Treningssenterbransjen 2012 1 Treningssenterbransjen 2012
2 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 3 Forord Sammendrag Treningssenterbransjen i Norge har vært i sterk vekst de siste årene. Hvor stor den egentlig er, er det vanskelig å få oversikt over, da det ikke foreligger noen offentlig statistikk på området. Virke Trening startet derfor i 2011 et arbeid for om mulig å få kartlagt bransjen i Norge. I oktober 2011 presenterte vi den første rapporten om treningssenterbransjen her i landet. I mars 2012 ble det utarbeidet en egen rapport om lavprissentrene. Denne rapporten følger opp de to foregående rapportene med statistikker og analyser som viser utviklingen i bransjen i 2011 og 2012. Som de to foregående rapportene er også denne rapporten utarbeidet av Kvarud Analyse. God lesning! November 2012 Anne Thidemann Treningssenterbransjen har de to siste årene vært gjennom store omveltninger. I 2011 var det den kraftige ekspansjon av treningssentre innen lavprissegmentet (herunder kompaktsentre) som satte dagsorden i bransjen. Fra slutten av 2011 og i 2012 er det oppkjøp som har satt sitt preg på bransjen og endret styrkeforholdet mellom aktørene. De to nevnte forhold i bransjen setter også sine spor i hovedtrekkene fra årets analyse. Selv om mange mener at markedet for treningssentre må være mettet, så bidrar kampen om markedsandelene til at stadig flere nye treningssentre etableres. Ved årsskiftet 2012/2013 er det trolig rundt 725 treningssentre i Norge, om lag 75 flere enn for 1,5 år siden. Vel 10 prosent av sentrene er et lavprissenter. I 2011 var halvparten av de nye treningssentrene et senter innen lavprissegmentet. I år er andelen lavere og det kan se ut til at de tradisjonelle fullsortimentssentrene igjen bli mer aktive
4 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 5 etter en kortere konsolideringspause. For å møte den økte konkurransen åpner de tradisjonelle treningssenterkjedene flere nye sentre, eksisterende sentre oppgraderes og gamle sentre som ikke holder tidsmessig standard legges ned. Mens SATS og Elixia var de to største treningssenterkjedene målt etter antall sentre i 2010 og 2011, er disse kjedene forbigått av Stamina HoT i 2012 etter oppkjøpet av Friskhuset, deler av andre kjeder og noen uavhengige treningssentre det siste året (fra oktober 2011). Omsetningen i treningssenterbransjen har økt kraftig de siste årene. Også i 2011 var økningen god med vel 8 prosent. Totalt omsatte bransjen i fjor for vel 4 milliarder kroner ekskl. mva. Den økte konkurransen synes foreløpig lite i konkursstatistikken. Selv om antall konkurser økte fra 10 i 2010 til 13 i 2011, så er konkursraten ikke spesiell høy. Konkurstallene for årets ti første måneder viser heller ingen økning fra samme periode i 2011. Den økte konkurransen gjenspeiler seg derimot i regnskapene. Til tross for økte driftsinntekter, har driftsresultat og resultat før skatt gått betydelig ned fra 2010 til 2011. Marginene blir stadig mindre. Høye etableringskostnader og store utgifter til lønn og treningsutstyr har ført til at driftsmarginen nesten har blitt halvert de tre siste årene, fra 8,4 prosent i 2008 til 4,3 prosent i fjor. Resultatmargingen har krympet fra 6,8 prosent i 2008 til 3 prosent i 2011. Åpning av mange nye treningssentre i lavprissegmentet bidro mest til at marginene falt fra 2010 til 2011. Det anslås at treningssentrene i Norge har nærmere 800 000 medlemmer. Definisjoner I standard for næringsgruppering (SN2007) er treningssentre en egen næringsgruppe (93.130). De fleste treningssentrene er plassert i denne næringsgruppen, men noen treningssentre befinner seg også andre næringsgrupper, blant annet i: 96.040 Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære 93.110 Drift av idrettsanlegg 93.190 Andre sportsaktiviteter 88.102 Dagsentre/Aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede 85.510 Undervisning innen idrett og rekreasjon 86.101 Alminnelige somatiske sykehus 86.107 Rehabilitering og opptreningsinstitusjoner 86.902 Fysioterapitjeneste 86.904 Annen forebyggende helsetjeneste 86.909 Andre helsetjenester I tillegg finnes det også flere treningssentre på universiteter og høyskoler. De fleste av disse inngår som en del av Studentsamskipnadenes virksomhet. En treningssenterkjede er her definert som kjede dersom tre sentre eller mer inngår i et kjedesamarbeid. I treningssenterbransjen skilles det ofte mellom ulike type segmenter. Bransjen deles ofte inn i 3-4 segmenter, premiumsegmentet, lavprissegmentet, kompaktsegmentet og treningssentre som satser på spesielle nisjer. Det største segmentet er premiumsegmentet der vi finner de største treningskjedene som har et bredt tilbud av treningsformer (gruppetreninger). Treningssentrene er ofte store, 1000-3000 kvadratmeter. Det andre segmentet, som er sterkt voksende, er lavprissegmentet som hovedsakelig består av mindre sentre (opp mot 500 kvm) med få ansatte og et begrenset tilbud. Prisene er lave og det er ingen bindingstid. Lavprissentrene tilbyr sjelden gruppetreninger. Under dette segmentet plasseres også kompaktsentrene. Under andre segmenter finner vi treningssentre som satser på spesielle nisjer, f. eksempel kampsporttrening, en spesiell treningsform, treningssenter spesielt tilrettelagt for kvinner eller treningssentre som bare satser på personlig trening (PT).
6 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 7 Over 700 treningssentre Ved utgangen av 2012 er det trolig rundt 725 treningssentre i Norge. Virke Trenings kartlegging viser at det ved utgangen av 1. kvartal 2012 er registrert ca. 680 treningssentre, hvorav om lag 570 er registrert under næringsgruppen 93.130 Treningssentre. De resterende 110 treningssentrene er registrert under andre næringsgrupper i statistikken. I 2. kvartal i år ble det i følge Statistisk sentralbyrå åpnet 25 nye foretak i treningssenterbransjen. I 2. halvår i år er eller vil det bli åpnet ytterligere om lag 20 treningssentre, slik at det ved utgangen av 2012 vil være om lag 725 treningssentre i Norge. I tallet for antall treningssentre inngår også studentersamskipnadens egne treningssentre. Antall treningssentre ved utgangen av inneværende år er om lag 75 mer enn ved utgangen av 3. kvartal i fjor. En bransje i endring 7300 ansatte Treningssentre gir arbeid til mange mennesker. I de 670 treningssentrene vi har tall fra var det i 2011 ansatt 7 300 personer. Antall som arbeider i treningssentre er høyere enn dette da det finnes en rekke miljøer med Nærmere 800 000 medlemmer treningssentre, men der hovedvirksomheten er noe annet ( f.eks et fysikalsk institutt der et treningssenter inngår i driften). Heller ikke Samskipnadens egne treningssentre inngår i dette tallet. Med nesten 800 000 medlemmer og aldersgruppe 15-70 år er nå andelen av den norske befolkningen som trener på treningssenter 22,5 prosent. Inkluderes Studentsamskipnaden og Friskis & Svettis, og det faktum at enkelte sentre har 18 års grense, så har vi grunnlag for å kunne si at hver fjerde nordmann trener på treningssenter. Treningssenterbransjen er i kraftig endring. Lavprissentrene har de siste årene markert seg sterk og bidratt til at flere av treningssenterkjedene innen premiumssegmentet har justert sine konsepter. Nye aktører har kastet sine øyne på denne bransjen. Bl.a har oppkjøpsfondet Herkules Kapital kjøpt seg inn i det norske treningssentermarkedet. Det startet med kjøpet av Friskhuset i oktober 2011. Senere har Herkules kjøpt opp ytterligere sentre og kjeden Stamina HoT har i midten av oktober 2012 allerede kommet opp i 55 treningssentre, noe som gjør dem størst i Norge målt etter antall sentre. I juni i år fikk også landet fjerde største treningssenterkjede Actic nye eiere da IK Investment Partners Limited overtok selskapet etter FSN Capital. Et oppkjøpsfond står også som eiere av Elixia. Altor Fond kjøpte Elixia fra Norvestor i mai 2011. Selv om kjøp og salg av etablerte sentre og kjeder har preget bransjen det siste året, etableres det også stadig nye treningssentre. Etableringslysten er stor og konkurransen om kundene betydelig. Begge deler slår ut i svekkede resultater.
8 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 9 Rekordmange etableringer i 2012 I første halvår i år er det åpnet 49 nye foretak innen treningssenterbransjen, ett mindre enn det ble åpnet i hele 2011 og 17 flere enn det ble åpnet i første halvår i rekordåret 2009. Etter det vi har registrert vil nærmere 20 nye sentre åpne før årsskiftet 2012/2013. Følgelig ligger man i 2012 an til å passere rekordåret 2009, da det ble etablert 64 nye sentre. Antall nye treningssentre 2008-1. halvår 2012 Høy etableringstakt Kampen om kundene er meget hard og flere nye kjeder ekspanderer kraftig, spesielt innen lavprissegmentet. I løpet av de siste fire og et halvt årene er det etablert 273 nye foretak innen treningssenterbransjen i Norge. Flest foretak ble det åpnet i 2009, da det ble åpnet 64 nye foretak. Selv om det i enkelte områder av landet begynner å nærme seg et metningspunkt for treningssentre, er etableringstakten fortsatt høy. Aktørene i markedet mener at markedsutsiktene fortsatt er gode og at potensialet fortsatt er stort. Kilde: Statistisk sentralbyrå
10 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 11 Flest i Akershus og Oslo I de siste 1,5 årene er det åpnet flest treningssentre i Akershus og Oslo. I Akershus ble det i 2011 åpnet 6 treningssentre. I første halvår i år er det åpnet hele 9 treningssentre i dette fylket. I Oslo ble det åpnet 5 treningssentre i fjor og 6 i løpet av de seks første månedene i år. Også i Hordaland, Østfold, Vestfold og Sør-Trøndelag har etableringslysten vært stor de siste 18 månedene. Nyetableringer og overdragelser De nye foretakene innen treningssenterbransjen (næring 93.130) er enten nyetablerte foretak eller overdragelser, dvs. at nye foretak overtar eksisterende virksomheter. Antall nye foretak som følge av at nye foretak overtar eksisterende virksomheter lå årlig mellom 11 og 15 fra 2008 til 2010. I 2011 var antallet overdragelser bare to. I 2011 var halvparten av de nye treningssentrene lavprissentre. Nye treningsentre siste halvannet år Antall nye foretak i næring treningssentre Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå
12 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 13 Opphørte foretak Relativt stabile konkurstall Når det gjelder antall opphørte foretak har vi bare tall for treningssentrene i næring 93.130 for årene 2009 og 2010. Disse viser at 33 foretak opphørte i 2009, mens 53 foretak opphørte i 2010. Av de foretakene som opphørte i 2009 ble 22 foretak lagt ned (hvorav 8 gikk konkurs), mens 11 ble overtatt av et annet foretak. I 2010 ble 37 foretak lagt ned(hvorav 10 gikk konkurs), mens 16 ble overtatt av andre foretak. Økt etableringstakt og økt konkurranse har ført til at flere treningssentre har gått konkurs de siste årene, men en konkursrate på 1,8 prosent er ikke spesiell høy. Til sammenligning var konkursraten i detaljhandelen eksklusiv salg av motorvogner 1,7 prosent i 2010 og 2,0 prosent i 2009. Om lag halvparten av konkursene de siste fire og et halvt årene har rammet treningssentre som er yngre enn 3 år. Flest konkurser i 2011 var det i Akershus der 5 treningssentre gikk konkurs. I Oslo gikk 2 treningssentre konkurs i fjor, mens de øvrige 6 konkursene var fordelt på Hedmark, Vestfold, Telemark, Rogaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Av de 11 konkursene det har vært i treningssenterbransjen per 1. november i år har 2 sentre gått konkurs i Akershus, Vest-Agder og Rogaland, mens ett treningssenter har gått konkurs i Østfold, Oslo, Vestfold, Sør-Trøndelag og Troms. Antall opphørte foretak i næring treningssentre Antall konkurser i treningssenterbransjen Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå/ Brønnøysundregistrene
14 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 15 Omsetter for 4 milliarder kroner Marginene krymper Undersøkelsen til Virke Trening viser at omsetningen i treningssentrene i Norge passerte 4 milliarder kroner i 2011. I denne omsetningen inngår omsetningen i treningssentrene til NIMI (Hjelp 24) og estimert omsetning til de sentrene som hører inn under Studentsamskipnaden. Omsetningen til de 5 treningssentrene til Friskis og Svettis inngår ikke i omsetningen. Heller ikke omsetning til mindre treningssentre drevet som enkeltmannsforetak inngår. Omsetningen er derfor noe høyere enn det undersøkelsen viser. Treningssenterbransjen er en kapitalintensiv bransje. Ved siden av lønnsutgifter er utgifter til treningsutstyr den klart høyeste kostnaden. I mange mindre sentre er utgiftene til treningsutstyr den klart høyeste utgiftsposten. De høye kostnadene til treningsutstyr gjør at det ofte går 1-3 år før treningssentrene tjener penger. er driftsmarginen neste halvert, fra 8,4 prosent i 2008 til 4,3 prosent i fjor. Åpning av mange nye treningssentre innen lavprissegmentet forklarer mye av hvorfor marginene svekket seg fra 2010 til 2011. Treningssentrenes omsetning 2008-2011 Tallene baserer seg på regnskapene til 467 foretak med til sammen 600 treningssentre. Kilde: Kvarud Analyse Undersøkelsen viser at treningsbransjen økte omsetningen med vel 8 prosent i 2011, etter vel 14 prosent økning i 2010 og 2009. Mesteparten av treningssentrene inntekter består av treningsavgifter, mens salg av klær og drikkevarer og personlige trenere har etter hvert fått et stort omfang. I bransjen snakkes det om at andre inntekter enn treningsavgifter utgjør om lag 10 prosent av inntektene. I enkelte kjeder utgjør også PT-inntektene mer enn 10 prosent av omsetningen. Resultatet av undersøkelsen for 2011 viser at marginene i bransjen krymper. Mens bransjen satt igjen med 6 kroner og 80 øre av hver omsatt hundrelapp i 2008, satt de i fjor bare igjen med 3 kroner. Mens resultatmarginen er mer enn halvert på tre år
16 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 17 Drifts- og resultatmargin i treningssenterbransjen 2008-2011 Av de foretakene vi har regnskapstall fra kan 60 prosent vise til et positivt driftsresultat i 2011, mens 40 prosent ikke tjener penger på driften. Resultat før skatt er positivt for 53 prosent av foretakene, mens 47 prosent hadde et negativt driftsresultat i 2011. At driftsmarginen har blitt lavere skyldes ikke bare at mange nye aktører har gått inn på markedet. Nedgangen skyldes også endringer hos de etablerte treningskjedene som følge av endringer i medlemmenes behov. Yngre medlemmer har andre behov enn eldre. Kilde: Kvarud Analyse Nye tilbud må derfor introduseres for tilfredsstilles de unges behov. Det tilbys stadig nye treningsformer for å holde på eksisterende medlemmer og tiltrekke nye. Det investeres i systemer for å komme tettere på medlemmene. Treningssentrene oppgraderes og det bygges nye sentre som erstatter gamle som ikke tilfredsstiller tidens krav. Treningsveiledere videreutdannes til personlige trenere osv. Alle disse markedstilpasningene bidrar i perioder til å redusere drifts- og resultatmarginer. Milliarder til treningsutstyr og lønn I 2011 utgjorde kostnadsposten Andre driftskostnader 1 878 millioner kroner. Dette betyr at denne posten, som bl.a består av kjøp av treningsutstyr, i fjor la beslag på nesten halvparten (49,9 %) av treningssentrenes driftskostnader. Den andre store utgiftsposten er lønn. Lønnskostnadene utgjorde i 2011 1 397 millioner kroner eller 37,1 prosent av totale driftskostnader.
18 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 19 Treningssenterkjedene Nærmer seg 80 lavprissentre Som mange andre bransjer så preges også treningssenterbransjen av kjededannelser. Totalt finnes det 24 treningssenterkjeder, dvs. foretak med tre eller flere treningssentre, i Norge. Om lag halvparten av treningssentrene i Norge er tilknyttet en kjede. De ti største treningssenterkjedene hadde til sammen 297 treningssentre per oktober 2012, noe som utgjør 42 prosent av antall Andel av antall treningssentre per oktober 2012 Kilde: Statistisk sentralbyrå/kvarud Analyse treningssentre i Norge. På samme tid i fjor hadde de 10 største treningssenterkjedene 38 prosent av treningssentrene i Norge. Etter at Stamina HoT har kjøpt opp kjedene Friskhuset og Tren og deler av Spenst-kjeden er de i dag Norges største treningssenterkjede målt i antall sentre med 55 sentre. Elixia har 40 treningssentre og SATS 38. Det første treningssenteret i lavprissegmentet ble introdusert i Norge i 2007. Første forsøk på å bygge opp en stor kjede av lavprissentre skjedde i 2009, men denne kjeden gikk konkurs ved utgangen av 2010. De siste årene har antall treningssentre i lavprissegmentet økt kraftig og i dag er Evo Fitness og Fresh Fitness de to største lavpriskjedene på det norske markedet. Suksessrike lavpristreningssentre er ikke bare treningssentre som lokker med lave medlemspriser. Det er treningssentre som har identifisert et udekket behov i befolkningen av potensielle medlemmer og tilrettelegger både sitt kundetilbud og sine bedriftssystemer for å møte disse behovene. I 2012 UK Lowcost Gym Sector Report som er utarbeidet av Ray Algar, Oxygen Consulting i oktober 2012 trekkes det opp 6 krav som bør oppfylles for at et senter skal klassifiseres som et lavprissenter. Disse kravene er illustrert i figuren til høyre. Lavprissentrene fortsetter å øke i antall. Ved årsskiftet 2012/2013 vil det være ca. 80 treningssentre innen lavprissegmentet. Antall lavprissentre økte med 31 i 2011 og med 22 i 2012. Kilde: 2012 UK Low-cost Gym Sector Report
20 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 21 Antall treningssentre i lavprisegmentet ved utgangen av året Om Virke Trening Kilde: Kvarud Analyse Klart største aktør i dette segmentet er EVO som ved utgangen av 2012 vil ha 24 treningssentre i Norge. Fresh Fitness åpner flere sentre i høst og vil ha 12 sentre ved utgangen av året. Fitness Express og Fitness 24 Seven har hver fire treningssentre. Mer enn 550 000 nordmenn trener på treningssentre som er medlem i Virke og bransjeenheten Virke Trening. Som talerør for 310 treningssentre er vi en sentral aktør i viktige spørsmål knyttet til fysisk aktivitet og forebyggende helse. Vi arbeider for å fjerne hindringer for økt fysisk aktivitet, tilrettelegger for viktig antidopingarbeid og økt kompetanse i bransjen. Selv om mange trener mer enn før, er inaktivitet en av de største helseutfordringene vi står overfor i dag. Kun tjue prosent av befolkningen oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. Virkes medlemsbedrifter ønsker flere aktiv, oftere. Virke og Virke Trening ønsker en politikk for å få flere voksne i fysisk aktivitet. Treningssentrebransjen er en viktig del av løsningen for å få til dette. Vi vet at anlegg skaper aktivitet. Gode treningsfasiliteter har da også vært fundamentet for bransjens vekst og suksess. Denne rapporten viser at treningssentrene representerer en viktig infrastruktur av muligheter med tilgjengelighet og åpningstider tilpasset kundenes behov.
22 Treningssenterbransjen 2012 Treningssenterbransjen 2012 23 Notater Samarbeidspartnere
24 Treningssenterbransjen 2012 Bransjedirektør Anne Thidemann E-post: anne.thidemann@virke.no Tlf: +47 906 85 048 www.virke.no/trening Tlf: +47 22 54 17 00 Faks: +47 22 56 17 00 Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo PO Box 2900, 0230 Oslo, Norway www.virke.no