Grunn- og rettighetserverv Hvordan gjennomfører Statnett grunn- og rettighetserverv? Ole Øystein Lunde, Energidagene 2016
Agenda Kort om omfang Grunn og rettighetserverv hva erverves? Hvordan organiseres grunnervervet og hvordan kommer man til enighet? Er erstatningene gode? Noen utfordringer på veien Felles tiltak med grunneiere noen synspunkt
Kort om omfang Omfattende behov for et sterkere sentralnett Investeres over 50 milliarder Bemanning grunnerverv " fra 2 til 30 " Vil om få år drifte ca 15 000 km kraftledning med tilhørende rettigheter og over 150 stasjonsanlegg.
Kort om omfang Anleggsområdet Fra mindre stasjonsutvidelser til 3-400 km ny ledningstrasè, med tilhørende adkomstveier, riggplasser mm. Hvor mange berøres? Fra 5 til 4-5000 Nybygging medfører også mulighet for sanering av eksisterende anlegg Forståelse av behovet. Hvorfor bygges ny ledning, og hva er nytten? Hva er nytten av en transformatorstasjon? Hva erverves og hvordan håndteres de store prosjektene?
Hva erverver Statnett? Hovedsakelig klausulering og erverv av rettigheter. I stor grad rådighetsinnskrenkning, men erstattes i praksis som avståelse av grunn.
Ledning Stedsevarige rettigheter Klausulering av 40 meter bred trasè. Ryddebelte Byggeforbud Alle nødvendige rettigheter Rydding/hogst Adkomst mm.
Stasjon Erverv av grunn til stasjonstomt med tilhørende anlegg Erverv av grunn til adkomstveg fra offentlig veg til stasjonstomt
Organisering - Statnett Grunnerverv organisert som eget delprosjekt eller aktivitet som ledes av en grunnerverver Øvrige roller; Grunnerververe fullmakter til nødvendig erverv Grunneierkontakter lokal representant Skogrådgivere planlegging, byggeleder skog Prosessfullmektig rådgivning, skjønnsprosess
Organisering - Statnett Grunneierkontakter Lokalisert i prosjektområdet Et sentral kontaktledd mellom berørte og prosjektet Ikke fullmakter til avtaleinngåelse Følger prosjektet fra meldingsfasen til drift. Være tilgjengelig lokalt og legge til rette for best mulig dialog med den enkelte grunneier Bedre innsikt og gjensidig tillit
Organisering - grunneiersiden Styres ikke av Statnett Tillitsmannsapparat Tidligere forhandlingsutvalg (Rammeavtale for prosjekt) Likhetsprinsippet og utvalgets manglende fullmakter, har medført endring Representerer berørte grunneier Bistås i nødvendig grad av advokat Formidler synspunkt fra berørte grunneiere, samt gir innspill til erstatningspraksis som presenteres av Statnett. Er hovedsakelig aktivt i den innledende fasen av grunn- og rettighetservervet. Forhandlinger skjer med den enkelte grunneier, basert på erstatningspraksis som er kommunisert med tillitsmannsapparatet.
Noen refleksjoner Legge grunnlag for en langsiktig og god relasjon Et prosjekt kan ha en varighet på 10 år. Driftsfase fra 70 år < Mer informasjon om erstatningspraksis, enn forhandling i ordinær betydning. Likhetsprinsipp og åpenhet viktig. God dialog med den enkelte er avgjørende. Ofte andre forhold enn selve erstatningen som er sentral.
Oppleves erstatningene som gode? Avhengig av forventningen Hyttefelt, boligfelt, næringsområde, skogbruk..? Høy andel minnelige avtaler (98%) indikerer at erstatningspraksisen foretrekkes sammenlignet med en rettslig behandling.
Oppleves erstatningene som gode? Skjønnspraksis Nærføring, særulemper, alternativ påregnelig utnyttelse, kompensasjon for bruk av eksisterende veg Ordinær landbruk/skogsdrift erfaringsmessig lite gunstig å ta til skjønn (for grunneier)
Noen utfordringer på veien Matrikkelen Umatrikulert grunn, sameier og dødsbo Store anleggsområder Anleggsgjennomføring påvirkes av flere forhold Begrensinger i MTA Vær og vind Utkoblingsvinduer Andre ukjente forhold (grunnforhold, rasfare etc.) Utfordrende å kommunisere tydelig budskap til berørte grunneiere og andre interessenter. Synliggjøring i Matrikkelen (rettigheter/klausuleringer)
Felles tiltak Hva menes med felles tiltak? Bygging eller oppgradering av veg Riggplasser og lunneplasser etc. Tiltak som både ledningseier og grunneier kan ha nytte av. Samordning av behov
Felles tiltak Muligheter Kan redusere arealinngrep Kan bidra til langsiktig gode løsninger for begge brukere (eller flere) Økonomisk rasjonale for begge parter
Felles tiltak Utfordringer Statnetts behov Tid, omfang, andre alternativ Byggherreansvar og HMS Miljømessige forhold (kan utløse mer utbygging) Ønsker blant berørte grunneiere Gevinstfordeling og likhetsprinsipp Vegrett for tredjepart Veilag og rettssubjekt