KMVA 8717 Klager AS Ingress: KMVA 8717. Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 21. oktober 2015. Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx Klagedato: 30. april 2015 Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen. Saken gjelder: 1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift grunnet manglende fradragsrett. Klager hevder at korrigert omsetningsoppgave innsendt etter at kontroll ble varslet skal legges til grunn for etterberegningen. Påklaget beløp utgjør kr 73 238. 2. Ileggelse av tilleggsavgift vedrørende punkt 1. Påklaget beløp utgjør kr 14 648 (20 % av etterberegnet beløp). Stikkord: Fradragsrett Representasjon Depositum Korrigert oppgave Frivillig retting Bransje: Godstransport på vei Mval: 18-1 første ledd bokstav b, 21-3, 8-1, 8-3 første ledd bokstav e Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring Tilleggsavgift og andre reaksjoner 0
Innstillingsdato: 25. september 2015 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse ved skriftlig votering 21. oktober 2015 i sak KMVA 8717 Klager AS Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g : Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 1. termin 2015. Foretakets formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være "Spedisjon, transport, logistikk, lager utleie, renhold, vaktmestertjenester". Selskapet er registrert med næringskode 49.410 - Godstransport på vei. Etter avholdt oppgavekontroll for 1. termin 2015 fattet skattekontoret 21. april 2015 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 73 238, samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 14 648 (20 %). Klage fra selskapet ved daglig leder A er mottatt 30. april 2015, og klagefristen på tre uker er dermed overholdt. Klagen omfatter både etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift. Påklaget beløp utgjør: Termin Utgående avgift Inngående avgift Tilleggsavgift Renter 1. termin 2015-73 238 14 648 Sum - 73 238 14 648 Det foreligger ingen anmeldelse i saken. Skattekontorets utkast til innstilling har vært forelagt klager i brev datert 27. august 2015. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: 1
Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om avgrenset kontroll for 1. termin 2015 03.03.2015 2 Beskrivelse av virksomheten 09.03.2015 3 E-post: Innhenting av ytterligere dokumentasjon- tas med? 20.03.2015 4 E-post: Svar på innhenting av ytterligere dokumentasjon 23.03.2015 5 Varsel om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 25.03.2015 6 Vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 21.04.2015 7 Klage 30.04.2015 Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift grunnet manglende fradragsrett. Klager hevder at korrigert omsetningsoppgave innsendt etter at kontroll ble varslet skal legges til grunn for etterberegningen. Påklaget beløp utgjør kr 73 238. 2. Ileggelse av tilleggsavgift vedrørende punkt 1. Påklaget beløp utgjør kr 14 648 (20 % av etterberegnet beløp). Sakens faktum Klager ved daglig leder A sendte inn hovedoppgave for 1. termin 2015 den 2. mars 2015. Oppgaven viste total omsetning innenfor loven på kr 247 615, og avgiftsfri omsetning på kr 16 715. Videre viste oppgaven avgiftspliktig omsetning på kr 230 900 hvor utgående merverdiavgift utgjorde kr 57 725. Inngående merverdiavgift utgjorde kr 136 222, og oppgaven viste totalt kr 78 497 til gode. På grunnlag av innsendt omsetningsoppgave varslet skattekontoret om avgrenset rutinekontroll i brev 3. mars 2015. Skattekontoret mottok etterspurt regnskapsmateriell og forklaring til oppgaven hhv. 17. mars, 23. mars og 24. mars 2015. Skattekontoret varslet i brev 25. mars 2015 om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med totalt kr 73 238. Skattekontoret viste til at virksomheten feilaktig hadde fradragsført inngående merverdiavgift på 1) kostnader som var betaling av et depositum, og 2) representasjon. Videre ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift på 20 % av etterberegnet beløp. Varslet tilleggsavgift utgjorde kr 14 648. 2
Den 1. april 2015 sendte selskapet inn en korrigert oppgave uten forklaring. Oppgaven viste de samme beløp som hovedoppgaven med unntak for inngående merverdiavgift, som var redusert til kr 76 200. Totalt viste oppgaven kr 18 475 til gode. Den korrigerte oppgaven ble avvist samme dag som følge av at kontroll allerede var varslet. Det ble ikke mottatt merknader til varselet. Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 21. april 2015 i samsvar med varselet. 1.0 Etterberegning av inngående merverdiavgift 1.1 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret fattet vedtak datert 21. april 2015 med bl.a. følgende innhold: "Tilbakeføring av inngående avgift Husleie/depositum Regnskapsrapporter som var vedlagt viste fradrag på kr 72 500 som ble bokført på "Annen kostnad lokaler" bilag H31. Kopi av bilag var ikke vedlagt i det første svaret. Vi ba om kopi av faktura i epost 20.03.2015. I e-post 24.03.2015 har dere opplyst at det finnes ingen inngående faktura, og at det gjelder betaling av depositum ifølge leiekontrakten. Betalingen av depositum har blitt finansiert med privat lån av en venn. Den 24.03.2015 har vi mottatt kopi av e-post fra Selskap 1 AS til Klager AS, hvor det bekreftes at det er betaling av depositum. Opplysninger som ble mottatt viser at bilag H31 på totalt kr 362 500 gjelder betaling av garanti/depositum. Dette er en leiekontrakt mellom Selskap 2 AS org. nr xx og Klager AS org. nr xxx xxx xxx. Vi har ikke mottatt noen faktura på husleie hvor det fremkommer spesifisert merverdiavgift. Vi viser til merverdiavgiftslovens 15-10 hvor det fremkommer at inngående avgift må være spesifisert med bilag for at den skal være fradragsberettiget. Bokføringslovens krav til dokumentasjon Et salgsdokument skal minst inneholde følgende opplysninger: nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen angivelse av partene ytelsens art og omfang tidspunkt og sted for levering av ytelsen vederlag og betalingsforfall eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner angivelse av kjøper skal minst inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer angivelse av selger skal minst omfatte selgers navn og organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret 23. Dersom selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal organisasjonsnummer etterfølges av bokstavene MVA 3
salgsdokumentasjon skal være forhåndsnummerert på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollerbar sekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendig registrering av utfakturerte salg kan etterprøves på en enkel måte Representasjonskostnader Videre viser regnskapsrapportene at det er bokført fradrag 25 % på representasjonskostnader (julebord, kundelunsj): bilag H8 kr 647,40 og bilag H9 kr 90,40. I henhold til merverdiavgiftslovens 8-3 bokstaver a, d og e, er fradragsretten for inngående avgift er avskåret ved kjøp av varer og tjenester som skal brukes til kost og naturalavlønning til virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister. Det er heller ikke fradragsrett for inngående avgift for kost som brukes til representasjon. Utregning Vi har laget oversikt over de beløpene som vi har vurdert å tilbakeføre. Bilag Inngående merverdiavgift Merknad H31 72 500,00 Betaling av depositum H8 647,40 Julebord/Nyttårsbord A og B med familie H9 90,40 Kundelunsj med Selskap 3 AS Totalt 73 237,80 Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens 18-1 første ledd bokstav b tilbakeført inngående avgift med kr 73 238." 1.2 Klagers innsigelser Klager AS ved A viser til at selskapet har forsøkt å komme i kontakt med saksbehandler etter mottak av vedtak. Selskapet viser til at de har sendt inn en korrigert oppgave den 1. april 2015, da selskapet beklageligvis hadde ført depositum i regnskapet som fradragsberettiget. De ble anbefalt av de på kundesenteret å sende inn korrigert oppgave, da selskapet også da ikke fikk kontakt med saksbehandler. A beklager at føringen ble feil, men at feilen nå er rettet ved innsendelse av korrigert oppgave. Vedlagt klagen er kvittering på at korrigert oppgave er sendt inn. Det bemerkes at innsendelse av korrigert oppgave ikke er tatt med i betraktningen når vedtaket ble fattet. Det anmodes om at saken behandles på nytt, og at korrigert oppgave legges til grunn. 4
1.3 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret har vurdert klagen, og funnet at den ikke fører frem. Skattekontoret fastholder vårt vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere: Om innsendelse av korrigert oppgave etter at kontroll er initiert Registrert avgiftssubjekt har plikt til å sende inn omsetningsoppgave, jf. mval. 15-7 første ledd. Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter korrekt omsetningsoppgave. Den som gir opplysninger i omsetningsoppgaven, skal opptre aktsomt og lojalt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen, jf. mval. 15-1 åttende ledd. Omsetningsoppgaven anses levert når den er loggført som godkjent i mottakssentralen, jf. mval. 15-7 tredje ledd. Oppgave levert i www.altinn.no vil anses levert når handlingen "signer og send inn" er gjennomført, og kvittering gis i skjermbildet. Avgiftssubjektet forutsettes å ha kunnskap om at omsetningsoppgaven anses endelig levert for den aktuelle terminen ved mottak av kvittering på Altinn. Dersom feil i føring av regnskap eller innberetning av omsetningsoppgave oppdages etter at skattekontoret har varslet om kontroll, vil avdekning av feil i den forbindelse anses for å utgjøre et kontrollfunn. Dette da det legges til grunn at feil har blitt oppdaget som en direkte konsekvens av at skattekontoret har varslet om kontroll. Korrigerte oppgaver som sendes inn etter at kontroll er initiert av skattekontoret blir dermed avvist, og endringer etterberegnet av skattekontoret. Skattekontoret fastholder derfor at korrigert omsetningsoppgave, som er sendt inn etter at kontroll er initiert, korrekt er avvist. Beløpene i korrigert omsetningsoppgave er blitt hensyntatt, og fremkommer som en del av det etterberegnede beløp fastsatt i henhold til bestemmelsen i mval. 18-1 bokstav b. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift som gjelder husleie/depositum Skattekontoret viser til vår begrunnelse i vedtaket, og tilføyer ytterligere: 5
Det fremkommer av mval. 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Forutsetningen for å kunne ha fradragsrett etter bestemmelsen er at det er beregnet inngående merverdiavgift. Bestemmelsen i mval. 1-3 første ledd bokstav f) definerer "inngående merverdiavgift" som merverdiavgift som er påløpt ved kjøp mv. eller ved innførsel. I denne saken er det klart at det ikke er beregnet utgående merverdiavgift på depositumet, slik at det ikke foreligger inngående merverdiavgift for klager å fradragsføre etter mval. 8-1. Når det gjelder depositumet er derfor fradragsretten avskåret da hverken dokumentasjonskravet i mval. 15-10 første ledd og det materielle kravet i mval. 8-1 er oppfylt. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift på representasjonskostnader Skattekontoret viser til vår begrunnelse i vedtaket, og tilføyer ytterligere: Bestemmelsen i mval. 8-3 første ledd avskjærer fradragsretten for inngående avgift på spesielle varer og tjenester til nærmere angitte formål, selv om disse er anskaffet til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Eksempler på slike formål kan være representasjon. Bruk av varer og tjenester til slike formål blir med andre ord ansett som endelig forbruk. Følgelig angir bestemmelsen begrensninger i den generelle fradragsrett i mval. 8-1. Det følger av bestemmelsen at fradragsretten er avskåret når varer og tjenester anskaffes til representasjon, jf. mval. 8-3 første ledd bokstav e). Bestemmelsen omfatter alle utgifter i forbindelse med representasjon både overfor kunder og ansatte og gjelder dermed for eksempel julebord, jubileer mv. Fradragsrett for inngående merverdiavgift på klagers anskaffelser som gjelder julebord samt kundelunsj er dermed av avskåret etter bestemmelsen. Ifølge mval. 18-1 første ledd bokstav b) kan avgiftsmyndighetene fastsette beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig. Dette er da gjort ved at beløp feilaktig fradragsført er tilbakeført med kr 73 238. 6
2.0 Ileggelse av tilleggsavgift på 20 % 2.1 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret fattet vedtak datert 21. april 2015 med bl.a. følgende innhold: "Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20 %,som utgjør kr 14 648. Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. 21-3. Bestemmelsen siteres: (1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og veddet har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgiftfastsatt etter 18-1 og 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. (2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger. Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014. Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at statskassen er blitt eller kunne vært unndratt avgift. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt. Det følger videre av mval 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval. 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold. Mval. 21-3 er en kan bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt.3. 7
Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes. Uaktsomhet På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift som ikke var dokumentert ved bilag jf. merverdiavgiftslovens 15-10 første ledd. Videre det er fradragsført inngående avgift for bilag som omfattes ikke av fradragsretten jf. merverdiavgiftslovens 8-3. Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at dere fradragsført bilag uten legitimasjon/-uten fradragsrett. Enhver som driver næringsvirksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Det å fradragsføre inngående avgift feilaktig må anses som uaktsomt. I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats. Tilleggsavgift vurderes derfor med 20 % for dette forholdet. Dette utgjør kr 14 648." 2.2 Klagers innsigelser Klager har ikke kommentert tilleggsavgiften særskilt. 2.3 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret fastholder vårt vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere: I denne sak har klager overtrådt merverdiavgiftsloven ved at det er fradragsført inngående merverdiavgift på et depositum som det ikke er beregnet utgående merverdiavgift av. Det foreligger dermed ikke inngående merverdiavgift å fradragsføre etter mval. 8-1 og 15-10 første ledd. Det foreligger heller ikke bilag etter bestemmelsen i mval. 15-10 første ledd. Det 8
er videre fradragsført kostnader som gjelder representasjon, og som det ikke foreligger fradragsrett for etter bestemmelsen i mval. 8-3 første ledd bokstav e. Det er således klar sannsynlighetsovervekt for at klager har overtrådt mval. 8-1, 8-3 første ledd bokstav e og 15-10 første ledd. Klager har anført at korrigert oppgave er blitt innsendt før vedtak er truffet, og at skattekontoret ikke har tatt dette i betraktning i vedtaket om etterberegning. Skattekontoret forstår denne anførselen som spørsmålet om staten har eller kunne ha lidt et avgiftstap når feilen knyttet til fradragsføring er rettet før vedtak treffes. Skattekontoret viser til at merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system, og staten er avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner til avgiftsreglene før innsendelse av omsetningsoppgaver. Det har ingen betydning for ileggelse av tilleggsavgift at det innsendes en korrigert oppgave før vedtak treffes, idet vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt ved at overtredelsen av merverdiavgiftsloven skjer ved mottak av uriktig omsetningsoppgave (her hovedoppgave). I henhold til retningslinjene punkt 3.6 skal det ikke ilegges tilleggsavgift når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende. Skattekontoret legger til grunn at denne saken ikke gjelder frivillig retting, da korrigert omsetningsoppgave først ble innsendt etter at varsel om kontroll var gitt. Unntaksbestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse. På bakgrunn av det ovenstående foreligger det dermed klar sannsynlighetsovervekt for at overtredelsene kunne ha ført til tap for staten, da det ikke er anledning til å fradragsføre inngående merverdiavgift i strid med nevnte bestemmelser. Dersom avgrenset kontroll for terminen ikke var blitt gjennomført ville klager ha fått fradragsført inngående merverdiavgift i strid med merverdiavgiftsloven, og dermed kunne ha påført avgiftstap for staten. De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Spørsmålet blir dermed hvorvidt overtredelse av kan anses for å være forsettlig eller uaktsom, jfr. merverdiavgiftsloven 21-3. 9
Den nedre grense for uaktsomhet er vanlig (simpel) uaktsomhet, og som foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt. Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system, og staten er derfor avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de regler som gjelder for fradragsføring av anskaffelser i sin virksomhet, samt å sørge for at disse blir fulgt. Aktsomhetskravet til avgiftspliktige er strengt, da feil som avgiftspliktige gjør kun vil bli oppdaget ved kontroll. Unnlatelse av å undersøke eller gjøre seg kjent med regelverket, eller sørge for å engasjere den nødvendige hjelp er i seg selv er uaktsomt. Reglene om fradragsføring er sentrale, og stiller etter praksis spesielt strenge krav til aktsomhet, ettersom feilaktig bruk av regelen innebærer et avgiftstap for staten. Avgiftssubjektene skal videre bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret. For å kunne vurdere aktsomheten i det konkrete tilfellet er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært. Skattekontoret viser til klager burde forstått at å fradragsføre inngående merverdiavgift uten dokumentasjon eller fradragsrett er uaktsomt. Videre anses det uaktsomt å fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader til julebord/kundelunsj når det det fremkommer av bestemmelsen i mval. 8-3 at fradragsretten for slike anskaffelser er avskåret. Vi mener derfor at klager er å bebreide for at man ikke har satt seg godt nok inn i reglene om fradragsføring. Et søk i Google eller på www.skatteetaten.no, engasjering av medhjelper (f.eks. regnskapsfører/advokat) eller kontakt med skattekontoret forut for innlevering av omsetningsoppgaven kunne ha sørget for at selskapet fikk kunnskap om reglene som gjelder for fradragsføring av anskaffelser i sin virksomhet, samt å sørge for at disse ble fulgt. Dersom ett eller flere av nevnte handlingsalternativ hadde blitt fulgt, ville selskapet dermed hatt tilstrekkelig kunnskap til å ikke fradragsføre feilaktig. Det ville også bidratt til at selskapet 10
dermed ville ha vært tilstrekkelig aktsomt ved innlevering av hovedoppgaven for 1. termin 2015. Skattekontoret finner dermed med klar sannsynlighetsovervekt at klager har opptrådt uaktsomt. Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen om at staten har eller kunne ha vært påført tap. Det er heller ikke noe krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at klager hadde vinnings hensikt, for å kunne ilegge tilleggsavgift. Skattekontoret finner etter dette at både de objektive vilkårene og det subjektive vilkåret for å ilegge tilleggsavgift er til stede. Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1. Skattekontoret viser til saken gjelder overtredelsen av sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven. Selskapet har videre hatt flere handlingsalternativer som ville ha avdekket at vilkårene for fradragsføring ikke var oppfylt. Skattekontoret har også i denne forbindelse lagt stor vekt på preventive hensyn da manglende reaksjon i form av tilleggsavgift i denne saken kan gi uheldige signaler om at avgiftssubjekter feilaktig kan fradragsføre, og først innrette seg etter merverdiavgiftsregelverket etter at kontroll er igangsatt. På bakgrunn av dette mener vi at overtredelsen ikke utgjør en bagatellmessig feil. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Ut fra formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen i retningslinjene pkt. 3.1 kommer til anvendelse. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. 21-3 anses dermed oppfylt. Grunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift er det beløp som kan fastsettes med klar sannsynlighetsovervekt. 11
Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn ileggelsen av 20 % tilleggsavgift da dette anses å være i tråd med gjeldende retningslinjer og praksis. Fastholdt tilleggsavgift utgjør kr 14 648. Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt V e d t a k : Den påklagede etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Enig med kommentar. Uheldig med kontroll før utløpet av oppgaveterminen. Undergraver retten og muligheten for egenretting. Neppe betydning for resultatet i saken." Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling. Det ble etter dette fattet slikt V e d t a k: Som innstilt. 12