Formannskapet 14.06.11 sak 93/11 vedlegg 4. Erfar fra

Formannskapet 14.06.11 sak 93/11 vedlegg 4 Erfar ringsnotat fra Greaterr Stavanger 2008-2010

Notatets bakgrunn og innhold Greater Stavanger fikk høsten 2010 gjennomført en ekstern evaluering av virksomheten slik forutsatt i partnerskapsavtalene, og med en gjennomføring slik vedtatt av styret. IRIS, som gjennomførte evalueringen, omtaler resultatet av prosjektet slik: Denne evalueringen blir dermed på mange måter en brukerevaluering, og har i motsetning til en resultatevaluering noe mindre systematisk fokus på håndfaste resultater av virksomheten. Da fylkesutvalget 15.02. d.å. behandlet evalueringsrapporten om Greater Stavanger, ble det etterspurt en resultatrapport i tillegg til det som framkommer i evalueringen som IRIS har gjennomført. Også fra kommunenes næringsansvarlige har det blitt framsatt ønske om en systematisert gjennomgang av oppnådde resultater. Det foreliggende dokument utgjør direktørens imøtekommelse av dette ønsket. Vi vil bemerke at resultater i denne sammenhengen vanskelig kan måles i form av antall nyetablerte bedrifter eller antall nye arbeidsplasser som har kommet som følge av Greater Stavangers aktiviteter. Delvis skyldes dette at det ikke er etablert et resultatmålingssystem som løpende fanger opp slike forhold. En langt viktigere forklaring er at det er vanskelig å tilskrive næringslivets målbare fram- eller tilbakegang innsatsen fra enkeltkommuner, kommunenes næringsutviklingsorganisasjoner, eller det fylkeskommunale og statlige virkemiddelapparatet, til tross for at en velfungerende offentlig sektor er en viktig forutsetning for næringslivets suksess. Dette står ikke i motstrid til at vi i kommende partnerskapsperiode vil legge til rette for en mer systematisk resultatmåling gjennom hele perioden, bl.a. gjennom etablering av suksesskriterier. Med begrenset tid til rådighet, har det denne gang ikke vært mulig å gjennomføre egne, nye resultatmålinger. Det har heller vært et spørsmål om å bearbeide og tilrettelegge materiale som allerede foreligger. Dette dokumentet inneholder fem hovedelementer: 1. En statistisk sammenstilling som viser hvordan arbeidsplasser og befolkning flyter på tvers av regionens kommunegrenser 2. Rapportering om gjennomførte hovedaktiviteter i selskapets første tre driftsår 3. Vår region målt i forhold til andre norske storbyregioner 4. Utsagn fra sentrale næringslivsaktører om deres erfaringer med Greater Stavanger 5. Et appendiks med en oversikt over alle aktiviteter fordelt på kalenderår Vennlig hilsen Jan Soppeland Administrerende direktør Greater Stavanger 2

Den økonomiske regionen Kommunene som er tilsluttet Greater Stavanger utgjør den funksjonelle storbyregionen slik SSB har definert dette; jf Storbymeldingen. Stavanger-regionen er med andre ord en felles bolig-, arbeids- og serviceregion, der arbeidskraft, befolkning, varer og tjenester flyter fritt mellom de forskjellige kommunene i regionen. Mens de sentrale kommunene Sola, Sandnes og Stavanger utgjør en kjerne i maskineriet, målt i antall bedrifter, er de omliggende kommunene like viktige, målt i arbeidskraft. I Rogaland har mer enn 90 000 arbeidstakere sin arbeidsplass i en annen kommune enn bostedskommunen. Sysselsatte som bor i kommunen Arbeidsplasser Kommune i kommunen Utpendling Innpendling Eigersund 7 487 6 581 1 930 1 024 Sandnes 34 955 34 105 17 908 17 058 Stavanger 66 610 77 732 20 423 31 545 Haugesund 17 294 21 161 5 347 9 214 Sokndal 1 592 1 263 603 274 Lund 1 617 1 579 416 378 Bjerkreim 1 457 1 121 606 270 Hå 9 104 7 245 3 759 1 900 Klepp 9 255 6 931 5 828 3 504 Time 8 961 7 318 5 208 3 565 Gjesdal 5 779 3 191 3 597 1 009 Sola 12 267 17 403 7 540 12 676 Randaberg 5 334 3 875 3 691 2 232 Forsand 601 503 270 172 Strand 5 853 4 197 2 105 449 Hjelmeland 1 525 1 432 364 271 Suldal 2 086 1 922 450 286 Sauda 2 429 2 177 418 166 Finnøy 1 610 1 436 408 234 Rennesøy 2 212 1 085 1 344 217 Kvitsøy 256 303 119 166 Bokn 408 295 203 90 Tysvær 5 144 4 160 2 802 1 818 Karmøy 19 766 14 665 8 154 3 053 Utsira 115 105 23 13 Vindafjord 4 390 4 452 1 208 1 270 Totalt 228 107 226 237 94 724 92 854 Den frie flyten av arbeidskraft på tvers av kommunegrensene kan godt illustreres slik det er gjort i tabellen under. Det Sandnes-baserte selskapet Weatherford har bare om lag en fjerdedel av sine ansatte i Rogaland i Sandnes kommune, mens de resterende tre fjerdedelene fordeler seg over 17 andre kommuner. ConocoPhillips, som holder til i Sola kommune, har ca 12% av sine ansatte i bosatt i den kommunen. Resten fordeler seg over hele 24 andre kommuner. Halliburton, med base på Sola, har ca 13% av sine ansatte i bosatt i den kommunen, mens hele 44% bor i Stavanger. 3

Weatherford ConocoPhillips Halliburton BJERKREIM 3 4 1 BOKN 0 2 0 EIGERSUND 1 29 13 FINNØY 2 3 10 FORSAND 0 2 0 GJESDAL 20 22 38 HAUGESUND 2 27 0 HJELMELAND 2 3 2 HÅ 16 14 13 KARMØY 4 48 19 KLEPP 43 35 46 KVITSØY 0 2 0 LUND 0 2 0 RANDABERG 7 44 36 RENNESØY 5 8 17 SAUDA 0 10 1 SANDNES 95 207 213 SIRDAL 1 0 0 SOKNDAL 2 9 0 SOLA 39 153 150 STAVANGER 115 539 493 STRAND 12 52 31 SULDAL 0 0 1 TIME 21 45 33 TYSVÆR 0 10 0 UTSIRA 0 2 0 VINDAFJORD 0 16 0 Rogaland totalt 390 1288 1117 Det norske skattesystemet, hvor bedriftsbeskatningen tilfaller staten og store deler av personbeskatningen tilfaller kommunene, gjør bedriftenes lokasjon mindre viktig for kommunenes inntekter. Det som likevel er viktig, er å være en del av en region i vekst. Det er tre suksesskriterier for å være en vekstregion. For det første fordrer det en god infrastruktur. Varer, tjenester og arbeidskraft må kunne flyte mellom de ulike delene i regionen på en effektiv måte. For det andre kreves det produksjonsfaktorer som arealer, arbeidskraft, strøm og mer. Her til lands er det i stor grad kommunene og deres befolkning som selv som regulerer og bidrar til at disse faktorene er tilgjengelige. Til slutt er det en rolle som må ivaretas, nemlig playmakerrollen. Mens kommunene vil tendere mot å se på de administrative grensene på kartet, vil næringslivet se på det med andre øyne. De vil se den økonomiske regionen, med dens infrastruktur, produksjonsfaktorer og muligheter. Kommunene i regionen må forholde seg til dette. Greater Stavanger er kommunenes felles svar på en delt utfordring: Å ha kompetanse samlet i en organisasjon som jobber for å hjelpe bedriftene i regionen med å fjerne flaskehalser og samtidig hjelper kommunene til å fremstå enhetlig som en attraktiv økonomisk region. I 4

vår tid stanser heller ikke arbeidet ved regionens grenser. Å formidle regionens attraktivitet ut i verden er svært viktig drahjelp for bedrifter, institusjoner og industrier som er avhengige av å være eller bli en det av den globale økonomien. Derfor legger Greater Stavanger stor vekt på sin rolle både som vert hjemme og døråpner for regionale aktører ute. Greater Stavangers rolle er nærmere definert i Strategisk Næringsplan og organisasjonens handlingsplan, hvor man spisser aktivitetene inn mot satsingsområder som er forutsetninger for at den regionale økonomien skal fortsette å vokse på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Når organisasjonen skal måles på resultater, er dette bakgrunnen det må måles i forhold til Greater Stavanger sin innsats Greater Stavanger har i årene 2008 2010 fokusert sin virksomhet innen disse områdene: Mat, energi, offentlig sektor, innovasjon, kompetanse, påvirkning og markedsføring og informasjon. Innenfor disse områdene har vi jobbet i prosjekter. Organisasjonen er ikke tillagt driftsoppgaver, men skal gjennom prosjektene jobbe målrettet med hvert enkelt område i Strategisk Næringsplan. Måloppnåelse i prosjektene kan altså forstås som resultatoppnåelse. En annen viktig ting å måle, er organisasjonens metoder. Det mest åpenbare eksemplet er delegasjonsreisen. Den er ikke nødvendigvis knyttet til ett prosjekt, men fungerer som kontaktskaper både inn og ut. Delegasjonsreiser Delegasjonsreisen som metode er i seg selv veldig viktig. Den gir partnerkommunene, bedrifter og andre en organisert mulighet til å drive internasjonalisering. I årene 2008 2010 ble følgende reiser arrangert: Tidspunkt Reisemål Antall deltakere SUM 2008 184 20-25. januar Houston 10 3-9. mai OTC Houston 147 15.-23. november Kina 21 Aberdeen 6 SUM 2009 201 25-29. januar Houston 15 11-12. mars Brussel 25 2-7. mai OTC Houston 126 7-10. september OE Aberdeen 10 14. 18. sept. St. Petersburg 15 7. - 10. oktober Calgary 10 SUM 2010 267 25. jan.-4. feb. Santiago, Rio, Houston 10 24. april-6. mai OTC Houston 153 19-25. mai Shanghai-Ningbo-Busan (med BRB) 100 (42 fra regionen) 23.-25. juni Edinburgh 24 11. 17. sept. Rio de Janeiro 32 22.-31. okt Shanghai, Kuala Lumpur, Perth 6 SUM 2008-2010 652 5

I 2011 har det blitt gjennomført to reiser. En til Lyon, med 8 deltakere, i samarbeid med bl.a. Måltidets hus og Rogaland Fylkeskommune. Og en til Houston med 35 deltakere, hvor en bl.a. besøkte NASA i rammen av Space & Energy-prosjektet. Videre er det planlagt delegasjonsreiser til Aberdeen (OE), Kina og Doha. Til årets reise til OTC (verdens største s oljemesse) er det for eksempel påmeldt merr enn 150 delegater. Disse representerer mer enn 60 lokale bedrifter fra bla Klepp, Sandnes, Sola, Stavanger og Time, både store og små. Den store oppslutningen viser hvor viktig de små og mellomstore bedriftene anser disse reisene for å være. Disse bedriftene er viktige for energiklyngen i regionen. Som et eks på hvor sammensatt dette bildet er, kan vi nevne bedriften Malthus somm har hovedkontor på Forus og fabrikk på Figgjo. Representanten som deltar på delegasjonsreiser til OTCC i år er imidlertid stasjonert i Canada. Tilbakemeldingene fra deltakernee på disse reisene er veldig positive. Nedenfor er noen eksempler på dette. Terningkastet er samlet vurdering av deltakernes oppnåelse av målsetningen m ved å delta på reisen. I tillegg er det noen eksempler påå skriftlige tilbakemeldinger. OTC (oljemesse i Houston) 2010 Veldig nyttig å være en del av Stavangerdelegasjonen, her får man en del d gratis relasjonsbygging Greaterr Stavanger var et positivtt første bekjentskap: Helproft! Arrangement og oppfølging fra dere som arrangør var veldig bra. OTC (oljemesse i Houston) 2009 Meget fornøyd med Greater Stavanger sin stand. Veldig bra. Fikk mye mer ut av relasjonsbygging med andre fra regionen enn jeg hadde forventet. Veldig veldig lærerikt for en førstereisende! Kina 2010 Svært god arrangert. Positivt innstilte deltakere. Reisen var interessant, treffe nyee kontakter/personer, Kina som land. Veldig bra og nyttig. Flott organisert og hyggelig reisefølge 6

Vertskapskontoret Vertskapskontoret er et samarbeid mellom Greater Stavanger, Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune og SR-Bank. Kontoret administreres av Greater Stavanger og har som oppgave å planlegger og være vert for besøk av delegasjonen fra utenlandske bedrifter og myndigheter på vegne av regionen. Tabellen nedenfor gir en oversikt over aktiviteten ved kontoret: Antall besøksprogram Antall besøkende Pilot 2. halvår 2009 10 131 Hele 2010 34 292 1 kv. 2011 8 89 Sum 52 512 De besøkende fordeler seg slik, dersom man fordeler etter hvilket land de kommer fra: Norge Australia New Zealand Japan Kina Thailand Brasil USA EU land Russland 2009 30 5 8 17 30 25 3 5 10 8 2010 42 10 0 25 35 1 10 20 84 65 2011 17 56 16 Ressurspanel for infrastruktur Greater Stavanger har siden 2005 ivaretatt jevnlig oppdatering av Iris rapporten som artikulerte visjonen om Stavanger-regionen som logistikk knutepunkt. Visjonen er at regionen skal tilby næringstransporten best mulige forhold. Måten vi har jobbet med dette er ved å opprette et ressurspanel for infrastruktur. Her blir oppdateringer av rapporten presentert og avstemt. Næringstransportinteressene får møte fylket og vegvesenet som presenterer sine prosjekter. Ressurspanelet møtes ca 1-2 ganger per år og diskuterer aktuelle saker sett i et næringstransportperspektiv. De store sakene har vært: Rogfast ferjefri kyststamveg Risavika havn og hvordan få mer trafikk fra veg til sjø Jerbaneterminalen på Ganddal og hvordan vi kan få mer gods fra vei til bane Transportakse vest hvor planforslaget nå er ute på høring Transportaksen sørover mot Agder Ryfast 7

Annet Foruten dette, er Greater Stavanger, som det bl.a. framgår av appendikset engasjert i en rekke andre aktiviteter. Greater Stavanger har deltatt i eller ledet utredninger eller planleggingsarbeid innen for disse prosjektene: Kulinariske Stavanger (inkl Bocuse d or Europa), Økoløft, storbyprosjektet Miljø og, Smartkommune, felles nettbasert næringsareal-portal for regionen, verdiskapingspotensialet fra et ferjefri kyststamvei, mulighetsstudie for kompetansesenter i Landbruket, varme- og energiplaner for regionen, verdiskapingspotensialet fra nisje-produksjon i landbruket, venture-fond for måltidsnæringen, perspektivanalyse for klyngen, arbeidsmarkeds- og kompetansescenarier for Stavanger-regionen og utarbeidelse om behov for førskolelærere, helsepersonell og teknisk personell i regionen. Greater Stavanger er sekretariat for Stavangerregionens Europakontor og er også involvert i EUprosjekter bla innen fornybar energi. Greater Stavanger har et nært og godt samarbeid med institutt for småfeforskning på Høyland. Organisasjonen tok initiativ til og koordinerer arbeidet med Konjunkturbarometeret. Den leder et prosjekt for utvikling av nye flyruter til og fra Regionen i samråd med næringslivet. I tillegg er Greater Stavanger partner i NCE Culinology og forvalter Stavanger kommune sitt medlemskap i Delicé-nettverket og er andelseier i Kulinarisk Institutt (redningsaksjon etter GIkonkursen). Greater Stavanger har drevet et markedsføring- og kommunikasjonsarbeid for å være med på å bygge regionens omdømme. Dette er bla gjort ved å lage markedsføringsbilag for regionen i Dagens Næringsliv. Dessuten har organisasjonen produsert brosjyrer, presentasjoner og filmer som bedrifter i regionen bruker i sin egen markedsføring. Til slutt kan det nevnes at organisasjonen har kommet med høringsuttalelser og innspill til en lang rekke regionale, fylkeskommunale og nasjonale planer og prosesser om alt fra akvakultur, biogass, landbruk generelt, næringsarealer, infrastruktur, forsvarets lokalisering i regionen, jordlov, Havenergi-lov og ordning med grønne sertifikater. Greater Stavanger er arrangør av en rekke arrangementer, som for eksempel Årskonferansen, Rådsmøter, Næringsforum, samlinger for Oljeselskapene, samlinger for Oljeserviceselskapene og Webforum. Alt for å få kommuner, selskaper og enkeltindivider til å snakke sammen. På denne måten bidrar organisasjonen til det som etter hvert er blitt et varemerke og en konkurransefordel for regionen, nemlig evnen til samarbeid. I løpet av et år har organisasjonen en rekke aktiviteter. Det kan feks være delegasjonsreiser, møter eller planarbeid. Nedenfor er et lite utvalg (for fullstendig liste, se appendiks) av aktiviteter og deres knytting til forskjellige kommuner. 8

Aktivitet 2008 Område Finnøy Forsand Gjesdal Hjelmeland Klepp Kvitsøy Randaberg Rennesøy Sandnes Sirdal Sola Stavanger Strand Suldal Time RFK Organiserte rundturer på ONS for bla ordfører og ledere fra kommunene. Ble partner i EU Interreg prosjektet Power Cluster som skal fremme nærings- og klyngeutvikling innen offshore vindkraft Gjennomførte forberedende møter i storbysamarbeidet innen og Miljø. Satt i gangg et regionalt arbeid med tanke på å styrke Institutt for småfe på Høyland i Sandnes. Videreføring av arbeid med handlingsplan for kulturnæringen i regionen. Bygger på Strategisk Næringsplan. Skal angi mål og prioritere tiltak for planperioden. Smartkommuneprosjektet er videreført slik forutsatt. Forslag til felles rutiner og maler for plan- og byggesaksbehandling. Forslagene ble godt mottatt og blir innført i 16 kommuner. Delegasjonsreiser: OTC (147 deltagere) og til Houston (15 deltakere. Målet var å styrke kontaken mellom organisasjoner og kunnskapsinstitusjonene i denne regionen og Greater Houston). Markedsførte regionen på matmessen Sirha i Lyon. Dette for å bevare de gode relasjonene regionenee i mellom og markedsføre matklyngen for andre internasjonale miljøer. Arbeid for å få vestnorsk arena for å fremme næringsaktivitet rundt havvindkraft. Gjennomført en kartleggingg av næringsarealene i regionen. Etablering av Ruteutviklingsforum. Skal utarbeide et strategi- og premissdokument for regionens arbeid med ruteutvikling. Kunnskap Livskvalite t Offentlig sektor Int Mat Offentlig Infrastrukt urr 9

Aktivitet 2009 Område Finnøy Forsand Gjesdal Hjelmeland Klepp Kvitsøy Randaberg Rennesøy Sandnes Sirdal Sola Stavanger Strand Suldal Time RFK Delegasjonsreiser: OTC(129 deltakere) og til Houston (15 deltakere. Målet var å styrke kontaken mellom organisasjoner og kunnskapsinstitusjonene i denne regionen og Greater Houston). Turismeprosjektet, hvor en kjørte salgskampanjer på turistflyseter i byer som har direkteruter til Stavanger, har gitt resultater. Statistikken viser klar sammenheng mellom kampanje og belegg. Markedsførte regionen på matmessen Sirha i Lyon. Dette for å bevare de gode relasjonene regionene i mellom og markedsføre matklyngen for andre internasjonale miljøer. Arbeid for å få vestnorsk arena for å fremme næringsaktivitet rundt havvindkraft. Lansering av Kultur- og næringsplan for regionen. Innenholder strategier og tiltak og også resultatmål. Tilbudte kommunene å utrede tiltak som går på tverss av kommunegrensene. Gjennomført en kartlegging av næringsarealene i regionen. Etablering av Ruteutviklingsforum. Skal utarbeide et strategi- og premissdokument for regionens arbeid med ruteutvikling. Deltok som hovedpartner i EU-prosjektet "Innovative Foresight Planning for Business Development". Målet er erfaringsutveksling for å kunne planlegge bedre. Int Marked/inf o Mat Offentlig Offentlig Infrastrukt ur Nyskaping 10

Aktivitet 2010 Område Finnøy Forsand Gjesdal Hjelmeland Klepp Kvitsøy Randaberg Rennesøy Sandnes Sirdal Sola Stavanger Strand Suldal Time RFK Deltok i den lokale koordineringsgruppen for Arena NOW (Norwegian Offshore Wind). Gjennomførte 2 landdager (Kina, Brasil). Int Gjennomførte en mulighetsstudie om potensial for framtidig næringsutvikling basert på bioteknologi. Kom med innspill til Petroleumsmeldingen. Arbeidet med å sikre forankringen til et regionalt samarbeidsprosjekt hvor en skal utarbeide planer for bruk av stasjonær energi for nye og eksisterende områder i regionen. Kommunene Stavanger, Sola og Randaberg har behandlet dette politisk og vil slutte seg til. Var tilstede på ONS med asatte og egen paviljong. Mer enn 50 politikere og administrative ledere deltok på omvisning. Mer enn 2500 besøkende var innom standen. Innen Space and Energy er nå den første samarbeidsavtalen og den første kontakten om samarbeid om utvikling av teknologiløsninger fra romfart til energi. Delefasjonsreiser: OTC (153 deltakere), til Kina i samarbeid med BRB (105 deltakere, av disse var 43 fra vår region), til Rio de Janeiro for å utvikle relasjonene mellom de to regionene og til Houston for å styrke relasjonene til byens myndigheter. Arrangertee seminar i Stavanger hvor guvernæren i Murmansk deltok. Samarbeidsavtale mellom RFK og Murmansk fylke undertegnet. Bevilget, sammen med Avinor og Kongeparken, penger for utvikling av reiselivspakker. Har spilt inn 2 nye filmer om regionen. Den ene er rettet mot næringslivet, mens den andre er rettet mot arbeidstakere. Utarbeidett ny brosjyre om Greater Stavanger. Nyskaping Påvirkning Int Int Livskvalite t Marked/ info Marked/inf o 11

Vår region målt opp mot andre storbyregioner i Norge I regi av Kommunaldepartementets Storbyprosjekt ble storbyregionene i 2009 kartlagt mht. hvilken rolle de har tatt i innovasjonsarbeidet. Kartleggingen ble gjennomført av et eksternt konsulentfirma som en spørre- og intervjuundersøkelse blant 416 respondenter i storbyene og i deres nabokommuner. Respondentene representerte næringslivet, politisk og administrativ ledelse, ledere ved FoUvirksomheter og ledere i Innovasjon Norge. I rapporten framkommer bl.a. dette: Storbykommunene eksperimenterer med ulike måter å organisere arbeidet med næringsutvikling og innovasjon. Stadig flere velger å følge Stavangers eksempel, hvor i alt 16 kommuner og fylkeskommunen deltar i et næringsutviklingsselskap. I Oslo har man i samarbeid med Akershus fylkeskommune valgt å etablere det interkommunale selskapet Oslo Teknopol, med ansvar for næringsutvikling og profilering. Bergen har nylig etablert et selskap kalt Business Region Bergen i samarbeid med nabokommuner og fylkeskommunen. I Tromsø har man utviklet en strategisk næringsplan i samarbeid med åtte kommuner. I Trondheim er det et nært samarbeid mellom byen og Trøndelagsfylkene. Sluttelig samarbeider Kristiansand nært med nabokommunene gjennom knutepunkt Sørlandet. Kartleggingen viser at Stavanger-regionen rangeres som den beste storbyregionen på innovasjonsområdet, uansett hvilken påstand som testes: Gjennomgående så skårer Stavanger høyere på de ulike påstandene, det kan virke som om respondentene er mer tilfreds med storbykommunenes innsats enn i de øvrige byene. Regionen oppfattes å være helt i front hva angår innovasjon og samarbeid med omlandet. Det framheves at kommunen er meget konkret i sitt arbeid med innovasjonsaktiviteter. Stavanger er også den regionen som skårer best på det internasjonale arbeidet. Vektlegging av kultur og omdømmebygging er også områder hvor Stavanger har gjort et betydelig og godt arbeid. Under er det laget et forenklet sammendrag av resultatene. I tillegg er det verd å merke seg at bortsett fra at vår region rangeres høyest, er det i de fleste tilfellene også et betydelig sprang ned til den nest høyest rangerte regionen. 12

Rangering av regionene, best = 1 Påstand: Storbykommunene er initiativtaker til innovasjonsaktiviteter Storbykommunene er pådriver for nærings- og innovasjonsarbeid Oslo-regionen Bergens-regionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Kristiansandsregionen Tromsø-regionen 1 3 4 5 2 5 1 2 2 5 2 5 Storbykommunene har gode strategiske planer 1 5 2 6 2 4 Storbykommunene markedsfører seg som attraktivt lokaliseringssted Storbykommunene spiller en viktig rolle som vertskap for internasjonale kontakter Storbykommunene har tatt rollen som medspiller og partner Storbykommunenes rolle som motor for samarbeid med nabokommunene er mer akseptert nå enn for få år siden Et næringsselskap er en god arena for innovasjonssamarbeid mellom kommunene i regionen Det er et godt samarbeidsklima mellom næringslivet og storbykommunene Det er en god idé å organisere innovasjonsrettet aktivitet i kommunen i nærings- og utviklingsselskap Næringsselskap har større betydning for innovasjon enn en kommunal avdeling 1 5 4 5 2 3 1 5 2 6 4 3 1 2 3 6 3 5 1 5 3 6 1 4 1 1 4 3 6 5 1 4 3 5 2 6 1 2 3 4 6 5 1 2 4 3 6 5 13

Samarbeidspartnere om Greater Stavanger: Som stortingsrepresentant opplever jeg at andre fylker ser på Greater Stavanger som en suksess de ønsker å kopiere. Ikke minst fordi andre regioner opplever at de mangler tilsvarende ressurser for å koordinere og utrede arbeidet opp mot sentrale myndigheter. Fra Stortingsbenken har jeg gjennom 10 år opplevd at arbeidet til Greater Stavanger (tidligere ARNE-prosjektet) har vært avgjørende for oss når vi skal jobbe tverrpolitisk for våre interesser. Eksempler på dette er arbeidet med NATO/Madlaleiren, Universitetet, Kulturby 2008, Statoil/petroleumspolitikken, Heimevernet og Sivilforsvaret, Måltidets Hus samt utviklingsmulighetene for Stavanger Lufthavn, Sola, osv. Det vil være nokså snevert hvis kommuner i regionen mener at dette ikke er saker som også er viktige for dem. Ingen kommuner alene, og heller ikke fylkeskommunen, kunne ha koordinert dette arbeidet på tilsvarende måte, eller lagt tilsvarende kompetanse ned i arbeidet med å lage solid dokumentasjon til bruk for oss i arbeidet for regionens interesser. Bent Høie, Stortingsrepresentant for Høyre, Rogaland Det regionale samarbeidet gjennom Greater Stavanger har vært av stor viktighet for å styrke regionen som attraktivt område for framgangsrik næringsvirksomhet. Med en fragmentert kommunestruktur som dekker ett felles marked for bosetting og næringsvirksomhet, var det en milepæl, også i nasjonal sammenheng, at det var mulig å etablere en felles strategisk næringsplan for regionen Terje Vareberg, tidl. Konsernsjef Sparebank1 SR-Bank, Rogaland Greater Stavanger gjør en viktig jobb for næringslivet spesielt og for regionen generelt. Stiftelsen er et svært godt eksempel på regionalt samarbeid og utmerker seg med en offensiv og praktisk tilnærming til næringsutvikling, som jeg tror savner sidestykke i norsk sammenheng. Ikke minst for de de små og mellomstore bedriftene gjør Greater Stavanger en viktig jobb med å tilrettelegge for internasjonalisering, bl.a. i form av delegasjonsreiser og andre møteplasser. Stig Horsberg Eriksen, Direktør & Maritim, SR-Bank, Rogaland Vi har deltatt på flere reiser i regi Greater Stavanger, og er imponert over måten reisene blir organisert på. Alle møter og kontakter er planlagt i forkant. Det er en god blanding av buisness og sosialt. Vi har fått knyttet mange nyttige kontakter på disse reisene som har vært svært nyttig for bedriften vår. Magne Orstad, Adm.direktør Orstad Malm as, Klepp Vi er derfor både som forening og som enkeltmedlemmer/bedrifter stor forbruker av Greater Stavanger sine tjenester. Vi får tilgang til analyser, utredningsarbeid og utredninger som også danner 14

grunnlag for bedriftenes egne strategier og disposisjoner. Mye av informasjonen som bransjen selv fremskaffer kan være konkurransesensitiv eller preget av det tyngre aktørenes syn. Vi oppfatter derfor GS som regionalt promoterende men likevel mer nøytral i sin omgang med fakta. Inge Oliversen, Styreleder, Logistikkforeningen, Rogaland For Risavika Havn og næringslivet i Risavika har Greater Stavanger s engasjement i særdeleshet rundt problemstillingen infrastruktur vært og er av stor viktighet for havna og næringslivet. Greater Stavanger er en god medspiller og initiativtaker til innspill og konkretisering av prosjekter til fordel for området. I tillegg er det nyttig at Greater Stavanger engasjerer seg i regionens havnestruktur i et strategisk perspektiv. Risavika Havn og området rundt ser det som en stor styrke at Greater Stavanger fortsetter sitt engasjement innen ovennevnte. John M. Lunde, Adm.direktør, Risavika Havn AS, Sola Greater Stavanger har tatt med seg aktører fra inn og utland til våre oppdretts- og produksjonsanlegg i Ryfylke. Samtidig har de markedsført oss som en del av næringslivet i vår region på sine møter og utstillinger både hjemme og ute. Dette har gitt oss svært verdifulle kontakter og helt konkret økt etterspørselen etter våre produkter. Magnus Skretting, Adm.direktør i Norwegian White Halibut AS, Hjelmeland Greater Stavanger har helt klart en rolle å spille og det ville merkes om Greater Stavanger forsvant. Evnen Greater Stavanger har til å mobilisere på tvers av poltikk og industri er unikt og en viktig driver for regionens posisjon som ledende energi-klynge. Om organisasjonen forsvant, er det ingen åpenbar aktør som kunne evne å bringe industri og politiske miljøer sammen for denne klyngen for å diskutere strategiske utfordringer. Bernt Arne Breistein, Executive Director, Ernst & Young, Rogaland Min vurdering er at Greater Stavanger er et viktig instrument for næringslivet i regionen. Forutsetningen for å lykkes er fortsatt full oppbakking fra toppledelse i de berørte kommuner. Kjell Olav Hauge, Ullanhaug Invest AS, Time Jeg mener Greater Stavanger er meget viktig for det jeg er involvert i i IPARK sammenheng: 15

Greater Stavanger kobler oss opp i viktige nettverk, dere spiller på oss der det er naturlig og vi får en vinn / vinn situasjon, dere snakker fint om oss og våre initiativer, dere støtter opp om og forstår den rollen Ipark kan spille i totaliteten og dere løfter en del initiativer inn på den næringspolitiske arenaen og gjør oss dermed synlig Greater Stavanger støtter/ driver tidligfase prosjekter (som for eksempel Space & Energy ) både aktivitetsmessig og økonomisk på en utmerket måte! Uten Greater Stavanger sin innsats hadde Houston arrangementet ikke vært mulig på det nåværende tidspunkt Vi vil merke det hvis dere forsvant, vi ville mistet en meget god alliert som vi samarbeider meget godt med! Martin Sigmundstad, Senior Forretningsutvikler og Prosjektleder integrerte operasjoner, ipark AS, Rogaland Regionalplan for energi og klima i Rogaland gir ballen videre til kommunene for å utarbeide interkommunale energi- og varmeplaner for optimal utnyttelse av lokale energiressurser og energikilder. Når det ble bestemt å utføre kommunale planer i et fellesskap, er det nødvendig å organisere dette. Greater Stavanger har i dag andre felles oppgaver og bør stå for dette, hvem ellers? Greater Stavanger spiller en rolle i forhold til å være en nøytral aktør som gjør det lettere å få til et samarbeid mellom kommunene, og som har andre kontaktflater inkl myndigheter/presse/politisk. Organisasjonen kunne muligens vært enda tettere på, vært mer proaktive og bidratt til raskere fremdrift. Ville det merkes om Greater Stavanger forsvant? Svaret på det er: ville denne prosessen kommet i gang uten Greater Stavanger? Arne Rannestad, Adm.dir., Lyse Neo AS, Rogaland Jeg tror det er viktig at vi har en organisasjon som fokuserer nettopp på de områdene som dere arbeider med. Jeg tror det er viktig at vi har en organisasjon som fronter regionen som helhet. Det tror jeg både små og store bedrifter vil tjene på så vel i oppgangstider som i nedgangstider. Bodil Broch-Austvoll, Rådgiver, NAV Auris, Rogaland Jeg opplever at Greater Stavanger spiller en viktig rolle i å gjøre regionen kjent. Innen oljebransjen er Stavanger et navn som er kjent av de fleste over hele verden. Dette har Greater Stavanger bidratt sterkt til. Greater Stavanger hjelper også næringslivet til å bli kjent med nye spennende geografiske satsingsområder. For mitt firma, som er en liten aktør i bransjen, er dette veldig nyttig. Vi måtte ellers brukt store ressurser på å gå opp spor som allerede er gått opp av andre. 16