Orklas miljøpolicy. Miljøbelastninger vi forårsaker skal reduseres gjennom reelle og fremtidsrettede løsninger.

Orklas industrivirksomhet og produkter påvirker miljøet. Konsernet arbeider derfor over et bredt spekter av problemstillinger for å bidra til miljøforbedringer. Mer effektiv bruk av energi, råmaterialer og emballasje, renere prosesser, mer miljøtilpassede produkter, livsløpstenkning, mindre utslipp og avfall samt mer resirkulering og gjenbruk er eksempler på viktige satsingsområder. Foreliggende rapport informerer om de viktigste miljøtiltakene i Orklas virksomhetsområder i 1997. Den viser at året har brakt oss videre i realiseringen av våre miljømålsettinger. Vi er samtidig klar over at arbeidet med miljøforbedringer er en kontinuerlig prosess. Miljøarbeidet i Orkla vil også i årene som kommer ha høy prioritet og vil kreve betydelige ressurser. Orklas miljøpolicy Miljøbelastninger vi forårsaker skal reduseres gjennom reelle og fremtidsrettede løsninger. Vi tilstreber høyest mulig kvalitet - faglig som operativti arbeidet med alle miljørelaterte spørsmål. Miljøriktig virksomhet er en forutsetning for fremtidig lønnsom vekst. Vår kunnskap og erfaring skal brukes til å fremstille produkter som foretrekkes fordi de forener nytte og miljøverdier. Miljøarbeidet i Orkla Orklas miljøpolicy er retningsgivende for alle Orklabedrifter, og gir et kortfattet uttrykk for de prioriteringer som skal styre det daglige miljøarbeid. Den er forankret i Mål og verdier, som er kjent av alle ansatte som konsernets grunnlov. Her fremheves miljøperspektivet som en viktig dimensjon i all vår virksomhet. I Orkla har vi valgt å legge hovedansvaret for miljøarbeidet til den ordinære forretningsmessige ledelse av virksomhetene. Selv om flere problemstillinger er felles for konsernbedriftene - eksempelvis forbruk av energi, bruk av enkelte typer emballasje, avfallsminimering og transportøkonomisering - er de fleste utfordringene særegne for den enkelte virksomhet. Følgelig er det der oppgavene må defineres, prioriteres og løses. Konsernets internasjonale virksomhet Konsernet har de senere år hatt en sterk vekst i sin internasjonale virksomhet og har i dag produksjonsenheter i mer enn 20 land.vår holdning er at vi overalt i verden skal fylle miljøkrav tilsvarende kravene i våre hovedland. Der dette for tiden åpenbart ikke er realistisk - primært i land med gammeldags teknologi og store miljøproblemer - kan vi likevel engasjere oss, dersom vi med vår virksomhet bidrar til å bringe de lokale miljøforhold vesentlig fremover. Alle lokale krav skal alltid følges. Produktutvikling, fremstilling, distribusjon samt forbruk og etterbruk av konsernets produkter skal tilpasses en langsiktig bærekraftig utvikling. Vi vil vise åpenhet og aktiv dialog i vårt miljøarbeid. Hvert forretningsområde setter mål for sitt miljøarbeid, etablerer systemer og kontrollrutiner og har ansvar for gjennomføring og rapportering. Orkla Miljørapport 1997 1

Arbeidet med miljøforbedringer har preget Orklas forretningsområder i en årrekke. På viktige felt har Orklas bedrifter ligget langt fremme både i utvikling av prosesser, produkter og emballering. Dette arbeidet fortsetter med stor kraft. Også i 1997 har Orkla ferdigstilt en rekke større og mindre prosjekter med positiv miljøvirkning. Vi har her trukket frem fire eksempler som er beskrevet noe mer detaljert. De omfatter nye, miljøriktige og rasjonelle produksjonsanlegg i kjemivirksomheten og Orkla Brands, energiøkonomisering i Orkla Drikkevarer samt miljøutdanning av ansatte i Orkla Foods. Ytterligere prosjekter er omtalt i beretningene fra de enkelte virksomhetsområder. Ved full kapasitet skal fabrikken levere cirka 45.000 årstonn natronlut ( %) for egen bruk. I tillegg leverer prosessen hydrogen og klor, som anvendes til produksjon av rundt 90.000 tonn saltsyre, vesentlig for salg. Nordsjøkonvensjonen anbefaler utfasing av all kvikksølvteknologi innen 2010. To tredjedeler av Europas totalkapasitet for klor på 12 mill. tonn er i dag basert på kvikksølvteknologi. Borregaard er således tidlig ute når tiltaket allerede er gjennomført i 1997. Miljø i fokus I den nye kloralkalifabrikken erstatter fire elektrolysører de tidligere 122 kvikksølvbaserte elektrolysecellene. Elektrolysørene har et energiforbruk som ligger 30 % lavere pr. produsert tonn enn den gamle prosessen. Prosessen gir i tillegg et bedre arbeidsmiljø. Ny kloralkalifabrikk uten kvikksølv Konsernets kjemivirksomhet, Borregaard, satte medio november 1997 sin nye, kvikksølvfrie kloralkalifabrikk i Sarpsborg i drift. Investeringene er over 150 mill. kroner. Borregaards gamle kloralkalifabrikk baserte seg på bruk av kvikksølv, som medførte uønskede utslipp til luft og vann. Disse ble riktignok redusert til et lavt nivå i løpet av siste 10-års periode. Men så snart den pågående saneringsprosessen er gjennomført, vil utslippene av kvikksølv fra fabrikken opphøre for godt. Den nye fabrikken er utstyrt med moderne og miljøvennlig teknologi. Fabrikken er nærmest utslippsfri og vil bare ha noen mindre, godkjente utslipp av salt til vann. Produksjonsutstyr fra den gamle fabrikken som har vært i kontakt med kvikksølv, blir nå rengjort og transportert til et spesialdeponi i betong, som ligger på bedriftens eget område. Procordia Food med omfattende miljøutdanning Orklas svenske matvirksomhet Procordia Food har igangsatt et omfattende prosjekt for å bevisstgjøre egne ansatte i miljøspørsmål. Opplegget gjennomføres i samarbeid med Det Naturliga Steget, en ansett internasjonal miljøorganisasjon grunnlagt i Sverige i 1989. Miljøsatsingen omfatter alle grupper ansatte. Ledelsen utdannes i både generelle og lokale miljøutfordringer. Andre nøkkelpersoner i selskapet tilføres grunnleggende miljøkunnskaper, slik at de etter hvert blir i stand til å arbeide mer rasjonelt og fagmessig med konkrete miljøproblem. Et antall av disse får tilleggsutdanning, slik at de skal kunne bidra til undervisningen videre. De øvrige ansatte gis også generell miljøopplæring. Gjennom hele programmet tas det sikte på å øke hver enkelt medarbeiders forståelse for og medvirkning til miljøforbedringer, både på egen arbeidsplass og for selskapet som helhet. Miljøutdanningen, som startet i april 1997, bygger på et helhetssyn. Ressursbruken skal tilpasses en kretsløpsfilosofi som sikrer bærekraftig utvikling. Selskapet tar utgangspunkt i at miljøpåvirkning skjer i alle ledd i produktkjeden, helt frem til avfallsstadiet. Miljøtankegangen må derfor prege råvarebehandling, produksjon, emballering, logistikk, salg og gjenbruk av emballasje. Det Naturliga Steget og Procordia Food har sammen utarbeidet undervisningsopplegget, som blant annet omfatter en lærebok og en CD-ROM-plate, som gir mulighet for interaktiv opplæring og selvstudium. Hovedmålet med miljøutdanningen er å bidra til at Procordia Food løpende utvikler mer miljøvennlige produksjonsprosesser og produkter. Det styrker konkurranseevnen i et stadig mer miljøbevisst marked.

Ny vaskemiddelfabrikk med miljøprofil Lilleborgs nye fabrikk på Ski utenfor Oslo, som ble åpnet i august 1997, er blant de mest avanserte og rasjonelle produksjonsanlegg for flytende vaskemidler i Europa. Lilleborg har i mange år lagt stor vekt på å ha miljøriktige produkter. Det var derfor en klar forutsetning at den nye fabrikken også skulle være en foregangsbedrift på det miljømessige området. Fabrikken er komplisert fordi den fremstiller et vidt spekter av produkter både innen håndoppvask, rengjøring og tøyvask. Cirka mill. kroner er investert i ny og avansert teknologi. Etter avsluttet innkjøring vil fabrikken i prinsippet ha null utslipp fra prosessen. En viktig forutsetning for å oppnå dette var å integrere vaskesystemet i produksjonsprosessen. Prosessanlegget har blant annet en innvendig finish som gjør at det ikke samler seg opp rester av kjemikalier. Det er installert et "pigging system", som fjerner det meste av produktrestene før vaskingen tar til.vaskevannet, som derved kan reduseres til et minimum, gjenbrukes som prosessvann i senere blandinger. For å sikre kvaliteten og unngå bakterier eller urenheter, blir anlegget termisk desinfisert uten bruk av kjemikalier. Risikoen for akuttutslipp er fjernet ved å installere miljøsikre systemer for mottak, forflytning og lagring av råstoff og kjemikalier. Lukkede systemer forhindrer at operatørene kommer i kontakt med kjemikaliene. Det er også gjennomført omfattende tiltak for å begrense avfallsmengdene. Alt avfall blir kildesortert. For transportemballasje gjennomføres returordninger - og der det er mulig - ombruk. Krav til leverandører, materialer og byggtekniske løsninger, samt effektiv ventilasjon har bidratt til et miljøriktig bygg med lavt energiforbruk. Gjenvinning av spillvarme ved Pripps Göteborg Pripps Bryggerier i Göteborg, som baserer sin varmeproduksjon på naturgass, har gjennom en årrekke arbeidet systematisk med å redusere sitt energiforbruk. I 1995 ble dette arbeidet ført et vesentlig skritt videre ved at man tok vare på spillvarme i form av vann på cirka 30 o C, som var uten verdi for industri og oppvarming. Gjennom installasjon av tre varmepumper, kunne vanntemperaturen høynes til 70. Derved ivaretok man spillvarme på i alt 3,3 megawatt (MW). 70-graders vannet var overskuddsvarme for Pripps. Gjennom en avtale med et lokalt fjernvarmenett kunne det imidlertid dekke behovet for oppvarming vinterstid for i alt 2. leiligheter i nærheten av fabrikken. Prosjektet ble kjørt i gang i januar 1996. Pripps fikk i 1996 betydelig inntekter ved salg av i alt 15.000 MWh spillvarme. Bryggeriet ble også tildelt "Vindögapriset" for denne energieffektive og miljøvennlige foredlingen av "verdiløs" spillvarme. Distribusjonsavtalen ble i november 1996 overført til Göteborg Energi. Det ga tilgang på et stort fjernvarmenett som kan ta imot et økt kvantum spillvarme året rundt. Det gjorde det mulig for Pripps i 1997 å øke gjenvinningen ytterligere, til totalt 5,8 MW. Avtalen åpnet også for at Göteborg Energi fikk bygge et gassfyrt forsøkskraftverk på bryggeriets eiendom. Minikraftverket ble satt i gang primo 1998 og bryggeriet gjenvinner både hettvann på 180 C og 70-graders vann fra anlegget. Et kraftverk på egen tomt gir dessuten bryggeriet lav avbruddsfrekvens ved strømavbrudd. Tiltakene viser at et kreativt samarbeid med lokale energiverk kan gi miljøfordeler og energibesparelse. Pripps har redusert energiforbruket til dampproduksjon med cirka 30 % pr. produsert enhet siden 1992. I den nye vaskemiddelfabrikken ga omfattende risiko- og sikkerhetsanalyser grunnlag for iverksetting av kostbare og kompliserte miljø- og sikkerhetstiltak. Teknologien er nyutviklet og omfatter en rekke spesialkonstruerte løsninger og systemer. Orkla Miljørapport 1997 3

Orklas matvarevirksomhet omfatter divisjonene Stabburet, Procordia Food, Beauvais, Internasjonal, Abba Seafood og Industri samt Bakers. Orkla Foods er en ledende utvikler, markedsfører og produsent av pizza, ferdigmat, frukt- og bærbaserte produkter, sauser, konserverte grønnsaker, sjømat, foredlede poteter og bakervarer/cerealer. Om lag 90 % av omsetningen kommer fra det nordiske markedet. Orkla Foods er også etablert med produksjon i Østerrike, Polen, Tsjekkia, Estland og Ungarn. Virksomheten skal gradvis ekspandere videre i utvalgte markeder internasjonalt. Alle medarbeidere skal bli bevisste om sitt miljøansvar på egen arbeidsplass (se artikkel side 2). Så langt det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig skal det velges råvarer, emballasje, produksjonsmetoder og energiformer som gir lavest mulig negativ innvirkning på miljøet. Det skal stilles miljøkrav til våre leverandører. Orkla Foods Hovedtall 1997 1996 1995 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 10.094 10.527 7.003 Driftsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 5.889 6.339 3.002 Driftsresultat ordinær drift (mill. kr) 655 608 368 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 313 348 293 Årsverk totalt 6.346 6.494 4.378 Årsverk utenfor Norge 3.986 3.893 1.805 Miljøpolicy Orkla Foods utarbeidet i 1997 en miljøpolicy for hele virksomhetsområdet med følgende hovedpunkter: Orkla Foods mener at et målrettet og effektivt miljøarbeid bidrar til økt verdi for våre produkter og dermed til vekst og lønnsomhet. Virksomheten skal basere seg på kretsløpsprinsippet. Miljørisiko Orkla Foods fabrikker slipper ikke ut farlige miljøgifter til vann, luft eller jord. Undersøkelser viser at ingen av selskapets fabrikker utgjør noen alvorlig miljørisiko.ved eventuelle ulykker kan imidlertid ammoniakkgass som brukes i kjøleanlegg lekke ut. Den tekniske utformingen av kjøleanleggene bidrar til å minimere denne risikoen. Analyser av miljøforhold er en viktig del av "due diligence"-prosessen i forbindelse med kjøp av virksomheter. Status, mål og utfordringer På flere områder i samfunnslivet er miljøbevisstheten økende. Blant annet forutsetter våre kunder i større grad enn tidligere at leverandørene tar ansvar for miljøet og kan dokumentere sin innsats. Hovedmålet med miljøarbeidet i Orkla Foods er at kunder og forbrukere skal ha tillit til Orkla Foods merkevarer og trygt velge våre produkter og konseptløsninger også ut fra et miljøperspektiv. Orkla Foods er i ferd med å kartlegge divisjonenes miljøstatus og definere strategisk viktige fokusområder innen miljø. I tillegg er Orkla Foods i dialog med handelens miljøansvarlige for å gjøre selskapet til en bedre leverandør. Regal Mølle har utviklet økologisk hvetemel og sammalt hvetemel. Produktene er godkjent av det norske Debio, som er en kontrollordning for økologiske produkter. Under merket Felix i Sverige selges økologisk dyrkede rødbeter og agurker. 4 Orkla Miljørapport 1997

Om lag 6.500 tonn av samlet avfall, hovedsakelig emballasje, blir kildesortert til gjenbruk eller går til energiproduksjon. Bare 0,1 % av det totale avfallet er spesialavfall, som leveres til gjenvinning og destruksjon. Av Orkla Foods' energiforbruk kommer cirka 40 % fra elektrisitet og 30 % fra naturgass. Samlet energibruk medfører derfor en lav miljøbelastning. Organisk avfall fra produksjonen benyttes for å fremstille biogass som brukes til drivstoff av kjøretøy og oppvarming av lokaler. Slike anlegg finnes hos Procordia Food og Abba Seafood. Her fylles en bil fra Procordia Food i Eslöv med biogass. Procordia Food Oljeforbruk ved fabrikken i Kumla kwh pr. tonn ferdig produkt 250 200 150 50 1995 1996 1997 Installering av en varmepumpe har gitt et vesentlig bidrag til reduksjonen på 32 % fra 1996 av spesifikt oljeforbruk i Kumla. Procordia Food Vannforbruk ved fabrikken i Fågelmara Liter pr. tonn ferdig produkt 7000 6000 5000 4000 3000 2000 0 1995 1996 1997 Bedre produksjonsplanlegging og overgang til 3-skiftsordning har bidratt til nedgangen på 28 % fra 1996 i spesifikt vannforbruk i Fågelmara. Blant de viktigste utfordringene på miljøsiden i Orkla Foods blir å etablere konkrete miljømål som divisjonene kan styre etter. Da miljøarbeidet i Orkla Foods befinner seg i en tidlig fase, er det ikke tatt beslutninger om valg av miljøstyringssystem for hele selskapet. Hver enkelt divisjon er ansvarlig for miljøarbeidet i Orkla Foods. Selskapet har som mål at det ved hvert produksjonsanlegg skal være en miljøtekniker. I tillegg er det etablert et miljønettverk, som samordnes av sentral stab i Orkla Foods. Innen matsikkerhet er det i hovedsak genmodifisering som har et klart miljøaspekt. Orkla Foods inntar en restriktiv og avventende holdning til bruk av genmodifiserte råvarer og ingredienser fordi teknologien er for ny til at det kan gis klare svar. Omfattende undersøkelser hos våre leverandører viser at det ikke benyttes genmodifiserte råvarer og ingredienser i Orkla Foods produkter. Produksjon og ressursbruk For de fleste av Orkla Foods fabrikker i Norden har myndighetene fastlagt utslippskrav til vann og luft. Gjennom bedre produksjonsprosesser og mer effektiv rensing av avløpsvann er det blitt mulig kontinuerlig å minske utslippet av forurensende stoffer. I produksjonen oppstår cirka 70.000 tonn avfall. Om lag 60.000 tonn av dette er organisk avfall som f.eks. skall fra poteter og grønnsaker samt fiskeavfall. Av det organiske avfallet går mer enn 90 % til fremstilling av dyrefôr og produksjon av biogass, som igjen brukes til drivstoff og oppvarming av lokaler. Produktutvikling Orkla Foods benytter i stor grad engangsemballasje. Det arbeides derfor kontinuerlig med emballasjereduserende tiltak på eksisterende produkter begrunnet ut fra både miljø og økonomi.ved utvikling av nye produkter står miljøvurderinger av emballasje sentralt. Selskapet har en bevisst holdning til å hindre at avfall oppstår, herunder ombruks- og refilløsninger. Orkla Foods ønsker å være pådrivere for effektive ordninger for resirkulering av emballasje, blant annet gjennom arbeid i de ulike materialselskapene. Handelen etterspør til en viss grad økologisk fremstilte produkter. Markedet er i dag ikke stort, og produktene har en beskjeden plass i Orkla Foods sortiment. Det fremstilles blant annet økologiske rødbeter og agurker i Sverige, hvetemel i Norge og marsipan i Danmark. Bakers Bakers, Norges største produsent av bakervarer, har svært lave utslipp til omgivelsene. Alle bedriftene er tilknyttet systemer for kildesortering av industriavfall, emballasjeavfall og spillolje, samt leverer organisk avfall til dyrefôr. Transport og energi er to viktige fokusområder. Det jobbes kontinuerlig med effektivisering av distribusjon og energikrevende prosesser. Det legges også vekt på at emballasjen skal være miljøvennlig. Alle Bakers-bedriftene er medlemmer av Materialretur, næringslivets frivillige gebyrordning for brukere av næringsmiddelemballasje. Orkla Miljørapport 1997 5

Orkla Drikkevarer er gjennom Pripps Ringnes den største aktøren i det svenske og norske øl- og vannmarkedet og er nummer 2 på brus. Selskapet har 10 produksjonsanlegg samt to mindre anlegg for kildevann i Norden. Orkla Drikkevarer er gjennom sin eierandel på 50 % i Baltic Beverages Holding (BBH) markedsleder på øl i Russland og Baltikum og har en sterk posisjon i Ukraina. BBH omfatter totalt ni produksjonsenheter. Orkla Drikkevarer Hovedtall 1997 1996 1995 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 7.656 3.265 3.328 Driftsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 4.554 1.912 1.954 Driftsresultat ordinær drift (mill. kr) 799 300 245 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 313 180 156 Årsverk totalt 7.685 3.102 3.886 Årsverk utenfor Norge 4.441 1.673 2.339 Policy Pripps Ringnes skal redusere den industrielle virksomhetens miljøpåvirkning gjennom et allsidig miljøarbeide. Dette arbeidet skal også være grunnlag for langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft. Arbeidet med å etablere et miljørettet helhetssyn i virksomheten har høy prioritet. Målet er at råvarer, prosesser og distribusjonssystem som velges, totalt sett skal gi miljøforbedringer. Styringsverktøy Som et hjelpemiddel i sitt arbeide har Pripps Ringnes et integrert system for kvalitetssikring og for styring av helse-, miljø- og sikkerhetsforhold. Et nytt dataprogram, Q-data, er utarbeidet. Systemet bygger på prinsippene i ISO 9001 og gjelder for hele den nordiske organisasjonen. 4 av 10 produksjonsanlegg i Sverige og Norge er sertifisert etter ISO 9001 eller 9002. En miljøsertifisering i henhold til ISO 14001 er i 1998 vedtatt gjennomført for de svenske virksomhetene i AB Pripps Bryggerier. Utslipp til luft Det totale energiforbruket pr. produsert enhet er redusert med 4,5 % i 1997, hvilket også gir redusert utslipp til luft. Dette skyldes hovedsakelig det generelle arbeidet med å redusere det totale energiforbruket, valg av brensel med høy forbrenningsverdi og lavt svovelinnhold samt systematisk kontroll og vedlikehold av forbrenningsanleggene. Gjenvinningen av spillvarme ved Pripps Göteborg og den positive miljøeffekten av bedriftens samarbeid med Göteborg Energi er beskrevet nærmere på side 3 i denne rapporten. Utslipp til vann Produksjonsanlegg for øl og brus klassifiseres som små til moderate i sin miljøpåvirkning. Miljøutfordringen er i hovedsak å redusere utslipp av organisk materiale som produktrester, etikettfibre og lim samt vaskemidler. Avløpsmengden er redusert med 12 % i 1997. Organisk materiale i avløpet har imidlertid steget noe. Dette skyldes bl.a. økt mengde produktrester i returflasker, spesielt i flasker med skrukork. Disse restene utgjør en stor andel av utslippene i fabrikkene og forårsaket at konsesjonsgrensen for organisk utslipp i noen tilfeller ble overskredet i 1997. Miljødata Pripps Ringnes (Norge og Sverige) 1997 1996 1995 Produksjon øl, brus og vann (0 l) 1.019.000 995.221 1.038.163 Energiforbruk - olje, gass, el (kwh pr. 0 l produkt) 300,6 314,8 309,3 Avløp Vann (m 3 pr. 0 l produkt) 2,40 2,75 2,84 KOF (kg pr. 0 l produkt) 6,2 5,8 5,8 Utslipp til luft* CO 2 (kg pr. 0 l produkt) 52,8 55,2 43,4 SO 2 (kg pr. 0 l produkt) 0,057 0,06 0,06 Avfall til gjenvinning (tonn) 20.400** 12.800 12.500 * Beregnede verdier ** Utskifting av 0,35 l flasker i Norge til 0,33 l Biprodukter - avfall Det satses på stadig bedre utnyttelse av innsatsvarene, gjenvinning og utnyttelse av biprodukter og avfall. Det etablerte kildesorteringssystemet fungerer bra og stadig større del av avfallet sendes til gjenvinning. 6 Orkla Miljørapport 1997

Emballasje I arbeidet med emballasje legges hovedvekten av oppmerksomheten på gjenbruk, gjenvinning, reduksjon av emballasjevekten og reduksjon av miljøfarlige stoffer. Retursystemene i Sverige og Norge er utbygget for å ta seg av vel 99 % av selve produktemballasjen. I Norge har bransjen i 1997 etablert pool-ordninger for de forskjellige flaske- og kassetypene. Det er innledet et samarbeid internt og med handelen for å legge opp til et eventuelt gjenvinningssystem for engangsemballasje, etter samme system som i foregangslandet Sverige. Gjenbruks- og gjenvinningssystemene som benyttes i Norge og Sverige gir en meget god og miljøvennlig kontroll og rangeres som de mest effektive i verden. Returandel (%) 1997 1996 Glassflasker 1) 98 98 Retur plastflasker 1) 98 98 Boks 2) 91 95 Engangs plastflasker 2) 73 77 1) Sverige og Norge 2) Sverige Distribusjon Pripps Ringnes er i ferd med å foreta større endringer i depotstrukturen. Målet er bedre utnyttelse av lagrene på produksjonsstedene, kortere gjennomløpstider, bedre lassplanlegging og totalt sett reduserte kostnader og lavere energiforbruk. Bortfall av franchiseprodukter og dermed redusert utkjøringsvolum i 1997 har imidlertid gitt lavere distribusjonseffektivitet og trukket i motsatt retning. Indre miljø Internkontroll-systemer er godt innarbeidet med en felles mal for bedriftene i Ringnes og en for bedriftene i Pripps. Sykefraværet er tilnærmet konstant. Sykefraværet er fokusert ved oppstart av et sykefraværsprosjekt i Ringnes i samarbeide med Rikstrygdeverket. Baltic Beverages Holding (BBH) Aktiviteten i Øst-Europa har fortsatt sterk vekst. BBH omfatter i dag 9 produksjonssteder og produksjonen har økt fra 318 mill. liter i 1996 til 616 mill. liter i 1997. Investeringene i nytt utstyr for å øke kapasiteten og forbedre produktkvaliteten og prosessrutinene, gir også redusert utslipp og bedret arbeidsmiljø og representerer store forbedringer i forhold til opprinnelig standard i disse bedriftene. Alt som gjøres er i samsvar med de lokale krav og bestemmelser, men foreløpig er det ikke systematiske registreringer av utslippet alle steder. Dette arbeidet vil prioriteres på sikt. Miljøarbeide i 1998 Sertifisering av Pripps i henhold til ISO 14001. Ytterligere energioptimalisering, spesielt for å motvirke den negative effekt som bortfall av franchiseprodukter kan ha på miljøparametrene. Prosessoptimalisering for reduksjon av utslipp av organisk materiale. Gjennomføring av sykefraværsprosjekt, og benytte erfaringene gjensidig i selskapene. Være pådriver for miljøvennlige emballasjesystemer. Pilotforsøk (EU-prosjekt) for gjenvinning av smøremiddel for flasketransportbånd. Alle Pripps Ringnes' forpakninger inngår i en form for retursystem. Pripps Ringnes er pådriver innen drikkevareindustrien for å skape nye emballasjesystemer. Brett gir bedre utnyttelse i distribusjonen og god butikkeksponering. Aktiv energioptimalisering og kreativt samarbeid med lokale energiverk har gitt Pripps Göteborg en reduksjon på 30 % i energiforbruket til dampproduksjon pr. produsert enhet. Orkla Miljørapport 1997 7

Orkla Brands består av selskaper som produserer og markedsfører vaskemidler, hygiene- og kosmetikkprodukter, dagligvaretekstiler, tran, kjeks, snacks, sjokolade og sukkervarer. Orkla Brands har sine hovedvirksomheter i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Orkla Brands utgjør et felles merkevaremiljø og virksomhetene oppnår samarbeidsfordeler på flere viktige områder. Helse, miljø og sikkerhet er ett slikt område. Orkla Brands Kg avfall pr. tonn produsert ferdigvare for fire* Orkla Brands fabrikker Kg 250 200 150 50 1997 1996 Totalt avfall * KiMs Skreia Ello Sætre Kolbotn Nidar Deponi avfall Resirkulert avfall Hovedtall 1997 1996 1995 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 4.146 4.213 4.229 Driftsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 1.156 1.239 1.353 Driftsresultat ordinær drift (mill. kr) 458 431 360 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 282 209 163 Årsverk totalt 2.837 2.905 3.024 Årsverk utenfor Norge 962 1.069 1.240 I 1997 har HMS-arbeidet vært intensivert med særlig vekt på å samordne og organisere arbeidet i bedriftene bedre. Det er i den forbindelse opprettet en egen stilling som HMS-koordinator for produksjonsområdene i Orkla Brands, og det er utarbeidet nye retningslinjer for miljøarbeidet. Ved siden av arbeidet med nye retningslinjer og systemer, arbeides det kontinuerlig for å være i forkant i miljøarbeidet. Lilleborg satser på miljømerket Svanen. For å bli merket med Svanen, må produktet tilfredsstille strenge og målbare kriterier basert på produktenes miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet, dvs. råvareutvinning, produksjon, bruk, avfall og mulighet for gjenvinning. Kriteriene revideres etter 2-3 år, og i 1997 ble nye kriterier vedtatt for tøyvaskemidler. Samtlige micropulvere oppnådde svanemerket for en ny periode. Vaskemidler, hygiene og kosmetikk Lilleborg, med områdene vaskemidler, hygiene og kosmetikk, har i flere år jobbet med å miljøtilpasse produkter og emballasje. Ny teknologi har gjort det mulig å redusere det totale kjemikalieforbruket i vaskepulver med 45 % siden 1992. I tråd med "føre-varprinsippet" er også fullt akseptable råstoffer skiftet ut til fordel for mer miljøriktige alternativer. Et eksempel på dette er utfasingen av bor ved overgangen fra perborat til perkarbonat som blekemiddel i 1996. Lilleborg bruker utelukkende bløte tensider og ligger dermed langt foran myndighetenes krav til nedbrytbarhet. På emballasjesiden er det også oppnådd store miljøgevinster gjennom refill-løsninger, konsentrerte produkter, lettvektsemballasje og nye løsninger for transportemballasje. Overgangen til micropulver har for eksempel medført 67 % reduksjon i emballasjemengden. I 1997 er refill-løsninger introdusert for flere nye produkter. Lilleborg har gjennom de siste år fått stadig flere produkter merket med det offisielle miljømerket "Svanen". Produksjon av hygiene- og kosmetikkprodukter skjer på Ello i Kristiansund, mens vaskemidlene produseres på Ski utenfor Oslo. I 1997 fikk Ello ny konsesjon med bl.a. pålegg om måling av KOF. Nivået i 1997 lå godt under konsesjonsgrensen. Som ledd i arbeidet med å redusere avfall, har Ello i 1997 innarbeidet et system for innlevering av alle tomme fat til rekondisjonering. Produksjon av vaskemidler til forbrukere ble i løpet av året flyttet fra Oslo til den nye fabrikken i Ski. Fabrikken, som er meget energi- og ressurseffektiv, er beskrevet nærmere på side 3 i denne rapporten. 8 Orkla Miljørapport 1997

Utslipp av kof - ello og kims Kg KOF pr. tonn produsert ferdigvare 5 4 3 2 1 1996 1997 Biologisk nedbrytbarhet av tensider (%) Bløte tensider Middels tensider Hårde tensider % 80 60 40 20 0 7 14 Dager 21 28 Lilleborg har på eget initiativ gått over til å utelukkende benytte bløte tensider. Krav til nedbrytbarhet: Fremtidige krav: 80 % Dagens krav: 60 % Sjokolade/sukkervarer Nidar i Trondheim produserer sjokolade og sukkervarer.virksomheten har ikke konsesjonskrav for utslipp til luft og vann. I 1997 er det likevel investert i nytt utstyr for å måle KOF-innholdet i avløpsvannet. Dette er gjort etter ønske fra kommunen. Nidar har hatt en uønsket økning i vannforbruket. For å redusere forbruket, er det investert i en tørrkjøler for varmepumpene. Arbeidet med å redusere avfallsmengden har gitt positive resultater i 1997. Foruten avfallsproblematikken er Nidars største miljøutfordring å miljøtilpasse produkt- og transportemballasjen. PVC ble fjernet fra all emballasje i 1997. Nidar har som mål å unngå genmodifiserte råvarer. I mangel av garantier fra leverandør om at et mais-produkt ikke var genmodifisert, valgte Nidar å være utsolgt for en sjokoladevariant i store deler av året. Kjeks Sætre Kjeksfabrikk utenfor Oslo, Esskå i Nord-Odal, Göteborgs Kex i Sverige og Kantolan i Tavastehus i Finland utgjør kjeksvirksomheten i Orkla Brands. Fabrikkene er ikke underlagt konsesjonskrav. Ved fabrikkene arbeides det for å øke andelen avfall som går til dyrefôr, samtidig som den totale avfallsmengden reduseres. På Sætre Kjeksfabrikk og Göteborgs Kex blir alt som returneres av bølgepapp og kartong nå resirkulert. Forbruket av produktemballasje er redusert for hele kjeksområdet i 1997. Göteborgs Kex introduserte i 1996 produkter laget av økologisk dyrkede råvarer, og i 1997 er to varianter lansert i Sverige og én i Norge.Ytterligere et økologisk produkt vil bli lansert i 1998. Snacks Orkla Brands snacksvirksomhet har produksjon på Skreia i Norge, i Søndersø og Give i Danmark og Svencioneliai i Litauen. Organisert under Orkla Asia har KiMs også snacksproduksjon utenfor Kuala Lumpur i Malaysia. KiMs på Skreia ble EMAS-sertifisert i 1997.Virksomheten er konsesjonsbelagt, og alle konsesjonskrav for 1997 er overholdt med god margin. Pappkartongforbruket er redusert ved å øke antall store poser potetchips fra 15 til 18 pr. kartong. KiMs har som mål å unngå genmodifiserte råvarer. KiMs overtok nylig en snacksfabrikk i Litauen, og produksjonen startet høsten 1997. Det gjennomføres en kartlegging av utslippene for å vurdere eventuelle tiltak for rensing av prosessvann. Konklusjonene vil være klare innen 1.7.1998. Tran Peter Möller har sin tranproduksjon i Oslo. Siste år har fabrikken gjort større investeringer i avløpsanlegget, og det er gjennomført et grundig måleprogram vedrørende utslipp til offentlig avløpsnett. Det blir nå iverksatt ytterligere tiltak for oppsamling, behandling og kontroll av alt avløpsvann med hensyn til fettinnhold og ph. I 1997 har Peter Möller investert betydelig i oppgradering av fabrikken for å tilfredsstille GMP-kravene (Good Manufacturing Practice) til farmasøytisk produksjon. For å systematisere, kartlegge og dokumentere resultatene innen HMS-området, valgte KiMs på Skreia i 1997 å etablere miljøstyringssystemet EMAS. EMAS møter dessuten omgivelsenes krav på innsyn. Orkla Miljørapport 1997 9

Orkla Media er Norges nest største privateide medieselskap med virksomheter innenfor dagspresse, ukepresse og direkte markedsføring i Norge samt dagspresse og ukepresse i Polen. Orkla Dagspresse er majoritetseier i 22 norske aviser. Orkla Media eier også 50 % av Hjemmet Mortensen som er Norges største utgiver av familieblader og spesialblader. Orkla DM er den ledende aktør innen dialogmarkedsføring i Norge og har fra januar 1998 gjennom oppkjøp av Mitcomgruppen i Sverige blitt den største aktør innen dialogmarkedsføring i Norden. De senere år har Orkla Medias virksomhet ekspandert i Polen og pr. i dag har selskapet strategiske posisjoner i 11 aviser. I tillegg har Orkla Media eierandeler i selskaper innenfor området elektronisk publisering rettet mot forbrukermarkedet. Orkla Media Orkla Trykk Transportbehov i tonnkm. pr. dag ved forskjellige lokaliseringsalternativer 140 120 80 60 40 20 Stokke Grava Indeks Stokke = tilsv. 4.604 tonnkm. pr. dag Kobbervikdalen Hjemmet Mortensen Trykkeri har installert filtertanker som renser utslipp til luft av toluen i forbindelse med dyptrykksprosessen. Årlig gjenvinnes 810.000 liter som representerer % av bedriftens forbruk av toluen. Hovedtall 1997 1996 1995 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 2.569 2.220 1.791 Driftsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 406 290 0 Driftsresultat ordinær drift (mill. kr) 204 175 161 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 361 121 71 Årsverk totalt 3.133 2.673 1.672 Årsverk utenfor Norge 1.042 802 5 Produkter og produksjonsprosesser Dagspresse og ukepresse omfatter innhenting, bearbeiding og formidling av informasjon samt førtrykk, trykking og distribusjon. DM-virksomheten inneholder bl.a. registrering, lagring og vedlikehold av databaser, research, kreative tjenester, strategiarbeid, produksjon og kundeservicetjenester. Orkla Medias samlede avisopplag i Norge er på cirka 360.000 og i Polen rundt 558.000. Hjemmet Mortensens blader har et ukentlig opplag på cirka 800.000. Miljøpåvirkning I et livsløpsperspektiv utgjør papirproduksjon og avfallshåndtering av returpapir de miljømessig største utfordringene. Det finnes pr. i dag ikke et eget avsvertingsanlegg for papir i Norge. Statens Forurensningstilsyn mener at bygging av et slikt anlegg vil ha stor betydning for å øke interessen for kildesortering. Av den totale papirmengden i Norge går i dag mindre enn 50 % til gjenvinning. Miljøpolicy Orklas miljøpolicy er retningsgivende for det miljøarbeid som drives i Orkla Medias datterselskaper. I tillegg er det innenfor enkeltselskap utarbeidet bedriftspesifikke miljøpolicier, målsettinger, styringssystemer og oppfølgingsrutiner. Med utgangspunkt i bedriftenes og bransjens behov for miljøtiltak vil det løpende miljøarbeidet relatert til produksjon ha fokus på transport, utslippshåndtering, bruk av fotokjemikalier, makulatur, støy- og støveksponering samt energiforbruk. Etablering av felles trykkeriløsninger innenfor dagspresseområdet, samordning av trykkerivirksomheten i Hjemmet Mortensen samt etablering av nye effektive avistrykkerier i Wroclaw, Bydgoszcz, Bialystok og Warszawa vil være betydelige bidrag når det gjelder miljøsatsing og miljøinvesteringer innenfor mediasektoren. Transport I begynnelsen av april 1998 starter produksjonen i det nye fellestrykkeriet - Orkla Trykk - som er etablert for 11 aviser i Buskerud,Vestfold og Telemark. Trykkeriet vil erstatte tre tidligere trykkerier. Den valgte lokaliseringen i Stokke gir mindre miljøbelastning i forhold til transport av aviser til distribusjon enn øvrige lokaliseringsalternativer som ble vurdert. Samlokalisering av Hjemmet Mortensens forlag har bidratt positivt til å redusere transportbehovet. Makulatur Over 90 % av opplaget innenfor dagspresseområdet går til faste abonnenter. Dette sikrer at avisene når 10 Orkla Miljørapport 1997

Adm. dir. Roar Larsen i Orkla Trykk foran den nye trykkepressen i Borgeskogen i Stokke som starter produksjonen i april 1998. Det nye trykkerianlegget har 50 arbeidsplasser og vil trykke 11 av avisene innen Orkla Dagspresse. Investeringen på 310 mill. kroner vil gi betydelige miljøgevinster i forhold til dagens tre produksjonsanlegg. Tranportkostnader Hjemmet Mortensen Trykkeri 80 60 40 20 1996 Indeks 1996 = 1997 Forbruk av fotokjemikalier Hjemmet Mortensen Trykkeri 80 60 40 20 1996 Indeks 1996 = 1997 Forbruk av fotokjemikalier sammenliknbare aviser Orkla Media Norge 80 60 40 20 hjem til forbruker. Innenfor ukepresseområdet er det etablert en egen ordning gjennom Bladsentralen der ikke solgte eksemplarer blir hentet og sendt til gjenvinning. I forbindelse med igangkjøring av produksjonene er makulatur en betydelig utfordring både miljømessig og økonomisk. Avhengig av opplagsstørrelse, farvebruk og automasjonsnivå ligger gjennomsnittlig makulaturprosent i eksisterende anlegg på mellom 8 og 15 % i dagspresseområdet. En målsetting for Orkla Trykk vil være å redusere trykkeriets totale papirforbruk ved å redusere makulaturen. Makulaturprosenten vil kunne reduseres med opp til 50 % på større opplag og 75 % på mindre opplag på bakgrunn av fleksibiliteten i anlegget. Det arbeides kontinuerlig i de øvrige rotasjonstrykkeriene både i Norge og i Polen samt i Hjemmet Mortensen Trykkeri med å redusere makulaturprosenten. Destruksjon av fotokjemikalier og fotografisk materiale Bruk av kjemikalier og fremkallingsvæsker vil reduseres kraftig etterhvert som mediabedriftene går over til elektronisk produksjon av avissidene. Orkla Trykk vil motta avissidene digitalt. Dette innebærer at prosessen med utkjøring av fotosats og produksjon av sidefilm faller bort. Mengden kjemiske stoffer som sendes til destruksjon reduseres med over 50 % som følge av omleggingen. Myndighetene både i Norge og Polen har lovpålagt alle bedrifter å levere alt fotokjemisk materiale til godkjent mottak. Det er videre fastsatt grenser for utslipp av skyllevann fra fotosatsproduksjonen. Utslippshåndtering og støy Hjemmet Mortensen Trykkeri har i nært samarbeid med myndighetene sluttført arbeidet med å redusere støyforstyrrelsene fra produksjonsanlegget. Det har videre vært arbeidet med å redusere isopropanolkonsentrasjonen i fuktevannet og i luften rundt offsetpressen, samtidig som det arbeides med å finne alternative tilsettingsstoffer. I forbindelse med offsetproduksjonen har bedriften konsesjon til utslipp av en viss CO-mengde pr. døgn. Bedriften ligger klart innenfor tillatt utslippsmengde, men arbeider videre med å redusere både CO-mengde og CO-konsentrasjon. Energiforbruk og energiøkonomisering Pressene i det nye Orkla Trykk anlegget vil være utstyrt med datasynkroniserte drivmotorer på trykkverkene og falseapparatene. Drivmotorene, som kan startes separat etter behov, er energieffektive og vil gi en energibesparelse på minimum 10 % i forhold til tradisjonelle drivsystemer. ENØK-programmer er igangsatt i flere av de øvrige bedriftene for å redusere energiforbruket. 1996 1997 Indeks 1996 = Orkla Miljørapport 1997 11

Orklas kjemivirksomhet, Borregaard, er et internasjonalt kjemiselskap som utvikler, produserer og markedsfører industrielle spesialprodukter. Borregaard har tre kjerneområder: Spesialkjemi, Finkjemi og Tilsetningsstoffer. Borregaard har mer enn 20 produksjonsenheter i 11 land og en rekke salgskontorer i Europa, Amerika og Asia. I 1998 har selskapet 2.800 ansatte. Kjemi Spesialcellulose og avlutforedling utslipp av organisk oppløst materiale (kof) 0 tonn pr. år 80 70 60 50 40 30 20 10 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 Spesialcellulose utslipp av klororganisk materiale (aox) Tonn pr. år 600 500 400 300 200 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 Hovedtall 1997 1996 1995 Driftsinntekter totalt (mill. kr) 5.733 5.161 5.033 Driftsinntekter utenfor Norge (mill. kr) 4.291 3.833 3.753 Driftsresultat ordinær drift (mill. kr) 324 441 543 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 416 284 178 Årsverk totalt 2.633 2.547 2.487 Årsverk utenfor Norge 723 659 566 Miljøpolicy Borregaard ser sine produkter og sin virksomhet som samfunnsnyttig og verdifull for kunder, ansatte, eiere og nærmiljøet. Borregaard tilstreber en høy standard når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Borregaard har også forpliktet seg til retningslinjene i det internasjonale miljøansvarsprogrammet Responsible Care. Borregaards virksomhet er internasjonal. Selv om utfordringene varierer i de ulike virksomheter og land, legges de samme prinsipper til grunn når det gjelder helse, miljø og sikkerhet i alle deler av verden hvor selskapet er engasjert. Denne rapporten gjør rede for retningslinjer og holdninger for Borregaards helse-, sikkerhets- og miljøarbeid. De viktigste utfordringer og aktiviteter på dette området er beskrevet ved en gjennomgang av selskapets kjerneområder. Spesialkjemi Borregaard LignoTech Borregaard LignoTech har produksjonsanlegg i ni land i Europa, Amerika og Asia. Virksomheten anvender treets bindemiddel, lignin, som råstoff. Dette råstoffet er fornybart og ligninproduktene er nedbrytbare.ved produksjonen i Norge kommer råstoffet fra Borregaards egen cellulosefabrikk. De øvrige anleggene kjøper råstoffet i hovedsak fra nærliggende celluloseprodusenter. Lignin fra celluloseproduksjonen har historisk gått som utslipp til vann. Utnyttelsen av ligninråstoffet til produkter fører derfor i seg selv til utslippsreduksjoner. Dette er tilfelle ved Borregaards ligninfabrikk i Kina og den samme effekten vil en ny fabrikk under oppføring i Sør-Afrika få. Produktene anvendes i bl.a. betong, keramiske produkter, landbrukskjemikalier, dyrefôr, brikettering, tekstilfargestoff og oljeboreslam. Flere av ligninproduktene har en god miljømessig virkning i de produkter og prosesser de inngår i. Eksempler på dette er som tilsetningsstoff i betong for å redusere sementinnholdet med tilhørende reduserte CO 2 -utslipp i sementproduksjonen. Beregninger som er foretatt, viser at Borregaards ligninprodukter til betongmarkedet gjennom lavere sementforbruk fører til et årlig globalt redusert CO 2 -utslipp på cirka 3,5 millioner tonn.videre fører ligninproduktene til at mengden av aktivstoffer i plantevernmidler kan reduseres fordi ligninproduktene gir bedre utnyttelse av aktivstoffene. Lignin som støvbindemiddel er et miljøvennlig alternativ til bruk av tradisjonelt veisalt. Enkelte av produksjonsanleggene for ligninproduktene er utslippsfrie ved at avløpsstrømmer resirkuleres, mens avløpsvann fra andre enheter behandles i biologiske renseanlegg. Borregaard ChemCell Borregaard ChemCell produserer høyt foredlede kjemiske celluloser, og har sin produksjon i Sarpsborg, Norge.Virksomheten anvender årlig vel 900.000 m 3 virke som hovedsakelig kommer fra Norge og Sverige. Cirka 40 % er flis hugget av restmaterialer fra sagbruk. Virksomheten fokuserer på anvendelsen av cellulosemolekylet til en rekke formål. Borregaards spesialcellulose anvendes bl.a. i framstilling av fortykningsmidler, lim, maling, acetatplast, filter og tekstiler. Borregaards produkter er alternativer til produkter basert på ikke-fornybare råstoffer. Sidestrømmer fra celluloseproduksjonen anvendes til produksjon av etanol, vanillin og lignin- 12 Orkla Miljørapport 1997

Borregaard har investert over 150 mill. kroner i en helt ny kvikksølvfri produksjonsteknologi i sin nye kloralkalifabrikk. Fabrikken er også mer energieffektiv enn den gamle prosessen. Kloralkalifabrikk utslipp av kvikksølv til vann Kg pr. år 60 50 40 30 20 10 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 Kloralkalifabrikk utslipp av kvikksølv til luft Kg. pr. år 200 150 50 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97* * Økningen fra 1996 skyldes brann i en elektrolysecelle i juli måned. Kloralkalifabrikken har nå en kvikksølvfri prosess. Lignin som tilsetningsstoff i betong gjør det mulig å redusere sementmengden i betong uten at kvaliteten forringes. Produksjonen av sement medfører betydelige utslipp av CO 2. Et lavere sementforbruk senker derfor de totale CO 2 -utslipp. Den reduksjonen i sementforbruk som bruken av Borregaards ligninprodukter forårsaker, tilsvarer 3,5 mill. tonn i minsket CO 2 -utslipp globalt. produkter.det organiske restmaterialet fra celluloseproduksjonen behandles i et biologisk renseanlegg som bryter ned 70 % av de organiske stoffene. Renseanlegget utvikler metangass som anvendes som energikilde, tilsvarende 3.000 tonn olje pr. år. Borregaard har i 1997 ferdigstilt og igangkjørt et nytt prosesstrinn i sin celluloseproduksjon som vil øke andelen av særlig høyt foredlede produkter. De nye prosessene kan på sikt bidra til ytterligere reduksjon av utslippene av organisk og klororganisk materiale (KOF og AOX). Borregaard fremstiller selv strategiske basiskjemikalier til intern bruk og eksternt salg. Kloralkalifabrikken som bl.a. produserer natronlut og klor, er bygget om til en kvikksølvfri prosess. Den ombygde fabrikken ble satt i drift senhøstes 1997. Dette medfører at utslipp av kvikksølv fra prosessen opphører. Transport av flytende klor reduseres fordi klorproduksjonen omdannes og selges som saltsyre. Kvikksølvinfisert bygningsmateriale og avfall knyttet til avviklingen av den gamle prosessen deponeres på bedriftens område i et spesialkonstruert deponi. Svovelsyrefabrikken forsyner cellulosevirksomheten med SO 2 -gass og varmeenergi. Et nytt renseanlegg ble satt i drift sommeren 1997. SO 2 -utslippene fra svovelsyrefabrikken er etter dette betydelig redusert. Finkjemi Borregaard Synthesis Borregaard Synthesis har seks produksjonsenheter i Norge, Italia, Kina og USA. I Norge fremstilles farmasøytiske mellomprodukter og aromakjemikaliene vanillin og etylvanillin. Virksomhetene baseres i hovedsak på petrokjemiske råstoffer. Den ene av vanillinfabrikkene anvender imidlertid lignin som råstoff. En livsløpsanalyse utført av Batelle viser at Borregaards unike konsept for framstilling av vanillin fra lignin totalt sett er en miljømessig fordelaktig prosess. Utslipp av organisk materiale fra finkjemivirksomheten i Sarpsborg er redusert ved å behandle alt prosessvann i Borregaards biologiske renseanlegg. Prøvedrift har foregått i 1997 og kontinuerlig drift vil skje fra våren 1998. Dette vil halvere KOF-nivået i avløpsvannet. Løsemidler og andre kjemikalier i prosessene blir i hovedsak gjenvunnet. I de tilfeller der dette ikke er mulig, søker bedriften å finne alternativ anvendelse som innsatsmiddel til andre produkter. Ut over dette har virksomheten tilfredsstillende ordninger for deponering eller forbrenning av avfall hos godkjente mottak. Et gjenvinningsprosjekt for kobber ble ferdigstilt ved årsskiftet 1997/98, og dette ventes å redusere utslipp av kobberholdige stoffer og redusere avfallsmengden til deponering. I Italia har Borregaard et difenolanlegg i Ravenna og et anlegg for fremstilling av difenolderivater ved Milano.Virksomheten har egne renseanlegg. I Raven- Orkla Miljørapport 1997 13

Denofa hexanforbruk Kg pr. tonn soyabønner 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 80-85 86-92 93 94 1993: Produksjonsstans 95 96 97 Denofa utslipp av svoveldioksid (so2) Tonn pr. år 200 150 50 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 1993: Driftsstans soyaproduksjon na benytter Borregaards fabrikk renseanlegg som hører til et større industrianlegg hvor fabrikken er lokalisert. I Kina har Borregaard en fabrikk (61 % eierandel) for produksjon av karbofuran som anvendes i framstilling av plantevernmidler for å øke produktiviteten i landbruket. Råstoffet kommer fra Borregaards virksomhet i Italia. Karbofuran er svært toksisk og Borregaard har derfor lagt betydelig vekt på sikkerhetsforholdene. Selve prosessen for framstilling av karbofuran innebærer en klar sikkerhets- og miljøforbedring i forhold til tradisjonelle prosesser som er i bruk mange steder i verden. I løpet av 1997 er det installert flere systemer for å bedre sikkerheten ytterligere. Tilsetningsstoffer Denofa Denofa har sitt produksjonsanlegg for olje, fett og fôr i Fredrikstad. Et av de viktigste råstoffene er soyabønner. De fleste produsentland har startet produksjon av genmodifiserte soyabønner. Ingredienser og råstoffer fra disse bønnene er nå godkjente produkter, noe som innebærer at soyaolje- og melprodusenter baserer produksjonen på slike bønner. Denofas kunder prefererer imidlertid produkter fremstilt av tradisjonelle bønner. Et system for kjøp av bønner fra bestemte geografiske områder, en grundig oppfølging mht. logistikk og et helhetlig kvalitetssystem har gjort det mulig for Denofa å basere sin produksjon på slike bønner. Denofa er i ferd med å gjennomføre en rekke tiltak for utslippsbegrensninger og reduksjon av støy og støv. Det er også etablert et prosjekt for å effektivisere energiutnyttelsen. Energi Det totale energiforbruket i 1997 for Borregaard i Norge var 2,3 TWh. Av dette var forbruket ved Borregaards virksomhet i Sarpsborg 1,8 TWh. Elkraft-forbruket i Borregaard dekkes delvis ved egen tilgang på vannkraft. Denofa i Fredrikstad benytter 85 GWh spillvarme fra et avfallsforbrenningsanlegg i nærheten. Ved Borregaard i Sarpsborg produseres varmen fra anlegg basert på olje, svovelkis, bark og biogass. I løpet av få år vil leveransen av svovelkis til svovelsyrefabrikken opphøre, noe som vil måtte medføre bortfall av varmeproduksjonen og nedleggelse av fabrikken. I tillegg vil en av to oljekjeler måtte byttes ut pga. teknisk levetid. Dette gjør at 2/3 av dagens produksjonskapasitet for varme bortfaller. Selskapet et helt avhengig av stabil varmetilgang, og har derfor planlagt et helt nytt energisystem for varme. Den løsningen som totalt anses som den beste for varmeproduksjon er et cogen-anlegg for samproduksjon av varme og elkraft. Anlegget, som vil baseres på kondensat fra Nordsjøen, vil dimensjoneres ut fra bedriftens varmebehov, cirka 1.500 GWh. I tillegg gir anlegget vel 600 GWh elkraft. Cogen-anlegget skreddersys Borregaards ulike energibehov og får en utnyttelsesgrad over året på nær 95 %. Anlegget får lavere utslipp av SO 2 og NO x enn i dag, men CO 2 -utslippet vil øke. De spesifikke utslippstall er likevel lave pga. den høye utnyttelsesgraden. Det arbeides også med å øke energiutnyttelsen i enkelte av Borregaards vannkraftverk. Fôrprodukter basert på soya er et viktig område for Denofa. Virksomheten har omfattende systemer for å møte kundenes ønsker om produkter som ikke er basert på genmodifiserte bønner. Denofa - utslipp av organisk materiale til vann (kof) Kg. pr driftsdøgn 3500 3000 2500 2000 1500 0 500 n.a. 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91* 92 93 94 95 96 97 * Oppstart av biologisk renseanlegg i løpet av året 14 Orkla Miljørapport 1997

Det store antall desentraliserte produksjonsenheter for ligninprodukter reduserer behovet for lange transporter av både råvarer og ferdigprodukter. Sommeren 1997 ble et nytt renseanlegg ved svovelsyrefabrikken i Sarpsborg tatt i bruk. Anlegget til 23 mill. kroner medfører en betydelig reduksjon i SO 2 -utslippene, slik at de nye konsesjonskravene overholdes med god margin. Borregaard Sarpsborg utslipp av svoveldioksid (so2) Kg. pr. time 350 300 250 200 150 50 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 Utslipp fra varmeenergiproduksjonen i Sarpsborg 1997 1996 1995 Varmeproduksjon (GWh) 1.306 1.293 1.207 CO 2 -utslipp (tonn) 194.531 191.666 138.400 (kg pr. kwh) 0,149 0,148 0,115 SO 2 -utslipp (tonn) 862 1.182 1.120 (gram pr. kwh) 0,7 0,9 0,9 Transport og logistikk Borregaard i Sarpsborg og Denofas virksomhet i Fredrikstad har fortsatt en høy andel av ferdigvaretransporten med båt. Dette er en miljømessig bedre løsning enn transport på vei, men forutsetter god tilrettelegging for bruk av Glomma som trafikkåre. Nye og sikrere kaianlegg i Sarpsborg for flytende kjemikalier ble ferdigstilt ved årsskiftet 1997/98. Deler av finkjemivirksomheten har gått over til bulklevering i containere i stedet for mindre stålfat. Dette medfører redusert transportbehov og redusert emballasjebruk. Styringsverktøy Borregaard har et integrert system for kvalitetssikring og helse-, miljø- og sikkerhetsforhold. For å sikre en kontinuerlig forbedring av miljøforhold, legger Borregaard vekt på innføring av miljøstyringssystemer. Styringssystemet innebærer at alle anlegg utarbeider årlige HMS-målsettinger med basis i gitte styringsparametre. I samsvar med disse foretas regelmessige registreringer, avviksanalyser og revisjoner. Utfordringer fremover Borregaard vil arbeide videre for miljøforbedringer på flere felt. Arbeidet med å finne en god totalløsning for varmeproduksjonen i Sarpsborg vil ha høy prioritet gjennom oppfølging av konsesjonssøknaden for cogen-anlegget. Det arbeides med nye konseptløsninger i celluloseproduksjonen som skal bidra til økt utnyttelse av sidestrømmer fra blekeriet og redusert utslipp av organisk materiale (KOF).Ved finkjemifabrikken i Kina vil arbeidet med å implementere ytterligere sikkerhetssystemer fortsette. Utviklingen på råstoffsiden når det gjelder tømmer, fisk, og soyabønner følges nøye. Orkla er gjennom Borregaard en av Norges største private skogeiere. Borregaard Skoger ligger langt fremme når det gjelder å sikre at skogen forvaltes på en miljømessig forsvarlig måte. En viktig del av arbeidet er å sikre biologisk mangfold, bl.a. gjennom lokalisering og beskyttelse av nøkkelbiotoper. Enkelte arter og livsmiljøer forsvinner som følge av at kontrollen med skogbranner lenge har vært effektiv. For å motvirke dette bruker Borregaard Skoger kontrollerte skogbranner for å kopiere naturens egen branndynamikk og skape grunnlag for nye biotoper. Bildet viser brenning av stående skog i Gravberget sommeren 1997. Orkla Miljørapport 1997 15

For et konsern med Orklas sammensetning og produktområder er det en utfordring å utvikle en tallmessig miljørapportering for konsernet som helhet. I tillegg medfører Orklas raske vekst internasjonalt at prosessen med å frembringe sikre, helt aktuelle konsoliderte miljødata for hele konsernet er krevende. Dette arbeidet har imidlertid høy prioritert og vil gradvis gi seg utslag i en mer detaljert og helhetlig miljørapportering. Vi har her kommentert nærmere konsoliderte data i utvikling i sykefravær og antall skader for konsernets norske virksomheter, samlede fornyelses- og miljøinvesteringer for konsernet totalt samt utslipp fra varmeproduksjonen i Norge. andre fornyelsesinvesteringer med betydelig positiv miljøeffekt. De største enkeltprosjektene i denne kategorien i 1997 var Orkla Medias nye avistrykkeri - Orkla Trykk -, den nye kvikksølvfrie kloralkalifabrikken i Sarpsborg og Lilleborgs nye fabrikk for flytende vaskemidler på Ski utenfor Oslo, som alle er omtalt i denne rapporten. Helse og miljø i tall Utvikling i sykefravær* % 7 6 5 4 3 2 1 Utvikling i h-verdi* 15 10 5 Fornyelses- og miljø- investeringer 1500 0 500 92 Antall skader pr. million arbeidstimer 20 92 Mill. kroner 95 93 93 94 94 96 95 95 96 96 97 97 * Gjelder konsernets virksomheter i Norge 97 * Gjelder konsernets virksomheter i Norge 2000 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Samlet sykefravær i de norske selskapene viste en mindre økning i 1997. Det er primært langtidssykefraværet som utvikler seg negativt. Økningen var likevel mindre enn landsgjennomsnittet i alle kategorier. Orkla Brands, Orkla Foods og Kjemiområdet hadde en positiv utvikling, mens utviklingen var negativ for Orkla Media og Orkla Drikkevarer. Konsernets svenske virksomheter hadde et noe høyere sykefravær enn de norske. Det er særlig korttidsfraværet som er høyere. Skadefrekvensen i perioden (H-verdi) var marginalt lavere enn i 1996. Det har i 1997 ikke vært anleggsskader av betydning. Fornyelses- og miljøinvesteringer Fornyelses- og miljøinvesteringer økte fra 1.203 mill. kroner i 1996 til 1.738 mill. kroner i 1997. Investeringene omfatter et stort antall større og mindre prosjekter i samtlige virksomhetsområder. Investeringer av denne art har positiv miljøvirkning, i mange tilfelle både på det indre og ytre miljø. Det er imidlertid vanskelig å skille miljøelementet i anleggene fra anleggene som helhet. Følgelig gir det heller ikke god mening å skille ut en andel av de samlede fornyelsesinvesteringer som spesifikke miljøinvesteringer. Mens enkelte investeringer omfatter rene miljøprosjekter, som f.eks. scrubberanlegget for SO 2 og en prosess for gjenvinning av kobber i Sarpsborg, er Energi og miljø Industriproduksjonen i Orkla krever gjennomgående mye varmeenergi. Med stor fleksibilitet mellom bruk av brensel eller el til denne varmeproduksjonen blir valget prisbestemt, og det spesifikke utslippet vil derfor variere fra år til år. Arbeidet med energieffektivisering har i mange år fulgt den tradisjonelle linjen med motivering av ledelse og driftspersonale gjennom klarlegging av energieffektiviseringsmuligheter. Det er oppnådd betydelige resultater, men det er fortsatt et stort potensiale for energieffektivisering. En banebrytende avtale om energiøkonomisering er inngått med kraftleverandøren til Orklas bedrifter i Sverige. I denne avtalen har kraftleverandøren gitt en økonomisk garanti for en fastlagt energibesparelse i bedriftene innen utgangen av år 2000. Gjennomføringen av arbeidet følger planen. Orkla vil kreve slike garantier også i fremtidige avtaler. Utslipp fra Orkla-konsernets samlede varmeenergiproduksjon i Norge 1997 1996 1995 1994 Varmeproduksjon (GWh) 1.759 1.778 1.771 1.636 CO 2 -Utslipp (tonn) 289.550 312.048 230.322 267.966 (kg pr. kwh) 0,165 0,176 0,130 0,164 SO 2 -Utslipp (tonn) 1.070 1.446 1.316 1.137 (gram pr. kwh) 0,61 0,81 0,74 0,69 16 Orkla Miljørapport 1997

Ordforklaringer/Miljøkontakter Ordforklaringer AOX: Biogass: BOF: CO: CO 2 : DM: ENØK: EMAS: GMP: GWh: Hexan: HMS: H-verdi: ISO: Klororganiske forbindelser (Adsorberbart organisk halogen) Metangass fremstilt ved nedbrytning av organisk avfall Biologisk oksygenforbruk Karbonmonoksid Karbondioksid Direkte markedsføring Energiøkonomisering Environmental Management and Audit System (EU s frivillige ordning for miljøledelse og -revisjon) Good Manufacturing Practice 1 GWh = 0 MWh Organisk løsningsmiddel, som bl.a. brukes til ekstraksjon av olje fra soyabønner Helse, miljø og sikkerhet Antall skader pr. million arbeidstimer Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO 9000: Standard for kvalitetssikringssystem ISO 14001: Standard for miløstyringssystem Isopropanol: Organisk løsningsmiddel som bl.a. anvendes i offset-trykking KOF: Kjemisk oksygenforbruk Makulatur: Avfallspapir fra trykkprosesser MWh: 1 MWh = 0 kwh NO x : Nitrogenoksid ph: Kvantitativt mål for en løsnings surhetsgrad PVC: Polyvinylklorid SO 2 : Svoveldioksid Spesialavfall: Avfall som ut fra klassifisering etter kjemiske og fysiske egenskaper må behandles separat Tensider: De vaskeaktive bestanddelene i et vaskemiddel Toluen: Organisk løsningsmiddel som bl.a. brukes i dyptrykk Tonnkm: Det arbeid som utføres for å transportere et tonn en kilometer TWh: 1 TWh = 0 GWh Miljøkontakter Orkla Haakon Andreassen Postboks 423 Skøyen 0212 Oslo Telefon: 22 54 40 00 Telefax: 22 54 45 90 Orkla Foods Orkla Foods A.S Svante Svensson Postboks 711 1411 Kolbotn Telefon: 66 81 61 00 Telefax: 66 80 63 78 Bakers AS Terje Hulstein Postboks 43 Økern 0508 Oslo Telefon: 22 88 03 00 Telefax: 22 65 82 12 Orkla Drikkevarer AB Pripps Bryggerier Karl Widlöf Bryggerivägen 10-12 S-161 86 Stockholm Telefon: + 46 8 757 70 00 Telefax: + 46 8 28 98 61 Ringnes a.s Dagfin Haukeli Postboks 7152 Majorstuen 0307 Oslo Telefon: 22 06 95 00 Telefax: 22 06 98 56 Orkla Brands Jan Michelsen Postboks 4236 Torshov 0401 Oslo Telefon: 22 89 50 00 Telefax: 22 15 74 89 Orkla Media Per Suseg Postboks 424 Skøyen 0212 Oslo Telefon: 22 54 43 00 Telefax: 22 54 43 90 Kjemi: Borregaard Dag Arthur Aasbø Postboks 162 1701 Sarpsborg Telefon: 69 11 80 00 Telefax: 69 11 88 80 Design og layout Anisdahl, Sand & Partnere Foto Tinagent/Guri Dahl. Tinagent/Lisa Westgaard. Ateljé Fågelsong, Torbjörn Malvå (s. 5). KameraReportage AB, Bo Håkansson (s. 7). Pictor Uniphoto (s. 14). Trykk Grønlands Grafiske AS Papir Omslag: Royal Impression 240 gr. Innsider: Royal Impression 130 gr. Mars 1998

Hovedtall for konsernet Innhold 1997 1996 1995 Driftsinntekter (mill. kr) 30.970 25.998 21.977 Driftsresultat (mill. kr) 2.613 1.916 1.784 Årets resultat etter skatt (mill. kr) 2.562 1.752 1.432 Fornyelses- og miljøinvesteringer (mill. kr) 1.738 1.203 1.035 Sum eiendeler (mill. kr) 36.865 26.496 26.696 Antall årsverk 23.378 18.277 15.920 Orklas miljøpolicy 1 Miljø i fokus 2 Miljøberetninger fra virksomhetene: Orkla Foods 4 Orkla Drikkevarer 6 Orkla Brands 8 Orkla Media 10 Kjemi 12 Dette er Orkla Helse og miljø i tall 16 Ordforklaringer 17 Miljøkontakter 17 Orkla har sin virksomhet innenfor kjerneområdene Merkevarer, Kjemi og Finansielle Investeringer. Konsernet er Norges nest største selskap målt i børsverdi. Orkla omsatte i 1997 for 31,0 mrd. kroner og sysselsatte 23.946 personer. Konsernets resultat etter skatt i 1997 var 2,6 mrd. kroner. Orkla har hatt en vedvarende god økonomisk utvikling og har satset målrettet på kompetansedrevet vekst innen produkt- og markedsområder der mulighetene er gode for å bli foretrukket av kunder og forbrukere. I 90-årene har denne strategien resultert i internasjonalisering og sterk vekst. 53 % av konsernets omsetning og 49 % av sysselsettingen fant i 1997 sted utenfor Norge. Konsernet er den ledende leverandør av merkevarer til nordiske husholdninger og vokser gradvis i utvalgte markeder i Øst-Europa.Virksomheten omfatter blant annet matvarer, drikkevarer, snacks, kjeks, sjokolade, sukkervarer, vaskemidler, hygiene/kosmetikk, aviser og ukeblader. Merkevarer utgjør ialt nær 80 % av konsernets samlede omsetning. Kjemi er en internasjonal virksomhet med produksjon og salg i Europa, Amerika og Asia. Produktene er i økende grad kundetilpassede og høyforedlede og virksomheten har sterke posisjoner i globale nisjer. Kjemiområdet omfatter i første rekke binde- og dispergeringsmidler, høyforedlet spesialcellulose, avanserte mellomprodukter til farmasøytisk industri, vanillin og difenoler. Gjennom Finansielle Investeringer er Orkla en av Norges største aksjeinvestorer. Investeringsvirksomheten utgjør cirka 25 % av konsernets totale eiendeler. Geografisk omsetningsfordeling Norge 47 % Øvrige Norden 33 % Øvrige Europa 16 % Øvrige 4 % 16 4 Omsetning pr. virksomhetsområde Orkla Foods 32 % Orkla Drikkevarer 25 % Orkla Brands 13 % Orkla Media 8 % Kjemi 19 % Øvrige 3% 19 3 32 Driftsresultat pr. virksomhetsområde Orkla Foods 25 % Orkla Drikkevarer 31 % Orkla Brands 18 % Orkla Media 8 % Kjemi 12 % Øvrige og andre inntekter/kostnader 6 % 12 6 25 Geografisk fordeling ansatte Norge 51 % Øvrige Norden 28 % Øvrige Europa 20 % Øvrige 1 % 20 1 47 8 8 51 33 13 25 18 31 28 Totale driftsinntekter 30.970 mill. kroner Totale driftsinntekter 30.970 mill. kroner Driftsresultat 2.613 mill. kroner Antall ansatte 23.946

Orkla ASA Postboks 423 Skøyen 0212 Oslo Telefon 22 54 40 00 Telefax 22 54 45 90 Foretaksnummer 910 747 711 Besøksadresse: Karenslyst allé 6 0277 Oslo Informasjon om Orkla finnes på Internettadresse: http://www.huginonline.no/ork

1997 Orkla - miljørapport