NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

Like dokumenter
Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Treningslærekurs på NIAK

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen

Tabell 2: Arbeidskrav på 800 m for menn på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (menn) % PRESTASJONSNIVÅ min* 1.45.

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Utholdenhetstrening for unge utøvere

Treningslærekurs på NIAK

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Sommeren Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Utholdenhet Trening som virker

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp?

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningslærekurs på NIAK

1. Arbeidskrav på meter

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Intensitetsstyring m pulsklokke

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING

Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang!

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

Sentrale prinsipper i friteknikk

Prestasjonsrettet hurtighetstrening


overdistanse 800m i konkurranse m i konkurranse

Testing av idrettsutøvere

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.

Treningslærekurs på NIAK

11.20sek sek 30%

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

Hva skal til for å nå toppen?

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

Måned: Desember Treningsform Tid Forklaring Treningssone

Kondisjons- og utholdenhetstrening

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Basistester for unge utøvere

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Olympiatoppens Intensitetssoner

Styrketrening for syklister

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

Anaerob kapasitet 300 meter meter meter i konkurranse

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening

Trening som behandling

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Anaerob kapasitet 150 meter

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014

Fra kretsmester til Norgesmester

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

Trening som behandling

Bevegelighet Hva er det?

FAGSEMINAR

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl Hjelpemidler: ingen

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:

Treningsfilosofi i svømming

Barne- og ungdomsidrett

Treningslærekurs på NIAK

Utholdenhetsprogram 4 Dette er årets fjerde utholdenhetsprogram. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken

Mוned: November Treningsform Tid Forklaring Treningssone

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

Norges Rytterforbunds Talentsatsning

Treningsprogram for ressursperiode

Ceres 16 - Treningsplan og -dagbok for utesesongen for perioden

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for ressursperiode

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff

Tips til egentrening til deg som trener litt

Balansetrening nivå 1 og 2

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

Hva er optimal barneidrett? Er barneidrettsbestemmelsene «en pest og en plage«, eller en plattform for utvikling?

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Transkript:

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk

Hvorfor trene og utvikle utholdenhet? Bedre prestasjonsevnen Utholdenhetsidretter Teknisk/taktiske idretter Forutsetning for å nyttiggjøre seg tekniske/taktiske ferdigheter Bedre trenbarheten Bedre restitusjonsevnen

Hva bestemmer prestasjonen i aerobe utholdenhetsidretter? Utøverens prestasjon (gjennomsnittsfart) Energiomsetning per tidsenhet Arbeidsøkonomi Aerobe kapasitet VO2maks x %VO2maks Anaerobe kapasitet I typiske utholdenhetsidretter med en konkurransetid på mer enn 30 minutter, vil minst 95% av energien komme fra aerob energiomsetting (Åstrand et al., 2003)

Treningsmodeller i ulike I-soner (elitenivå) Intensive treningsøkter mosjon/ungdom: I-sone Utviklings økt Vedlikeholds økt Dragtid Pause (%)* I-5 økter 15 10 min 2-4 Ca. 75 % I-4 økter 30 15-20 min 4-6 Ca. 50 % I-3 økter 45 20 25 min 6-12 Ca. 25 % * = pausene er i % av dragtiden på intervallene. Pausene er normalt lengre inn mot sesongen og på vedlikeholdsøkter! Intensive treningsøkter - Elitenivå: I-sone Utviklings økt Vedlikeholds økt Dragtid Pause (%)* I-5 økter 30 10 15 min 3-5 Ca. 75 % I-4 økter 60 20 30 min 5-8 Ca. 50 % I-3 økter 90 30 40 min 8-15 Ca. 25 %

Råd ved intervalltrening Hvorfor intervalltrening? Hva kjennetegner en god intervalløkt (HIT): God generell og spesiell oppvarming Øktdesign (totaltid, dragtid, pauser) Første intervall rolig nok Intervalldraget med lik fart Alle intervalldragene med så lik og høy fart som mulig (utslitt på slutten klart en til!) Prestasjon MÅL (Ytre og indre intensitet)! Mestringsorientert fokus (helhet og ind.utvikling) Avslutt med rolig intensitet, næring, tørt tøy, etc juni 3, 2015 olympiatoppen side 7

Oppsummering - MOSJON: Tren 2-3 intensive og spesifikke økter per uke I-5 (15-30min varighet: 2-4min/drag) 20 % I-4 (30-60min varighet: 4-6min/drag) 40 % I-3 (45-90min varighet: 6-12min/drag) 40% Variert bruk av intervall, distanse og konkurranse Oppvarming (10 hjerteslag under treningspuls) Intervalltrening: Lik fart, men høyest mulig fart Noen faste økter med måling av puls/tid (prestasjonsutvikling) Resten av treningen bør være rolig (60-80% av HFmaks) En lang langtur (> 2 timer) Korte turer imellom Tren mest i spesifikk bevegelsesform (motivasjon/effekt) Progresjon, variasjon og bel.dynamikkà mindre skader J Formtopping: Behold hyppigheten, men reduser varigheten (50%) 10 dager

Løpsteknikk og løpskapasitet

Hvorfor god løpsteknikk? Bedre prestasjonsevne Redusert skaderisiko

Hva kjennetegner en god løpsteknikk? En god løpsteknikk kjennetegnes først og fremst ved at du bruker lite energi (VO2) på en gitt fart. For å nå denne målsettingen må fokuset være på å: Mest mulig fremdrift Minst mulig opp og ned bevegelse Minst mulig sideveis bevegelse Avspent løping med lite energiforbruk

Løpstekniske momenter Skape fremdrift: Lett foroverlent Skyve igjennom med hofta Aktiv svingfot / svingfoten passerer kneet ved isett Stor vinkel, men liten vinkelforandring Lite opp og ned bevegelse Foten inn under TL Svingfot passerer knee på isett Fotisett på forfoten

Evaluering av løpsteknikk Løpsteknisk moment 1. Skape mest mulig fremdrift - Lett foroverlent (ikke knekk i hofte) - Stor vinkel, men liten vinkel-forandring i kneleddet i løpssteget - Skyv igjennom med hofta - Naturlig frempendling av svingfot, og unngå «back-lift» Vurder A Vurder B 2. Minst mulig opp og ned bevegelse - Lett foroverlent - Fotisett på forfoten - Fotisett nær tyngdelinja - Tidlig og aktiv fremføring av svingfot (passer kneledd ved isett) 3. Minst mulig sideveis bevegelse - Armbruk lett innover fra skulderleddet - Stabil overkropp / overkropp i ro - Føtter som føres rett frem 4. Kraftfull men avspent løping 5. Pusteteknikk (hvert 4 steg v/intervall) 6. Optimal stegfrekvens (88-92/min)?

Hvordan utvikle løpsteknikken? Løpe flere økter/km Løpe mer i konkurransefart Løpe mer i det terrenget/underlaget som du ønsker å utvikle løpsteknikken Utvikle forutsetninger for god løpsteknikk Spenst/styrke Stabilitet i mage/rygg/hofte Bevegelighet Teknikktrener / veiledning / fokus / sette seg mål

For å skape mindre bevegelses opp og ned, og mer fremdrift i løpssteget må du ha fokus på følgende de neste 2 månedene: Fotisett nær tyngdelinjen (lite brems/stem). For å få det til må du få kneet på svingfoten til å passere kneet på fraskyvfoten i fotisettet. Det betyr at du må ha en tidlig og aktiv fremføring av svingfoten. Svingfoten bør være passert kneet på standfoten i isettet. Da blirdu også kvitt «backliften» som er energisløsende. Tilbakemelding på løpsteknikk Analyse av Kristian sin løpsteknikk Analysene viste at du har forbedringspotensial, til tross for en god grunnteknikk og forutsetninger for å utvikle en god løpsteknikk (stivet i ankelledd/kneledd). Følgende løpstekniske momenter bør du få løste umiddelbart: Ikke løpe på tå, men på forfot (fører til mindre opp og ned bevegelse) Ikke knekk i hoften, men ha en naturlig overkropp i fall fremover