 5,0 5,0 5,0 2,1 1,7 innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 %) 4,0 3,5 4,4 3,9 3,4 4,6 2,8 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Indikatoren er omarbeidet i årets barometer. Tidligere har vi hatt en tilnærming som nok har vært vanskelig å forstå. Nå er det enkelt: Vi ser på kostnaden per innbygger, justert for utgiftsbehovet. Da får vi sammenliknbare tall som viser hvor mye dyrere eller billigere kommunen driver, målt mot andre. I denne sektoren er vektene satt ut fra samlet kostnad, men i avrundet form. Det er dermed pleie og omsorg (35 %) og grunnskole (30 %) som i veldig stor grad utgjør de store forskjellene i kostnadene samlet. Kommunen: Kostnadene økte i 5 av 7 sektorer i Flatanger i fjor, ifølge Kostra-tallene. Det er etter at vi har tatt hensyn til prisstigningen i kommunal sektor. I fjor økte kostnadene mest i barnehagene, som ble ekstremt mye dyrere er tallene riktige? Utgiftene falt en del i grunnskolen. Kommunen ligger under normalnivået i tre av de sju sektorene vi har tatt med i barometeret. Innen grunnskolen ligger kommunen om lag 2500 kroner høyere i drift per innbygger, enn de billigst drevne. Kostnaden er 22 prosent over gruppa av billige kommuner. Hva gjelder pleie og omsorg ligger Flatanger rundt 5600 kroner høyere i drift per innbygger, når vi måler mot dem som er rimeligst i drift. Kostnaden ligger 43 prosent høyere enn de som kan kalle seg billigst. Tallene for barnehage viser at kommunen er omtrent 3300 kroner dyrere enn de billigste. For barnevernet viser Kostra at kommunen er om lag 200 kroner dyrere enn de som driver billigst. Det som regnskapsføres som administrasjon ligger rundt 1800 kroner over dem som fører minst på denne posten. Her kan forskjeller i metodikk mellom kommunene spille inn. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 36
Ikke alle kan drive billigere enn gjennomsnittet og det er helt i orden å drive dyrere enn andre, men kommunestyret må vite hvorfor driften er dyr og bør helst ha et ønske om at det skal være slik. Husk at vi her justerer for ulikheter mellom kommunene. Gitt at kostnadsnøklene i inntektssystemet fungerer, vil ordinære forskjeller mellom kommunene bli fanget opp i justeringen. Men i enkelte kommuner kan det være særskilte problemstillinger som påvirker bildet. Hva kan kommunen i teorien spare? Kommunens nøkkeltall De billigste i landet Den 100. billigste Potensial mot billigste Potensial mot nr 100 1.000 kr/innb 2015 2015 mill kr mill kr GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), 1.000 kr 13,8 11,3 12,0 2,9 2,0 per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, 1.000 kr per 18,6 12,9 14,7 6,3 4,4 innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, 1.000 kr per innbygger 10,3 6,9 7,5 3,8 3,1 (15 %) BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, 1.000 kr 1,2 0,9 1,4 0,3 0,0 per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 1,8 1,0 1,6 0,9 0,3 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 2,1 1,7 2,0 0,5 0,1 innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 4,6 2,8 3,3 2,1 1,4 innbygger (5 %) SUM (i millioner kroner) 52,3 37,4 42,6 16,7 11,2 Dette regnestykket viser at Flatanger kan spare mellom rundt 11 og 17 millioner kroner, alt etter hvor høyt lista legges. Husk at dette er et teoretisk regnestykke, det kan være faktorer som er vanskelig å fange opp. I tillegg kan det være politisk ønskelig å drive dyrere enn andre, fordi man ønsker å levere høyere kvalitet eller mer omfattende tjenester enn det som er normalt. Likevel gir dette et bilde på innsparingspotensialet. Potensial mot billigste: Måler kommunens kostnad mot den kostnaden som skal til for å få karakteren 6 i barometeret (som i praksis betyr at du er blant de 20 som driver rimeligst i landet). Potensial mot nr. 100: Måler kommunens kostnad mot kostnaden til den 100. billigste kommunen i landet. Da legges lista til dels betydelig lavere enn i kolonnen før. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 36
Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 1 Enebakk 5,8 6,0 5,4 4,5 5,1 5,2 4,2 2 Øvre Eiker 5,7 6,0 5,2 4,1 4,3 5,3 5,6 3 Stranda 5,3 6,0 6,0 5,6 5,7 4,4 3,6 4 Os (Hord.) 5,7 5,6 5,2 5,8 4,7 5,2 5,8 5 Eidsvoll 6,0 5,5 5,4 4,5 4,3 5,3 5,2 6 Lørenskog 6,0 5,3 6,0 5,3 4,7 4,8 3,9 7 Sande (Vestf.) 5,7 5,9 5,1 4,1 4,4 5,3 3,9 8 Skaun 5,7 5,7 4,6 4,9 5,0 5,4 5,1 9 Engerdal 5,8 6,0 5,7 3,2 4,2 4,0 3,2 10 Aurskog-Høland 6,0 5,7 4,5 5,0 4,1 5,2 4,4 11 Nannestad 5,7 5,8 5,2 2,8 5,4 4,0 5,4 12 Horten 5,9 5,3 5,5 4,6 4,6 4,9 4,9 13 Tingvoll 5,5 6,0 5,3 3,3 4,6 6,0 2,9 14 Røyken 4,3 6,0 5,9 5,7 6,0 6,0 4,5 15 Lurøy 6,0 6,0 2,7 6,0 5,6 6,0 3,7 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 41 Osen 5,6 5,9 1,9 5,4 6,0 5,0 5,0 94 Os (Hedm.) 4,5 5,5 5,5 3,1 3,4 3,6 4,7 97 Stordal 6,0 4,4 3,1 6,0 5,6 2,6 6,0 102 Høylandet 4,3 6,0 4,2 3,8 5,7 1,0 4,3 134 Tranøy 5,4 3,6 6,0 4,3 4,1 3,4 4,8 140 Gratangen 6,0 4,2 4,4 5,3 1,4 2,8 3,7 170 Tolga 4,2 5,4 5,3 3,6 1,0 1,8 4,2 173 Halsa 4,8 4,7 3,4 4,6 4,1 4,1 4,9 181 Namdalseid 5,8 3,0 4,8 2,6 5,5 4,5 5,9 184 Lierne 4,0 4,3 5,3 6,0 5,1 3,6 3,6 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 24 Stjørdal 4,9 6,0 4,5 3,7 4,8 5,1 5,9 40 Nærøy 4,5 5,7 5,2 4,2 6,0 6,0 3,6 45 Vikna 5,9 5,1 4,9 4,8 2,9 4,2 3,5 53 Steinkjer 4,3 5,9 5,0 3,3 4,2 4,7 6,0 83 Inderøy 4,4 5,6 4,4 2,6 4,9 5,6 5,6 100 Levanger 4,4 5,1 4,3 3,9 5,1 5,4 5,8 102 Høylandet 4,3 6,0 4,2 3,8 5,7 1,0 4,3 105 Leksvik 4,3 5,4 4,0 4,7 5,9 4,0 4,6 106 Overhalla 5,0 4,9 3,9 5,2 2,7 5,6 5,0 146 Namsos 4,8 4,2 4,6 4,5 4,3 4,6 5,2 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 29 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: 2011 Nærmere de beste enn de 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen 2,1 3,5 3,0 1,8 3,0 133 69 sektoren) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (15 2,4 2,4 2,8 2,5 2,6 9,3 3,7 SØPPEL: Kilo per innbygger (15 %) 5,9 6,0 5,3 6,0 6,0 306 308 GJENVINNING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) 4,8 4,9 4,4 1,0 4,1 83 88 KLIMA: Plan med fokus på klima (10 %) 6,0 6,0 6,0 1,0 1,0 0 1 MILJØ: Andel innbyggere tilknyttet anlegg hvor rensekrav er oppfylt (10 %) MILJØ: Biler per 1.000 innbyggere (5 %) 3,4 3,7 3,1 2,6 2,8 537 426 VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) 2,0 1,6 1,8 2,0 1,8 56 240 REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 487 TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (5 %) 1,0 1,8 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Sektoren er noe omarbeidet med sikte på at den skal gi et bilde av hvordan kommunen forvalter miljø og ressurser med sikte både på miljøvennlighet og ressursbesparelse. Derfor er vedlikehold plassert her; det handler om å ta vare på egne ressurser i form av bygg. Vedlikeholdet nasjonalt økte for øvrig med godt over 10 prosent i fjor, men er langt under nivåene i 2009 og 2010. Det er også registrert langt flere kvadratmeter kommunale bygg enn før, her er det muligens feilrapportering tidligere som nå har blitt rettet opp. I indikatoren tar vi også med biltetthet, et element kommunen ikke styrer direkte men som indirekte påfører kommunen og eventuelt fylkeskommunen arbeid for å minimere miljøbelastningen fra bilparken. Veldig få kommuner rapporterer at de har en gjeldende plan "med fokus på klima og energi". Indikatoren er med ettersom det er den eneste vi har funnet som kartlegger om kommunene har en konkret klimaoppfølging. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 30 av 36
Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 1 Sogndal 5,0 5,7 5,4 6,0 6,0 4,5 2,2 4,2 1,2 2 Høyanger 5,0 3,1 5,4 6,0 5,2 4,3 5,2 6,0 4,0 3 Oslo kommune 4,9 5,7 5,4 4,1 6,0 6,0 4,0 3,1 1,0 4 Stavanger 4,2 5,8 4,4 6,0 6,0 5,4 3,1 4,9 1,0 5 Gloppen 5,7 3,7 5,5 5,6 4,7 3,6 6,0 1,8 2,0 6 Sandnes 4,7 5,9 4,4 6,0 6,0 1,0 4,2 4,2 3,1 7 Vågsøy 5,8 5,1 5,5 5,6 3,2 4,3 3,8 1,6 1,2 8 Trondheim 4,4 5,9 4,8 2,9 6,0 6,0 3,8 3,3 1,0 9 Lillehammer 3,9 5,6 3,5 5,6 6,0 6,0 4,0 2,1 2,5 1,6 10 Vik 2,0 4,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,8 2,0 6,0 3,1 11 Kristiansund 4,5 5,6 4,1 2,5 5,9 4,7 5,7 3,1 12 Siljan 3,9 5,3 6,0 6,0 6,0 1,7 1,7 1,9 2,1 13 Moss 3,4 5,9 4,0 3,7 6,0 6,0 5,5 2,5 3,1 1,1 14 Sarpsborg 2,6 6,0 4,9 4,1 6,0 6,0 3,9 3,9 2,9 1,1 15 Skedsmo 3,9 5,3 3,6 4,1 6,0 6,0 5,0 3,2 3,4 1,0 Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 29 Osen 5,7 3,6 6,0 4,1 6,0 2,9 1,0 1,0 1,1 32 Balestrand 3,9 1,7 5,4 6,0 6,0 4,5 3,4 5,7 2,8 74 Tranøy 4,1 4,5 4,5 1,4 6,0 3,0 2,6 6,0 1,0 6,0 95 Hjartdal 5,7 1,7 3,5 5,2 4,9 2,3 4,9 1,7 3,8 123 Berg 4,3 2,1 4,5 1,4 6,0 6,0 3,7 1,6 3,4 125 Granvin 5,5 1,2 4,9 2,9 6,0 3,3 1,0 1,0 5,3 152 Stordal 6,0 1,8 4,2 1,4 6,0 3,8 1,5 3,6 1,5 173 Moskenes 1,0 5,3 3,3 4,5 6,0 6,0 1,9 6,0 178 Lødingen 4,6 1,4 5,1 4,1 4,4 2,8 1,7 189 Bokn 4,6 2,9 4,8 1,9 4,0 1,6 5,6 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 34 Røyrvik 4,9 1,0 5,7 5,2 6,0 1,6 6,0 6,0 1,7 40 Vikna 4,9 4,6 6,0 4,1 1,0 6,0 3,7 1,7 3,0 1,2 68 Fosnes 4,3 1,0 6,0 4,1 6,0 6,0 2,4 1,6 2,6 79 Overhalla 5,9 4,3 6,0 4,1 1,0 3,1 2,1 1,3 1,2 117 Namsos 3,7 4,8 6,0 4,1 1,9 4,5 1,6 2,6 1,3 209 Grong 4,8 2,4 6,0 4,1 1,0 1,1 2,3 1,6 4,3 6,0 227 Stjørdal 4,5 5,3 2,7 1,4 5,6 2,4 1,5 1,8 1,5 231 Leksvik 5,9 4,2 2,7 1,4 2,6 3,3 1,2 1,3 262 Levanger 4,6 5,1 2,7 1,4 2,8 1,4 1,5 265 Namsskogan 2,8 2,3 5,7 5,2 2,4 1,9 1,5 2,2 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 31 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 % vekt innen sektoren) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) BYGGESAK: Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (20 %) EIERSEKSJONERING: Behandlingstid (20 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 6,0 6,0 6,0 4,9 3,6 4,1 3,9 2,9 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) 3,8 3,5 1,0 2,9 350 67 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Vi har brukt seks nøkkeltall i år, men er fortsatt litt skeptiske til datakvaliteten. Andel søknader som tok lengre tid enn loven forutsetter økte fra 5 til 8 prosent i fjor det høyeste SSB har registrert. Av de seks nøkkeltallene er det denne indikatoren som har klart mest negativ utvikling. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 32 av 36
Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Odda 5,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Eide 6,0 6,0 6,0 5,8 4,4 4,6 3 Sauherad 6,0 5,9 5,6 6,0 4,5 4,4 4 Gloppen 6,0 5,8 6,0 5,7 5,5 3,6 5 Hitra 6,0 5,6 5,4 5,3 5,9 5,5 6 Ørsta 5,9 6,0 5,9 5,2 4,6 5,3 7 Aurskog-Høland 6,0 6,0 5,9 6,0 3,5 4,5 8 Bremanger 6,0 5,6 5,1 5,5 5,4 5,8 9 Vågan 6,0 5,4 5,9 6,0 3,5 5,1 10 Gol 6,0 6,0 6,0 4,8 5,9 11 Haram 5,7 5,9 4,7 5,1 6,0 5,8 12 Mandal 5,7 5,4 5,3 6,0 5,1 4,6 13 Nome 5,9 6,0 5,5 5,8 4,4 14 Songdalen 5,6 4,9 5,4 5,2 5,9 6,0 15 Kvæfjord 5,9 6,0 6,0 6,0 5,5 Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 32 Leka 6,0 5,9 4,5 6,0 5,8 74 Hjartdal 5,3 5,3 5,9 6,0 3,2 112 Granvin 5,6 4,2 3,7 5,8 5,1 119 Iveland 6,0 2,9 4,5 5,5 5,5 122 Sandøy 5,7 5,3 5,4 1,0 6,0 160 Balestrand 6,0 4,7 5,3 4,2 163 Gulen 6,0 6,0 4,6 2,3 173 Flå 6,0 5,1 5,5 1,0 194 Høylandet 4,5 4,7 4,5 5,1 204 Lierne 6,0 5,4 3,8 4,4 1,0 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 30 Grong 6,0 4,7 5,6 5,4 4,3 4,1 32 Leka 6,0 5,9 4,5 6,0 5,8 59 Namsskogan 6,0 5,3 5,5 5,7 88 Inderøy 5,3 3,6 3,8 6,0 5,6 5,5 95 Verdal 5,6 3,7 3,8 5,6 5,6 5,1 96 Meråker 5,1 4,7 5,3 5,1 5,8 98 Røyrvik 6,0 5,9 6,0 2,4 2,7 117 Levanger 5,6 3,7 3,8 4,8 5,3 5,5 157 Steinkjer 5,9 3,7 4,8 4,8 2,7 4,0 176 Stjørdal 5,6 4,7 5,2 4,8 2,8 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 33 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Kommunens karakterbok Nærmere de beste enn de svakeste. 2011 2012 2013 2014 2015 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (15 % vekt innen sektoren) VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) VANNLEKKASJE: Estimert lekkasje per meter ledning per år (15 %) STYRING: Andel av husholdningene med vannmåler (15 %) FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (10 %) FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (10 %) ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (5 %) VALGMULIGHET: Antall muligheter for å påvirke renovasjonsgebyr (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,0 2,0 1 5 Sektoren er lavt vektet i det samlete barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektete sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Vi har gjort noen mindre endringer i sektoren og inkludert bruk av vannmåler samt muligheter for å påvirke renovasjonsgebyret. Et poeng i sektoren er at det bør være et riktig forhold mellom kostnader og tilstanden på ledningsnettet. For eksempel har en del av de største kommunene relativt lave avgifter og veldig store vannlekkasjer. Motsatt har en god del kommuner veldig høye avgifter, samtidig som de i veldig liten grad fornyer ledningsnettet. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 34 av 36
Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Nesodden 4,7 6,0 5,5 5,7 2,7 4,7 4,0 4,8 4,0 2 Rygge 4,9 5,4 5,0 5,9 2,9 6,0 1,2 4,5 5,0 3 Klepp 6,0 5,7 5,4 5,9 2,5 4,1 4,4 5,1 2,0 4 Hå 6,0 5,2 4,8 6,0 2,7 3,1 4,4 4,9 3,0 5 Farsund 4,8 3,6 5,5 6,0 6,0 5,0 1,0 3,8 3,0 6 Råde 4,4 5,5 5,7 5,9 6,0 2,3 4,4 1,0 7 Rennesøy 5,4 4,8 5,6 6,0 1,0 4,2 4,2 4,0 8 Våler (Østf.) 3,2 6,0 5,2 6,0 1,0 4,6 5,5 5,0 9 Asker 5,8 5,5 3,1 4,2 2,2 5,6 3,0 4,2 5,0 10 Åsnes 5,3 6,0 4,6 5,9 2,0 1,9 3,9 2,9 4,0 11 Sula 4,1 5,3 4,3 2,7 3,5 5,0 6,0 6,0 5,0 12 Hamar 4,9 5,8 3,8 6,0 2,1 3,3 4,2 4,2 3,0 13 Lyngdal 6,0 5,1 4,2 5,9 1,1 1,2 4,2 2,9 5,0 14 Hole 4,5 5,2 5,5 4,8 4,8 1,2 2,4 4,9 3,0 15 Ski 4,6 5,9 4,6 4,6 3,1 4,5 3,0 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 30 Sandøy 4,5 5,2 5,9 1,4 4,2 3,6 3,1 1,7 5,0 42 Hægebostad 2,7 5,6 6,0 6,0 1,0 1,0 4,2 3,4 3,0 80 Lødingen 4,8 3,9 4,9 4,6 1,0 1,0 100 Lierne 1,5 6,0 6,0 1,8 1,0 4,0 4,2 4,0 104 Aremark 5,0 4,8 6,0 1,0 1,0 3,3 2,1 3,0 136 Os (Hedm.) 3,3 5,0 5,9 1,7 1,9 2,1 4,2 3,7 2,0 141 Namdalseid 2,2 5,1 6,0 3,6 1,1 1,0 4,2 4,2 2,0 156 Granvin 1,0 2,9 5,9 1,3 6,0 2,3 6,0 1,9 4,0 159 Flå 1,1 3,1 5,9 6,0 1,0 3,5 1,0 2,0 182 Snillfjord 3,7 3,9 5,3 1,2 1,0 4,2 3,6 2,0 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 17 Levanger 4,3 5,0 4,2 5,0 2,2 2,7 3,7 4,4 5,0 21 Verdal 4,4 5,5 5,5 3,7 3,1 1,6 3,7 4,8 4,0 28 Meråker 1,8 3,3 5,8 2,8 5,9 4,2 6,0 6,0 37 Snåsa 1,9 5,0 6,0 4,8 1,0 3,9 2,1 6,0 51 Verran 2,6 5,1 4,1 3,9 1,0 6,0 60 Steinkjer 4,8 4,7 2,5 1,5 2,8 4,2 6,0 91 Namsos 2,6 4,8 5,8 2,3 3,2 4,2 4,2 2,0 100 Lierne 1,5 6,0 6,0 1,8 1,0 4,0 4,2 4,0 106 Inderøy 2,8 5,0 5,6 3,4 2,0 2,2 4,0 1,9 3,0 141 Namdalseid 2,2 5,1 6,0 3,6 1,1 1,0 4,2 4,2 2,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 35 av 36
ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 36 av 36