HØRINGSDOKUMENT KOMMUNEPLAN 2018-2030 SAMFUNNSDEL MED LANGSIKTIG AREALSTRATEGI
INNHOLD Hamar mot 2030 3 Visjon: HAMAR Innlandets urbane hjerte 4 Hovedmål 4 1. I 2030 er Hamar den viktigste byen i og for Innlandet 2. I 2030 er Hamar en kunnskapsby med landsledende utdanningstilbud, rikt næringsliv og stor innovasjonskraft 3. I 2030 er det lett å leve miljøvennlig i Hamar 4. I 2030 er Hamar en av landets beste kommuner for barn og ungdom 5. I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune 5 7 9 11 13 Langsiktig arealstrategi 15 Trender som er vektlagt i kommuneplanen 17 Viktige bakgrunnsdokumenter 17 Design og oppsett: Ferskvann Reklamebyrå Foto: Ferskvann Reklamebyrå, Lars Martin Bøe, Skyphoto, Hamar Arbeiderblad 2
F O RO RD VI SJON OG HOVEDMÅL HAMAR MOT 2030 VISJON: HAMAR INNLANDETS URBANE HJERTE Hamar skal være hovedpulsen i regionen en bærekraftig mjøsby som satser på å utvikle mennesker og næringsliv. Aldri har verden forandret seg raskere. Aldri har det vært vanskeligere å lage planer for framtiden. Aldri har det skjedd større og mer gjennomgripende teknologiske endringer som endrer hverdagen vår både hjemme og på jobb. Hamar er en liten del av verden, men resten av verden kommer stadig nærmere oss. Både vi og verden står overfor store klimautfordringer og økte sosiale forskjeller. De politiske spenningene internasjonalt øker. Vi er heldige som bor i en kommune som Hamar. Da Hamar ble etablert i 1849, vokste byen gjennom å utnytte mulighetene for handel og utvikling i den nære regionen. Med jernbaneutbyggingen på andre del av 1800-tallet ble markedet for varer og tjenester drastisk utvidet, og verden kom nærmere. Med dobbeltsporet jernbane, fi refelts motorveg og under en times reise avstand til Oslo, blir Hamars tilhørighet grunnleggende forandret. Vi blir en del av Oslo-regionen i tillegg til Innlandet. Det kan gi oss flere innbyggere, og vi vil legge til rette for at disse vil jobbe her og bidra til videre utvikling. Store og raske endringer av samfunn og teknologi gjør at det blir vanskeligere å planlegge og styre i kommunen. Vi trenger derfor en tettere dialog og mer samhandling med både fylket og andre kommuner, og mellom kommunen, næringslivet og innbyggerne. Vi trenger en felles forståelse av utfordringene våre, og vi må sammen se hvor mulighetene ligger og i hvilken retning lokalsamfunnet skal utvikle seg. Skal vi nå målene i denne planen, trenger vi dialog og medvirkning. Einar Busterud Ordfører 3 HOV EDMÅL 1 I 2030 er Hamar den viktigste byen i og for Innlandet. Kommuneplanen er den viktigste planen i kommunen. Den viser deg hvordan vi ønsker at Hamar skal være i framtiden. Den setter noen hovedmål for kommunen og er en invitasjon til hele lokalsamfunnet om å bidra til å nå disse målene. Kommuneplanen er rettesnor for all detalj - planlegging i kommunen og gir retning til alt vi gjør. Vi kan være stolte over hva Hamar har fått til de siste ti årene. Vi har fulgt visjonen om å gjøre Hamar til det mest attraktive boområdet i Innlandet, og vi har satset på barn og unge. Dialog og medvirkning har vært viktig for oss, og det skal det fortsatt være. Vi vil bygge Hamar sammen med deg som innbygger. HOV EDMÅL 2 I 2030 er Hamar en kunnskapsby med landsledende utdanningstilbud, rikt næringsliv og stor innovasjonskraft. HOV EDMÅL 4 I 2030 er Hamar en av landets beste kommuner for barn og ungdom. HOV EDMÅL 5 I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune. HOV EDMÅL 3 I 2030 er det lett å leve miljøvennlig i Hamar. Framover ønsker vi få til enda mer. Da må vi vite hvor vi skal, og vi må jobbe sammen. Det starter med deg og denne planen. Hamar Innlandets urbane hjerte Bjørn Gudbjørgsrud Rådmann 4
H OVE D M Å L 1 Sammen om samfunnsutvikling Hamar er en av landets beste kultur- og idrettskommuner. Vi har et bredt tilbud innenfor fritidsaktiviteter og opp levelser, og vi har godt utbygde idrettsanlegg. Hvor vil vi? Hamar skal være en kommune der folk trives og har lyst til å bo. Vi ønsker å vokse mer enn gjennomsnittet for resten av landet og øke innbyggertallet med 1-1,5% per år. Flere innbyggere gir mer kvalifisert arbeidskraft, mer handel, mer kultur og opplevelser og større skatte inntekter. Vi må sørge for at vi som bor her, blir boende, og at de som ikke bor her, ønsker å flytte hit. Hamar skal være den foretrukne byen når folk ser etter et nytt sted å bo og jobbe. Vi skal utvikle Hamar som «5-minuttersbyen». Innen minutters reiseavstand er man i byen, i hagebyen, på landet, ved vannet, i åker landskapet eller på fjellet. I 2030 ER HAMAR DEN VIKTIGSTE BYEN I OG FOR INNLANDET Innlandet er den eneste regionen i Norge uten en stor by. I konkurransen om viktige samfunnsinstitusjoner og virksomheter taper Innlandet ofte for Trondheim, Stavanger og andre regionbyer. Hvor er vi i dag? Hamar er den største byen i Innlandet med rundt 30 000 innbyggere. Hvis vi regner med dem som bor innen 15 kilometer fra Hamar sentrum, blir det 60 000 inn byggere fordelt på tre kommuner. Det til svarer en av Norges 10 største byer. Hamar har det høyeste utdanningsnivået, er det største handelssentrumet og har flest arbeidsplasser i Innlandet. Konsentrasjonen av viktige institusjoner innenfor en tett sentrumssone gir et betydelig fortrinn. Hamar har naturgitte og historiske kvaliteter som få andre byer i Norge, med Mjøsa, Domkirkeodden, kvartals strukturen i sentrum, åkerlandskapet og Vangsåsen som de viktigste. Alt dette gjør Hamar til et godt bosted og er 5 En kommune der folk trives og har lyst til å bo kvaliteter vi vil bygge videre på. En god forbindelse m ellom Mjøsa og sentrum er viktig for opplevelsen av byen. Hamar sentrum er godt tilrettelagt for næringsliv, opplevelser og bolig utbygging. Byen har gjenvunnet posisjonen som handels senter, og framover skal vi sørge for at også detalj handelen i sentrum tar seg opp. Vi ønsker et sentrum med god blanding av funksjoner og folk, ulike typer næring, tjenesteyting og boliger til passet alle aldersgrupper. Vi vil ha et variert boligtilbud med både leiligheter, rekkehus og eneboliger. Vi ønsker ulike typer sentrumsnære leiligheter, også for barnefamilier. Hamar skal være den viktigste byen i og for Innlandet. Vi skal videreutvikle rollen som regionsenter, handelssted, kulturell møteplass og arena for tjenesteyting. Hamar skal arbeide for å få etablert samfunnsinstitusjoner som underbygger byens posisjon innenfor helse, utdanning og offentlig forvaltning. Et sentralt beliggende sykehus er et eksempel på det. Hamar skal samarbeide tett med kommunene i Oslo- regionen. Vi vil bidra til å etablere en akse mellom øst og vest fra Elverum til Raufoss for å styrke I nnlandet som bo- og arbeidsregion. Det er en utfordring at byutviklingen i Hamar skjer i tre kommuner. Vi vil derfor jobbe for at kommunene i Hamarregionen står sammen om samfunnsutvikling og profilering, og være pådriver for en felles areal- og transportstrategi. Vi vil arbeide for færre og større kommuner fordi vi mener det gir større slagkraft i konkurransen om nye innbyggere, næringsliv og offentlige etableringer. Kommunen skal samhandle med utbyggere, gårdeiere og næringsdrivende om å utvikle et levende sentrum med urbane kvaliteter. Hamar kommune ønsker å legge best mulig til rette for andre aktører, og vi skal selv bidra med konkrete tiltak. Kommunen skal bidra til økt samarbeid Delmål: Hvor skal vi være i 2030? Det er anerkjent i Innlandet at Hamar er den viktigste byen. Hamar er den foretrukne byen når folk og virksomheter ønsker å flytte. Hamar er fortsatt en av landets beste kulturog idrettskommuner. Hamar sentrum oppfattes som et kult og attraktivt sted å bo og drive handel i. Hamar har utviklet jernbaneknutepunktet med næringsbygg for forskning, kreative næringer, service/handel og administrative funksjoner. Hvordan kommer vi dit? Hamar kommune vil markedsføre sine kvaliteter og sin unike beliggenhet skape gode kulturopplevelser forsterke samarbeidet med andre kommuner om samfunnsutvikling og profilering samarbeide med utbyggere, gårdeiere og næringsdrivende om utviklingen i sentrum være et aktivt vertskap for næringsetableringer fortsette opprustningen av gater, torg og plasser revidere Sentrumsplanen og Kulturminneplanen innad i nærings livet og mellom kommunen, høyere utdanning og nærings aktører. Ny veg- og togforbindelse vil knytte Hamar tettere til Oslo og Gardermoen. Vi vil benytte denne muligheten til å utvikle og markedsføre Hamar som destinasjon for kultur, reiseliv og konferanser. Ny teknologi, digitalisering og automatisering endrer måten vi produserer varer og tjenester på, og gir tilgang til store markeder. Her ser vi for oss muligheter for vekst og nye arbeidsplasser også i vår region. Den viktigste faktoren for utviklingen av Hamar er vi som bor her. Vi vil derfor arbeide systematisk for at du som innbygger er med og påvirker og bestemmer hvor vi skal. Et levende sentrum 6
H OVE D M Å L 2 Etablere og utvikle forskningsmiljøer Høgskolen i Innlandet har profesjonsrettet lærer utdanning og flere grunnutdanninger på studiestedene Hamar og Blæstad. Men vi trenger flere forskermiljøer for å kunne utvikle dette til universitetsutdannelser. Delmål: Hvor skal vi være i 2030? Hamar har gode utdanningstilbud på universitetsog høgskolenivå. Hamar har tre nasjonale kompetansesentre på områdene VR/spill, bioøkonomi og praksisrettet utdanningsforskning. Hamar kommune har et velfungerende arbeidsmarked, og antallet arbeidsplasser øker hvert år. Hamar kommune er en nyskapende organisasjon som samarbeider med andre. Hvor vil vi? Gjennom utdanningen skal barn og unge få solid kompetanse og en bred forståelse av samfunnet. De skal lære å mestre livet og delta i samfunnet. Hamar kommune skal bidra til utdanning og kunnskap utover å gi barn og unge en god grunnutdanning. Systematisk arbeid med innovasjon og kompetanse skal være grunnmuren for framtidens Hamar. Vi skal være en pådriver for å utvikle nye former for samarbeid mellom kommunen, privat sektor og innbyggerne. Sammen med lokalt næringsliv og høgskolen skal kommunen legge til rette for innovasjon i utdanningssystemet og etablere kompetansearbeidsplasser. I 2030 ER HAMAR EN KUNNSKAPSBY MED LANDSLEDENDE UTDANNINGSTILBUD, RIKT NÆRINGSLIV OG STOR INNOVASJONSKRAFT Kunnskap og evnen til å bruke denne kunnskapen er en av de viktigste kvalitetene ved et samfunn. Høyt kompetansenivå er en forutsetning for å få til innovasjon og omstilling. Fordi samfunnsendringene skjer stadig raskere, er evnen og muligheten til å tilegne seg ny kunnskap avgjørende for både enkeltmennesket og samfunnet. Hvor er vi i dag? Befolkningen i Hamar har et utdanningsnivå på linje med universitetsbyene i Norge. Kommunen har en av landets beste grunnskoler. Hamar har sterke kompetansemiljøer innenfor blant annet offentlig forvaltning, finans, praksisrettet utdanningsforskning, spill, bioøkonomi, jordbruk og mat/bio teknologi. På noen av disse områdene har Hamar virksomheter i verdenstoppen. Det er etablert en næringsklynge med høykompetente bedrifter knyttet 7 Hamar har sterke kompetansemiljøer Vi skal bidra til å skape en innovasjonskultur og etablere et universitetsmiljø på Hamar. Slik styrker vi posisjonen til Hamar nasjonalt og internasjonalt innenfor praksis rettet utdanningsforskning, spillutvikling og bio teknologi. Det er derfor en viktig oppgave å etablere og utvikle forskningsmiljøer. Hvordan kommer vi dit? Hamar kommune vil bidra til å etablere et universitetstilbud på Hamar videreutvikle Hamar som et sterkt studiested innenfor lærerutdanning, spillutvikling og landbruk/bioteknologi vurdere muligheten for å etablere et nasjonalt senter for utvikling av sirkulærøkonomi sammen med kompetansemiljøene innenfor VR-teknologi og bioøkonomi vurdere muligheten for å etablere et (bio-) teknologisk vitensenter etablere oppstartlab med rimelige midlertidige lokaler, veiledning og praktisk hjelp bidra aktivt til innovasjon og utvikling i kommunens egen organisasjon Kompetansen i kommunens egen organisasjon må minst være på nivå med samfunnet rundt. Innlandets viktigste by skal ha et bredt arbeidsmarked. Vi vil være med og utvikle arbeidsplasser for innbyggere med både yrkesfaglig kompetanse og universitets- og forskningsbakgrunn. En næringsvennlig kommune Hamar skal være en næringsvennlig kommune. Det skal være enkelt å etablere nye virksomheter, flere arbeidsplasser og nye næringsklynger på Hamar. Kommunen vil bidra til å etablere en gründerkultur, for eksempel gjennom såkalte start-up labs. Framtidens samfunn er digitalt. Det er derfor avgjørende å utvikle og ta i bruk den digitale kompetansen både i Hamarsamfunnet og i kommuneorganisasjonen. til landbruk og bioøkonomi og en annen innenfor spill og VR-teknologi (virtual reality). Mange virksomheter har hovedkontor i byen. 8
H OVE D M Å L 3 En velfungerende sykkelby Hamar tettsted ligger midt i et av de beste landbruksområdene i Norge. Derfor kommer ønsker om utbygging og vekst av og til i konflikt med målet om å ta vare på dyrket mark til matproduksjon. Også det private forbruket vårt bidrar til klimagass utslippene. Vi må derfor både som privatpersoner og som kommune bli enda mer bevisst på hva og hvor mye vi kjøper. Delmål: Hvor skal vi være i 2030? Hamar sentrum er en «5-minuttersby» der de fleste velger å gå, sykle eller bruke kollektivtransport. Store virksomheter ligger tett opptil kollektivknutepunkt. Hamar har nye bo- og næringsområder som innbyggerne kan nå uten bil. Hamar har attraktive bygde- og bydelssentre med nærhet til butikk, barnehage og skole. Hamar har gode, sammenhengende blå og grønne strukturer som sikrer friluftsliv og biologisk mangfold og er klimavennlige. Hvor vil vi? I 2030 ER DET LETT Å LEVE MILJØVENNLIG I HAMAR Å løse klimautfordringene er den viktigste oppgaven og investeringen i vår tid. Utfordringen er global, og alle må bidra. Deler av forbruket i dagens samfunn skjer på bekostning av framtidige generasjoner, og vi må gå over til et mer bærekraftig forbruk, mer gjenbruk og sirkulær økonomi. Et grønt skifte innebærer en klima- og miljøvennlig omstilling i alle deler av samfunnet. Hvor er vi i dag? 9 Vi vil skape et klimavennlig samfunn Hamar og Innlandet har både kompetanse og gode natur gitte forutsetninger for å kunne delta aktivt i denne o mstillingen. Mesteparten av energien vi bruker, kommer fra vannkraft og fjernvarme. Vi har en innovativ og framtidsrettet avfalls- og kloakkhåndtering. Hamar er en kompakt by, og bygde- og bydelssentrene er i utvikling. Mye av næringslivet er knyttet til landbruket, og bio økonomimiljøet i kommunen er et av de viktigste i landet. Innbyggernes engasjement for natur og nærmiljø er også en viktig faktor for å lykkes. veksten i persontransporten skal skje gjennom kollektivtransport, sykkel og gange. Byer på Hamars størrelse har fram til nå ikke fått ta del i denne ordningen. I Hamar er transport den største kilden til direkte klimagassutslipp. Å redusere utslippene krever en sam ordnet areal- og transportplanlegging i regionen. Det er inngått såkalte byvekstavtaler mellom staten og større by kommuner for å oppnå de nasjonale målene om at Hamar har gode forutsetninger for å bli en velfungerende sykkelby. Vi ble i 2016 rangert som den fjerde beste sykkelbyen i Norge, selv om bare 8 prosent av persontransporten skjer på sykkel. Her ligger det mange mulige gevinster innenfor både folkehelse, miljø og klima. Hamar vil ta sin del av det globale ansvaret og bidra til omstilling for å oppfylle Norges internasjonale klima forpliktelser. Vi vil skape et klimavennlig samfunn. Hamar kommune vil innen 2030 kutte 40 prosent i utslippene av klimagasser sammenlignet med 2005. Størstedelen av kuttene skal skje innenfor transport, men vi må også kutte innenfor bygg og anlegg, avfall og landbruk. Dette er i tråd med klimakravene fra EU. Høsten 2017 utarbeider vi kommunens første klimabudsjett. Fra og med 2018 skal klimabudsjettet være en del av handlings- og økonomiplanen i kommunen. En av de store utfordringene for Hamar kommune er å få til en helhetlig plan for arealbruk og transport og effektivt utnytte arealet innenfor byvekstgrensen til boliger og næring samtidig som vi beholder i denti teten til Hamar. Sykkel og gange en den enkleste måten å bevege seg på over kortere distanser, og det er miljøvennlig, sunt og gratis. Derfor skal sykkel og gange være en prioritert satsing i Hamar. Hamar skal redusere klimagassutslippene ved å legge til rette for at klimavennlig transport blir førstevalget for flere. Vi vil finne løsninger gjennom ny teknologi, nye pro dukter og nye tjenester sammen med staten, regionen, det lokale næringslivet, forskningsmiljøet og inn byggerne. Kombinasjonen av bærekraft og digitale løsninger skal skape en plattform for Hamar, både som innlandshovedstad og som smart, grønn by. Vi vil skaffe egnede næringsarealer til nye virksomheter og legge til rette for å utnytte arealet best mulig på de næringsområdene som allerede finnes. Vi vil legge større arbeidsplasser og virksomheter med mange besøkende tett på kollektivknutepunkter. Det er også et mål at nye bygg skal være energinøytrale eller produsere energi både kommunens egne bygg og andre nye bygg i Hamar. Knapphet på utbyggingsarealer gjør at to av tre nye boliger vil komme som fortetting og omforming i etablerte områder. Det gjør det enklere å skape en miljøvennlig by. Utenfor bykjernen skal det meste av Hvordan kommer vi dit? Hamar kommune vil være en pådriver for en helhetlig areal- og transportstrategi for regionen sammen med fylkeskommunen jobbe for en byvekstavtale med staten for hele regionen legge til rette for at folk velger klimavennlig transport og bidrar til et samfunn med lave utslipp prioritere utbygging og god arealutnytting i områder der kollektivtilbudet er godt arbeide og legge til rette for å få flere til å sykle og gå få utbyggere til å vurdere delingsløsninger (for eksempel bildeling), sambruksløsninger og tilgang til arealer der beboerne kan produsere mat, som tak- og parsellhager teste ut gratis selvkjørende døgnkontinuerlig kollektivtransport ha utslippsfrie kommunale kjøretøy redusere utslippet fra kommunale bygg og anlegg ved å satse på klimavennlige bygg, fornybare energikilder og energieffektivisering boligbyggingen skje i tilknytning til etablerte boligområder og eksisterende infrastruktur. Denne utbyggingen må sikre en grønt struktur som henger sammen fra Mjøsa til Vangsåsen. Hamar har attraktive bygde- og bydelssentre 10
H OVE D M Å L 4 Vi vil inkludere og skape tilhørighet inn tiltak som gir gode levekår tidlig i livet. Gode tiltak kan være mestringsstøtte fra helsestasjonen, kvalitets barnehager og gode skoler. Slike tiltak kan også hindre at folk faller utenfor arbeidslivet som voksne. Å satse videre på barn og unge er det viktigste grepet Hamar tar for å sikre framtidig trivsel, vekst og utvikling i kommunen. Hvor vil vi? Hamar skal befeste posisjonen som en av landets beste kommuner å vokse opp i. Et godt oppvekstmiljø er viktig for barna og familiene og avgjørende for å få folk til å flytte til kommunen. I 2030 ER HAMAR EN AV LANDETS BESTE KOMMUNER FOR BARN OG UNGDOM Oppveksten vår påvirker livene våre og derfor også framtiden til lokalsamfunnet. En kommune med gode barnehager, skoler og fritidstilbud vil tiltrekke seg flere barnefamilier. Barn og ungdom som vokser opp i en slik kommune, vil også i større grad flytte tilbake som voksne. Dette er ekstra viktig for Hamar, siden kommunen har fødselsunderskudd og trenger tilflytting. Hvor er vi i dag? 11 Et godt oppvekstmiljø er viktig Barn og unge har siden 2005 vært det viktigste satsingsområdet for Hamar kommune. Kommunen har bygget og renovert skoler og barnehager, bygget nytt kulturhus, s osiale møteplasser og satset på å utvikle sentrum. Hamar har en av landets beste grunnskoler og var den første byen i Norge med full barnehagedekning. Vi har et bredt tilbud innenfor kultur og idrett til barn og unge, også takket være innsatsen til foreldre, ildsjeler og frivillige organisasjoner. i disse familiene strever med å delta i idrett, kultur og sosiale sammenhenger. Hamar har en høy andel eneforsørgere og en økende andel barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Barna Dårlige levekår i oppveksten kan skape forskjeller som varer i generasjoner. Vi vet at det er effektivt å sette Vi vil inkludere og skape tilhørighet ved å gi barn og unge like muligheter, uansett hvilken bakgrunn de har. Vi vil derfor at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i aktiviteter og oppleve mestring. Hamar skal fortsatt satse på å utvikle kvalitets barnehager. Vi skal støtte barns utvikling og læring og legge til rette for trivsel, god psykisk helse og mestring. Innholdet i barnehagen skal være variert og tilpasset det enkelte barns alder, forutsetninger og behov. For å få til dette må vi sørge for at det er tett samarbeid mellom barnehage og foreldre. I Hamarskolen skal det være et aktivt læringsfellesskap der elevene møter forventinger og støtte, og der alle elever kan realisere læringspotensialet sitt. Skolen skal være en arena der alle opplever mestring. Elevene skal lære å utforske, skape, samhandle og bidra. Det k rever langsiktig og målrettet arbeid, og vi må satse videre på relasjons- og fagkompetansen til lærerne. Vi trenger også et godt samarbeid med foreldrene for å gjøre skolehverdagen til barna best mulig. Delmål: Hvor skal vi være i 2030? Alle barn og unge får god opplæring fra barnehage til videregående skole, som gjør dem i stand til å delta i samfunnslivet. Boligområdene i kommunen er tilrettelagt for aktivitet og lek gjennom gode møteplasser for barn, ungdom og voksne. Barn og unge blir hørt i alle utviklings- og planprosesser som gjelder dem. Hvordan kommer vi dit? Hamar kommune vil støtte barns utvikling gjennom lek og læring gi likeverdige opplæringstilbud med god læring sikre at barn og unge får den faglige og sosiale kompetansen de trenger tilby et opplæringsløp med god sammenheng og progresjon jobbe systematisk for å avdekke behov og styrke barn og unges faglige, sosiale og personlige mestring bli bedre på å inkludere barn og unge, blant annet i samarbeid med ungdomsrådet gi alle barn og unge mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og arrangementer etablere et boligområde som pilotprosjekt for gode oppvekstvilkår prøve ut spillteknologi for å engasjere barn og unge i planarbeid Barn og unge skal delta i utviklingen Vi vil at det skal være en tydelig sammenheng i opp læringen i Hamar kommune, fra barnehage til videre gående skole. Vi skal også jobbe målrettet for å redusere frafallet i videregående skole. Sammen med fylkes kommunen og næringslivet skal vi legge til rette for fleksible utdanningsløp med tilgang på gode læreplasser. Hamar kommune vil at barn og unge skal delta i utviklingen av lokalsamfunnet. Noe av det viktigste vi gjør, er å høre på barna det er de som vet hva de ønsker seg, og hva de trenger. Slik skaper vi flere aktive samfunnsborgere over tid. 12
H OVE D M Å L 5 En mer flerkulturell kommune Det er flere arbeidsledige blant innvandrere enn i resten av befolkningen. Det gjelder særlig innvandrerkvinner. I Hamar lever rundt fem hundre barn i familier med lav inntekt. Unge som står utenfor arbeidslivet, er en utfordring. Vi vet at dårlige levekår øker sjansen for at folk faller utenfor. Det kan igjen gi enkeltpersoner psykiske og sosiale utfordringer. Befolkningsendringene vi står overfor, innebærer både muligheter og utfordringer. Vi lever lenger, og eldre i dag er friskere og sprekere enn før. Eldre kan derfor bidra i lokalsamfunnet som frivillige og i sosiale fellesskap. Nøkkelen til å bli inkludert er å delta I 2030 ER HAMAR EN TRYGG OG INKLUDERENDE KOMMUNE Hamar skal være en kommune hvor innbyggerne trives og engasjerer seg. Deltakelse på ulike arenaer gir oss tilhørighet og tillit til hverandre og til lokalsamfunnet. Vi ønsker et åpent samfunn der kommunen og innbyggerne spiller på lag. Hvor er vi i dag? Hamar er en trygg kommune. Vi har lite kriminalitet, lav arbeidsledighet og gode offentlige tjenester. Vi føler oss trygge fordi vi har et åpent og forutsigbart samfunn der Dialog og medvirkning med innbyggerne 13 kommunen og innbyggerne spiller på lag. Dette skal vi videreføre og utvikle, også for enkeltpersoner og grupper som ikke opplever det slik. Hamar har flere eldre og færre yngre enn lands gjennomsnittet. De siste ti årene har Hamar blitt en mer flerkulturell kommune. Vi har fått en større andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, men likevel mindre enn landssnittet. De fleste med innvandrerbakgrunn har gode levekår, men det gjelder i mindre grad for innvandrere fra fattige land. Hvor vil vi? I et individualisert samfunn i rask endring er det viktig å ha fellesarenaer der vi møtes og deler opplevelser på tvers av kjønn, alder og sosial bakgrunn. Nøkkelen til inkludering er å delta i barnehagen og på skolen, i arbeidslivet, i kulturlivet og fritidsaktiviteter. Det offentlige, næringslivet og organisasjonene må sammen smi denne nøkkelen. Det skal være nulltoleranse for mobbing. Kommunen må utvikle tjenestetilbudet i takt med endringene i samfunnet. Digitalisering av tjenester og bruk av ny teknologi er verktøy for å lykkes med dette. Kommunen må samarbeide tett med innbyggerne, brukerne og andre samarbeidspartnere for å finne de beste løsningene. Delmål: Hvor skal vi være i 2030? Innbyggerne føler tilhørighet og deltar aktivt i samfunnet. Innbyggerne er trygge på at kommunens tjenester har god kvalitet og er tilgjengelige når de har behov for dem. Fysiske omgivelser, digitale løsninger og kommunikasjon er universelt utformet og tilgjengelig for alle. Hvordan kommer vi dit? Hamar kommune vil samarbeide med innbyggerne, frivilligheten og næringslivet om gode løsninger for tilhørighet og deltakelse utvikle Hamarsamfunnet gjennom dialog og medvirkning med innbyggerne utvikle fysiske møteplasser som bidrar til tilhørighet og deltakelse legge systematisk til rette for å involvere innbyggerne og samarbeide med andre aktører støtte frivilligheten og deres viktige bidrag i lokalsamfunnet arbeide for å utvikle innovative digitale tjenester i kommunen stille krav til universell utforming og tilgjengelighet i anbudskonkurranser som gjelder fysiske omgivelser, digitale løsninger og kommunikasjon gi innbyggerne trygghet for liv, helse og eiendom gjennom godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Eldre i dag er friskere og sprekere enn før Faren for naturkatastrofer, store ulykker og terror gjør at vi må arbeide grundig med samfunns sikkerhet og beredskap nasjonalt og lokalt. For Hamar er flom etter styrtnedbør en økende utfordring. Vi som k ommune har et særlig ansvar for å forebygge og ha en plan for b eredskap og krisehåndtering. Solid arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap skaper en trygg kommune for våre innbyggere. 14
L A N G S I K T I G A R E A L ST R AT EG I Hovedmål 2 AREALBRUK OG FØRINGER FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL Arealstrategien er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen i kommuneplanen. Den angir hoved prinsipper for kommunens langsiktige arealbruk og gir føringer for kommuneplanens arealdel. Det er kommuneplanens arealdel som fastsetter arealbruken med juridisk bindende virkning. Kommuneplanens samfunnsdel med langsiktig areal strategi innebærer verdivalg og avveiing av motstridende hensyn. Vi ønsker at Hamar skal vokse og gi plass til nye innbyggere og næringsliv, men samtidig ønsker vi å ta vare på dyrket mark og grøntområder. Dette kan være utfordrende, spesielt i lys av at Hamar tettsted ligger i tre kommuner. Dobbeltspor på jernbanen og firefelts E6 gir muligheter for vekst og tilflytting. Å skape et attraktivt og levende sentrum er viktig for byen, og det gjør vi best gjennom å legge til rette for at flest mulig kan bo og jobbe i sentrum. Vi må stimulere til å fortette og utvikle byen videre. For Hamar er den uavklarte situasjonen rundt trasévalg for jernbanen og ventetid for realisering en stor utfordring. Alle kommuner konkurrerer om innbyggere, n æring s utvikling, arbeidsplasser og oppmerksomhet. H amar må vokse gjennom tilflytting. Arealstrategien og arealpolitikken er et viktig virkemiddel for å tiltrekke seg innbyggere og næringsaktivitet. Vi ønsker å gjøre det attraktivt for nye innbyggere og næringsdrivende å etablere seg i Hamar. I den langsiktige arealstrategien har vi knyttet de fem hovedmålene i samfunnsdelen opp mot arealstrategien. Nedenfor beskriver vi hva kommunen må prioritere i arealdelen for å nå hovedmålene i samfunnsdelen. Tiltrekke seg innbyggere og næringsaktivitet 15 Å skape et attraktivt og levende sentrum er viktig I 2030 er Hamar en kunnskapsby med lands ledende utdanningstilbud, rikt næringsliv og stor innovasjonskraft Viktige prinsipper kommunen må følge: Vi skal gjøre det attraktivt for nye innbyggere og næringsdrivende å etablere seg i Hamar. Vi skal ha tilgang på ulike typer godkjente næringsarealer for kompetansemiljøer og bedrifter. Vi skal lokalisere næringsvirksomhet etter ABCprinsippet for å oppnå effektiv arealutnytting, begrenset transport og positivt samspill mellom ulike aktører. Vi skal legge til rette for arbeidsplasser tett på framtidig jernbanestasjon. Vi skal sikre arealer for hovedsykehus og tilhørende næringsvirksomheter med kort avstand til kollektivknutepunkt/stasjon. Vi vil legge til rette for å utvikle Campus Hamar i samspill med andre funksjoner i sentrum. Vi skal skape rammer for næringsetablering i sentrum. Hovedmål 1 I 2030 er Hamar den viktigste byen i og for Innlandet Viktige prinsipper kommunen må følge: Vi må legge til rette for fortetting og endring der det gir størst effekt: i og nær sentrum, ved knutepunkter og langs kollektivaksene. Vi må gjøre det mer attraktivt for utbyggere å gjennomføre fortettings- og utbyggingsprosjekter. Sentrale spørsmål er krav til parkering, uteoppholdsareal, byggehøyder, bevaringshensyn og reguleringsformål. Vi må sørge for varierte og blandede funksjoner i sentrum. Vi må legge til rette for å bygge boliger til en pris som folk er villig til å betale, og som frigjør eneboliger i områdene omkring sentrum. Vi må tydeliggjøre ankomstpunktene til Hamar by. Vi må sikre det som gjør oss attraktive: - nettverket av varierte og inkluderende byrom og møteplasser - de grønne lungene - kvadraturen og den historiske identiteten - byens kontakt med Mjøsa Vi må sørge for at ventetiden på jernbanen innebærer minst mulig ulemper for de som berøres av båndlegging og at tiden brukes for å bygge opp om nytt knutepunkt og framtidig situasjon. Verdivalg og avveiing av motstridende hensyn Hovedmål 3 I 2030 er Hamar en kommune hvor det er lett å leve miljøvennlig Viktige prinsipper kommunen må følge: Vi vil prioritere fortetting og effektiv arealutnytting innenfor byvekstgrensen for å skape «5-minuttersbyen». Vi vil at Hamar skal vokse og gi plass til nye innbyggere og næringsliv, men samtidig ta vare på dyrket mark og grøntområder. Vi vil ha et regionalt perspektiv i planleggingen og være pådriver overfor fylket og nabokommunene for å utvikle en ny felles SMAT-plan. Denne planen må gi Hamar anledning til å satse på en variert nærings- og boligutbygging. Vi vil aktivt bidra i «Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen». Vi vil ta vare på Furuberget og Frøbergsberget som Hamars nære bymark. Vi vil styrke de etablerte bygde- og bydelssentrene med flere boliger, bedre kollektivtilbud og hverdagsfunksjoner i nærmiljøet: Hjellum, Ridabu, Storhamar, Ingeberg, Smeby/Solvang, Slemsrud og Stavsberg. Vi vil legge til rette Hedmarksvidda for hytte- og reiselivsutbygging, der det er forenlig med naturverdier og allmenhetens friluftslivsinteresser. Vi vil prioritere utbyggingsområder der vi kan utnytte eksisterende infrastruktur. Vi skal stimulere til innovasjon og grønn omstilling i utbyggingsprosjekter. Vi skal prioritere kollektivtransport, gående og syklende i sentrum og legge til rette for innfartsparkering i utkanten av sentrum langs de fire hovedinnfartsårene. Vi skal sikre og tilrettelegge sammenhengende og gode sykkelforbindelser. Vi skal sikre biologisk mangfold og blå og grønne nærrekreasjonsarealer, ferdselsårer og forbindelser. Vi skal vurdere å omdisponere dyrket mark der det gir stor positiv samfunnsnytte og/eller positivt klimaregnskap totalt. Dette kan utløse krav om nydyrking. Hovedmål 4 I 2030 er Hamar en av landets beste kommuner for barn og ungdom Viktige prinsipper kommunen må følge: Vi skal planlegge for barnehager og skoler nær sentrum. Vi skal legge til rette for fysisk utfoldelse i barnehage og skole, og barna skal kunne gå eller sykle trygt til og fra skolen. Barnehager og skoler i Hamar skal ha gode utearealer, god luftkvalitet og lite støy. Vi skal utforme boligområder med trygge og gode oppvekstsvilkår, leke-/møteplasser og mulighet for fysisk aktivitet. Vi skal legge til rette for at barn og unge får medvirke i arealplanprosesser. Vi skal sørge for å ha turstier med god tilgang til Mjøsa, Flagstadelva, Svartelva og andre attraktive rekreasjonsarealer. Hovedmål 5 I 2030 er Hamar en trygg og inkluderende kommune Viktige prinsipper kommunen må følge: Vi skal sikre et mangfoldig boligtilbud og blanding av ulike funksjoner. Vi skal legge til rette for gode felles uteoppholdsarealer og møteplasser. Vi skal sikre universell utforming i alle offentlige bygg og byrom. Vi skal planlegge for klimatilpasning med åpne robuste vannveier og infiltrasjons- og fordrøyningsarealer i kombinasjon med blågrønn struktur for rekreasjon. 16
BA KG RU N N O G T R E N D ER TRENDER SOM ER VEKTLAGT I KOMMUNEPLANEN I arbeidet med kommuneplanen har vi lagt vekt på disse globale og nasjonale trendene: 1. Den demografiske utviklingen: Alderssammensetningen endres, og det blir flere eldre og relativt færre i yrkesaktiv alder. 6. Et komplekst og stort informasjonsomfang: Det gjør at vi må være bedre rustet til å sortere informasjon og vurdere kilder. 2. Miljø, ressurser og grønt skifte: Menneskers utslipp av klimagasser er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Bærekraftige løsninger blir viktigere for alle aktører i samfunnet. 7. Konkurransen mellom bykommuner i hovedstadsregionen: Konkurransen skjerpes, og det handler i stor grad om å tilby bostedskvalitet og attraktive arbeids plasser. 3. Kunnskap og utdannelse: Dette er en stadig viktigere komponent for å tiltrekke nye innbyggere og utvikle næringslivet. 8. Urbanisering: Dette er en global trend som er klimavennlig, og som omtales som en kilde til innovasjon. 4. Ny teknologi, digitalisering og automatisering: Dette vil prege alle aktiviteter i framtidens samfunn. 5. Polarisering av befolkningen: Uavhengig av den samfunnsøkonomiske utviklingen vil sannsynligvis ikke alle innbyggere være i stand til at skape seg et tilfredsstillende liv. 9. «Smart city»-konsepter: Dette tas i bruk innenfor trafikkavvikling (for eksempel førerløse busser), søppelhåndtering, service og informasjon, urbant hagebruk og energi. VIKT I G E BA KG R U N N SD O K U M ENTE R Følgende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider www.hamar.kommune.no/kommuneplan Hva er en kommuneplan? Fakta om kommunen, kommuneplanprosess, rammebetingelser: - Hamar fakta og introduksjon - Kommunens satsinger gjennom ulike roller - Innbyggermedvirkning Scenarioprosess - Megatrendene - Must-win-battles Nasjonale føringer og forventninger 17