Prosjekt K Sluttrapport for prosjektet «Bølareinen for alle»

Like dokumenter
Sluttrapport Kartlegging av universell utforming ved et utvalg idrettsanlegg og friområder i Asker kommune

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming

Disposisjon for sluttrapport

Sluttrapport fra Rømskog kommune

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming Universell utforming Daletrekken.

Start- og sluttdato for fase 1, forprosjekt: 1. mars desember 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune ved kulturavdelingen

Kompetanseheving UU i Loppa kommune.

Sørum kommune som foregangskommune i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Del A. 1. Bakgrunn. 2.

Rapport Stedsutvikling, folkehelse og universell utforming i samspill

Disposisjon for sluttrapport

Effektmål: Flere gående, fremme folkehelse og trivsel.

«Sentrumsnære turveger med universell utforming i Telemark»

UNIVERSELL UTFORMING I TRØGSTAD. Kompetanse og implementering Kartlegging Tiltak. Sluttrapport

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming

Prosjektrapport K Kongsvinger kommune

AKTIVT LIV I SENTRUM

Prosjekt K Sluttrapport for prosjektet Skipshaugene i Vestfold

Lokale kulturminneplanar delprosjekt universell utforming. Prosjekt K Sluttrapport 1. Innleiing Bakgrunn for prosjektet Effektmål

Utvikling av temakart gatebruk for Ålesund sentrum, med fokus på universell utforming og by- og næringsutvikling i både ny og verneverdig bebyggelse

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

Trytetjern friluftsområ de - Sluttråpport

SLUTTRAPPORT PROSJEKT K1. Synliggjering av gjennomgåande perspektiv i Fylkesplan Pilotfylke Møre og Romsdal

Universell utforming Rådmann samling_trondheimsregionen Trondheim,

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /

UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND. Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

Viktige fokusområder i arbeidet med fysiske hindringer og universell utforming. Hasvik

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører

Universell utforming av uteområder krav og anbefalinger. Karen Kjeldsberg Pihl Landskapsarkitekt mnla

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Sluttrapport fra Porsgrunn

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING. Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune

Sluttrapport K1 tiltak. Friområdet ved Bongsatjørn - tilgjengelig for alle

Foto: Fredrik N. Jensen

2. Oppnådde resultater

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming i Erfaringer og bakgrunn

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Revisjonshistorie. Dato Versjon Beskrivelse Forfatter 6 juni Forslag til Strategiplan Jæger/Birkely


Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Universell utforming i Rogaland. Regionalt perspektiv og handlingsplan 2. desember 2014, Scandic Fornebu

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Tiltak K1 Nettverkssamling koordinatorer kommuner og og pilotfylker. Seniorrådgiver Einar Lund Gjøvik

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

«Over dørstokken» om friluftsliv, universell utforming og nærmiljø. Ny nasjonal standard for universell utforming av uteområder v/britt Stokke Lønaas

Universell utforming

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hva kan vi bidra med?

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg oktober

Innlandet universelt utformet 2025

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Universell utforming i Rogaland

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Norge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

REGIONAL DELPLAN UNIVERSELL UTFORMING I BUSKERUD

Planprogram

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Norge universelt utformet 2025 er det mulig?

Ny veileder og eksempel fra en norsk kommune. Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 30.September 2010

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Universell utforming hele veien

Universell utforming - frå kommuneplan til gjennomføring: utfordringar, mogligheiter og nokre suksesskriterier

Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010

Strategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Deltaking for alle universell utforming

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Tiltak K1 og K5

Pilotfylke for universell utforming

K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt universell utforming. Aktivitetsrapport 2012 Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Østfold Pilotfylke for universell utforming. Rapport Hele samfunnet for alle!

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

STEDSANALYSE ÅRSTEIN PERSPEKTIV UNIVERSELL UTFORMING OG FOLKEHELSE

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg?

Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune

Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik,

FORPROSJEKT "UNIVERSELL UTFORMING I REISELIVET I ENGERDAL KOMMUNE" - TILSKUDD

Transkript:

Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Prosjekt K1 2013 Sluttrapport for prosjektet «Bølareinen for alle» Prosjektet «Bølareinen for alle» fikk kroner 100 000,- i prosjektmidler innenfor rammen av midler som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet stilte til Miljøverndepartementets disposisjon for gjennomføring av tiltaket K1 i Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009 2013. Start- og sluttdato for fase 1, Forprosjekt: 1. mars 2013 1. oktober 2014 Hovedansvarlig søker: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Kulturavdelinga Bakgrunn for prosjektet: Gjennom god formidling og fysisk tilrettelegging skal Norges mest kjente helleristning bli tilgjengelig for alle. Bølareinen er av de mest besøkte helleristningene vi har i Norge, og ligger i et felt med andre ristninger fra steinalderen. Anlegget er delvis tilgjengelig, men ikke universelt utforma i dag. Helleristningsfeltet på Bøla ligger i Steinkjer kommune. Effektmål pr. målgruppe: Prosjektet har flere målgrupper. Publikum (lokalt, regionalt, internasjonalt). Alle, inklusive småbarnsfamilier, funksjonshemmede fokus på nedsatt bevegelsesevne og syn, orientering o Informasjon og kunnskap om bergkunst og de enkelte feltene o Kultur- og naturopplevelse o Opplevelse av historisk dimensjon o Trygt, oversiktlig, lett å orientere seg Fagmiljøet (kulturminnevern) o Vern og bruk: Beskytte bergkunsten mot slitasje fra publikum o Formidle kunnskap o Overføringsverdi til andre lokaliteter, regionalt, nasjonalt og internasjonalt o Bærekraft. I form av varige løsninger som sikrer kulturminnene og øker tilgjengeligheten, uten at det skjemmer utilbørlig Barnehager og skoler ( i regionen) o Barn og unge er et satsingsområde i fylket o Informasjon, kunnskap og positive holdninger til bergkunst og kulturminner o Naturlig del av undervisningen i regionen o Opplevelse av at nærmiljøet er viktig og verdifullt o Kulturell skolesekk Det lokale næringslivet o Økt besøk kan gi grunnlag for økt omsetning lokalt o Potensial for synliggjøring og markedsføring av de lokale tilbudene Resultatmål: - Et universelt utforma og holdbart anlegg som både verner og gjør bergkunsten tilgjengelig. - Øke kompetansen om universell tilrettelegging av bergkunstfelt. - Utvikle en universell formidlingsmetodikk om kulturminner med faglig og pedagogisk innhold. 1

Oppnådde resultater: Det er inspirerende og lærerikt å samarbeide på tvers Arbeidet med Bølareinen er et interessant samarbeidsprosjekt hvor ulike aktører og flere avdelinger i fylkeskommunen er engasjert. Samarbeidet i seg selv er et positivt resultat, og deltakerne lærer mye av hverandre, om det er bergkunst, universell utforming eller anbudsskriving. Bjørbekk og Lindheim AS er valgt som landskapsarkitekt for detaljprosjektering Etter anbudsrunde skal detaljprosjektering utføres av landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim AS. De har god kjennskap til lokaliteten etter å ha utarbeida et forprosjekt for Bølareinen i 2008. Detaljprosjektet vil gi et godt grunnlag for arbeidet med finansiering og bygging Detaljprosjektet, med kostnadsoverslag, blir utarbeidet første halvår i 2014. Suksessfaktorer og hindringer i prosjektet: Viktige suksessfaktorer er det tverrfaglige samarbeidet og et felles ønske om å få til et godt resultat. En hindring i et slikt tverrfaglig «internt» prosjekt er å rydde tid, både til å kunne avholde møter og til å følge opp oppgaver undervegs. En annen, og trolig større hindring kan bli finansiering av senere faser. Her kreves det et godt stykke arbeid for å skaffe midler. Gevinstrealisering: I «Bølareinen for alle» er vi for tidlig i prosessen til å kunne si noe spesifikt om nytteverdi for de ulike målgruppene, læring/kompetansebygging og samfunnsøkonomisk nytte ennå. Mye av bergkunsten vi har i Norge finnes i Trøndelag. En tilgjengeliggjøring av området rundt Bølareinen vil gi verdifull erfaring og overføringsverdi til andre bergkunstlokaliteter i regionen, men også nasjonalt og internasjonalt, gjennom evaluering og erfaringsutveksling. Organisering, forankring og deltakelse Kulturavdelinga i fylkeskommunen eier prosjektet og har forvaltningsansvaret for bergkunsten. Eiendomsavdelingen har ansvaret for praktisk prosjektledelse. Regional utviklingsavdeling er engasjert gjennom fokuset på universell utforming og avdeling for folkehelse bidrar med midler. Bergkunstmuseet er en sentral samarbeidspart og premissgiver, med kompetanse på bergkunst og formidling. I tillegg har Steinkjer kommune og Riksantikvaren vært med i deler av prosessen. Det er naturlig at flere aktører vil være med etter hvert som prosjektet skrider fram, eksempelvis rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Riksantikvaren har en sentral rolle i det videre arbeidet, både med tanke på godkjenning av planene og finansiering av byggingen av anlegget. Økonomi Detaljprosjekteringen er budsjettert til 350 000,- Dette finansieres slik: Prosjektmidler fra MD: kr 100 000,- Midler fra Riksantikvaren, overført fra tidligere år: kr 100 000,- Nord-Trøndelag fylkeskommune: kr 150 000,- I tillegg bruker vi egne ressurser til prosjektledelse og arbeidsgruppe. Vi arbeider nå med å skaffe finansiering til fase 2. Når finansiering på plass kan byggeprosjektet starte, fortrinnsvis 2015. Detaljprosjektets kostnadsoverslag vil være sentral for budsjettering. Prosess Kravspesifikasjonen for detaljprosjektering slår fast at anlegget skal tilpasses prinsippene for universell utforming, både for fysisk tilgjengelighet og informasjonsformidling. Det vil være naturlig å se til både TEK 10 og NS 11005:2011, samtidig som noen kompromisser vil bli nødvendig, både med tanke på topografi og ikke minst hensynet til bergkunsten. En endelig evaluering av fase 1 blir tatt i oktober, i overgangen til fase 2. 2

Bildeforslag: Vi har ikke bilder av anlegget etter at det har blitt for alle, ganske enkelt fordi det ikke er bygd ennå. Her er noen bilder fra stedet slik det ser ut i dag. Hvis det er aktuelt å bruke disse kan vi sende de som egne filer. Ta i tilfelle kontakt med anne-caroline.haugan@ntfk.no Vegen fra p-plass til Bølareinen går gjennom skogen og er en flott mulighet for å kunne formidle bergkunsten og for å kunne «sette stemningen». På denne etappen er det også færre hensyn å ta med tanke på vernehensyn. Terrenget og fossen/ elva er med på å skape en naturlig avstand til Bølareinen. Det beskytter helleristningen. (Bølareinen innfelt i bildet over, pilen viser hvor den er på berget). Foto viser også at «utkikkspunktet» og infoskiltet ikke er tilgjengelig for alle i dag. 3

Formidling. Eksempel på gjenskaping av Bølareinen i målestokk 1:1, på veggen av Bøla-bua. Flere av de andre helleristningene i nærheten av Bølareinen er utsatt for tråkk og unødvendig slitasje i dag, fordi de står uskjermet rett på det horisontale berget. Det er derfor viktig for prosjektet å ikke bare tilgjengeliggjøre Bølareinen, men også å sikre mange av de andre ristningene. 4

Fagområder Planprosesser Sett kryss i de rutene nedenfor som er relevante for ditt prosjekt. Transportsystemet Friluftsområder Kulturminner Publikumsbygg Uteområder Eiendomsforvaltning Planstrategi Kommuneplanlegging Samfunnsdelen Arealdelen Reguleringsplan Kollektivtransport Knutepunkt Holdeplasser Gang-/sykkelveger Transportmidler Billettsystemer Ferge - buss Badeplass Brygge Fiskeplass Rasteplass Turstier/turveger Adkomst Informasjon Naturverdier Naturhensyn Kulturminneverdier Kulturminnehensyn Formidling Informasjon Adkomst Byggesak Nybygg Rehabilitering/opprusting Boliger Skolebygg Kirkebygg Barnehage Service-bygg Park Lekeplass Torg Gågate Opprusting Drift Vedlikehold 5

IKT Innkjøp Sektorovergripende Arbeidsmetoder Forankring Roller IKT-standard IKT-verktøy Formidling til målgruppene Innkjøpsrutiner Innkjøpssamarbeid Folkehelse Sentrumsutvikling Reiseliv Politisk forankring Administrativ forankring Planforankring Økonomiplan/budsjett Kompetansebygging Informasjon Veiledning Kurs Kartlegging Verktøy Medvirkning Av råd, brukerorg., frivillige org. Samarbeid internt og eksternt Tverretatlig Regionale og statlige myndigheter/faginstanser Næringslivet Organisering Prosjektorganisering Linjeorganisering Kommunikasjon Evaluering/læring Samfunnsutvikling Tilsyn/kontroll Tilbakemelding fra målgruppene Erfaringer og læring i organisasjonen Universell utforming Næringsutvikling Boligutvikling Nærmiljø Lokalsamfunnsutvikling Inkludering Trygghet Service 6

Myndighetsutøvelse Tjenesteyting Universell utforming Lovverk Tilskudd Barnehage/skole Helse/omsorg Kultur/idrett Informasjon Kollektivtrafikk Tilgjengelighet Avvisningskant Bygg for alle Design for alle Hvileplan Håndlist Kontraster Kontrastmerking Ledegjerde Ledelinje Livsløpsbolig Livsløpsstandard Lydfyr Lyssetting Løfteplattform Nivåmerking Nivåsprang Omsorgsstandard Overflate Publikumsbygg Relieffskrift Rullator Rullestol Smarthus Smarthusteknologi Snusirkel Taktil merking Trappeheis (Sett gjerne inn flere/egne nøkkelord nedenfor) 7

8