Møller kompetansesenter
NOU 2009: 18 Rett til læring Midtlyng-utvalget «Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov»
NOU 2009: 18 Avgitt til Kunnskapsdepartementet 2. juli 2009. Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. juni 2007.
Prosess videre NOU (Norges offentlige utredninger) DVS et forslag fra en arbeidsgruppe Høringsfrist 27.11.2009 Bred høring alle skal få si hva de mener om rapporten Høringskonferanser (Oslo-Bergen- Trondheim-Tromsø) Ingenting er bestemt: Den skal politisk behandles!
Utredningen vil også kunne følges opp via lov- og forskriftsarbeid budsjettarbeid stortingsmelding
Mandat :bl.a. om: å bygge på de overordnede prinsipper om retten til tilpasset og likeverdig opplæring gjennomgå arbeidsoppgaver og arbeidsdeling mellom det statlige spesialpedagogiske støttesystemet og PPtjenesten utarbeide et oppdatert kunnskapsgrunnlag om feltet samt gi konkrete forslag til bedre organisering og effektiv ressursbruk for en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp
Medlemmer Uvalget har hatt 16 medlemmer: Leder: Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Trondheim kommune Grete Dalhaug Berg, høgskolelelektor, Høgskulen i Volda Eva Björck-Åkesson, professor, Högskolan för lärande och kommunikation, Jönköping Einar Christiansen, direktør, Lillegården kompetansesenter, Porsgrunn Marit Dahl, spesialrådgiver, Utdanningsforbundet, Oslo Per-Erik Davidsen, avdelingsdirektør, Bufetat region Nord, Alta Niels Egelund, professor, Center for grundskoleforskning, Aarhus Universitet Rune Grahn, rektor, Skedsmo videregående skole, Lillestrøm
Medlemmer Bente Hagtvet, professor, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo Peder Haug, professor, Høgskulen i Volda Gidske Holck, forsker, Statped Vest, Bergen Øystein Lund, enhetsleder i pedagogiskpsykologisk tjeneste, Tromsø / stipendiat, Høgskolen i Bodø Tove-Lill Labahå Magga, høgskolelektor, Høgskolen i Finnmark, Alta Jorun Sandsmark, rådgiver, KS, Oslo Johans Sandvin, professor, Høgskolen i Bodø Marianne Ween, generalsekretær, Funksjonshemmedes Studieforbund, Oslo
INNHOLD NOU-2009 :18 Del I Verdier hovedproblemstillinger og mandat Kap 1 Mål verdier og prinsipper Kap 2 Hovedutfordringer - Kap 3 Utvalgets forslag - ( side 28 ) Kap 4 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid
INNHOLD NOU-2009 :18 Del II Systemer og målgrupper Kap 5 Førskolealder og barnehage Kap 6 Grunnopplæringen Kap 7 Voksenopplæring Kap 8 PP- tjenesten, oppfølgingstjenesten og rådgivningstjenesten Kap 9 Statped Kap 10 Andre kommunale og statlige tjenester Kap 11 Målgrupper Kap 12 - Tilrettelagt opplæring i Danmark, Sverige og Finland
INNHOLD NOU-2009 :18 Del III -Vurderinger og forslag Kap 13 Tidlig innsats og forebygging Kap 14 Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Kap 15- Tilpassede og fleksibleopplæringsløp Kap 16 PP-tjenesten og Statped tettere på Kap 17 Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Kap 18 Økt kompetanse på alle nivå Kap 19 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag
INNHOLD NOU-2009 :18 Vedlegg: Særmerknader - NB! NB! Div dokumenter Statpeds historikk (s 240)
Rett til Læring Bedre læring- Hvor mye bedre bør læringen bli og hva skal til? Læring for Absolutt alle er mangfoldsperspektiv og ikke et likhetsperspektiv Særskilte behov- (25% av elevene har behov for særskilt tilrettelegging)
Rett til læring Grunnleggende prinsipper: -Likeverdig opplæring -Tilpasset opplæring -Inkluderende opplæring --Integrering(rett til å være i felleskapet) og inkludering (rett til å være forskjellig) -Universell utforming -Medvirkning og innflytelse
Rett til Læring Vi vet at: Vi har lik rett til utdanning, men ikke likeverd i utbytte Gap mellom intensjoner og realiteter Noen kommer systematisk dårligere ut enn andre For andre er godt utbytte et resultat av at foreldre har kjempet tunge kamper Inkluderende felleskap gir god læring Fokus på utbytte og resultat heller enn aktivitet og tiltak
Spesialundervisningen i grunnskolen 7,2% av elevene får spes.u.v etter enkeltvedtak (2008-2009) 0,9% økning siste år Størst omfang på u.trinnet 69% er gutter stabilt de siste 10 årene 77% eneundervisning eller små grupper 1/3 av spes.undervisningen gis av assistenter
Mål og verdier Nedbryting av skillet mellom spesialundervisning og ordinær tilpassa opplæring videreutvikle den inkluderende skolen Anerkjenne ulikheten mellom mennesker ulikhet som berikelse Bryte med klassifiserings- og diagnosekultur Redusere omfanget av spesialundervisning Spesialpedagogisk innsats skal komme tidlig
Virkemidler Vi vet mye om hva som virker Forbedre både allmenne ordninger og særlige innsatser Nødvendig med noe sterkere styring Kompetanse, faglige rutiner,juridiske grep, organisatoriske tiltak og omfordeling av økonomiske ressurser 6 strategier med 61 forslag Særmerknader gir flere perspektiv
Utvalget har vært opptatt av å følge 2 røde tråder (basis-systemperspektiv): Tatt utgangspunkt i kjernen barn og pedagog 1. Tettere oppfølging av elev-lærerkommunen. 2. Økt spisskompetanse (styrkes på alle nivå)
Hovedutfordringene (s 22) Noen sentrale utfordringer i barnehage og skole når det gjelder barnehagen og skolens evne til å gi gode tilbud til alle barn og unge: tendensen til ensretting og mangel på hensyn til mangfoldet blant dem som får opplæring ulike oppfatninger av regelverket mangel på samordning av tilbudene og samarbeidskompetanse forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen
Forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen Den fjerde hovedutfordringen konkretiseres gjennom tre ulike utfordringer som gjelder den spesialpedagogiske innsatsen: Begrepet «spesialundervisning» slik det praktiseres, har et uklart innhold. Den spesialpedagogiske innsatsen kommer sent. Forholdet mellom diagnoser og pedagogiske tiltak er sammensatt.
7 forutsetninger for effektiv og god hjelp til b.hager og skoler Kommunen må ha rutiner for rask og tett oppfølging av barn og elever. Rutinene må være forankret i ledelsen og være en del av systemet knyttet til opplæringsloven 13-10. Kommunen må ha bestillerkompetanse, det vil si kunne være presis i hva man trenger hjelp til og ha kunnskap om hvor man skal henvende seg for å få slik hjelp.
7 forutsetninger Fagpersoner utenfra må ha god kunnskap om barnehage og skole og kjenne rammeplan, læreplaner og lovverk. Videre må de ha kjennskap til viktige utfordringer i barnehage og skole. Den faglige hjelpen må være lett tilgjengelig, fleksibel og komme innen rimelig tid.
7 forutsetninger Fagpersoner i PP-tjenesten og det statlige spesialpedagogiske støttesystemet må kunne tilføre kompetanse som barnehager og skoler ikke har selv. De må ha nødvendig kunnskap om det lokalmiljøet barnet, ungdommen eller den voksne er en del av, og de må arbeide med utgangspunkt i de rammebetingelsene barnehagen og skolen har faglig, økonomisk og fysisk. Roller og ansvarsforhold må være avklart og oppfattet av alle parter. Ansatte i barnehage, skole, PP-tjeneste og Statped må ha samarbeidskompetanse.
Kap. 16 PPT og Statped 13 forslag til tiltak PPT og Statped i 2009: 2900 årsverk og 1900 mill kr
PP-tjenesten tettere på barnehager og skoler Statped tettere på alle kommunene
Forholdet PPT - Statped Tilgjengelighet : Tjenestene må være like tilgjengelige i hele landet. Nærhet : Tjenestene må kjenne forholdene i kommune/fylkeskommune. Effektivitet : Det må være klar oppgavefordeling mellom kommunal PP-tjeneste og Statped.
Forholdet PPT - Statped Sikring av spisskompetanse : Noen vansker krever kompetanse som det ikke er realistisk at alle kommuner/fylkeskommuner kan ha. Denne kompetansen må ivaretas og videreutvikles innenfor regionsentrene.
Forholdet PPT - Statped Oppgavefordelingen mellom dem uklar og til dels overlappende spesielt i forhold til SLV (sammensatte lærevansker) Betydelig grad av overlapping mellom faggrupper, brukere og tjenestetilbud i Statped og deler av spesialisthelsetjenesten, spesielt Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).
Forholdet PPT - Statped Barnehager og skoler etterlyser også sterkere innsats fra Statped i den konkrete oppfølging av tilrettelegging av metoder og arbeidsmåter i det pedagogiske arbeidet. Statpeds tilbudsstruktur, med kompetansesentre som historisk er knyttet til forskjellige vansker i ulike typer spesialskoler, synes å være lite egnet til å ivareta behovene for brukere med sammensatte problemer
PPT PP-tjenestens og myndighetenes ønsker om mindre tid på sakkyndighetsarbeid til fordel for mer tid på systemrettet arbeid er så langt ikke blitt realisert. Utvalget har ikke funnet det riktig å komme med konkrete forslag verken når det gjelder gjennomgående tjeneste eller bemanningsnorm. Dette innebærer å gripe for tungt inn i det kommunale selvstyret. En styrking av PP-tjenestens kompetanse på de høyfrekvente fagområdene som Statped i mindre grad skal arbeide med.
Utvalgets forslag 13 forslag om PPT og Statped (s 178) PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler, og videreutvikle kompetanse på læringsmiljø, problematferd og sammensatte lærevansker. Det tas inn en bestemmelse om PPtjenesten i barnehageloven.
13 forslag Det etableres et nasjonalt utviklingssenter for PP-tjenesten, underlagt Utdanningsdirektoratet, med faglig tilknytning til et universitet eller høgskole. Sentret gis en økonomisk ramme på ca. 6 fagårsverk 8 mill. kr. Det etableres et femårig kompetanseutviklingsprogram for PPtjenesten og tjenestens samarbeidspartnere med en økonomisk ramme på ca. 50 mill. kr. pr. år.
13 forslag.. Statped organiseres i fire samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord), sammenfallende med helseforetakenes regionsstruktur. Regionsentrene lovfestes. De midler som frigjøres i form av reduserte fellesutgifter og redusert husleie ved samorganisering og samlokalisering av sentrene, avsettes midlertidig som omstillingsmidler slik at de nye regionsentrene kan utvikle sin nye rolle.
13 forslag Regionsentrenes oppgaveportefølje skal innbefatte spisskompetanse på fagområdene syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker. Sentrene/avdelingene for sammensatte lærevansker avvikles i sin nåværende form. 30 av 145 årsverk overføres til de regionale spesialpedagogiske sentrene for å ivareta behovet for kompetanse innenfor områder med lav forekomst knyttet til omfattende og sammensatte lærevansker.
13 forslag. Med bakgrunn i reduserte behov avvikles etter hvert de statlige hørselsskolene på grunnskolens nivå. Skoledriften ved Briskeby skole og kompetansesenter og Andebu kompetanse-og skolesenter søkes godkjent i privatskoleloven da behovet synes å være stabilt.
13 forslag. SEAD (Samisk spesialpedagogisk støtte) med nåværende ressursramme tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for samisk spesialpedagogisk støtte. Sentret knyttes faglig til Sámi allaskuvla (Samisk høgskole). Ressursrammen økes ut over dagens nivå med ca. 4 fagårsverk 3 mill. kr. Lillegården kompetansesenter med nåværende økonomiske ressursramme tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for læringsmiljø og problematferd. Senteret knyttes faglig til et universitet eller en høgskole. Utvalget er delt på om hvorvidt plasseringen gjøres varig eller for en prosjektperiode på fem år hvoretter man vurderer videre tilknytning.
13 forslag Etter at de foreslåtte tidsbegrensede tiltakene er avsluttet, brukes de frigjorte midlene til å styrke PPtjenesten i kommuner og fylkeskommuner. Partene avtaler nærmere hvordan dette skal skje.
Omorganisering av Statped Utvalget foreslår at regionsentrene lovfestes. Utvalget tar ikke konkret stilling til spørsmålet om lokalisering, men understreker at beliggenheten må sikre brukerne lett tilgjengelighet og lette samarbeidet med aktuelle instanser i andre sektorer. Manglende tilgjengelighet og fleksibilitet, samt manglende samarbeid og samordning, er etter utvalgets oppfatning de svakeste sidene ved dagens system. Høy og spesialisert kompetanse er fortsatt helt avgjørende og må derfor ivaretas videre.
Regionmodell Regionsentrene skal i størst mulig grad være direkte tjenesteytere og bistå i tilrettelegging i læringsmiljøene. Dette innebærer at de fortsatt skal arbeide på oppdrag fra kommunene/fylkeskommunene som ivaretar samordning og helhet. Statped organiseres i fire samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord), sammenfallende med helsteforetakenes regionstruktur.
Regionmodell Utvalget tar ikke konkret stilling til spørsmålet om lokalisering, men understreker at beliggenheten må sikre brukerne lett tilgjengelighet og lette samarbeidet med aktuelle instanser i andre sektorer. Utvalgets forslag til ny organisasjonsstruktur er på makronivå. Beslutninger om for eksempel fordeling av landsdekkende funksjoner og konsentrasjon av særskilt spisskompetanse ved enkelte regionsentre må gjøres senere.
Regionmodell Det samme gjelder fordelingen av årsverk mellom ulike fagområder. En samling av fagområdene i flerkompetansesentra under felles ledelse vil kunne bidra til en bedre ivaretakelse av brukernes behov enn ved dagens modell.
Nasjonalt utviklingssenter for PP-tjenesten Med bakgrunn i den desentraliserte modellen for PP-tjenesten, med stor lokal frihet i bemanning, organisering og faglig sammensetning av tjenesten, er det viktig å ha et organ som kan bidra til å sikre nasjonale standarder. Det vil være viktig med en langsiktig statlig utviklingsstøtte for PP-tjenesten.
SEAD Utvalget foreslår at SEAD med nåværende ressursramme tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for samisk spesialpedagogisk støtte. Sentret knyttes faglig til Sámi allaskuvla. Utvalget foreslår at ressursrammen økes ut over dagens nivå med ca. 4 fagårsverk 3 mill. kr. En del av disse årsverkene bør lokaliseres fast i Sør-Norge
Lillegården Utvalget foreslår derfor at Lillegården kompetansesenter med nåværende økonomiske ressursramme tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for læringsmiljø og problematferd. Senteret knyttes faglig til et universitet eller en høgskole.
Utvalgets forslag Kapittel 13 Tidlig innsats og forebygging Barnehage- og skoleeier får plikt til kontinuerlig og systematisk oppfølging av barns og elevers utvikling, læring og læringsmiljø. Det utvikles en ressursbank med varierte verktøy som en støtte for barnehager og skoler i oppfølgingen av barn og elever. Kommunen får plikt til å sikre språkkartlegging av barn omkring fylte tre, fire og fem år. For tospråklige barn må begge språk kartlegges.
Utvalgets forslag Kapittel 13 Tidlig innsats og forebygging Læringsboka innføres som felles verktøy for tidlig innsats og oppfølging. Boka følger barnets og elevens utvikling, læring og læringsmiljø gjennom barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Det gjennomføres foreldresamtaler minimum to ganger per år også i barnehagen. Dokumentasjons- og rapporteringsarbeid i barnehage og skole begrenses til det som tjener barnets og elevens utvikling, læring og læringsmiljø. Omfanget av dokumentasjons- og rapporteringssystemer må derfor gjennomgås med sikte på å skape mer sammenheng og frigjøre ressurser til lærings- og utviklingsarbeid.
Utvalgets forslag Kapittel 14 Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Retten til spesialundervisning i opplæringsloven 5-1 erstattes av en rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen. Denne retten utløses når eleven ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte. Tilretteleggingen omfatter det mangfold av tiltak som settes verk i form av personellressurser, materielle ressurser og organisatoriske tiltak. Når tiltak som er satt inn for å bedre læringsutbyttet ikke har hatt ønsket effekt, må barnehage/skole og PP-tjeneste samhandle om den videre tilretteleggingen. Den som har ansvaret for gjennomføringen av ekstra tilrettelegging i opplæringen, må ha relevant kompetanse til å møte de utfordringene som ligger til grunn for tilretteleggingen, eksempelvis spesialpedagogisk kompetanse.
Utvalgets forslag Kapittel 14 Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Individuell opplæringsplan slik denne beskrives i opplæringsloven 5-5 skal inngå i læringsboka. Vedtak om ekstra tilrettelegging i opplæringen kan fattes uten sakkyndig vurdering slik det forutsettes i dagens 5-3 i opplæringsloven, men basert på barnehagens og skolens egen saksforberedelse, gjort i samarbeid med PPtjenesten.
Utvalgets forslag Kapittel 14 Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen Det skal utarbeides sakkyndig vurdering dersom det er sannsynlig at det må gjøres avvik fra læreplanen skolen ikke har den nødvendige kompetanse foresatte og barnehagen/skolen krever det tilretteleggingen vil kunne forutsette større organisatoriske endringer Rett til ekstra tilrettelegging før opplæringspliktig alder hjemles i barnehageloven. En rett til ekstra tilrettelegging på grunnskolens område for voksne. Behovet for en lovfestet rett til ekstra tilrettelegging i videregående opplæring som er organisert særskilt for voksne utredes.
Utvalgets forslag Kap15 Tilpassede og fleksible opplæringsløp Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjennomgås med sikte på å gi fagplanene tydelige innholdsmomenter, og sørge for at det blir et helhetlig og konsistent styringsdokument og arbeidsgrunnlag for opplæringen. Det utvikles differensierte læreplaner i fellesfagene for studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer som kan imøtekomme elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer bedre enn i dag. Barnehage- og skoleeiere forsterker rutinene for overganger og samarbeid mellom barnehage, skoler og lærebedrifter. Fylkeskommunene videreutvikler og gjør opplæringstilbud med avvik fra læreplanen tilgjengelig for elever som ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring ikke har forutsetninger for studie- eller yrkeskompetanse. Fylkeskommunen oppfordres til å bruke insentivordninger for å tilrettelegge for at lærebedrifter kan ta imot lærlinger med behov for særskilt oppfølging. Alle elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer får tilbud om et 2 + 2-løp uavhengig av om de får læreplass eller ikke. Dersom eleven ikke får plass i lærebedrift, skal fylkeskommunen utvikle et tilbud med to års varighet på linje med opplæring i bedrift, eksempelvis gjennom en elevbedrift. Partene i arbeidslivet vurderer gjeldende regulering av funksjonstilleggene mellom yrkes- og utdanningsrådgivere og sosialpedagogiske rådgivere. Rådgivningstjenestens sosialpedagogiske funksjon evalueres, og oppgavene vurderes i sammenheng med PP-tjenestens og oppfølgingstjenestens oppgaver
Utvalgets forslag Kapittel 17 Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Bestemmelser om individuell plan hjemles i barnehageloven og opplæringsloven. Bestemmelsene i dagens særlover om individuell plan harmoniseres i de aktuelle lovverkene. Opplæringsområdet i individuell plan for voksne presiseres. Det oppfordres til mer aktiv bruk av informert samtykke. Det innføres rett til én tjenestekoordinator (personlig koordinator) ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det foretas en tydelig grenseoppgang av ansvar mellom spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) og deres oppgaver overfor kommunene.
Utvalgets forslag Kapittel 17 Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) inngår samarbeidsavtaler. PP-tjenesten får selvstendig henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og barnehabiliteringstjenesten (HABU). Det legges til rette for økt samarbeid mellom PP-tjenesten og oppfølgingstjenesten. Kommunene, fylkeskommune og NAV inngår forpliktende samarbeidsavtaler for å sikre at ungdom er i arbeid eller utdanning. Det iverksettes tiltak for at barn under barnevernets omsorg /i barnevernets tiltak får oppfylt sine rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven. Det må klargjøres hvem som har ansvar for tilbud etter skoletid for de som har behov for det etter 7. trinn.
Utvalgets forslag Kapittel 18 Kompetanse på alle nivåer Den allmenne kvalifiseringen i relevante grunnutdanninger følges nært opp og styrkes ut fra behovet for kompetanse knyttet til ekstra tilrettelegging i opplæringen, herunder spesialpedagogiske emner. Ordningene for etter- og videreutdanningstilbud blir styrket, både når det gjelder allmenn kvalifisering og kvalifisering med hensyn til barn og elever med behov for ekstra tilrettelegging. Grunn-, etter- og videreutdanning for lærere samordnes innenfor rammene av GNIST. Barne- og ungdomsarbeidere får hevet sin kompetanse på læringsmiljø og vanlige læringsutfordringer hos barn, slik at de kan bidra til en inkluderende barnehage og skole. Samspillet mellom kartlegging, evaluering og tiltak styrkes som kompetansefelt i lærerutdanningene.
Utvalgets forslag Kapittel 18 Kompetanse på alle nivåer Profesjonsorienteringen i de disiplinorienterte masterutdanningene blir styrket når det gjelder praktisk-pedagogisk orientering, krav til praksis i studiene og rådgivning ved starten av yrkeskarrieren. Dagens utdanningstilbud til rådgivere i grunnopplæringen gjennomgås og vurderes med utgangspunkt i kompetansebehovene i rådgivningstjenesten. Det etableres et etter- og videreutdanningstilbud for sosialpedagogiske rådgivere.
Utvalgets forslag Kapittel 18 Kompetanse på alle nivåer Det etableres et femårig kompetanseut viklingsprogram for barnehager og skoler som skal bidra til utviklingsarbeid, veiledning og kompetanseheving knyttet til vanlige lærevansker hos barn og unge. Programmet gis en økonomisk ramme på ca. 19 mill. kroner per år. Det inngås forpliktende samarbeidsavtaler mellom de spesialpedagogiske regionsentrene og universitets- og høgskolesektoren. De nasjonale sentrene under Utdanningsdirektoratet gis et tydelig ansvar for å bidra til utvikling innenfor ekstra tilrettelegging på sine områder. Forskningen knyttet til barn, unge og voksne med behov for ekstra tilrettelegging i opplæringen styrkes. Det er behov for å heve kvaliteten på denne forskningen, slik at kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming og praksis styrkes. Dette bør skje innenfor Utdanning 2020. Samarbeids- og koordineringskompetanse og kunnskap om andre yrkesgrupper det er aktuelt å samarbeide med, sikres bedre i pedagogiske og helse- og sosialfaglige yrkesutdanninger.