Rettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år Trond Haagensen sosionom
|
|
- Hedda Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år Trond Haagensen sosionom 1
2 Ferdigheter - og behov: De aller fleste klarer det aller meste selv. Noen ganger blir utfordringer over tid så krevende at det oppstår behov for bistand. Å be om bistand betyr ikke at man ikke klarer mye selv. Bistanden supplerer det en selv klarer eller kompenserer for særlige utfordringer som følger av tilstanden eller konsekvenser av den. 2
3 Behovet bestemmer tjenesten ikke omvendt Oversikt over aktuelle tjenester nyttig og nødvendig. Vurdering av behov for aktuelle tjenester også nyttig og nødvendig. En god tjeneste er en tjeneste som ivaretar et reelt behov på en god og forsvarlig måte. 3
4 Hvilke naturlige rettigheter snakker vi om? Rettigheter som er nedfelt i lovverk. Dette skjer der diagnosen eller funksjonen som følge av diagnosen automatisk kvalifiserer til en rettighet. Rettigheter som blir til gjennom kommunikasjon. Dette skjer der en god dialog mellom den som har diagnosen, pårørende og tjenesteapparatet avklarer om, og i tilfelle hva slags rettigheter og tiltak som er aktuelle. 4
5 Behov rettighet, ikke rettighet - behov Din situasjon er unik. Likevel kan det finnes mange likhetstrekk med andre familier og tips om rettigheter og muligheter vil gi dere gode holdepunkter for videre vurderinger av egne behov. Diskusjoner innad vil være nødvendig når man skal presentere behovene utad. Er begge foreldre enige om hva som er belastende? Trenger dere virkelig bistand eller klarer dere dette selv? Er det slik at fordi andre har fått, skal vi også ha? Vet vi nok om en tjeneste før vi evt. skal søke? Hvem skal vi i så fall snakke med for å vite mer? 5
6 Kommunikasjon som gjelder behov 1) Innad i familien. 2) På Facebook 3) Med en likeperson 4) Med et dysmeliteam 5) Med lokalt tjenesteapparat 6) Med TRS Beskrivelse av et mønster av omstendigheter som kan utløse behov for bistand i form av praktisk hjelp, hjelpemidler eller ytelser. Bistanden skal kompensere for særlig oppfølging eller utgifter som følge av tilstanden. Målet er å oppnå forståelse og få tips om rettigheter, muligheter og prosesser. 6
7 Dysmeliteamene: Dysmeliteamet i Oslo Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Telefon: Dysmeliteamet på Ottestad Sykehuset - Innlandet Telefon: Dysmeliteamet i Bergen Haukeland Universitetssykehus Telefon: Dysmeliteamet i Trondheim Barneortopedisk poliklinikk, St. Olavs Hospital Telefon: Dysmeliteamet i Tromsø Universitetssykehuset i Nord Norge Telefon:
8 Aktuelle rettigheter der barn har en funksjonsnedsettelse Rett til informasjon Lovgrunnlag: Pasient- og brukerrettighetsloven, 3 og 5 Foreldre har krav på forståelig informasjon om diagnose, undersøkelser og behandling som barnet skal gjennomgå. Informasjonen skal også omfatte evt. risikoforhold og komplikasjoner som behandlingen kan medføre. Foreldrene har også innsynsrett i barnets journal med bilag. 8
9 Ved behov : Ansvarsgruppe og Individuell Plan Lovgrunnlag: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-5, spesialisthelsetjenesteloven 2-5, 2-5a og 2-5b og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7, samt forskrift om habilitering og rehabilitering, Individuell plan og koordinator Der flere fagpersoner er involvert i oppfølgingen av barnet, kan det være fornuftig å danne en ansvarsgruppe, lage en individuell plan og oppnevne en koordinator. Behovet for oppfølging avgjør om det bør dannes en ansvarsgruppe, og hvem som skal delta i den. Fastlege, fysioterapeut, ergoterapeut, barnehabilitering, barnehage kan være aktuelle deltagere. Skal det oppnevnes en koordinator, må denne være dedikert. Vi har dessverre eksempler på at koordineringen i stor grad blir overlatt til de foresatte. Erfaringer?? 9
10 Habiliteringstjenesten for barn Habilitering av barn er et sammensatt fagfelt som grenser mot andre fagområder i spesialisthelsetjenesten. Habilitering handler om en tverrfaglig innsats for bedring av funksjonsevne, helse og livskvalitet gjennom utredning, diagnostikk, behandling og tiltak. Målgruppe Barn som trenger spesialisert helsehjelp pga. medfødt eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser av kompleks og sammensatt karakter. I målgruppen er bl.a. Cerebral parese, ulike syndromer, barn med manglende motorisk eller kognitiv utvikling, autismespekterforstyrrelser og komplekse tilstander som medfører alvorlige og sammensatte funksjonsnedsettelser. Oppgaver Utredning, diagnostisering, behandling, råd og veiledning, kurs og pasientopplæring Sjekk nærmeste barnehabilitering på 10
11 Henvisning Henvisningen skal skje i samarbeid med foreldre/foresatte og/eller barnet/ungdommen selv, og disse skal undertegne henvisningsskjemaet. Koordinering og utnytting av de tverrfaglige ressursene i kommunen/bydelen er basis i alt habiliteringsarbeid. De ulike etater/fagpersoner som er i kontakt med og/eller gir tjenester til barnet bør sammen drøfte henvisningen. Lege må alltid være hovedhenviser. Den som henviser har ansvar for å redegjøre og dokumentere følgende: 1. De viktigste opplysningene om barnets helse-, motoriske-, språklige-, intellektuelle-, psykososiale- og atferdsmessige forhold. 2. Viktige forhold ved barnets situasjon (behandlingstiltak, fysioterapitilbud, barnehage/skole, hjelpemidler, o.l). 3. Oversikt over involverte instanser og etablerte hjelpetiltak. 4. Årsak til henvisningen, og hvilken hjelp som ønskes eller det er behov for, må være så tydelig og så spesifikk som mulig. Dette gjelder både ved ny henvisning og eventuelle rehenvisninger. 11
12 Innsøking i barnehage Lovgrunnlag: Barnehageloven 13: «Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne». Gruppe 1 (gjelder også private barnehager) Barn med nedsatt funksjonsevne og barn med vedtak fra barnevern (gjelder også barn under 1 år). Dokumentasjon: Sakkyndig instans må bekrefte at barnet har nedsatt funksjonsevne. Vedtak i henhold til barnevernloven må dokumenteres med fylkesnemndas vedtak, barnevernstjenestens vedtak eller domstolsvedtak. Ved dokumentert nedsatt funksjonsevne har disse barna 1. prioritet til barnehageplass. 12
13 Departementets merknader til loven «Bestemmelsens første ledd gir rett til prioritet ved opptak for barn med nedsatt funksjonsevne. Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, atferdsvansker og psykiske lidelser. Ikke enhver funksjonsnedsettelse gir rett til fortrinn ved opptak. En sakkyndig instans må vurdere om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Med sakkyndig instans menes de faglige instanser og personer som har hatt med barnet å gjøre fra det ble født eller fra det tidspunkt funksjonsnedsettelsen ble oppdaget/diagnostisert. Dette kan for eksempel være lege, helsestasjon eller PP-tjeneste. Dersom den sakkyndige mener barnet har en slik nedsatt funksjonsevne at fortrinnsretten er utløst, skal barnet gis rett til prioritet ved opptak.» 13
14 Behov for særskilt oppfølging? Barnehageloven 19a: «Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. 19 b. Samarbeid med barnets foreldre Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak. Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn. 14
15 Spesialpedagogisk hjelp - saksgang 1 Fase 1: Du tror et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. 2 Fase 2: Kommunen eller andre sender en henvisning til PPtjenesten. 3 Fase 3: PP-tjenesten gjør en sakkyndig vurdering av barnets behov. 4 Fase 4: Kommunen fatter vedtak. 5 Fase 5: Barnet får den spesialpedagogiske hjelpen. 6 Fase 6: Kommunen eller barnehagen evaluerer hjelpen og planlegger veien videre. 15
16 Stønader ved barns sykdom Lovgrunnlag: Folketrygdeloven, kapittel 9: Når man har barn med dysmeli kan det oppstå situasjoner som krever større grad av omsorg og oppfølging enn vanlig. Pårørende kan ha rett til ulike stønader dersom økt behov for omsorg fører til at en eller begge taper arbeidsinntekt. Denne kompensasjonen skjer i form av omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. 16
17 Omsorgspenger Lovgrunnlag: Folketrygdeloven, 9-5: Du har rett til omsorgspenger dersom du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser og har omsorg for barn. Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, kan du få rett til omsorgsdager til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Hvis du må være borte fra arbeidet på grunn av nødvendig tilsyn og pleie når barnet er sykt, har du rett til omsorgspenger. Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Det samme gjelder hvis du må være borte fra arbeidet fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk, for eksempel en forelder som ikke er yrkesaktiv, dagmamma og lignende. den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi han eller hun følger et annet barn til utredning eller innleggelse i helseinstitusjon. barnet trenger oppfølging i form av legebesøk eller lignende selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen. Omsorgspenger kan også ytes dersom foreldre må delta i møter som angår barnets helse. 17
18 Omsorgspenger forts. Du kan få omsorgspenger i 10 dager per kalenderår. 15 dager per kalenderår hvis du har omsorg for mer enn to barn. 20 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen. 30 dager per kalenderår hvis du er alene om omsorgen for mer enn to barn. Hvis du har kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær, kan du i tillegg få ti stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når du er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Er du arbeidstaker har arbeidsgiveren din ansvar for å betale omsorgspenger i 10 dager per kalenderår. Arbeidsgiveren din er også pliktig til å forskuttere omsorgspenger utover 10 dager hvis du har rett til flere dager, for eksempel på grunn av aleneomsorg, eller hvis du har fått rett til utvidet antall stønadsdager på grunn av omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. 18
19 Pleiepenger Lovgrunnlag: Folketrygdeloven, 9-11: Pleiepenger ytes til en person som har omsorgen for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Vilkåret om svært alvorlig sykdom innebærer at det bare er de mest alvorlige sykdomstilfellene hos barn som gir rett til pleiepenger, etter 9-11 Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie i mer enn syv kalenderdager for at du skal ha rett til pleiepenger. NAV betaler pleiepenger fra åttende dag. Du kan ha rett til omsorgspenger de første syv dagene. Referansesak: «Trygderetten har i trygderettskjennelse nr. 763/88 vurdert anvendelsen av lovens krav til alvorlighet av sykdommen. Barnet i den aktuelle sak var fem år gammelt og led av medfødt feilstilling av øvre del av lårbena i hofteleddet. På grunn av lidelsen ble barnet operert i begge ben. Sykehuset uttalte at barnet trengte tilsyn fra en av foreldrene i ca. to måneder etter siste operasjon for at barnet ikke skulle belaste bena og derved ødelegge resultatet av operasjonene. «Pleiepenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. 19
20 Opplæringspenger Lovgrunnlag: Folketrygdeloven, 9-13: Du kan få opplæringspenger dersom du har inntektstap når du deltar på kurs eller annen opplæring som er nødvendig for at du kan ta deg av og behandle et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn som du har omsorg for. Opplæringspenger skal ytes ved på godkjente offentlige kompetansesentra, og ikke som tidligere utelukkende ved statlige sentra. Opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Det er ingen arbeidsgiverperiode ved opplæringspenger. Du får opplæringspenger fra NAV fra første dag. Arbeidsgiver kan forskuttere opplæringspengene og kreve refusjon fra NAV. 20
21 Stønader ved langvarig oppfølging Hjelpestønad Lovgrunnlag: Folketrygdeloven, 6-4 Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Omsorgslønn Lovgrunnlag: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Foreldre med funksjonshemmede barn utfører et omfattende pleie- og omsorgsarbeid i hjemmet når de tar seg av barna. Dersom omsorgsarbeidet du utfører er såkalt særlig tyngende, kan du få omsorgslønn. Grunnstønad Lovgrunnlag: Folketrygdeloven 6-3 Du kan få grunnstønad for å dekke - helt eller delvis - ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser. 21
22 Mer om hjelpestønad For at hjelpestønad skal kunne ytes, må det anses som nødvendig for medlemmet med særskilt tilsyn og pleie utover det som dekkes av offentlig hjelpeordning. Det kan vanskelig stilles opp generelle retningslinjer for hva som skal betraktes som nødvendig. Dette må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle. Etter sitt formål skal imidlertid hjelpestønad dekke hjelpebehov av varig karakter. Selv om varighetskravet i lovbestemmelsen formelt er knyttet til den medisinske tilstanden, kreves det i praksis at også hjelpebehovet skal være av en viss varighet. Som utgangspunkt må hjelpebehovet vare i 2-3 år eller mer for å kunne betraktes som langvarig. (Rundskriv om hjelpestønad). For særlige tilsynsbehov kan det søkes om forhøyet hjelpestønad. Det anbefales å lese om vilkår på for å evt. å vurdere beskrevne omfang av tilsyn. 22
23 Mer om omsorgslønn Omsorgslønn er en kommunal ytelse. Foreldre med funksjonshemmede barn utfører et omfattende pleieog omsorgsarbeid i hjemmet når de tar seg av barna. Dersom omsorgsarbeidet du utfører er såkalt særlig tyngende, kan du få omsorgslønn. Formålet med lønnen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet og å gjøre det mulig for deg som privat omsorgsyter å fortsette med omsorgsarbeidet. Denne ordningen er i hovedsak ikke koplet til om du må være borte fra arbeid eller ikke. 23
24 Mer om omsorgslønn Det er fire hovedmomenter som vurderes når kommunen skal avgjøre om du skal få omsorgslønn for det omsorgsarbeidet du utfører: 1. at omsorgsarbeidet er særlig tyngende 2. at omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver 3. om din omsorg er den beste løsningen for barnet 4. kommunens egne ressurser (det vil si hva slags andre hjelpetilbud de har) Når det gjelder timelønn, er det vanlig praksis at kommunene benytter samme timelønn som for kommunalt ansatte laveste lønnstrinn for en hjemmehjelper. Omsorgslønn beskattes som vanlig inntekt etter skatteloven. Mer informasjon kan leses i rundskriv fra Helse- og Omsorgsdepartementet: Rundskriv I-42/
25 Mer om Grunnstønad Ytelsen skal dekke definerte ekstrautgifter som følger av varig sykdom, skade eller medfødt funksjonsnedsettelse. For personer med dysmeli kan dette være: Drift av tekniske hjelpemidler. Det kan søkes om grunnstønad til drift av tekniske hjelpemidler dersom dette ikke dekkes andre steder. Telefon. Det kan søkes grunnstønad til telefonutgifter utover det som kan regnes som vanlig. For personer med dysmeli kan bruken for eksempel være å kunne tilkalle hjelp ved behov. Ekstrautgifter på grunn av klesslitasje. Bruk av ortoser, støtte-/strømpebandasjer, korsett og proteser kan medføre ekstra slitasje. Er man avhengig av arm- eller benproteser overfor ankelledd eller håndledd antas man automatisk å ha ekstrautgifter tilsvarende grunnstønad sats 1. Grunnstønad etter høyere satser kan ytes om ekstrautgiftene er tilstrekkelig sannsynliggjort. 25
26 Grunnstønad forts. Transportutgifter. Når funksjonsnedsettelse gir merutgifter til transport kan det søkes om grunnstønad. Det kan være ekstrautgifter til drosje fordi man ikke kan benytte offentlig transporttilbud, eller drift av egen bil. Personer med dysmeli kan ha ekstrautgifter til drift av egen bil, til blant annet dekkskift, vask og rengjøring. Ekstrautgifter knyttet transport til opplæring og bedring av den alminnelige funksjonsevnen. Her minner vi om reiser til og fra fritidsaktiviteter og trening, i tillegg til reiser der man må benytte taxi eller familie og venner. Grunnstønad ytes etter 6 satser. De samlede månedlige utgiftene må minst tilsvare sats 1 (for øyeblikket 670 kr.) 26
27 Hjelpemidler (for langvarig bruk): NAV Et hjelpemiddel er en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere praktiske problemer for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes et stort utvalg av hjelpemidler og i Hjelpemiddeldatabasen finner du mange av dem. NAV dekker ikke alle produktene i Hjelpemiddeldatabasen; noe må du kanskje kjøpe selv eller få lånt på andre måter. Det gis vanligvis ikke støtte til hjelpemidler som finnes i vanlig handel, men du kan få støtte til ekstrautstyr, eller til nødvendig tilpasning for å kunne ta hjelpemidlet i bruk. Du får vanligvis hjelpemidlet utlånt fra hjelpemiddelsentralen, men noen ganger gis det i stedet tilskudd til å kjøpe hjelpemidlet selv. Bortsett fra noen få unntak, betaler du ingenting for lån av hjelpemidler. 27
28 Ortopediske hjelpemidler Hvem kan få ortopediske hjelpemidler? For å få støtte til ortopediske hjelpemidler må du ha en varig (over to år) nedsatt funksjonsevne i armer, ben eller rygg. Hjelpemiddelet må være nødvendig for å opprettholde et alminnelig funksjonsnivå, og det må være rekvirert av godkjent spesialist. En forutsetning for at du skal få stønad er at en leverandør som har rammeavtale med NAV leverer det ortopediske hjelpemiddelet. Hva kan du få? Folketrygden dekker utgifter til anskaffelse, justering og reparasjon av nødvendig protese, ortose eller ortopedisk fottøy. Oversikt over leverandører Hjelpemidler/Relatert+informasjon/leverand%C3%B8rer-av-ortopediskehjelpemidler 28
29 Tilpasset skotøy og fotsenger NAV trygd kan ved behov dekke utgift til fotsenger. For ortopediske sko må man betale en egenandel som tilsvarer ca. normalprisen for en sko som kjøpes i butikk. Det vil si at man får dekket merutgiften for inntil to par ortopediske sko per år. Fastlege kan henvise til godkjent spesialist for vurdering og dokumentasjon av behov. Sykehuslege eller legespesialist må sørge for at søknadsskjema (NAV ) blir fylt ut og sendt inn til NAV. Allmennpraktiserende leger kan ikke søke om ortopediske hjelpemidler, men de kan henvise deg videre til en spesialist. Spesialister i ortopedisk kirurgi og fysikalsk medisin og rehabilitering, samt sykehusleger kan søke om alle typer ortopediske hjelpemidler. Spesialister i nevrologi, revmatologi, indremedisin og pediatri kan søke om ortoser og ortopedisk fottøy. 29
Samling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende
4.September 2019 Rettigheter og muligheter. Samling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende Trond Haagensen Sosionom TRS 2019.09.10 Grunnleggende rettigheter Eksempler på rettigheter som står i
DetaljerRettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år
Rettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år 12.09.2018 Trond Haagensen, Sosionom TRS kompetansesenter 28.09.2018 - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser 1 Rettigheter Behov
DetaljerSosionomenes arbeid påsse
Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering
DetaljerYtelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom
Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer
DetaljerRettigheter og muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familie
Rettigheter og muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familie Stønader fra Folketrygden - NAV: Hjelpestønad: En økonomisk kompensasjon for særskilte tilsyn og pleiebehov. Barnets
DetaljerRettigheter. Organisering av tjenesteapparatet NAV. Fylkeskommunen. Kommunen
1 Rettigheter Organisering av tjenesteapparatet Personer med eller pårørende til en som har en sjelden diagnose, vil ofte møte representanter fra tjenesteapparat som ikke umiddelbart forstår hvilke konsekvenser
DetaljerYtelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år
Ytelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 16. september 2015 Informasjon på nettet Jungelhåndboken kan kjøpes hos FFO Funksjonshemmedes
DetaljerUtfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter
Utfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter 03.05.19 SOSIAL HELSE Utfordringer for pasient og pårørende: Familie og nettverk Pårørendes rettigheter Arbeid
DetaljerINFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern 0Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling Lærings- og mestringssenteret INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER
DetaljerRettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom
Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Temaer Spilleregler Noen utfordringer i å synliggjøre situasjonen Ulike
DetaljerEpilepsi, utviklingshemming og autisme: Sosiale konsekvenser og behov for bistand fra hjelpeapparatet. Ida Otterdal Ofrim, sosionom SSE
Epilepsi, utviklingshemming og autisme: Sosiale konsekvenser og behov for bistand fra hjelpeapparatet Når funksjonsnedsettelser påvirker viktige deler av livet Å leve med funksjonsnedsettelser kan føre
DetaljerSaksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning
DetaljerFolketrygden. Aktuelle trygdeytelser for personer. Ytelser som skal kompensere for tapt inntekt
Aktuelle trygdeytelser for personer med EPP og HEP Irene L. Duinker Kunnskapskoordinator Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer (NAPOS) Folketrygden Er en obligatorisk offentlig forsikring FOLKETRYGDLOVEN
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
Detaljer8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom
8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering
Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerHonorartakster for legeerklæringer til NAV
takster for legeerklæringer til NAV Per 1. juli 2019 Takstene for legeerklæringer er fastsatt av NAV som vedlegg 1 til Folketrygdlovens 21-4. Generelt Helsepersonell plikter etter krav fra Arbeids- og
DetaljerRettigheter. Organisering av tjenesteapparatet NAV. Kommunen. Fylkeskommunen
Rettigheter Organisering av tjenesteapparatet Personer med eller pårørende til en som har en sjelden diagnose, vil ofte møte representanter fra tjenesteapparat som ikke umiddelbart forstår hvilke konsekvenser
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerYtelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):
Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi
DetaljerRettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge
Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge Kronisk utmattelselsessyndrom (CFS/ME) Dag Amdam ledende klinisk sosionom Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Barneklinikken Rikshospitalet
DetaljerUng, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune
Ung, sårbar og i systemet Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune Hva er HBF? Interesseforening for foreldre med barn med en diagnose
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerRTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM
RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til
DetaljerSamarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger
Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for
DetaljerFysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd
Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med
DetaljerTjenesteapparatet, arbeidsliv og generelle rettigheter
Tjenesteapparatet, arbeidsliv og generelle rettigheter TRS kurs for personer med Fibrøs dysplasi, McCune-Albright og deres familier 11. 13. desember 2017 Brede Dammann - sosionom - en del av Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerFysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd
Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med
DetaljerGjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet
For Tjenestekontoret for barn og unge: Søknad om støttetjenester fra Virksomhet Oppvekst Tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne (Aldersgruppe 0-23 år) Unntatt offentlighet Gjelder støttetjeneste(r)
DetaljerTjenestene er beskrevet i den rekkefølge som er naturlig i forhold til barnets alder og utviklingstrinn.
Familier med barn/unge med et særskilt behov for bistand trenger ofte hjelp fra flere instanser. Den enkeltes behov skal ivaretas ut fra gjeldende lovverk. Tjenestene er beskrevet i den rekkefølge som
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerRETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING
HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Ålesund sjukehus BARNE- OG UNGDOMSAVDELINGA RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING Her finner du et kort sammendrag av de mest aktuelle rettighetene
DetaljerDOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM
OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet
DetaljerRettigheter. Organisering av tjenesteapparatet
1 Rettigheter under felles organisering NAV. Les mer på www.nav.no eller kontakt ditt lokale NAVkontor. (Du finner lenke på Skrevet av: Brede Dammann, Gry Velvin, Trond Haagensen Innhold s. 1 Organisering
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerHabilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?
Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerPRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten
PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2
DetaljerKurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012
Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!
DetaljerINFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER
St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling Lærings- og mestringssenteret INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER
DetaljerNår sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert
Kari Fjugstad Giske og Vidar Lerheim Giske Hovstad 5419 Fitjar Til Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Fitjar, 14.8.12 Høringsuttalelse - NOU 2011:17 Når sant
DetaljerHELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR
HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerBakgrunn. Funksjonshemmede er en sårbar gruppe og er avhengige av at andre i nær tilknytning taler deres sak og formidler behovet deres.
Bakgrunn Kommunen er ansvarlige for at tjenestene til alle barn i Norge, også utviklingshemmede, er i tråd med FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om rettigheter for funksjonshemmede, helse- og omsorgsloven
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Helse-, Rehabilitering og Omsorg SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan SØKNAD OM INDIVIDUELL
DetaljerTrygderettigheter ved alvorlig sykdom
Trygderettigheter ved alvorlig sykdom Drammen Sykehus Vestre Viken HF Oktober 2015 Sosionom Grethe Strøm Andersen Statlige ytelser - NAV Når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom o Sykepenger o Arbeidsavklaringspenger
DetaljerPTØ Norge Beskrivelse av delytelse N
PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir
NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato NP/JLOB Pleiepenger Kristiansand
Til Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato NP/ Pleiepenger Kristiansand 11.12.15 Innspill til høringsnotat: Forslag til endring i reglene om rett til pleiepenger
DetaljerNordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge
Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet
DetaljerSAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK
SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er
DetaljerSaksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556
Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling
DetaljerInformasjon til familier med barn med nedsatt funksjonsevne
Informasjon til familier med barn med nedsatt funksjonsevne Nes Kommune 1 Forord Innholdsfortegnelse Nes kommune ønsker i denne brosjyren å gi en samlet oversikt over instanser som har tilbud og tjenester
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerInformasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder
Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,
DetaljerFagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud
Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler
DetaljerBarn og unge med funksjonshemming og deres familie. Inspirasjons- og erfaringskonferanse. Molde 6. og 7. desember Starthjelp
Barn og unge med funksjonshemming og deres familie Inspirasjons- og erfaringskonferanse Molde 6. og 7. desember 2012 Starthjelp Enhet for barnehabilitering - Oddny Elshaug, Vernepleier/Familieterapeut
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerPasientundersøkelse NAV vår 2011
Pasientundersøkelse NAV vår 2011 Undersøkelsen har vært tilgjengelig på LMF s hjemmeside i perioden 30.03 01.07 222 pasienter har svart på undersøkelsen 1 Ingunn Mortensen Project Manager & Market Analyst,
DetaljerSamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes
Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes 15.11.16 Barnehabiliteringen Finnmarkssykehuset Spesialisthelsetjeneste Organisert som egen enhet i
DetaljerSamhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom
Avdelings Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom Frokostseminar 14.03.19 Hva skal vi si? Litt om hvem vi er Hva er samhandling og hvorfor er det viktig? Hvordan
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral
Velferdsteknologi for ergoterapeuter 22.05.14 NAV Hjelpemiddelsentral Kompetanse og økonomi NAV Hjelpemidler og tilrettelegging v/ Lise Fjeldvik Hjelpemidler ved nedsatt funksjon Hjelpemidler for alle
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering
Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerYtelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)
Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi
DetaljerHøringsfråsegn om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9
FISH Pb. 71 11.12.2015 6781 Stryn post@iahp.no Det Kongelige Arbeids og Sosialdepartement Velferdspolitisk Avdeling Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Høringsfråsegn om forslag til endringar
DetaljerHer gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune.
Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Informasjonen er utarbeidet ved Tjenestekontoret desember 2011 og revidert desember 2014. Trygghetsalarm I Porsgrunn
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerBARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE
BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
DetaljerVEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER
VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Gjeldende fra 01.01.2018 1. EIERFORHOLD Barnehagene eies og drives av Ålesund kommune. 2. FORMÅL Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-
DetaljerOSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT
Til OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT Bystyret V/ Helse- og sosial komiteen Oslo Rådhus 8 2011 KL' SAKSNR. AV, S KSB. 1_1-A4 ARK,4 KOPI Oslo, juli 2011 Utfordringer i forhold til ekstraressurser i barnehager
DetaljerNAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler
NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens
DetaljerTILSKUDDSSATSER 2014 KAP.POST TILTAK KRONER 634.21 TILRETTELEGGINGSTILSKUDD FOR ARBEIDSSØKERE Dagsats 310 Forhøyet sats 620 634.
TILSKUDDSSATSER 2014 KAP.POST TILTAK KRONER 634.21 TILRETTELEGGINGSTILSKUDD FOR ARBEIDSSØKERE Dagsats 310 Forhøyet sats 620 634.76 TILTAK FOR ARBEIDSSØKERE MOBILITETSFREMMENDE STØNADER Reisehjelp (egenandel)
DetaljerKronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger. Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg
Kronikersaken(e) Rettigheter for skeive rygger? Skoliosetreffet 2014, Sarpsborg Bakgrunn Ryggforeningen ved Skoliosegruppa får stadig spørsmål om ytelser og rettigheter for oss med skoliose. Begrepet kronikersaken
DetaljerAvdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle
Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
DetaljerVerdal kommune Rådmannen
Verdal kommune Rådmannen Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref: Vår ref: LIER 2015/6038 Dato: 17.12.2015 Høringsuttalelse fra Verdal kommune - forslag om ny pleiepengeordning Verdal formannskap behandlet
DetaljerVoksenhabilitering såer det vår tur!
Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering
DetaljerIndividuell plan (IP)
Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerHøringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn
Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102
DetaljerErfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune
ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,
DetaljerTjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF
Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-
DetaljerSØKNAD INDIVIDUELL PLAN
SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for
DetaljerUndervisning, lindrende behandling. v/ sosionom, Grete Vaskinn
Undervisning, lindrende behandling v/ sosionom, Grete Vaskinn Pleiepenger Grunn- og hjelpestønad Omsorgslønn Utgifter på hvit resept Barn som pårørende Økonomisk støtte Kreftforeningen Brystprotese Parykk
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerPårørendes rett til dekning av reiseutgifter
Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte
DetaljerTjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering
DetaljerKommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1
HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst
DetaljerTIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune
12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål
DetaljerHelse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp
Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi
DetaljerHØRINGSUTTALELSE NOU 2011:17 "NÅR SANT SKAL SIES OM PÅRØRENDEOMSORG - FRA USYNLIG TIL VERDSATT OG INKLUDERT"
SAKSPROTOKOLL Arkivsak 201201535 Arkivkode E: F02 &13 Saksbehandler Katharina Hovland Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet 28.08.12 127/12 HØRINGSUTTALELSE NOU 2011:17 "NÅR SANT SKAL SIES OM PÅRØRENDEOMSORG
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerTildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune
Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har
DetaljerTRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.
TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Arild Karlsen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende
Detaljer