I 2011 bidro Norsk rikstoto med 630 millioner kroner til gode formål

I 2011 bidro Norsk rikstoto med 630 millioner kroner til gode formål BAK BONGEN Gjennom de ressursene som skapes i spillvirksomheten fremmer Norsk Rikstoto hestesport, hestehold og hesteavl i Norge. Dette sikrer sport, spill og spenning til folket. Årsrapport 2011

Rekordår! INNHOLD bak bongen Norsk hestesport har lagt bak seg et rekordår. I 2011 satte vi ny omsetningsrekord for spill på hest. Aldri har det vært så mange kunder som har hentet gevinster, og det har aldri vært tilbakeført et større beløp til det formålet Stiftelsen Norsk Rikstoto er satt til å betjene. Dette er vi stolte av, og resultatet gir oss energi til fortsatt målrettet arbeid i hestesportens tjeneste! Vi skal selvsagt glede oss over felles fremganger, men 2011 er allerede fortid. Fremtiden ligger foran oss. Vi skal selvsagt ikke glemme å glede oss i nuet, men være bevisst at det er tiden som ligger foran oss hvor vi skal sikre fortsatt vekst og fremganger. Forutsetningen for denne veksten er absolutt til stede! Stiftelsen Norsk Rikstoto fikk i desember 2011 fornyet tillitt av Landbruks- og Matdepartementet, og konsesjonen for totalisatorspill ble forlenget fram til 31. desember 2016. Vi tar dette som en tillitserklæring fra våre myndigheter, men også et signal om forventninger til fremtiden. Nye tider krever nye løsninger for å sikre at en enda større andel av våre netto spillinntekter tilfaller formålet. I dette arbeidet er Stiftelsen Norsk Rikstoto tildelt et spesielt ansvar gjennom konsesjonsbetingelsene. hestehold bidrar således positivt på områder som skole og utdanning, sikre bosetting og er verdiskaper over hele landet og ikke minst en viktig kulturbærer. Det er i tiden som ligger foran oss fremtiden avgjøres. Endringstempo og endringsvilje i samfunnet rundt oss gjør at også vi i hestesporten må gjøre ting annerledes i morgen enn i går. Hestesporten er på mange områder også blitt teknologidrevet. Distribusjon av sport- og spillopplevelser er avhengig av å nå bredt ut i samfunnet for å få fotfeste og sikre vekst. For å klare dette, må det tenkes nytt i alle deler av organisasjonen vi er en del av. Et viktig verktøy for å nå denne målsettingen er formidlingsoppgaven til alle de som ikke har besøkt en av våre arenaer. Norsk Rikstoto har derfor startet et arbeid med utformingen av en ny mediehverdag hvor opplevelser og engasjement på en helt ny måte tilpasses våre kunder. På denne måten vil vi gjøre tilgjengeligheten til sporten og spillet vesentlig bedre. Dette er en viktig forutsetning for at vi skal nå våre målsettinger om bred vekst og gjøre hestesporten til en folkesport! Spillene side 15 Norsk Rikstoto tilbyr en rekke ulike produkter. De har hele seierspallen hva angår utbetalingsrekorder i norske pengespill. Trenerne side 38 Møt Arnfinn Lund. Galopptreneren dominerte Darbydagen på Øvrevoll i en alder av 75. Hestene side 12 Å eie en travhest er ikke nødvendigvis dyrt. Løsningen er andelslag. Tord Viking er eid av 12 damer fra Toten. Banene side 22 I Norge går travløp på sommer baner hele året. Jørn Eilertsen er banemann på Jerlsberg og er en av de som legger forholdene til rette for å drive sunn hestesport. Løpene side 26 Møt de som er med på å sikre at alt går riktig for seg i løp med totalisatorspill. Spillerne side 10 Øyvind Grøstad hjelper spillere med å sette opp bongen. Det gjør serveren til Norsk Rikstoto også. Pengeflyten side 46 Norsk Rikstoto har som formål å bringe mest mulig penger tilbake til den aktive delen av hestesporten. Det vil si i form av premier, oppdretterpenger, avl og forskning. I det store bildet skal vi være bevisste at vår virksomhet skal være en katalysator som sikrer alle deler av hestesporten bedre forutsetninger for å være en verdiskaper på flere områder i samfunnet. Økt Harald Dørum adm. direktør Nøkkeltall 2011 2010 2009 2008 Hestesporten totalt Totalisatoromsetning totalt, mkr. 3 813 3 667 3 625 3 710 Antall løpsdager 594 615 593 585 Antall startende hester (norskregistrerte) 5 285 5 309 5 386 5 348 Overføringer til aktive, «hestenetto» 337,8 335,7 332,6 296,7 Overføringer til formålet totalt 629,1 623,7 611,0 580,9 Omsetning Totalisatorspill totalt 4,0% 1,1% -2,3% 17,3% Spill utenfor bane 5,1% 1,8% -1,7% 18,8% Spill på bane - 13,8% - 7,6% - 10,3% 0,8% 2 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 3 * Spillbongene i denne rapporten er fiktive

Årsberetning for 2011 2011 var et godt år for Norsk Rikstoto og hestesporten. Ny omsetningsrekord betydde en rekordsum tilbake til formålet og sporten. Det er ingen selvfølge i tider der konkurransen er stadig hardere, både om folks tid og penger, og der nye aktører dukker opp i et internasjonalt spillmarked. Norsk Rikstoto fikk i 2011 fornyet statlig konsesjon til å tilby pengespill på hesteveddeløp i Norge, for de neste fem årene. Det er heller ingen selvfølge. Konsesjonen kunne vært lagt ut på anbud til private aktører, eller blitt en del av det statlige spillmonopolet. Staten kunne også økt sin innflytelse på styrenivå. I Norge er hestesporten herre i eget hus. Sportens representanter har flertall i styret i Norsk Rikstoto og innstillingsrådet. I våre naboland er situasjonen en helt annen. De konsesjonsgivende myndigheter har i de øvrige nordiske land en vesentlig mer direkte innflytelse over virksomheten gjennom styresammensetningene. Norge er altså et annerledesland. Skal vi beholde denne situasjonen, er mye opp til hestesporten selv. Vi må utvikle sporten og spillet. Vi må drive effektivt og ansvarlig. (Sørge for at produktene våre er attraktive i markedet, slik at overføringene til formålet fortsatt ligger på topp i forhold til våre naboland, er forutsigbare og fortsetter å øke.) Vi må bygge bedre nettverk mot det politiske miljøet og aktivisere mer av sportens landsdekkende organisasjon. Norsk Rikstoto er sportens tjener, men skal samtidig sikre de aktive langsiktig trygghet derfor er det en del av vår oppgave å stille krav, både til oss selv, til sportsorganisasjonene og driftsselskapene. Vi må sammen bygge en bedre organisasjon Med den tilliten Landbruks- og Matdepartementet gjennom konsesjonen har gitt Norsk Rikstoto følger et stort ansvar, et ansvar som gjelder alle ledd i hestesporten. Den nye konsesjonen er mer konkret. Det sies klart at det er Rikstotos oppgave å sørge for at pengene som skapes i systemet utnyttes på en optimal måte for sporten. Hva betyr dette i praksis? Norsk Rikstoto må sammen med sportens organisasjoner stille krav til effektivitet og organisering i alle ledd, slik at mer av de midler som skapes gjennom spillet kommer sporten til gode. I 2011 fikk hestesporten tilført 630 millioner av Norsk Rikstotos omsetning. Målsettingen er at minst mulig av disse midlene blir brukt uten at de kommer hesteeieren og de aktive til gode. Metoden for å nå denne målsettingen er ikke å drive detaljstyring, men å bistå sportsorganisasjonene og driftsselskapene. Vi må sammen bygge en bedre organisasjon for bedre å måle resultater og optimalisere de ressursene som skapes i spillvirksomheten for å fremme hestesport, hestehold og hesteavl i Norge. Det betyr at det må lages rutiner og systemer som tilrettelegger for at vi når våre felles målsettinger. På den måten vil vi bidra til å gjøre alle ledd av sporten enda mer bevisst, og sammen kan vi sørge for at vi oppnår målene som er grunnlaget for den fornyede konsesjonen. SAMARBEID ER NØKKELORDET Vi liker å beskrive vår virksomhet som spesiell. Det fører ofte til en konservatisme og liten vilje og evne til endring. Hestesporten har et behov for en modernisering og effek- Moe Brage vant NM for kaldblodshester på Sørlandets travpark med Eirik Høitomt i sulkyen. 4 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 5

tivisering av egen organisasjon. Sporten og spillet er ikke mer spesielle enn de fleste andre virksomheter her i landet og kan få en mer kostnadseffektiv drift. Vi har alle et ansvar for å drive effektivt og tenke hvordan vi best kan utnytte mulighetene som finnes. Det handler ikke nødvendigvis om å spare eller kutte, men også om å se muligheter til økt inntjening. Overføringene til de aktive har økt med 105 millioner eller 45 prosent de siste ti årene. I samme tidsrom har banenes egen inntjening og sponsorinntekter nærmest vært uforandret. Dette er et felles ansvar å gjøre noe med. Vi må bli bedre til å skape blest om våre arrangementer, skaffe sporten flere samarbeidspartnere og utnytte anleggene til annen aktivitet. Hestesportens tolv anlegg er ikke bare arenaer for avvikling av hestesport, de kan og bør bli mer enn dette. Det bør være mye å hente på å leie ut til andre arrangementer, som idrettsstevner og konserter. Det er også åpenbart at det kan være stordriftsfordeler å oppnå. Dette er en utfordring for driftsselskapene og deres eiere. Samarbeid er et avgjørende stikkord. Alle som er involvert i hestesporten er på samme lag! I det store bildet spiller det liten rolle hvor i organisasjonen man befinner seg. Vi har alle den samme oppgaven: Å få med flere på hestesportens lag. For det er utvilsomt slik at kampen om oppmerksomheten blir stadig hardere. Vi er en del av underholdningsbransjen, der konkurransen er tøffere enn noen gang. Utfordringen er å se mulighetene, ikke grave seg ned i vanskelighetene. Vi har tolv fantastiske arenaer der vi kan oppleve trav- og galoppløp. Men det gjelder å få flere til å oppdage den gleden og spenningen det er å oppleve god hestesport. Vi må finne triggerpunktene som treffer noe hos folk. Det kan være å oppleve hesten som individ i fartsfylt konkurranse, det kan være spenningen ved å satse noen kroner, det kan være det sosiale ved å spille sammen, eller å eie en hest sammen. Eller bare å komme på en stall og få nærkontakt med et dyr, en sjelden opplevelse for mange i vårt stadig mer teknologiske samfunn. Sportens eget initiativ om et utvidet hesteeierskap gjennom «Folkehesten» er et slikt tiltak. Vi må bli bedre til å skape blest om våre arrangementer Nedgangen i antall starthester har dessverre fortsatt i 2011. Det gir oss større utfordringer i å skape gode spillprodukter. Sporten må tenke nytt også her og være villig til å se på fordelingen av premiene i aldersklassene. Å satse mest der det er vekst å hente er også effektiv drift. Interessen for hest vokser. Et godt eksempel er ryttersporten - en sport uten de pengepremiene som tilbys i trav- og galoppsporten. Trav- og galoppsporten kan på samme måte være en givende hobby, hvor man dessuten har muligheten til å få noe økonomisk tilbake. Hestesporten byr på så mange gleder, vi må bli flinkere til å fortelle andre om den og spre entusiasmen. Vi må ikke ta våre tilhengere for gitt, men kontinuerlig arbeide for å ta vare på, utvikle og gi alle våre kunder unike opplevelser som skaper utvikling og lojalitet. Slik vil så vel sporten som spillet rekruttere flere og lojale tilhengere. NYE IDEER I EN NY TID Vi trenger nye ideer, nye tanker tilpasset en ny virkelighet. For 25 år siden, eller på de tider da Rex Rodney og Alm Svarten ble folkehelter, kunne banene nøye seg med å henge startlister opp på stallsiden og trykke programmer, folk kom på banen nærmest uansett. I dag er situasjonen en ganske annen, og det går ikke an å drømme seg tilbake. Vi er nødt til å være med på toget som går i vår tid. Vi må ta teknologien i bruk, og det har Norsk Rikstoto gjort etter beste evne. Vi har vært tidlig ute med tekniske nyvinninger og offensive med nye satsinger. Resultatene i 2011 er en belønning for dette. Norsk Rikstoto var tidlig ute med egen tv-kanal, vi fikk alle produktene på nett, var tidlig ute med mobilsatsing og i forkant med såkalte CRM-akviteteter, dialog med kundene i form av blant annet tips- eller nyhetsbrev. Vi mener at vi har lagt forholdene for rekruttering godt til rette. Men kunden treffes fortsatt der ute, han lever i et lokalsamfunn. Hele organisasjonen må derfor tilstrebe en økt kundeorientering i sine arbeidsmetoder. Banene må frigjøre ressurser til oppsøkende rekruttering. Våre folk må ut på nye arenaer, I 2011 ble det satt ny rekord i totalomsetning av hestespill møte og bearbeide nye kunder, legge til rette for opplevelser på trav- og galoppbanen på en mer kreativ måte enn før. Det gjelder å gjøre den flotte sporten og det spennende spillet attraktivt for nye generasjoner - om vi skal stå imot konkurransen fra bookmakere og internasjonale selskaper som selger spill i alle former til alle døgnets tider. Midt oppe i denne formaningen er det viktig å huske på at den norske oppslutningen om hestespill er stadig økende. V75 OG V65 I MEDVIND I 2011 ble det satt ny rekord i totalomsetning av hestespill. For første gang passerte vi en samlet omsetning på kr 3,8 milliarder. Det betød at hele kr 630 millioner kunne overføres til formålet, til premier og oppdretterpenger, avl og Rikstotoklinikken Bjerke. Også det er rekord. I hesteeierpremier ble det overført 337,8 millioner kroner i premier til hesteeierne. I gjennomsnitt tjente en starthest rundt 43 000 kroner, en liten økning fra året før. Fire prosent økning i omsetningen fra 2010 var helt i tråd med budsjettet. I en vanskelig situasjon samfunnsøkonomisk og i et tøft og konkurranse utsatt marked er dette et av de aller beste resultatene for et europeisk totalisatorselskap. Veksten har kommet der vi helst ønsker at den skal komme. Norsk Rikstoto har aldri hatt så mange kunder som har kjøpt våre produkter, og spesielt V75-spillet på lørdager viser bra fremgang. V75 er en spilleform med lav frekvens, muligheter for høye premier og samtidig gir dette spillet aller mest penger tilbake til formålet. Å spille sammen er sosialt! 2011 har vært et gjennombruddsår for andels- og lagspill. Norsk Rikstoto vil derfor fortsette arbeidet med utbredelse og fornyelse av lagspill. I tillegg til økt interesse og tilsvarende omsetningsøkning, er det en målsetting at denne satsningen vil rekruttere enda flere kunder. Verdt å merke seg er at omsetningen har vokst både i salg av spill til totalisatorarrangementer utenfor Norge og til norske løp. Spillet til utlandet har i beretningsåret økt med 53,5 millioner kroner, eller 7,3 prosent, mens spill til norske arrangementer har økt med 92,5 millioner kroner, eller 3,1 prosent. Yarrah Boko var Norges desidert beste varmblodshest i 2011 og har etablert seg i europaeliten. 6 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 7

SPILLKANALER Norsk Rikstoto har hatt vekst både hos de tradisjonelle kommisjonærene og via internett, mens spill på banene og krysspill står for en stadig mindre andel av den totale omsetningen. Spill via nettet fortsetter sin raske vekst og økte med nesten 162 millioner fra året før og har nå en andel på 28 prosent av totalomsetningen. Vi hadde ved årets slutt 620 000 registrerte spillere, nesten 80 000 flere enn ett år tidligere en økning på 14 prosent. Nye kunder på nettet utgjør snaut 24 000. De store kommisjonærene er blitt færre, men økningen av små og mellomstore spillbutikker gjør at antallet kommisjonærer økte i beretningsåret fra 1300 til 1628. Vår målsetting er å være til stede der folk ferdes. De siste årene har dagligvarenes lavpriskjeder med sine lange åpningstider tatt over mer og mer av spillmarkedet fra KBS (kiosk, bensin, servicemarkedet). Norsk Rikstoto vil derfor fortsette utvidelsen av sin distribusjon av spill på hest i dette markedet. MEDIA Norsk Rikstoto har gjennom hestesportens egen TV kanal, Rikstoto Direkte, mulighet til å nå langt flere sport- og spilltilhengere enn tidligere. Antall abonnenter på Rikstoto Direkte har fortsatt å øke gjennom 2011. Tilgjengeligheten er styrket gjennom beretningsåret ved at det er mulig på våre nettsider å få tilgang til løp i opptak 13 måneder tilbake i tid. Løp fra den siste uken er tilgjengelig for alle som gratistjeneste. Rikstoto Direkte er blitt en konkurrent til Vår målsetting er å være til stede der folk ferdes tv-sendingene på NRK, der antall seere har gått ned. Når stadig flere av dem som allerede er hestefrelste ser løpene på Rikstoto Direkte eller via internett, er det naturlig å gjøre sendingene på en allmenn tv-kanal mer tilgjengelig, mer rettet mot de sportsinteresserte og folk flest. Her jobber vi kontinuerlig med forbedringer. Gjennom samarbeidet med NRK har vi i mange år hatt gode sendeflater. Etter en totalvurdering av utfordringene fremover vurderer Norsk Rikstoto nå hvilken mediestrategi som skal føre hestesporten og spillet inn i fremtiden. Norsk Rikstoto arbeider ved utgangen av beretningsåret med en intensjonsavtale med TV2 for å styrke distribusjonen av våre produkter, så vel som det alminnelige medietilbudet til alle kundesegmentene. TV2 ble i analysen vurdert som det beste strategiske alternativet for å oppnå målsettingen om bred vekst og økt oppslutning for norsk hestesport. TV2 gjennom sin multikanal-strategi kan tilby et spennende samspill mellom digitale plattformer, betal-tv og konvensjonelle tvsendinger. En eventuell ny avtale med TV2 vil tre i kraft medio april 2012. Fra 2011 er medieavdelingen i NR skilt ut som eget selskap, Equus Informasjon og Media AS. Selskapet forvalter Rikstotos medierettigheter og utfører informasjonsoppgaver for trav- og galoppsporten. ARBEIDSMILJØ (tall fra 2010 i parentes) Pr. 31.12.2011 er det 107 (108) ansatte. I beretningsåret ble det gjennomført en arbeidsundersøkelse som konkluderer med at de ansatte i stiftelsen trives, er motiverte og stolte av det arbeidet som utføres. Arbeidsmiljøet er godt, og det er ikke registrert materiell- eller personskader i løpet av beretningsåret. Sykefraværet var i 2011 på 5,7 prosent, en økning på ett prosentpoeng kontra året før. Stiftelsen Norsk Rikstoto legger forholdene til rette for at alle ansatte skal ha like muligheter til personlig og faglig utvikling. I arbeidet med rekruttering legger vi vekt på faglige kvalifikasjoner, dokumenterte resultater, ferdigheter og utviklingsmuligheter. Stiftelsen legger til rette for at alle ansatte har like muligheter uavhengig av rase, hudfarge, religiøs tilhørighet, kjønn, nasjonal opprinnelse, alder eller andre karakteristika. Kvinneandelen blant de ansatte var per 31.12.2011 på 31,5, to prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt året før. FORSKNING Forsknings- og utviklingsaktiviteter er samlet kostnadsført med 2,0 millioner kroner. Gjennom et samarbeid med Svensk Hästforskning og Norges Forskningsråd finansieres dermed et omfattende skandinavisk forskningsarbeid på hest og hesterelaterte emner med en samlet økonomisk ramme på 20 millioner kroner. Det er et mål at hesteforskningsprogrammet både i Sverige og Norge skal gi øktkunnskap, bidra til nyskaping innen hestenæringen og bidra til bedre hestevelferd og kvalitet på selve hesteholdet. Stiftelsen Norsk Rikstotos forpliktelse til finansiering av dette programmet går frem til 31. desember 2013. RIKSTOTOKLINIKKEN BJERKE AS Stiftelsen Norsk Rikstoto definerte i 2007 dyrevelferd som en del av den oppgaven som inngår i vårt samfunnsoppdrag. Gjennom overtagelse og opprustning av Rikstotoklinikken Bjerke AS har Stiftelsen utviklet et veterinærtilbud som fyller et tomrom mellom den private ambulerende veterinærtjenesten og veterinærklinikken ved Norges Veterinærhøyskole. Gjennom blant annet døgnkontinuerlig vaktordning tar klinikken et stort ansvar for dyrevelferden i et stort geografisk nedslagsfelt. Hospitaltjenesten ved Rikstotoklinikken Bjerke hadde i 2011 6002 ulike journaler. Alle typer hester er velkomne til Rikstotoklinikken Bjerke, og et flertall av kundene kommer fra hestesportsmiljøer utenom trav- og galoppsporten. Gjennom en samarbeidsavtale med ATG Hästklinikerne har selskapet tilgang på bred ekspertise på alle veterinærmedisinske områder. Rikstotoklinikken Bjerke ser det som sin primæroppgave å fylle et godt veterinærtilbud i virksomhetsområdet mellom de ambulerende tjenestene og tilbudet på universitetsklinikken ved Norges Veterinærhøyskole. Norsk Rikstoto og dens stiftere mener at dette kompetansesenteret er viktig for å ivareta dyrevelferden, men dialog opp mot vårt fagdepartement har så langt ikke avstedkommet noen løfter om tilskuddsordninger på linje med andre offentlige tilbud. Norsk Rikstoto ser det som en viktig oppgave å opprettholde dette tilbudet så lenge det av våre stiftere er definert som en oppgave som faller inn under vårt Alle typer hester er velkomne til Rikstotoklinikken Bjerke formål. Det fremtidige omfanget av denne virksomheten avgjøres således av så vel muligheter for økonomisk bærekraft, som sportens egne prioriteringer. MILJØRAPPORTERING Stiftelsen har ikke virksomhet som direkte forurenser det ytre miljøet. Gjennom en bevisstgjøring av stiftelsens ansatte, samarbeidspartnere og leverandører arbeides det for å få et bedre miljøfokus og bruk av miljøvennlige produkter. RESULTAT OG EGENKAPITAL Stiftelsen Norsk Rikstoto hadde en omsetning fra spillvirksomheten på 3812 millioner i beretningsåret. Dette er 146 millioner kroner eller 4 prosent høyere enn omsetningen var i 2010. Totalkapitalen var pr 31.12.2011 301,6 millioner kroner - 19 millioner kroner lavere enn på tilsvarende tidspunkt i 2010. Den udisponerte egenkapitalen i forhold til årets netto spilleinntekter etter gevinstutbetaling var 5,6 prosent. Egenkapitalen var ved årets slutt 69,9 millioner kroner, tilsvarende 23 prosent av totalkapitalen. Styret vurderer egenkapitalen som tilfredsstillende, men legger betydelig vekt på å tilpasse driftskostnader og fremtidige utdelinger til formålet, for slik å oppnå at egenkapitalen og stiftelsens soliditet styrkes. FINANSIELL RISIKO Stiftelsen har begrenset finansiell risiko. Stiftelsens virksomhet utøves i Norge, og aktiviteten mot utlandet og i annen valuta er begrenset både i tid og omfang. Stiftelsen har utlån til selskaper tilknyttet hestesporten på til sammen 29,5 millioner kroner. To låneforhold fra henholdsvis 2003 og 2008 til henholdsvis Øvrevoll Galopp AS og Bjerke Travbane AS er behandlet etter samme retningslinjer som øvrige låneforhold til driftsselskapene. Lånesøknader større enn en million kroner blir forelagt stiftelsens styre og avgjøres etter retningslinjer for internfinansiering. Lånerammen for denne type lån er begrenset oppad til 2,0 millioner kroner per selskap. Med bakgrunn i selskapets resultatutvikling og målsettinger om likviditetsgrad i vedtatte planer, vil det i tiden som kommer i større utstrekning bli søkt løsninger om ekstern finansiering. FORMUESFORVALTNING Stiftelsen forvalter på vegne av driftsselskapene og sentralforbund knyttet til trav- og galoppsporten en stor andel av de omløpsmidlene som er opparbeidet i selskapene. Plassering av overskuddslikviditet følger stiftelsens plasseringsstrategi og hensyn tar forsvarlighetskriteriene etter Stiftelsesloven 18. De samlede plasseringer er ved utgangen av beretningsåret begrenset grunnet intern finansiering til øvrige selskaper i hestesporten. Stiftelsens plasseringsstrategi er lavrisikoplasseringer på bankkonto og i rentebærende papirer. Styret er av den oppfatning at Stiftelsens formue og øvrige aktiva er forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Oslo 31. 12. 2010/17.2.2011 Rolf Sæther styreleder FRank Håland nestleder Benthe L. Kveseth styremedlem johan kvarme styremedlem Martha I. Mjølnerød styremedlem Ronny Birkeli styremedlem Øivind Werner Johannessen styremedlem Harald Dørum adm. direktør 8 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 9

MANN MOT MASKIN Øivind Grøstad (48) lever av å spille på hest, men anbefaler LYNTOTO for nybegynneren 10 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 11

Norsk Rikstotos server kombinerer ekspertenes vurdering av vinnersjanser med et element av tilfeldig utvalgte hester. L YNTOTO har blitt en kjempesuksess, og står for halvparten av omsetningen i folkespillet V75. Her kan nybegynneren få hjelp av både mann og maskin til å plukke ut vinnerne i syv ikke sjelden vanskelige løp. Det er en flott spilleform. Ikke minst for dem som ikke har erfaring med, eller tid til, selv å gjøre de analysene som skal til for å finne vinnerhestene, sier Øivind Grøstad. Jeg er ikke i tvil. Ikke noe annet spill, i alle fall ikke lykkespill som for eksempel Lotto, gir spilleren samme mulighet til å dra inn et seks- eller syvsifret beløp. Det er selvsagt ikke slik at det er enkelt å vinne store penger på hest heller, men sjansene er større her enn andre steder. Og for dem som kan litt om trav eller galopp, er muligheten avgjort til stede. Spill gjerne sammen med flere, da øker vinnersjansen fordi innsatsen blir større, fortsetter Grøstad. Hestespill for store premier Han anbefaler kunnskapspill fremfor lykkespill, og spesielt hestespill fremfor andre spillformer, dersom man er ute etter å vinne store premier. Langodds er populært, og det forstår jeg. I trav og galopp er tilfeldighetene få, og du kan fort få hele potten for en hundrelapp innsats. I galopp taper en klar favoritt sjelden dersom banen er i normal forfatning og ekvipasjen kommer helskinnet ut av startboksen. Det er faktisk noe av det sikreste du kan spille på. For meg, og andre som følger hestesporten nøye, legges det vekt på de fakta vi innhenter. Som dagsform, hvilke tider på året en hest normalt er i form, og det faktum at noen hester kan ha hatt uflaks eller uhell i løp der de har underprestert. Noen kan også ha slitt med skader. Motsatt kan en hest ha dratt fordel av trener- eller kuskeskifte. Også for dem som ikke har mye peiling på hest, er muligheten i hestespill større enn andre steder. Og her kommer LYNTO- TO inn som et veldig attraktivt alternativ. En såkalt server fyller hver uke ut et tusentall bonger, og er med det «den største spilleren» i folkespillet V75. Serverens valgte spilleobjekter er ikke bare basert på tilfeldige hester, men også på eksperters oppfatning av hestenes vinnermulighet. Her kan spillerne få med seg «sikre» vinnere på bonger der det også gis åpninger for skikkelige overraskelser. Foruten bedre vinnersjanser, har man også et tilleggselement som jeg synes må veie tungt: Spenningen! Tjente penger som barn Øivind Grøstad startet selv med hestespill Anbefaler kunnskapspill fremfor lykkespill lenge før LYNTOTO ble etablert. Allerede som syvåring var Oslo-gutten med far på travbanen. Og både interessen og kunnskapen nærmest eksploderte. Allerede da jeg gikk på skolen tjente jeg penger på travspill. Noe på det moderate spillet jeg selv hadde råd til, men mest på de bongene jeg etter hvert fikk tillit til å sette opp, og levere, for andre. Ved siden av det jeg tjente som pølseselger på Bislett, ble det bra med lommepenger for gutten fra «Grønerløkka», humrer Grøstad. Ved siden av hovedyrket som heltidsspiller på hesteløp i Norden, driver han i dag også både Travfaktatelefonen og travsiden www.travfakta.no, der folk kan få råd og vink før de streker av på kupongene. Det beste spillet Øivind Grøstad mener generelt at V75 er det aller beste spillet. Men forvent ikke å vinne med en gang. Tålmodighet er viktig. For dem som vil prøve seg på hestespill litt i det små, uten å kaste seg rett på det mer vanskelige V75-spillet, anbefaler Øivind Grøstad gjerne vinner- og plasspillet. Det er en grei start for nybegynnere. Selv begynte jeg med det. Særlig sjanset jeg på å spille mot såkalte sårbare favoritter. Hester som var mye betrodd fordi de normalt var mye bedre enn konkurrentene, men som hadde svakheter. Når slike favoritter forsvinner, faller ofte opp i mot 80 prosent fra. Da blir det bra odds på den outsideren eller lite betrodde hesten som stikker av med seieren. Bør gjeninnføre tvillingspill Duospillet er kanskje litt for vanskelig, særlig for nybegynnere. Her må du ha de to første hestene i mål i riktig rekkefølge. Noe som kan høres enkelt ut, men ikke alltid er så lett. Det gamle tvillingspillet var stort da jeg begynte, og har lenge vært populært i Sverige. Det kan koste mindre å spille, og øker vinnersjansene selv om premien kan bli noe mindre. Personlig vil jeg anbefale Norsk Rikstoto å gjeninnføre tvillingspill, det tror jeg vil øke omsetningen radikalt. Mann av huse for Dagens Dobbel Også når det gjelder det populære Dagens Dobbel-spillet, har Øivind Grøstad klare synspunkter: Dette er et veldig bra spill, ikke minst for nybegynnere. Det ble da også en kjempesuksess da det kom. Folk gikk «mann av huse» for å se Atom Vinter knuse konkurrentene. Og Dagens Dobbel var aldri på mer enn en bane samme dag. I dag er det altfor mye Dagens Dobbel. Og LYNTOTO Lyntoto er den enkle måten å spille på hest på. Man sier til kommisjonæren hvor mye man akter å spille for og hvilken spilleform så fyller spillesystemet ut bongen. Man får en miks av favoritter og lite betrodde hester. Man kan spille Lyntoto i V75, V65, V5 og Dagens Dobbel. Man kan spille Lyntoto hver eneste dag året rundt. 12 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 13

De forskjellige hestespillene V75 er ekspert Øivind Grøstads favorittspill. i tillegg er det eksperter som står fram på TV og sterkt anbefaler hest X i første DD og hest Y i andre DD. Da kan plutselig oddsen falle fra 10 til 2 på noen få minutter. Jeg tror lav omsetning var årsaken til at det ble innført DD-løp på mer enn en bane samme dag. Men det tror jeg var en bommert. Både Rikstoto og spillerne vil trolig vinne på at man gjør Dagens Dobbel til det eksklusive det var før. Trippel-spill for litt erfarne Trippel-spill definerer Grøstad som et morsomt sjansespill, kanskje ikke best egnet for de aller ferskeste spillerne. Dette er et høyoddsspill, hvor oddsen kan havne på over 1000. Men da hjelper det å finne alternativ til favoritten som vinner. En del travsikre og flinke hester har en tendens til å havne blant de tre beste. Noen av dem er kanskje lite betrodde blant eksperter i forhold til å vinne løpet, men havner altså ganske ofte på andre- eller tredjeplass. Det store hverdagsspillet V5 har i årevis vært det store hverdagsspillet, og er det fortsatt. Dette er et spill av høy klasse, der man for en moderat innsats kan vinne hele kassa kanskje et par hundre tusen. Etter mitt skjønn det beste spillet gjennom alle tider, sier Grøstad. V5 på lunsjtravdager, ofte med en del løp av mindre bra kvalitet, kan være å anbefale. Ellers er mange spillere dårlig oppdatert på mandager, noe som kan være til din fordel oddsmessig. Jeg mener likevel at søndager er den aller beste V5-dagen, hvor det ofte ender opp med enormt «overbetalte» gevinster. Et godt tips til nybegynnere: Ryker du på V5-bongen din, så glem den spilledagen. Prøv ikke å ta igjen det tapte med lite gjennomtenkt spill i andre spilleformer. Det avanserte V65 V65 er heller ikke noe dårlig spill, i følge Grøstad. Vanskelighetsgraden er mye større enn i V5. V65-løpene på onsdager og lørdager er gjerne bra kvalitetsmessig, uten for mange uforutsigbare spilleobjekter til start. I likhet med V75-løpene kommer det her hester til start som har reist mange mil. Det kan ha negativ innvirkning på prestasjonen. V65 er et spill hvor jeg særlig anbefaler å oppdatere seg i fagblader eller hos eksperter i riksmediene. Eller, selvfølgelig på min travside eller travtelefon. Rekkepris på to kroner V4 er også et fint spill, mener Øivind Grøstad. Det er absolutt å anbefale for nybegynnere. Dette spillet er litt lite påaktet, og ofte avsluttes løpsdagen med V4. Da følger folk ikke så godt med. Dermed er det god sjansen for bra odds og store penger selv om det «bare» er fire løp man skal finne vinneren i. I V4 er for øvrig rekkeprisen på to kroner. Selv starter han arbeidsdagen sin tidlig om morgenen hjemme i Nittedal, der han via data og skriftlig materiale kan hente fram alle de opplysninger han trenger både til eget spill og til å råde andre. Å vinne på hestespill er 70 prosent dyktighet og 30 prosent flaks, hevder eksperten, som tar opp alle løp på video, og studerer hvert løp mange ganger for å finne årsaken til at løpsresultatet ble som det ble for hver enkelt ekvipasje. Da sitter han ved videoskjermen med travklokke i hånden, blant annet for å se hver hests egentlige fart i løpet. Den kan for eksempel ha blitt innesperret, løpt hele distansen utvendig. Den kan også ha brukt masse krefter tidlig, eller vist stor fart på oppløpssiden etter å ha kommet løs. Alt slikt registrerer jeg nøye. Slik sett er travklokke faktisk mitt viktigste verktøy. Spillerne må huske at hester er levende vesener, ikke maskiner. Det betyr blant annet at de sjelden er i samme form hele året. Det med form gjelder også kusker. Utenlandske hester som starter i Norge gjør det ofte bra. Når for eksempel en svensk trener velger å dra hit med en hest, så kan det bety at hesten står bedre inne i løpet enn mange av konkurrentene. Vær også oppmerksom når en travtipper i fagblad eller avis rangerer en hest mye høyere enn de andre ekspertene. Det kan bety at han har fått spesialkunnskap om akkurat den hesten, som han ønsker å dele med sitt publikum. - Morsommere å plukke selv Selv om han skryter av LYNTOTO, og råder ferske spillere til å benytte seg av det, så bruker Grøstad selv ikke denne spilleformen nå. Det er mye morsommere å kunne ta ut spilleobjektene selv. Følelsen av selv å ha plukket ut vinnerhest er veldig god. Mitt budskap til Norsk Rikstoto er derfor å satse på å lære folk spillet. Får de først kunnskapen, og opplever det sosiale aspektet ved hestesport, så er det også lettere å få lyst til å kjøpe en hest etter hvert. Enten alene eller sammen med venner. Dette vil også komme hestesporten til gode, sier Norges mest berømte travekspert, som selv har vunnet milliongevinster på sitt yrke og hobby. V75 Spilles én gang i uka, hver lørdag. Går ut på å finne vinneren i syv utvalgte løp. Premie for syv, seks og fem riktige. Minste rekkepris er 50 øre. 60 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Premiepotten fordeles med 40 prosent til syverpotten, 20 prosent til sekserpotten og 40 prosent til femmerpotten. Jackpot i neste omgang hvis ingen har syv riktige. V5 Er hverdagshelten i det norske hestespillmarkedet. Kan spilles opptil flere ganger hver eneste dag unntatt onsdag. Går ut på å finne vinneren i fem utvalgte løp. Utbetaling kun for fem riktige, men for fire de gangene ingen har fem. Minste rekkepris er én krone. 65 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. V65 Kan foreløpig spilles bare to ganger i uka: Hver onsdag på landets hovedbane, Bjerke, og hver søndag til et arrangement enten i Norge eller Sverige. Går ut på å finne vinneren i seks utvalgte løp. Premie for seks og fem riktige. 65 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Premiepotten fordeles likt til seks og fem. Jackpot i påfølgende omgang når ingen klarer seks riktige. Minste rekkepris er én krone. Duo Kan spilles i nesten alle løp Norsk Rikstoto tilbyr spill til. Går ut på å finne de to fremste hestene i mål i riktig rekkefølge. Minste rekkepris er ti kroner. 75 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Trippel En favoritt blant de faste hestespillerne. Går ut på å finne de tre første hestene i mål i riktig rekkefølge. Om ingen har trippelen i riktig rekkefølge, blir det jackpot i neste løp. 70 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Minste rekkepris er to kroner. Kan spilles i nesten alle løpene som Norsk Rikstoto tilbyr. Supertrippel I prinsippet akkurat det samme som Trippel, men kan spilles bare én gang per dag. Er alltid det samme løpet som Dagens Dobbel-2. Går fortsatt ut på å finne de tre første i mål i riktig rekkefølge, men minste rekkepris er ti kroner. Dagens dobbel Kan spilles minimum én gang hver eneste dag, oftest to (én omgang om formiddagen/én om kvelden). Går ut på å finne vinneren i to utvalgte løp. Minste rekkepris er fem kroner. 75 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Dagens Dobbel er det nærmeste man kommer «faste odds» blant hestespillene. Dette er et svært populært spill både blant de faste kundene og blant de ferske hestespillerne. Vinner Kan spilles i hvert eneste løp det tilbys spill på. Går ut på å finne vinneren i løpet. 80 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Minste innsats er fem kroner. Plass Det enkleste av alle hestespillene. Går ut på å finne en hest som ender blant de tre fremste i mål uavhengig av rekkefølge. Minsteinnsatsen er fem kroner. 80 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne. Et populært spill blant nybegynnere. Kan spilles i alle løp. Lyntoto Lyntoto er den enkle måten å spille på hest på. Man sier til kommisjonæren hvor mye man akter å spille for og hvilken spilleform så fyller spillesystemet ut bongen. Man får en miks av favoritter og lite betrodde hester. Man kan spille Lyntoto i V75, V65, V5 og Dagens Dobbel. Man kan spille Lyntoto hver eneste dag året rundt. Lynbanker Er den sofistikerte måten å spille Lyntoto på. Man kan ta med enkelte hester på bongen og be maskinen om å fylle ut resten, etter akkurat samme prinsipp som når man spiller Lyntoto. Man kan også «låse» enkelte avdelinger. Det vil si at man ber spillesystemet bruke garderingene i de andre avdelingene. Man kan spille Lynbanker i akkurat de samme spillene som Lyntoto, V75, V65, V5 og Dagens Dobbel. V4 V4 går ut på å finne vinneren i fire utvalgte løp. 75 prosent av omsetningen går tilbake til spillerne, og minste rekkepris er to kroner. Man må ha riktig vinner i alle de fire løpene for å få premie. Foreløpig er V4 et formiddagstilbud til løp i Sverige, og spillet skjer da i felles pott med Sverige og Danmark. 14 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 15

Travbestebødrene med over 40 år i sulkyen Travsporten fenger bredt. Både gamle og unge. Kvinner og menn. Liv Haslie og Berit Tveter Alm er henholdsvis 70 og 60 år, men fortsatt kjører begge aktivt på travbanen. Kuskene Antall lisenser i 2011: 4008 De fordelte seg slik: Amatør: 3730 Profesjonell: 208 Rekrutt: 32 Amatør: 38 (Innenfor hver kategori finnes det ulike typer lisenser) 16 årsrapport norsk rikstoto Mer enn 41 år er gått siden Berit Tveter Alm (t.v.) og Liv Haslie representerte Norge sammen i travlandskamp for kvinnelige kusker. årsrapport norsk rikstoto 17

Det handler ikke bare om å nyte, men også om å yte Omgangen med hest er selve livet Berit tveter alm Alder: 59 snart 60 Draktfarge: hvit m/lilla T Starter: 2803 Førsteplasser: 200 Premier: 5 012 432,- Liv haslie Alder: 70 Draktfarge: rød m/svart skråbånd Starter: 1498 Førsteplasser: 189 Premier: 4 062 237,- T ravsporten fenger både gamle og unge, kvinner og menn. Eiere, spillere, trenere, kusker og stallansatte. Det er en sport for alle aldersgrupper, og et miljø for godt sosialt felleskap kanskje hele livet. Det er en sport der alderen ikke hindrer utfoldelse også som aktiv utøver. Bli derfor ikke overrasket om du en dag befinner deg på travbanen, setter dine slanter på hester kjørt av stjernekusker som Eirik Hømtomt eller Tom Erik Solberg, for så å oppleve at vinneren i stedet er en kvinne rundt pensjonsalderen som blir tiljublet av sitt barnebarn på tribunen. Ingen «grand old lady» Vinneren kan nemlig være amatørkusken Berit Tveter Alm, som fyller 60 om et par måneder. Og kall henne ikke travsportens «grand old lady», for Berit er fortsatt ung til sinns, og ser ingen grunn til at hun ikke skal banke meritterte konkurrenter som er både 30 og 40 år yngre. Så sent som i fjor representerte hun Norge i europamesterskapet for damekusker, og endte på en fin åttendeplass blant toppkusker fra 16 nasjoner. Og synes du ikke det er så mye å snakke om at amatørkusken - opprinnelig Odalsjente - tidlig i januar tok sin seier nummer 200 på Bjerke Travbane (som alltid med en av sine hjemmeoppdrettete familiehester fra stallen på Gjøvik), så kan du jo sjekke når Berits gode venninne, Liv Haslie, skal i aksjon neste gang. Hun er nemlig drøyt 10 år eldre enn Berit, fylte 70 år 5. februar, men kjører fortsatt aktivt. Også hun har fortsatt ambisjoner om å komme først i mål i dette som er hennes aller siste sesong som kusk i totalisatorløp. Når året er omme er det slutt. Da har hun passert aldersgrenen. Mens Berit kan finne på å fortsette i 10 nye år, om helsa holder. Brakk nakken Det er ingen selvfølge at de godt voksne damene begge har oppnådd å bli norgesmester fire ganger, og at de fortsatt holder koken, Liv Haslie - som har kjent Berit siden 60-tallet, da begge var aktive skøyteløpere - brakk nemlig nakken lille nyttårsaften 1969 da hun skulle ri i inn i stallen sin på Kulmoen Travbane. Jeg glapp taket, falt, og ble lam i venstre side. I ni uker lå jeg i strekk med et nesten 10 kilo tungt lodd. Men jeg ville fortsette med hester, trente meg opp, og kunne fortsette med min store lidenskap, sier Liv Haslie. Da jeg spurte legen om han trodde jeg ville bli helt i orden igjen, svarte han slik: Det kan jeg ikke love, men jeg tror du blir som du HAR vært. Berit Tveter får tid til å trene Løset Moemi samtidig som hun nå også fungerer i rollen som bestemor. 18 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 19

Kvaliteten på jentene har steget voldsomt Frisk satsing har alltid vært Liv Haslies varemerke som travkusk. Det er det fortsatt. Jeg var utrolig heldig. Hadde nok mer enn én skytshelgen. Ennå har jeg vondt i nakken av og til, men det fortrenger jeg. Nå bor jeg på Kongsvinger, trener hester for noen bekjente, og deltar litt i løp når jeg føler for det. Hester er livet Men for meg er det ikke viktigst at hestene er veldig gode. Jeg setter langt større pris på at de er snille. Om de besitter begge egenskapene, så er det jo ekstra fint. Uansett, omgangen med hester er selve livet, sier Liv Haslie, som i motsetning til venninnen Berit ikke har egne barn eller barnebarn. Etter et kortvarig ekteskap for mange år siden, styrer hun nå sitt eget liv. Jeg har vært gift en gang. Jeg vet hva det er. Slike dumheter gjør man ikke to ganger. I motsetning til min gode venninne Berit, har jeg ikke opplevd å bli mor eller bestemor. Men det er noen som kaller meg travbestemor..., humrer veterankusken. Første kvinne på trenerskolen Forresten, jeg hadde en periode det jeg kalte en helgesamboer. En svenske. Men han var allergisk mot hest, så det virket ikke. Da jeg en dag så at han ble helt blå i ansiktet etter å ha vært borti et dyr, måtte jeg ta valget. Enten bli husmor i Stockholm og slutte med hest, eller si farvel til min svenske venn. Valget var egentlig lett. Vi ble enige om å sees igjen på gamlehjemmet, sier Liv Haslie, som var den første kvinne som ble opptatt på Travtrenerskolen i Norge. Da jeg søkte plass første gang fikk jeg avslag. Da ringte jeg formannen i Travselskapet og spurte rett ut om årsaken var at jeg ikke hadde «snurrebass». Det bekreftet han at var riktig. Må yte, ikke bare nyte Berit Tveter Alm tidligere europamester og datter av den kjente travtreneren Alf Tveter fra Løset Gård i Odalen er derimot en ekte travbestemor. Begge døtrene har barn, og for henne har dette med hest nå blitt delen av et sosialt fellesskap, der familien er i sentrum. Og for den nesten hyperaktive damen blir det også tid til å drive butikk på Lena, og til å jobbe som tillitsvalg i organisasjoner som fokuserer på kvinner i hestesporten. Med hovedmålsetning om å få flest mulig jenter med i hestesport. Men jeg har en liten brannfakkel til de unge jentene. De må bli flinkere til å engasjere seg for fellesskapet. Det handler ikke bare om å nyte, men også om å yte. At Berit i mange år har vært kraftig plaget med en smertefull bechterev-sykdom, stopper ikke entusiasmen. Det gjør heller ikke andre sykdommer som hun har slitt med. Mamma brekker seg opp i sulkyen og later som ingen ting, sier datteren Veslemøy, som i blant er med moren på travløp, og hjelper til med praktiske ting i stallen før og etter løp. Berit Tveter Alm er opptatt av at alle som satser på en karriere innen hestesporten, bør ha en utdannelse å falle tilbake på. En utdannelse kommer deg også til gode som travtrener og hesteeier. Det er bare en liten prosent av hestene som holder et nivå om gir virkelig god inntekt. Og man kan ikke alltid regne med at helsa holder. Når det er sagt, så er det å jobbe med dyr noe av det beste man kan gjøre her i verden, sier Berit som er formann i Norsk Dametravforbund, der det er mellom 400 og 500 medlemmer. Eksplosiv utvikling i dameløp I begynnelsen var det bare to-tre hester som ble påmeldt i dameløp. Eierne var skeptiske. Siden har det vært en eksplosiv utvikling. I dag er det nesten overflod, og kvaliteten på jentene har steget voldsomt. Og de har lært seg å ikke stå med lua i hånden. Å kjøre mot langt yngre kusker, opplever Berit overhodet ikke som noe problem. Dette er travsport, og da går det helt fint. Men jeg innser at det neppe hadde vært mulig i de fleste andre idretter. Dessuten: Det er aldri noe problem å vinne travløp med en god hest, sier Berit Tveter Alm, som har syv hester hjemme på stallen, og noen hos venninnen Liv. Kaldblodshestene hun har oppdrettet har alle navn som begynner med Løset. Varmblodshestenes førstenavn er Mammies. Hesteentusiaster i en årrekke Hjemme i Gjøvik-bydelen Tranberg har Berit Tveter Alm et gammelt svart-hvitt bilde av seg selv sammen med Liv Haslie. Det er tatt for 41 år siden i, og viser to unge og optimistiske jenter som gjør seg klar til damelandskamp mot Sovjetunionen, Finland, Sverige og Danmark. Fra en tid der de russiske jentene fikk 50 kroner i dagpenger, og brukte dem til å kjøpe nylonstrømper. 20 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 21

SOMMERBANER er dyrevelferd Det er midt i januar og gradestokken viser minus 13. Dagens løp er over og Jarlsbergs banemester, Jørn Eilertsen (52), har fyrt opp traktoren for å få banen i beste forfatning like bra som midt på sommeren. 22 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 23

jarlsberg travbane Banelengde: 1000 meter. Oppløpets lengde: 200 meter Dosering: 16,5 0 Svingradius: 78 meter Banebredde: 21 meter Hjemmeside: jarlsberg-travbane.no Jeg kan nesten høre om alt er i perfekt stand A llerede klokken fem om morgenen, mens gradestokken viste minus 13 grader, startet Eilertsen jobben med å fjerne snø, før banedekket ble harvet og sloddet. Hans mål er å gjøre forholdene så optimale som mulig, for å gjøre løpene så rettferdige som mulig. Og han er garantisten for at hestenes ve og vel blir ivaretatt på beste måte når det gjelder løpsbanen. Ikke minst det siste er veldig viktig for meg, sier Eilertsen, som er fra Norges største øy, Hinnøya, og tidligere har hatt samme jobb på Harstad Travpark. Den største utfordringen Det er ennå mange timer til dagens lunsjtrav starter med et 50-talls hester. Men Eilertsen har ikke noe tid å miste. All snø og is må vekk. Ny grus må legges. Temperaturen har steget, så banens beskaffenhet må sjekkes jevnlig. Det gjør Eilertsen blant annet ved hjelp av en vanlig slirekniv, som han stikker ned i grusen. For å se at det ikke er rester av is, og for å måle hardheten. Den største utfordringen er været. Og så må jeg lytte, sier banemesteren. Faktisk er lyden som fremkommer når hestene entrer banen veldig viktig. Jeg er blitt så rutinert nå at jeg nesten kan høre om alt er i perfekt stand. Mer en livsstil enn et yrke De fem løpene blir avviklet uten problemer av noen art denne løpsdagen. Når de er vel overstått, er fremdeles ikke arbeidsdagen slutt for nordlendingen. Da skal banen settes i perfekt stand igjen etter dagens påkjenninger - for å kunne ta i mot hester til trening påfølgende dag. Veldig mye jobb gjenstår. Værvarslingen er viktig. Noen dager de milde - er det for eksempel viktigst at vannet renner av banedekket. At snøsørpen forsvinner. Det er også en svær jobb. Det er utrolig viktig å få tidlig indikasjon på hva slags værtype som er på gang. Været er det siste jeg sjekker før jeg hopper til køys hver kveld.. Å være banemester er for meg mer en livsstil enn et yrke, smiler Eilertsen, som har hesteinteressert familie og elsker jobben sin. Selv om han ikke regner med å være hjemme før ved 21.30-tiden denne vinterkvelden. For tre år siden var Jarlsberg den dårligste av landets elleve travbaner da det gjaldt baneforholdene. En del grep ble tatt. Nå tør jeg påstå at det ikke er fare for skader forårsaket av banedekket på noe tidspunkt av året. Jeg er stolt av å kunne bidra i min daglige jobb til å legge forholdene til rette for god dyrehelse gjennom å lage «sommerbane hele året». Får du noen respons på den jobben du gjør med banen? Ja, det hender. En trener stakk til meg en flaske god konjakk nylig, med takk for at jeg hadde lagt forholdene så godt til rette for hurtigtrening. Men jeg er like mye opptatt av at gode baner er særdeles viktig for Norsk Rikstotos omdømme, sier banemester Jørn Eilertsen. Formidabel suksess Den store forandringen med banedekket på landets totalisatorbaner startet på slutten av 1980-tallet. Da var det vanlig med snødekte baner vinterstid ofte med is i underlaget. Hestene gikk med vanlige sko, der man skrudde inn brodder. Vare hester, som måtte være fint balanserte, viste seg ubrukelige med brodder, sier Rune E. Gustavsen (56), som den gang var styreleder på Drammen Travbane. I dag er samme Gustavsen generalsekretær i Det Norske Travselskap (DNT), og gleder seg veldig over at konseptet med «sommerbaner hele året» er blitt en formidabel suksess. Vi innførte sand og grus på banedekket hele året. Også i hesteringen. Først i Drammen. Tiltaket ble straks veldig populært. Andre fulgt straks etter. Det har vært en millioninvestering for norsk travsport, men verdt hver krone. Fordelene er enorme. Banene holdes nå også i orden for hurtigkjøring under trening, sier en fornøyd Gustavsen. Få eller ingen skader Hesteveterinær Lars Moen (43) ved Bjerke Dyrehospital applauderer tiltaket: For hestene har «sommerbaner hele året» vært et uvurderlig tiltak, sier Moen. Problemene med kode- og hovleddsbetennelse er sterk redusert etter at det ble slutt på løp med snø og is som underlag. De aller fleste som avslutter sin løpskarriere i dag har hatt få eller ingen skader, sier den rutinerte veterinæren. Det er blitt en klar nedgang i lidelsene til hester som starter i løp. Ikke minst når det gjelder gaffelbåndskader og hovleddsbrudd. Her på Bjerke har også den nye doseringen under ombyggingen av banen for kort tid siden hjulpet veldig. Hestene i dag holder en helt annen fart enn tidligere. Trykket på beina er mye større, derfor er det ekstra viktig med riktig banedekke og baneprofil. Men det er marginer som avgjør effekten. Banedekket må ikke være for mykt heller. Det er faktisk bedre med litt for hardt enn litt for mykt dekke. Det beste underlaget for å rehabilitere hester på etter skade er faktisk å la dem løpe på asfalt, sier Lars Moen. Å være banemester er en givende livsstil, mener Jørn Eilertsen, som er i aksjon fra grytidlig morgen til sen kveld på Jarlsberg Travbane. 24 årsrapport norsk rikstoto årsrapport norsk rikstoto 25