Ås kommune Byggesak og geodata Notat vedrørende landbrukstilknyttet næringsvirksomhet Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Saksbehandler Slje Marie Raad Vår ref. 17/01408-1 Dato 02.05.2017 Notat vedrørende landbruksknyttet næringsformål I dagens landbruk er det et økende interesse for satsing på tilleggsnæringer. Slike næringer krever ofte endret bruk av eksisterende bygninger, ombygging eller oppføring av nye bygg og anlegg. I områder som i kommuneplanens arealdel er disponert til landbruks,- natur- og friluftsformål (LNF-A), er det ikke alltid denne typen utvikling er i tråd med arealformålet. Endringen er derfor avhengig av at bygningsmyndighetene innvilger dispensasjon, og selve tiltakene er også i de fleste tilfeller underlagt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet utarbeidet i 2005 en veileder som skulle gjøre det enklere å differensiere mellom ulike næringene og vite hvilke av disse som er i tråd med arealformålet. Søknadsplikten etter plan- og bygningsloven Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver selv: Etter plan- og bygningsloven 20-4 kan tiltakshaver selv stå som ansvarlig for søknad om oppføring av «alminnelig driftsbygning i landbruket» på bebygd eller ubebygd eiendom, jf. 20-4 bokstav b). Iht. SAK10 3-2 er alminnelig driftsbygning «bygninger som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift.» Dette kan være: a) Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving av, eller bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m 2 bruksareal (BRA). Vår ref.: 17/01408-1 Postadresse Besøksadresse Telefon 64 96 20 00 Org.nr. 964 948 798 Postboks 195 Skoleveien 1 Telefaks. Bankgiro 1654.07.99605 1431 Ås 1430 ÅS post@as.kommune.no www.as.kommune.no Side 1 av 6
b) Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m 2 bruksareal (BRA). Med oppføring av alminnelig driftsbygning i landbruket menes blant annet driftsbygninger for jordbruk, husdyrbruk, seterdrift, hagebruk, gartneri, skogsdrift, pelsdyravl, reindrift og yrkesfiske, jf. Direktoratet for byggkvalitets byggesaksveileder. Hageveksthus, siloer og landbruksverksteder er omfattet dersom de blir brukt som en del av landbruksdriften. Dersom byggverket bare har som formål å tjene som lager av landbruksmaskiner for salg, opplag eller lignende, faller det utenfor begrepet «driftsbygning i landbruket». På samme måte faller frittliggende garasjer for privatbiler eller andre kjøretøy også utenfor begrepet «driftsbygning i landbruket». Direktoratet for byggkvalitet angir videre at byggverk for fabrikkmessig produksjon og salg ikke omfattes. Dersom byggverket har sammenheng med den produksjonen som skjer på gården, eller det behovet gården har for varer og tjenester, skal bygningen klassifiseres som driftsbygning. Et potetpakkeri er eksempelvis å anse som en driftsbygning dersom det pakkes poteter fra egen produksjon. Dersom varene tilføres utenfra gjelder plan- og bygningsloven med forskrifter fullt ut. Da er man over i alminnelig søknadsplikt som også er underlagt krav om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven 20-3 jf. 20-1: Tiltak som omfattes av denne bestemmelsen er a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under bokstav a c) fasadeendring d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig h) oppføring av innhegning mot veg i) plassering av skilt- og reklameinnretninger j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg k) vesentlig terrenginngrep l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova. Utgangspunktet i pbl er at det er en såkalt "ja-lov", dvs. at bygningsmyndighetene ikke kan avslå søknad om tiltak som nevnt over med mindre det foreligger en klar avslagshjemmel, herunder eksempelvis strid med gjeldende planformål. Vurdering opp mot gjeldende arealformål: Vår ref.: 17/01408-1 Side 2 av 6
Ved behandling av saker etter pbl. 20-1 må omsøkt tiltak altså vurderes opp mot gjeldende arealformål, som i de fleste saker som gjelder tilleggsnæringer til landbruk faller inn under LNF-A-formålet. Spørsmålet blir således hvilke typer tiltak som regnes for å være i tråd med LNF-Aformålet, og hvilke typer tiltak som vil være avhengig av dispensasjon for å kunne tillates. Hva omfattes av LNF-A-formålet? I LNF-A-områder tillates det kun tiltak som er nødvendige for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, jf. kommuneplanen 23.2. første avsnitt. Det er altså tillatt med bygninger og anlegg knyttet til stedbunden næring, eksempelvis bygninger for husdyrhold, seterdrift, skogsdrift, reindrift, hagebruk, gartneri, pelsdyravl og fiske som ledd i stedbunden næring. Bygninger og anlegg for mange andre typer virksomhet regnes også som stedbunden næring, dersom de tar utgangspunkt i gårdens egne produkter. Eksempler er gårdssagbruk, gårdsbutikk, gårdskafé, gårdsfabrikk og lignende. En forutsetning er altså at det kun selges varer som produseres på gården og som er basert på gårdens eget ressursgrunnlag. Bruk av gårdens bygninger til annet formål i begrensede perioder, eller av mindre del av bygning, vil også i noen tilfeller kunne regnes som stedbunden næring. Hva omfattes ikke av LNF-A-formålet? Annen virksomhet, for eksempel tjenester, salg eller produksjon som ikke hovedsakelig er basert på gårdens eget ressursgrunnlag, er ikke stedbunden næring. Eksempler på dette er fritids- eller turistformål, verksted, lager eller salgsvirksomhet som ikke er knyttet til driften av gården. Anlegg som er så store at de framstår som industriell virksomhet, vil heller ikke regnes som stedbunden næring. I slike tilfeller er tiltaket avhengig av dispensasjon fra arealformålet for å få tillatelse, jf. pbl. 19-2. Vilkår for å få innvilget slik dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjonsbehandlinger skal sakene oversendes statlige og regionale myndigheter til uttalelse. Hensyn som skal vektlegges er blant annet naturvern, kulturminner, friluftsliv, natur- og kulturlandskap, landbruksinteresser, estetikk, bevaringsverdi med videre. Ulempe for naboer i form av trafikk, forurensning, utelagring m.v. skal også vektlegges. Tiltakets størrelse og volum og behov for nybygg er også sentralt i vurderingen. Andre momenter er tilknytning til eksisterende gårds- eller setertun, på dyrka mark eller i utmark og hvorvidt tiltaket er lokalisert i område med utbyggingspress, eller i fraflyttingsområder. Vår ref.: 17/01408-1 Side 3 av 6
Eventuelle presedensvirkninger må også tillegges stor vekt i vurderingen. Enhver dispensasjon kan danne mønster for senere avgjørelser av lignende art. Detaljert oversikt over hvilke tiltak som inngår/ikke inngår i LNF: Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet utarbeidet som nevnt en veileder i 2005 med en tabell som gir en oversikt over hvilke tiltak som normalt vil falle inn under LNF, og hvilke som normalt ikke gjør det: Vår ref.: 17/01408-1 Side 4 av 6
Vår ref.: 17/01408-1 Side 5 av 6
1 Større anlegg og anlegg med vesentlige virkninger skal reguleres, jf. pbl 23. 2 Behovet må kunne dokumenteres. 3 Tiltaket krever planavklaring i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, eller dispensasjon. Fradeling eller bruk til andre formål enn landbruk krever dispensasjon, hvis ikke annen bruk er avklart i kommuneplanens arealdel (jf. 20-4 andre ledd bokstav c). 4 Krever tillatelse/konsesjon etter oppdrettsloven. 5 Mikrokraftverk er kraftverk med installasjon mindre enn 100 kw. Minikraftverk er kraftverk med installasjon mellom 100 kw og 1000 kw. For vannkraftverk må tillatelse/konsesjon etter vannressursloven vurderes. 6 Behandles etter egen forskrift etter jord- og skoglov. Tilfeller hvor det bør vurderes reguleringsplan: For større tiltak, og for tiltak som er i strid med arealdelen i kommuneplanen, kan kommunen kreve at det utarbeides reguleringsplan, jf. kommuneplanen 2.1. En slik plan vil sikre god gjennomføring og avklaring med viktige sektormyndigheter. Vedlegg: Veileder - Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss - T-1443 Vår ref.: 17/01408-1 Side 6 av 6