Avslutning: Rettighetene i brosjyren forutsetter at trygderettigheter i Norge er oppnådd. Informasjonen er gitt etter beste evne. Oppdages feil og mangler kontakt redaksjonen ved Vegar Hjermundrud (vehj@ahus.no 6796 4445). Etter amputasjonen Brosjyren oppdateres årlig. Utgaven for 2015 er ferdigstilt 30. januar 2015. Kontaktinfo: Ved spørsmål om trening/fysisk aktivitet: Ta gjerne kontakt med fysioterapiseksjonen ved Akershus universitetssykehus på telefon: 67 96 14 90 Fysioterapeut:.. Mvh Fysioterapiseksjonen Ahus En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 Lørenskog Besøksadresse: Sykehusveien25, Lørenskog. Sentralbord: 02900. www.ahus.no 20
Innledning: Livet blir annerledes etter en beinamputasjon. Mange har spørsmål om mye etterpå. Vi har forsøkt å svare på en del av disse spørsmålene i denne brosjyren. Innholdsfortegnelse: 1. Bosituasjon... 3 2. Rehabilitering 5 3. Videre trening... 8 4. Gangskole. 8 5. Hjelpemidler.. 9 6. Proteser 10 7. Skotøy 11 8. OCH AS. 12 9. Rullestol........ 12 10. Grunnstønad... 13 11. Individuell Plan 13 12. Parkeringstillatelse. 14 13. TT-kort... 15 14. Førerkort... 16 15. Bilstønad.. 17 16. Tilrettelegging av arbeid.... 18 17. Likepersonsarbeid... 19 18. Bidragsytere.. 19 19. Avslutning..... 20 Digital utgave av denne brosjyren: http://www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/fysioterapi_/sider/brosjyrer. aspx Likepersonsarbeid: På Ahus er det pleierne på sengepost som gir informasjon om likepersonarbeid. Likepersonsarbeid vil si at "like hjelper like". Dette er frivillig, ulønnet virksomhet der personer som selv har en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse bistår andre i samme situasjon. Det er kun godkjente likepersoner med kurs som kan være likepersoner. Mange som nylig er amputert vil ha stort utbytte av å snakke med andre som har vært gjennom det samme. Er det ønske om dette formidler pleierne på Ahus kontakt med en Likeperson. Interesseforeninger: Landsforeningen for amputerte (LFA): http://www.lfa.no/ Momentum: http://momentum.nu/ Bidragsytere: Fysioterapeuter og sosionomer ved Senter for kliniske fellesfunksjoner, Ahus Pleiere ved Kar-/Thorax sengepost, Ahus OCH AS Momentum Landsforeningen for amputerte Norsk Fysioterapeutforbund Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) Statens Vegvesen Norsk Handikapforbund 2 19
1. Bosituasjon: På Ahus er det pleierne på sengepost som kartlegger bosituasjon, informerer om det videre forløp og kontakter kommunen. Framtidig bosituasjon er noe mange amputerte og pårørende bekymrer seg for. Ofte må det gjøres større eller mindre tilpasninger og endringer. For noen kan det bli nødvendig å flytte til en mer tilrettelagt bopel. Tilrettelegging av arbeid: Arbeidsgiver skal så langt det er mulig legge til rette for at du skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Fortrinnsvis skal det gis anledning til å fortsette i vanlig arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring e.l. Kostnadene knyttet til tilretteleggingen skal arbeidsgiver dekke så langt det er rimelig. Om tilretteleggingen vil koste mer enn arbeidsgiver plikter å dekke, kan folketrygden gå inn og dekke det resterende. På Ahus gis det ikke ytterligere informasjon om tilrettelegging av arbeid. Tilpasning, og eventuelt bytting av bolig, er prosesser som kan ta tid, og skjer gjerne i samarbeid med bydel/kommune. Det er derfor viktig at de rette instanser involveres på et tidlig tidspunkt. Ofte er det ergoterapeuter fra bydel/kommune som gjør en første vurdering av boforhold. Vanlige hindringer er trapper ute og inne, terskler, smale dører, liten plass i entreen, trangt bad eller en lite praktisk planløsning. Sammen med kommunens vaktmestere vil ergoterapeutene kunne være behjelpelige med mindre endringer som utlån og montering av for eksempel håndtak og terskeleliminatorer. Er det behov for større endringer i boligen er det nyttig å vite at boligrådgiving er et kommunalt ansvar, og at ergoterapeut, arkitekt/teknisk etat og boligkonsulent kan hjelpe deg. http://www.lhl.no/dine-rettigheter/arbeid-ogattforing/funksjonshemmedes-rettigheter-som-arbeidstaker/ 18 3
Ved behov for større endringer vil ofte økonomiske forhold påvirke valg av løsninger. Det offentlige kan bistå med både lån og tilskudd avhengig av endringenes omfang og søkerens økonomiske situasjon (behovsprøving). All faglig dokumentasjon som begrunner boligbehovet vil styrke søknaden om lån og tilskudd. Selv om du mottar råd fra hjemkommunen vil du som byggherre selv være juridisk og økonomisk ansvarlig for alt som gjøres med boligen. Vegtrafikkloven: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1965-06-18-4/kapittel_4# 24 Fra Forskrift ved førerkort vedlegg: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2004-01-19-298#kapittel_15 Generelt anbefaler vi at boligen skal være tilrettelagt slik at det er mulig å benytte den fullt ut, også de dager det er vanskelig å bruke protese. Norges Handikapforbunds hjemmesider: http://www.nhf.no/showfile.ashx?fileinstanceid=6a1bcff1-ad5c- 485e-b53a-19f3d1bfa87e Bilstønad: Hvis du ikke kan kjøre bil uten ekstrautstyr, eller ikke har mulighet til å benytte offentlig transportmidler, kan du ha rett til bilstønad. Norges Handikapforbunds hjemmesider: http://www.nhf.no/index.asp?id=62785 Navs hjemmesider: https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/tjenester+og+produkter/ Bil+og+transport/ På Ahus informeres det ikke ytterligere om bilstønad. 4 17
Førerkort: For å kjøre vanlig personbil er det et generelt krav i Vegtrafikklovens 21 at en skal være skikket til å føre kjøretøy på en trygg måte. Det er også et krav om "tilstrekkelig førlighet for sikker manøvrering av motorvognen" (fra Vedlegg til forskrift om førerkort). Med førlighet menes kraft og koordinasjon i bein og armer. Ved permanent reduksjon i førlighet (som ved legg- og låramputasjon) er det Regionvegkontoret (Trafikkstasjonen) som kan gi dispensasjon fra kravene om førlighet. Trafikkstasjonen gjør da en vurdering av førligheten med de tilpasninger som eventuelt er gjort, og om personen har tilstrekkelig førlighet/manøvreringsevne til å kjøre på en trygg måte. Dette avgjøres ved en vurderingsprøve, og ikke en ordinær praktisk prøve. Bruker må selv søke trafikkstasjonen for vurdering av kjøreferdigheten. Søknaden vedlegges uttalelse fra lege/fysioterapeut om eventuelt behov for tilrettelegging. Eventuelt ombygd kjøretøy framstilles også til godkjenning på trafikkstasjonen. Time for dette bestilles på vanlig måte. I Ahus' opptaksområde er det trafikkstasjoner i Drøbak, Jessheim og Lillestrøm i Akershus, samt på Risløkka i Oslo. Er du beinamputert på venstre side og ingen øvrige forhold tilsier noe annet, kan du føre bil med automatgir. På Ahus gis det ikke ytterligere informasjon om førerkort. Rehabilitering: På Ahus er det pleierne på sengepost som gir informasjon om videre rehabilitering. Det er allmenntilstanden, opptreningspotensialet og motivasjonen som bestemmer forløpet etter amputasjonen. Etter oppholdet på Ahus vil noen reise direkte til rehabilitering. Andre må bruke mer tid og skrives ut til et kommunalt opphold eller reiser hjem. Det kan også være tilfeller hvor videre rehabilitering ikke er aktuelt. Vurderingene gjøres tverrfaglig sammen med deg og dine pårørende. Rehabilitering skjer ofte på private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med det offentlige. Valg av rehabiliteringssted er avhengig av hvilke avtaler som til enhver tid gjelder i Helse Sør-Øst. Tildeling av plasser skjer på bakgrunn av ønsker og kapasitet. Det kan være ventetid på rehabiliteringsplass, og midlertidige løsninger må da finnes. For tiden har følgende rehabiliteringssteder avtale med Helse Sør-Øst om rehabilitering av amputerte: Bakke senter for mestring og rehabilitering (Halden) Landaasen rehabiliteringssenter (Gjøvik) Fram helserehab (Bærum) På disse institusjonene er det vanligvis krav om at du er tilnærmet selvhjulpen ved forflytning og personlig stell. Unntak kan gjøres, men dette må det i tilfelle opplyses spesielt om i søknaden. 16 5
Oppholdet på rehabiliteringsinstitusjonen varer vanligvis i 4-12 uker, etter behov. Lengden bestemmes av institusjonen og deg i fellesskap. Et ekstra opphold på et senere tidspunkt kan også bli aktuelt. Fra Ahus kan det søkes om rehabilitering direkte til rehabiliteringsstedet. Dette gjøres av pleierne på sengepost. Ved henvisning fra andre (for eksempel fastleger) sendes søknaden om rehabiliteringsopphold til: rke@sunnaas.no eller Regional koordinerende enhet (RKE), Postboks 174, 1451 Nesoddtangen. Ved spesielle omstendigheter kan opphold på andre institusjoner være aktuelt, for eksempel Sunnaas sykehus, Cato-senteret eller Kysthospitalet i Stavern. Rehabilitering kan også skje i regi av hjemkommunen om det er ledige rehabiliteringsplasser og ressurser tilgjengelig. TT-kort: På Ahus er det sosionom som gir informasjon om TT-kort. TT-transport er et tilbud om fritidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan bruke kollektivtransport. Søknad om TT-kort behandles av Fylkeskommunen. Søknad om Reiserett kan innvilges for 2 eller 5 år, og er differensiert. TT-kortet må fornyes regelmessig. På Ahus er sosionom behjelpelig med utfylling av søknad om dette er aktuelt. Det er ingen egenandel. Videre informasjon: http://www.akershus.no/ansvarsomrader/samferdsel/tt-tjenesten/ 6 15
Parkeringstillatelse: På Ahus er det sosionom som gir informasjon om parkeringstillatelse. For å få parkeringstillatelse er det krav om redusert forflytningsevne. Tillatelsen gir rett til å parkere på spesielt oppmerkede parkeringsplasser og gir i tillegg avgiftsfritak og utvidet parkeringstid på disse plassene. Søknadsskjemaet fås fra hjemkommunen og det er kommunen som vurderer søknaden. Behandlingstiden er ofte 4-6 uker. En søknad skal inneholde både en egenerklæring og en legeattest. Det er viktig at dine særlige behov beskrives i søknaden. Utstedelse av tillatelsen er gratis, men må som regel fornyes hvert 5. år. Utgifter til nødvendig rehabilitering vil vanligvis dekkes av det offentlige. Egenandel er 128,- pr. døgn og maksimalt beløp 2670,- pr år. (HELFO Egenandeltak 2 for 2015). Reiseutgifter til og fra rehabiliteringssted vil vanligvis dekkes av det offentlige. Egenandel er 135,- pr reise og maksimalt beløp 2185,- pr år. (HELFO Egenandeltak 1 for 2015). Ved opphold på kommunal korttidsplass er det egenandel som bestemmes av bydel/kommune, men som oftest ligger den rundt 140,- pr døgn. Retningslinjene for tildeling av parkeringstillatelse er lik på landsbasis, men folketallet og trafikktettheten kan gi ulik tildelingspraksis. På Ahus er sosionomene behjelpelige med å fylle ut søknader om parkeringstillatelse. Det er ingen egenandel. Norges Handikapsforbunds sider om parkeringstillatelse: http://www.nhf.no/rettigheter/parkeringstillatelse/ Rehabilitering i Helse Sør-Øst: www.helse-sorost.no/rehabilitering Informasjonstelefonen om rehabilitering: 800 300 61 mandag fredag kl 09.00 15.00. Søknad til private rehabiliteringsinstitusjoner: http://www.helsesorost.no/pasient_/rehabilitering_/henvisning_/sider/henvisning.aspx Egenandeler: http://www.helfo.no/privatperson/egenandeler/sider/default.aspx Pasientreiser: http://www.pasientreiser.no/rettigheter/frikort-og-egenandeler/ 14 7
Videre trening: Etter endt rehabiliteringsopphold kan det være aktuelt med videre oppfølging hos fysioterapeut. Utgiftene til dette dekkes av det offentlige, også egenandelen. Forutsetningen er at fysioterapeuten har driftsavtale med kommunen. Det er ingen begrensing på antall behandlinger i året så fremt fysioterapeuten vurderer at behandlingen er nødvendig og forsvarlig. Reiseutgifter til fysioterapeut innenfor kommunen dekkes. Ved alle pasientreiser er det egenandel på 135,- pr reise og maksimalt beløp på 2185,- pr år. (HELFO Egenandeltak 1 for 2015). Det er fysioterapeuten som skal rekvirere/bestille transport. Forskrift om dekning av utgifter til fysioterapi m.m.: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2014-06-20-812 Pasientreiser: http://www.pasientreiser.no/rettigheter/frikort-og-egenandeler/ Gangskole: Rehabiliteringsstedene Bakke, Landaasen og Fram kan tilby gangskole etter endt rehabiliteringsopphold. Dette er primært et gruppetilbud over 2-4 uker for hjemmeboende protesebrukere med behov og ønske om å vedlikeholde og forbedre funksjonsnivået. Det søkes om disse oppholdene på samme måte som for et vanlig rehabiliteringsopphold. Kontakt rehabiliteringsstedene Grunnstønad: På Ahus er det sosionom som gir informasjon om grunnstønad. Du kan ha rett til grunnstønad om du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Den som er avhengig av beinprotese etter amputasjon over ankelledd, antas å ha ekstrautgifter til klesslitasje på minst grunnstønadssats 1. Det ytes derfor vanligvis grunnstønad etter sats 1 (7 836,- for 2015) uten nærmere vurdering av utgiftene. På Ahus er sosionomtjenesten behjelpelig med utfylling og innsending av søknaden. Legedokumentasjon må legges ved søknaden, som NAV behandler. Rundskriv 6-3 om grunnstønad: https://www.nav.no/rettskildene/rundskriv/%c2%a7+6-3+grunnst%c3%b8nad.147981.cms Individuell plan: På Ahus er det sosionom som gir informasjon om Individuell plan (IP). Om du har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige kan du ha rett til IP. En slik plan skal sikre at du får de tjenester du har krav på fra Helsevesenet. Søknad rettes hjemkommunen. Får du tilsagn om IP har du også rett til å få opprettet en koordinator i hjemkommunen med hovedansvaret for planarbeidet. http://helsekompetanse.no/plan 8 13
OCH AS: Ahus samarbeider med OCH AS (tlf: 23 28 82 00) om beinproteser og fottøy. OCH er en norsk ortopedibedrift som leverer ortopediske hjelpemidler. Du kan fritt velge et annet ortopedisk verksted om du ønsker det. Rullestol: På Ahus er det fysioterapeuter som informerer om rullestol. Etter en beinamputasjon kan du ha behov for rullestol som forflytningshjelpemiddel. På Ahus vil fysioterapeutene ta de mål som er nødvendige for at hjemkommunen skal kunne hjelpe deg med riktig rullestol. Ved varig behov for rullestol er det hjemkommunen som skal bistå ved søknad om dette. Hjelpemidler: Etter legg- eller låramputasjon vil hjelpemidler være nødvendig for å sikre muligheter for et fortsatt selvstendig liv og videre deltagelse i samfunnet. Hjelpemidlene skal være nødvendige og hensiktsmessige og behovet skal dokumenteres i søknaden. Hjelpemidler som proteser og ortopedisk fottøy søkes om på skjema for ortopediske hjelpemidler. Rullestol og liknende søkes på skjema for hjelpemidler for bevegelsesvansker. For innvilgning av hjelpemidler er det krav i Folketrygdloven om «vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne». Det vil si behov over to år. Dette er vanligvis en formalitet etter en legg- eller låramputasjon. Hjelpemidlene leveres fra Hjelpemiddelsentralen. Ved behov for midlertidige hjelpemidler (behov inntil to år) er dette hjemkommunens oppgave og ansvar. Enkelte ganger må vedtakene fornyes etter noen år. NAV kan da etterspørre dokumentasjon på nytt. Rullestol med drivaggregat: Vurdering av behov for dette gjøres (av ergoterapeut) i hjemkommune. Elektrisk rullestol: Vurdering av behov for dette gjøres (av ergoterapeut) i hjemkommune. Det er ingen egenandel. 12 9
Om ortopediske hjelpemidler: https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hvor+trenger+du+hjelp/ Dagligliv+og+fritid/Ortopediske+hjelpemidler.359444.cms Om hjelpemidler ved bevegelsesvansker: https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hva+har+du+vansker+m ed/bevegelse.357437.cms Lokal Hjelpemiddelsentral: https://www.nav.no/no/lokalt/oslo/nav+hjelpemiddelsentral+oslo+ og+akershus/lokal+informasjon Det offentlige dekker utgifter til anskaffelse og tilpasning av proteser ved amputasjon over ankelnivå. Det kan også ytes stønad til andre typer proteser om dette anses som nødvendig. For eksempel badeprotese for å ivareta personlig hygiene. På Ahus vil fysioterapeutene være behjelpelig med å fylle ut og sende søknaden om protese. Det er NAV som behandler søknaden. Proteser: På Ahus er det fysioterapeuter og ortopediingeniører som gir informasjon om proteser. Valg av protese og mulighetene denne gir, vil i stor grad være avhengig allmenntilstand, motivasjon og egeninnsats. For mange vil det være naturlig av å starte rehabiliteringen med et mål om å bruke protese daglig i de fleste situasjoner. Andre vil primært bruke protese ved forflytning og for å kunne stå. For de med begrenset mulighet til å nyttegjøre seg en vanlig protese kan kosmetisk protese være et alternativ. Det er ingen egenandel. Fottøy: På Ahus er det ortopediingeniører som gir informasjon om fottøy. Hos noen er beinamputasjonen en følge av sykdomsprosesser som påvirker begge beina. Riktig fottøy kan forebygge skader på «det andre beinet». På Ahus vil fysioterapeutene være behjelpelig med å fylle ut og sende søknaden om fottøy. Det er NAV som behandler søknaden. Det er ingen egenandel. 10 11