Vann- og avløpsplan. Dagaliåsen hyttefelt. Del av 95/1

REGULERINGSPLAN FOR DAGALIÅSEN HYTTEFELT. Vann- og avløpsplan. Dagaliåsen hyttefelt. Del av 95/1 Lauvvang VAR Consult 03.03.15 rev.22.06.15 rev.27.8.15 rev.03.10.15 1

INNHOLD: FORORD 1.0 SAMMENDRAG 2.0 EKSISTERENDE FORHOLD 3.0 NEDBØRFELTET 3.1 Geologi/grunnundersøkelser 3.2 Resipientvurderinger 3.3 Tilførselsberegninger 4.0 AVLØPSFORHOLD 4.1 Naturbaserte renseløsninger generelt 4.2 Krav til renseffekter 4.3 De ulike behandlingsanlegg. 4.4 Prinsippskisser/beskrivelser 5.0 SLAMBEHANDLING 6.0 VANNFORSYNING 7.0 LEDNINGSNETT FOR VANN OG AVLØP 8.0 FREMFØRING AV STRØM/TELE/DATA 9.0 DRIFT - OG VEDLIKEHOLD 10.0 VEDLEGG Plan over fremtidige vann- og avløpsforhold 2

Forord Undertegnede er engasjert av grunneier til å utarbeide forslag til vann- og avløpsplan for et lite hyttefelt i Dagali. Området ligger på område Dagaliåsen mellom Skurdalen og Dagali. Det har en størrelse på ca. 35 dekar. Adkomst til området vil være via eksist. veger til området. Grunneier er: Gerd Aasberg Grunneier ønsker å opparbeide et lite hyttefelt på dagaliåsen.. I forslag til reguleringsplan m/planbeskrivelse utarbeidet av ivest Consult er det forslag om at området kan bygges med 9 fritidsboliger. Grunnundersøkelser i området er foretatt med tanke på valg av avløpsløsninger samt vurderinger av hvordan vannforsyningen kan løses. Dette forslaget til vann- og avløpsplan tar for seg hvordan avløpsspørsmålet i prinsipp kan løses innenfor området, jfr. Bestemmelser i Forurensingsloven med tilhørende forskrifter. Planen innholder anbefalinger til renseprinsipp i det aktuelle området og viser aktuell plassering av avløpsanlegg. Det er tegnet inn forslag til ledningstraseer for avløpsledninger for nye hytter/områder og frem til avløpsanlegg. Det presiseres likevel at det må utarbeides fullstendig utslippssøknad for planlagt felles avløpsanlegg når dette skal bygges ut. Detaljprosjekteringen av anlegg, samt ledningsnett for avløp må derfor skje i forbindelse med søknad etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven og etter forurensingsloven. Hol 05.03.15 rev.22.06.15 rev.27.08.15 rev.03.10.15 Lauvvang VAR Consult Rådg.ing. 3

1.0 Sammendrag Forslag til avløpsledninger er tegnet inn på plan. Likeledes er tegnet inn forslag til plassering av avløpsanlegg. Det at det nå planlegges utbygging av 9 nye fritidsboliger i området, gjør at det er nødvendig å etablere renseløsninger for avløpsvannet, som ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser lokalt og internt i hytteområdet. Likeledes må renseløsningene tilfredstille generelle krav om reduksjon av næringstoffer, og ha god evne til tilbakeholdelse av bakterier og virus. Med næringsstoffer menes fosfor og nitrogen. Området ligger langt fra det kommunale ledningsnett og utenfor rensedistriktet for kommunale avløpsanlegg. Både vann- og avløpsløsninger må derfor finnes lokalt. Grunnforholdene og krav til renseeffekter for naturbaserte renseløsninger gjør at en for dette området må ta i bruk de nye og forbedrede renseløsninger som er kommet for spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Dette kan være rene naturbaserte løsninger som infiltrasjon med rensing i stedlige masser, infiltrasjon kombinert med forbehandling i lettklinker, konstruerte våtmarksanlegg bygget opp av lettklinker, eller minirenseanlegg. Vann- og avløpsplan er utformet i henhold til forskrift om begrensning av forurensning, fastsatt av Miljøverndepartementet 01.06.2004 og sist endret 08.05.2008, samt lokal forskrift for Hol kommune. De presiseres at de forslag som er skissert i denne plan er prinsippløsninger. Når søknad om utslippstillatelse skal utarbeides for avløpsanlegget, må en mer grundig grunnundersøkelse gjennomføres før prosjekteringen av den endelige renseløsning kan gjennomføres. Det er viktig at avløpsløsninger ses på i sammenheng med naturgitte forhold og til eksisterende /fremtidig vannforsyning for områdene. For oppsamling og rensing av avløpsvann for nye hytter, foreslås det etablering av et felles avløpsanlegg med beliggenhet på område lengst nordvest i feltet. Til oppsamling av avløpsvann fra feltet til anlegget, bygges det avløpsledninger som det i prinsipp er vist på planen. Avløpsvannet ledes mest mulig med selvfall til anlegget. Vannforsyningsledninger legges i samme grøft, dersom dette er hensiktsmessig. 2.0 Eksisterende forhold. Det ingen eksisterende hytter innenfor reguleringsplanområdet. Ved at det planlegges felles avløpsanlegg lengst nordvest, vil det være betryggende avstand til vannkilder (Større enn 100 m.) til nabohytter som ligger utenfor reguleringsområdet. 4

3.0 Nedbørfeltet 3.1 Geologi Som nevnt innledningsvis har en ut fra grunnforholdene valgt å etablere et felles avløpsanlegg. Dette har beliggenhet nordvest i feltet. I området hvor felles avløpsanlegg er tenkt plassert er det gravet flere prøvehull. Området består av relativt brukbare tykke lag med morenemasser. (Siltige, grusige/sandjordarter) Jfr. NGU Løsmassekart. Ut fra foreløbige grunnundersøkelser vil det være nok mektighet i de stedlige massene, til at en naturbasert renseløsning kan bygges, og at dette bygges som en grunn løsning. Til avløpsanlegg vil alle nye hytter i feltet bli tilkoblet. Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, vil det kunne anbefales at det bygges et tradisjonelt infiltrasjonsanlegg. (Grunn løsning) Som alternativ rensemetode kan minirenseanlegg med etterpolering i stedlig masser benyttes. Endelig valg av renseløsning blir bestemt når anlegget skal detaljplanlegges. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget. 3,2 Resipientvurderinger Generelt gjelder at renset avløpsvann føres til grunnvannsmagasinet og senere til bekker som har avløp til hovedvassdrag. Numedalslågen vil ta i mot all avrenning fra dette området. Vannkvaliteten betegnes som god i hele vassdraget. Økningen i utslipp fra hyttebebyggelsen innenfor planområdet er vurdert til ikke å ha målbar innvirkning på vannkvaliteten og utgjør derfor ingen forurensingstrussel for vassdraget. 3.3 Tilførselsberegning Tilførsler av næringsstoffer fra hytteområdet til hovedvassdraget er beregnet teoretisk og sammenlignet med andre tilførsler(naturlige). Beregningen viset at bidraget fra de nye hyttene vil bli lite, forutsatt at nye anlegg prosjekteres/bygges på en forskriftsmessig betryggende måte. Det som også må tillegges vekt ved valg av renseløsninger er hygieniske forhold lokalt i hytteområdet. Grunnlag for beregning av fosfortilførsler fra nedbørfeltet for nye hytter: Nedbørfeltets størrelse alt inkludert(km 2 ) 0,035 Midlere årsavrenning(l/s*km2) 20 Areal fulldyrket eng(daa) 0 Spesifikk avrenning fra landbruk(kg P/km2*år) 67 Avrenning fra skog og fjell (kg P/km2*år) 3,5 5

Antall pers. pr hytte (slam og forurensningsprod.) 6 Antall bruksdøgn pr. år 50 Antall hytter med innl. vann 9 Antall hytter med innl.vann og biodo/utedo(95 % r.e.) 0 Antall hytter med samlet avløp(wc og gråvann) 95 % r.e 9 Antall eksist. hytter m/innl.vann og med eldre avl.løsning (30 % r.e.) 0 Antall eksist. hytter m/innl.vann og bra renseløsning (90 % r.e.) 0 Forurensningsprod pr hytte(kg P/hytte * år) 0,48 Utslipp hytter m/innl.vann og biodo(kg P/år) 0,00 Utslipp hytter m/innl.vann og samlet avløp(kg P/år) 0,22 Naturlig avrenning (kg P/år) 0,12 Landbruksavrenning (kg P/år) 0,00 Utslipp fra hytter Kg P/år) 0,22 Totalt tilført fra området(kg P/år) 0,34 Beregnet konsentrasjon i avrenningsvannet (ug P/l) 15,33 Dagens utslipp fra hytter (kg P/år) 0,00 Økningen i konsentrasjon pga hytteutbyggingen(ug P/l) 9,78 4.0 Anbefalte renseløsninger 4.1 Naturbaserte renseløsninger generelt. Overføring av avløp fra dette området til kommunalt avløpsanlegg vil være urealistisk på grunn av avstand/kostnad. De mest aktuelle løsninger vil derfor være ulike former for naturbaserte rensemetoder. Ved riktig utførelse/bygging har naturbaserte løsninger minst like gode eller bedre renseeffekt på næringsstoffer og organisk stoff som et konvensjonelt større renseanlegg. I tillegg vil naturbaserte rensemetoder ha høg renseeffekt på bakterier og virus. Dette skjer ved tilbakeholdelse i grunnen, samt på grunn av filtrering. Jordporene er så små at bakterier og spesielt parasitter og parasittegg, holdes tilbake 6

og til slutt dør. Hvordan renseprosessene i naturbaserte renseløsninger fungerer kan generelt sies: Det naturlige innholdet av jern, aluminium og kalisumforbindelser som vi har i de øvre lag i typiske jord/sand/morenemasser (mørk, rødbrun farge) har stor evne til å binde næringsstoffer (fosfor) Vi kan si at i jordbasert rensing foregår dette i en naturlig kjemisk prosess. Rensing av organisk stoff skjer i hovedsak etter følgede prinsipper: Alle godt eller mindre gode sorterte jord/sand/morenemasser vil ha ulike størrelser på partiklene/kornene. Felles er at alle partikler til sammen har en stor overflate. På overflaten fester det seg bakterier som bidrar til å bryte ned stoffer i avløpsvannet. Dette kalles en biofilmprosess.når arealet er stort og oppholdstiden lang brytes det organiske materiale i avløpsvannet ned, samtidig som bakterier fra avløpsvannet tilintetgjøres av bakterier og mikroorganismer som naturlig lever i biofilmen. Naturbaserte renseløsninger renser også til en viss grad Nitrogen (ca 30 %) 4.2 Krav til renseffekter. I avløpsplan for Dagaliåsen hyttefelt, er det sett på hvordan avløpshånderingen i prinsipp kan løses og vil derfor være veiledende. Den endelige prosjekteringen av anlegg vil først skje når utslippssøknad skal lages. Som nevnt tidligere ønsker grunneiere å etablere samleledningsnett for avløp og bygge felles avløpsanlegg. I denne plan og i det som er lagt til grunn i forurensingsregnskapet, er det forutsatt at alle naturbaserte løsninger, og eventuelt minirenseanlegg som bygges, bør tilfredsstille følgende krav til renseeffekter: Organisk stoff: 90 % Fosfor: 90 % koliforme bakterier: Høy renseffekt. 4.3 Behandlingsanlegg. Felles avløpsanlegg. I området hvor avløpsanlegg er tenkt plassert er det gravet flere prøvehull. Området består av relativt brukbare tykke lag morenemasser.. (Grusige,siltige/sandjordarter) Ut fra foreløbige grunnundersøkelser vil det være nok mektighet i de stedlige massene, til at en naturbasert renseløsning kan bygges, og at dette bygges som en grunn løsning. Til avløpsanlegg vil alle nye hytter vil kunne bli tilkoblet. Med en naturbasert renseløsning av denne størrelse, vil det kunne anbefales at det bygges et tradisjonelt infiltrasjonsanlegg. (Grunn løsning) Som alternativ rensemetode kan minirenseanlegg med etterpolering i stedlig masser benyttes. Endelig valg av renseløsning blir bestemt når anlegget skal detaljplanlegges. Som ekstra sikkerhet/kontroll av grunnvannsspeil og overvann inn i anlegget, anbefales det at det anlegges en avskjærende drens/overflatevannsgrøft bak anlegget. 7

DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Følgende forutsettes ved beregning av dimensjonerende avløpsvannmengde: Antall pe pr.hytte: 6 Spesifikt vannforbruk (inkl.vannklosett): Innlekkasje 150 l/pe eller 900 l/hytte x døgn 20 l/pe ( nytt ledn.nett) Maks døgnfaktor: 1,5 Maks timefaktor: 2,5 3,5 Det vil være variasjon av vannforbruk etter type og standard av hytter. 4.4 Prinsippskisser/beskrivelser hvordan de enkelte anleggstyper fungerer. En har valgt i denne plan å vise alternativer måter å bygge opp naturbaserte løsninger, selv om det i denne plan og for dette aktuelle området er anbefalt felles avløpsløsninger basert på infiltrasjon og rensing i stedlige masser eller med forbehandling i forfilter i filtermedium av lettklinker. (Forbehandling vil ikke bli benyttet her) Infiltrasjon i stedlige masser i lukkede grøfter/bassenger. Grunn løsning. Dersom grunnforholdene tillater det, er dette den beste dokumenterte måten å rense avløpsvann på. Både avløpsvann fra vannklosett og vaskevann kan tilkobles. Gode grunnundersøkelser er nødvendig når anleggene skal prosjekteres. Norske retningslinjer krever at det skal være 0,5 m fra bunn av infiltrasjonsgrøftene 8

og ned til høyeste grunnvannspeil når anlegget er i drift. Ved infiltrasjon vil grunnvann være den primære resipienten. Den beste renseevnen finnes øverst i jordsmonnet. Renseevnen til infiltrasjonsanlegg er svært god både for næringsstoffer og bakterier. Ved grunne anlegg vil planter ta opp vann og næringsstoffer i sommerhalvåret. En god fordeling av vannet over filterflaten kan oppnås med pumpe, og har avgjørende betydning for bakteriefjerningen i grovkornet jord, men øker også renseevnen generelt, og den hydrauliske driftssikkerheten til anlegget. For større infiltrasjonsanlegg benyttes grunne bassenger etter samme prinsipp. Forventede renseeffekter ved infiltrasjon i lukkede grøfter/basseng: Fosfor 90 % Nitrogen 35 % Organisk materiale 90 % Suspendert stoff 90 % Bakterier Meget god Minirenseanlegg. Dersom minirenseanlegg benyttes, må dette ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard. (Jfr.forurensingsloven 12-10) Funksjonskrav og løsninger skal være i henhold til Norvar Miljøblad nr. 52. Anlegget skal være utstyrt med alarm slik at det gis varsel til anleggseier ved driftsstans og andre forhold som krever rask oppfølging. Renset avløpsvann fra minirenseanlegg skal fortrinnsvis etterpoleres i stedlige masser. 5.0 Slamhåndtering I avløpsplanen er det lagt opp slik at alt avløpsvann føres til felles avløpsanlegg. Det legges opp til felles slamavskiller ved anlegget. Alternativt kan hver hytte ha sin egen slamavskiller. Utbygger (i dette tilfellet grunneiere) etablerer samleledningsnett for avløpsvann og hovedforsyningsledning for vann i kombinerte grøfter. (Vannledninger legges felles hvor dette er hensiktsmessig) Det vil bli bygget tilfredstillende adkomstvei til felles avløpsanlegg. Disse vinterbrøytes. 6.0 Vannforsyning For hyttefeltet etablerer utbygger felles vannkilde som ligger minst 100 m fra planlagt avløpsanlegg. Forslag til felles vannkilde er tegnet inn på plan. Det anbefales generelt at det er 100 m. mellom vannuttak og avløpsanlegg dersom grunnvannspeilet ligger høyere ved anlegget enn ved vannkilden. 7.0 Ledningsnett for vann- og avløp. 9

Ledningsnettet for avløp er i prinsippet tegnet inn på plan, og følger i hovedsak veitraseer der dette er mulig. Det legges opp til at utførelsen i størst mulig grad skal følge normal VA/ kommunal teknisk norm, og/eller andre preaksepterte løsninger. Det legges i hovedsak opp til grunne løsninger (ca. 1 m. overdekning) og det benyttes isolerte ledninger/kummer. Det benyttes fortrinnsvis tilkoblings/stakekummer av plast. Tilkobling for den enkelte tomt vil skje i kum. Dersom betongkummer benyttes, må disse være drenerte. I samme grøft kan også vannledning legges dersom dette er hensikstmessig. For øvrig forutsetter avløpsplan at grøfter for vann- og avløp må detaljprosjekteres når søknad om igangsettingstillatelse skal sendes inn iht. plan og bygningsloven. 8.0 FREMFØRING AV STRØM/TELE/DATA For minst mulig terrenginngrep, legges alle kabler for strøm og event. tele/data i samme grøft som vann/avløpsgrøftene. Kabler legges i riktig dybde og fortrinnsvis i ene siden av grøften. 9.0 Drift og vedlikehold Utbygger ( i dette tilfellet grunneiere) ønsker selv å utføre drift- og vedlikehold av alle felles anlegg for vann og avløp. Det samme gjelder for felles samleledningsnett for avløp og event. forsyningsledningsnett for vann. Dersom han selv ikke har tilstrekkelig VA kompetanse vil han kjøpe slike tjenester. (Dette gjelder spesielt for driften av felles avløpsanlegg) Alternativt kan hytteeierne selv gå sammen om drift/vedlikehold av VA anleggene. Da planlagt avløpsanlegg vil være større enn 50 pe, søkes det om tillatelse etter 2 i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg til å drive anlegget. Slik tillatelse må være gitt til de som skal drive anlegget, før dette settes i drift. Drifts- og vedlikeholdsinstruks for anleggene med forslag til rapportering til forurensningsmyndighet, vil bli utarbeidet når anleggene skal detaljprosjekteres. 10