Nasjonale mål for vann og helse. -Gjennomføringsplan for Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar

Like dokumenter
1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE,

Jon Helgheim Holte. Evaluering av ALLEMED et verktøy for å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter. Fafo-notat 2019:08

Veien mot målet. Oppsummering plan for Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

Regional plan for folkehelse i Østfold / 2024

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

RAPPORTSERIE FRA NTNU SENTER FOR HELSEFREMMENDE FORSKNING RAPPORT 2017/1. Forsidefoto: Guri Wist

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Globalisering og ny regionalisme

Reglement for fagskolestudier

ik Haraldsplass HELSE BERGEN

Utdanningsdirektoratet

Registrarseminar 1. april Ingrid Ofstad Norid

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Forslag til revidert tiltaksplan for Arendal kommune. Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

Påliteligheten til en stikkprøve

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

Deres ref.: Vår ref: Dato: Katrine Holm 15/ /180658/FRA

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

God styring i staten

Mer om utvalgsundersøkelser

I Poststed E-postadresse Bærekraftig bolig- og byggkvaret. Løslatt fra fengsel.

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator.

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

TIUR-modellen i Ringsaker

Saksframlegg. Ark.: 143 C20 Lnr.: 8472/13 Arkivsaksnr.: 10/ KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

ROS-analyse for. aktivitetsområde- festivalplass Prestegardslandet. Detaljreguleringsplan for. Planident

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Med formelt blikk på Norid Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Nasjonale mål for vann og helse. -Gjennomføringsplan for Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

ERP-implementering: Shakedown-fasen

Sjekkliste for å kontrollere at virksomheten ivaretar kravene i Normen

Kapittel 8: Estimering

Forsvarets personell - litt statistikk -

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020

Tema. Statistikk og prøvetakning. Hvorfor måle mer enn en gang? Fordelinger en innledning. Hvorfor måle mer enn en gang

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus

Kjettinger og koblinger

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

GJENNOMSLAGSÅRET 2013

Oxford Research: Se for mer informasjon om selskapet.

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Kommunal- og regionaldepartementets årsrapport for 2007

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

-drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

Hvordan forebygge vold og aggresjon..

SOLAKONFERANSEN 2014

15/13. Komplett innholdsfortegnelse. Asker kommune venter gevinst om 20 år s. 3

Eiendomsskatt og boligpriser

Fjernvarmeberedskap. Veiledning. Helge Ulsberg seksjon for beredskap

Statistikk og økonomi, våren 2017

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

f(x) = x 2 x 2 f 0 (x) = 2x + 2x 3 x g(x) f(x) = f 0 (x) = g(x) xg0 (x) g(x) 2 f(x; y) = (xy + 1) 2 f 0 x = 2(xy + 1)y f 0 y = 2(xy + 1)x

20 år med merknader fra FNs barnekomité hva har skjedd?

Møteinnkalling. Nordreisa miljø-, plan og utviklingsutvalg

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138

ROS analyse Gnr 58, bnr 63 Fjell gard

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

Høring, fredningsområder for hummer i Flekkefjord kommune

INF3400 Digital Mikroelektronikk Løsningsforslag DEL 9

SOLAKONFERANSEN 2013

SOLAKONFERANSEN 2014

Fakta om kommunesammenslåing og økonomisk stilling i Nedre Eiker pr. august 2018

Åfjord kommune ÅRSMEL DI N G

Møteinnkalling. Inderøy kommune Inderøy. Utvalg: Formannskapet Møtested: Inderøy samfunnshus, møterom: Kantina Dato: Tidspunkt: 13:00

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

9050 STORSTEINNES Moen, 6. januar Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Anne Larsen, tlf /43/1/ /

Bjørnstokk kraftverk Vurdering av behov for tillatelse for utslipp av driftsvann tunnelsprengning og tilhørende anlegg

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

PÅLITELIGHETSANALYSE AV FORDELINGSNETT

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

cvbvbcvbvc Åfjord kommune Utgave til Revisjon og kontrollutvalg redaksjon avsluttet 02. mai :55

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Eksempeloppgave REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Agenda Strategi

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON september 2015

Risikostyring i staten

Transkript:

0 Nasjoale mål for va og helse -Gjeomførigspla for Helse- og omsorgsdepartemetets sektorasvar 2014-2020 Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

1 Gjeomførig av Nasjoale mål for va og helse Nasjoale mål for va og helse le vedtatt av regjerige de 22. mai 2014. Målee tar utgagspukt i artikkel 6 i WHO/UNECE Protokoll for va og helse. De asjoale målee omfatter 14 målområder (a ) med tilhørede målsettiger og eksempler på tiltak. Måldokumetet er tilgjegelig på Mattilsyets iterettsider her. Regjeriges vedtak ieærer at Norge er forpliktet til å gjeomføre tiltak for å å målee. Helse- og omsorgsdepartemetet (HOD) skal som asvarlig departemet rapportere status i forhold til måloppåelse til WHO/UNECE. Dette forutsetter e hesiktsmessig orgaiserig setralt og et system for rapporterig fra erørte sektorer/departemeter. Gjeomførigspla for Helse- og omsorgsdepartemetets sektorasvar Formålet med dette dokumetet er å eskrive kokrete tiltak som skal gjeomføres ie estemte tidsfrister med sikte på å å målee. HODs gjeomførigspla er avgreset til tiltak ie HODs sektorasvar. Gjeomførigsplae skal være et dyamisk dokumet der tiltak legges i og tiltak lukkes med sikte på å oppå est mulig måloppåelse. Slik oppdaterig skal som miimum gjøres årlig. I tillegg til å eskrive tiltak der de statlige etatee Mattilsyet og Folkehelseistituttet har e utførerrolle, er det også tatt med tiltak som rasjeorgaisasjoe Norsk Va vil iverksette. Norsk Va er e iteresseorgaisasjo for varasje, eid av orske kommuer, kommuale selskaper og oe private samvirkeforetak. De represeterer 360 kommuer med ca. 95 % av ladets iyggere. Bakgru for regjeriges fastsettelse av asjoale mål for va og helse Til tross for at Mattilsyet eskriver drikkevaet i Norge til geerelt å være av god kvalitet, avdekker Mattilsyets tilsy at det på e rekke steder er magler ved drikkevasforsyige. Folkehelseistituttet er ekymret for tilstade, særlig for ledigsettet. Adre rapporter omtaler også foredrigsehov ved vaforsyigsaleggee og vedlikeholdsetterslep for ledigsettet (jf. State of the Natio ; Rapport fra Rådgivede Igeiørers Foreig (RIF) 2015). Bildet ekreftes i Norsk Vas rapport Ivesterigsehov i va- og avløpssektore fra våre 2013. Forsikrigsselskapee er også sterkt ekymret over situasjoe; spesielt mht. ledigsettet. Ifølge KOSTRA 1 var gjeomsittlig lekkasjetap av drikkeva på 32 % i 2014. Ved e rekke vaforsyiger tapes følgelig 40 % eller mer av det resede drikkevaet på gru av lekkasjer i ledigsettet. Lekkasjee skyldes vedlikeholdsetterslep. Det er tilsvarede situasjo for avløpsettet. Utette valediger fører dessute til at ved trykkløse tilstader i valedigsettet, ka avløpsva trege i og forurese drikkevaet. I tillegg ka maglede tilakeslagsvetiler føre til at f. eks. kjemikalier kommer i i drikkevasledige. Dette ka igje føre til alvorlige sykdomsutrudd. 1 Statistisk setralyrås Kommue-Stat-Rapporterig Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

2 Det er vaskelig å si oe sikkert om hvor mage som smittes gjeom drikkeva. I ekelte studier har ma ved itervjuudersøkelser kartlagt forekomste av diaré i efolkige, og spurt om hva de selv tror ka være årsake til sykdom. Det er are gjort få studier for å se på sykdom kyttet til drikkeva. Studiee er oe år tilake i tid, og side vaforsyigssystemee også varierer mye åde ie og mellom lad, vil slik overførig av resultater mellom lad gi veldig usikre estimater. Det er ehov for å øke kuskapsgrulaget om forekomst av vaåre sykdom, sykdomsyrde kyttet til dette og de sosioøkoomiske kosekvesee av slik sykdom. Leverigssikkerhet for drikkeva er også avgjørede for at va til saitær- og eredskapsformål som toaletter, dusj, mulighet for tappig av rava etc., skal fugere. De forvetede klimaedrigee med lat aet økte edørsmegder/mer overva vil forsterke prolemee. Ekstreme edørsmegder fører til mer forureset råva og dermed økte krav til resig. Små vaverk har i mage tilfeller utilstrekkelig resig av vaet. Ca. 600 000 forrukere har si vaforsyig fra små alegg der status på drikkevaet i stor grad er ukjet. Flere steder er eredskape mot uøskede, heruder også villede hedelser, for dårlig. Dette gir gru til ekymrig i og med at trusselildet har edret seg. All meeskelig aktivitet er avhegig av va. Varig eskyttelse av eksisterede og framtidige råvaskilder er følgelig viktig for å sikre helsemessig trygg og leverigssikker vaforsyig i et tilærmet evighetsperspektiv. Utførede aktører Ifølge drikkevasforskrifte skal vaverkseier sikre at forrukere får drikkeva som oppfyller forskriftskravee og at rutier, vedlikehold, foreyggede sikrig og eredskap er tilfredsstillede. Mage av tiltakee som eskrives i gjeomførigsplae, retter seg mot statlige aktører. Areid for å tilfredsstille de asjoale målee vil derimot i stor grad måtte gjeomføres av lokale aktører ie de ulike sektoree. Som eiere av va- og avløpsalegg vil det i praksis ofte være kommuee eller kommuale foretak som må følge opp på sie områder. Folkehelseistituttet og Mattilsyet vil lat aet ha e pådriverrolle for å sikre fremdrift og dermed måloppåelse. Som rasjeorgaisasjo har Norsk Va e setral rolle i dette areidet. Norsk Vas aktiviteter som relaterer seg til måldokumetet er følgelig tatt i i gjeomførigsplae. Uder hvert av målee i måldokumetet er det agitt hvilket departemet som har asvar for måloppåelse og listet opp eksempler på tiltak med tiltaksasvarlige. Dee gjeomførigsplae tar utgagspukt i de mål og tiltak som ligger uder HODs forvaltigsområde. Måldokumetet viser at det er et etydelig asvar på adre departemetsområder e HOD. Det er derfor ehov for at hvert departemet ser sitt sektorasvar og at det er god dialog mellom departemetee. Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

3 System for rapporterig For å kue rapportere på grad av måloppåelse må det rapporteres fra aktøree til de respektive statlige sektormydighetee. HOD må på si side rapportere mist hvert tredje år til WHO/UNECE. Orgaiserig setralt HOD har for oe år side etalert e iterdepartemetal gruppe, Departemetsgruppe agåede utfordriger mht. drikkeva og ledigsett. I tillegg til de mest setrale, erørte departemetee, vil også adre departemeter kue iviteres med. Dee gjeomførigsplae vil li lagt frem for dee departemetsgruppe. HOD har etalert et sekretariat som istår departemetet i å sikre fremdrift i areidet med å følge opp de asjoale målee der HOD er asvarlig og kue rapportere på måloppåelse. Sekretariatet estår av represetater fra Mattilsyet og Folkehelseistituttet. I tillegg har Norsk Va sagt seg villig til å være tilkyttet. Sekretariatet ledes av Mattilsyet. Tiltak og virkemidler Ved valg av tiltak og areidsform er det viktig å syliggjøre ordiger og aktiviteter som fugerer godt i dag i tillegg til ordiger, aktiviteter og adre tiltak som vil effektivisere eller foredre areidet slik at ma ka oppfylle målee. Tiltakee ie HODs forvaltigsområde ka ideles i: Mydighetsoppfølgig. Det vil være ødvedig med økt målrettet tilsy overfor virksomheter/aleggseiere, samt ruk av opptrappede virkemidler. Det er viktig at avvik lir lukket. Iformasjo. Idetifiserig av ehov for edre iformasjo til relevate etater og orga. Det skal pekes på hvor det er avstad mellom mål og status overfor kommuer, fylkesme, varegioer etc. slik at dette har e positiv effekt på fremdrifte av areidet. Orgaiserig og kompetase. Det skal pekes på områder hvor edre orgaiserig er øskelig og at et iitiativ vil være yttig. Dette ka ikludere økt ruk av eksisterede ordiger åde geografisk og i omfag. Også oppyggig av kompetase og rekrutterig ka være viktige elemeter her. Kuskapsihetig og forskig. Peke på ehov for y kuskap som på e effektiv måte ka idra til måloppfyllelse, f.eks. ved å motivere til økt eller mer målrettet isats. Iterasjoalt samareid. Samareid med våre ordiske aoer, altiske samareidspartere og i WHO/UNECE-regi vil kue tilføre relevat kuskap og erfarigsutvekslig. Dokumetasjo av måloppfyllelse. Etalerig av e systematisk dokumetasjo på hvorda vi oppfyller målsettigee, og grad av måloppåelse som asis for videre rapporterig i hehold til protokolle. Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

4 Pågåede og plalagte tiltak ie sektorasvaret til Helse- og omsorgsdepartemetet Basert på idelige ovefor preseteres i følgede taelloppsett kokrete tiltak for periode 2014-2020 iefor HODs sektorasvar. Med midre det fremkommer oe aet, så skal de statlige tiltakee gjeomføres iefor eksisterede rammer tildelt av HOD. Gjeomførigspla for åree 2014-2018 le fastsatt 30. oktoer 2015. Våre 2017 er gjeomførigsplae revidert ved at tiltakees status er vurdert (utført/pågår/ikke iverksatt) og ye tiltak for periode fram mot 2020 er lagt til. De reviderte plae har dermed fått e tidshorisot fra 2014 til 2020. Mydighetsoppfølgig Målrettet tilsy Mattilsyet er tilsysmydighet overfor vaverkee. Som grulag for tilsysareidet i regioee utareides det styrede udsjettdispoerigsskriv der asjoale satsiger og kokrete tilsysprosjekter framgår. Dette pladokumetet har et flerårig perspektiv. I tillegg til å utøve tilsy (ispeksjoer, revisjoer, prøveuttak) er det viktig at Mattilsyet følger opp si rolle som asvarlig mydighet for å ivareta drikkevashesyet i arealforvaltige, jf. Mattilsyets isigelsesrett etter pla- og ygigslove. Mattilsyet har gjeomført/plalagt følgede tilsysaktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Tilsy med åter med hesy på 2014 a vaforsyig/ukrigsvaet om ord. Kartleggig og tilsy med små vaverk fortris de som leverer til færre e 50 persoer med hesy på trygt drikkeva. Tilsy med vaverk i risikoklasse 1 ifølge Mattilsyets 2015 a, f klassifiserigssystem, fokus på vaehadlig. Tilsy med arrierestyrke i vaverk i klasse 3 og 4 som ikke har aalysert for mikroiologi i 2014. Tilsy med eskyttelse av itakspuktet/ første arriere i 2016 a, e, f vaverk asert på overflateva. Nasjoalt tilsysprosjekt: Beredskap i vaforsyige. Tilsy med høydeasseg 2017 a, f Drift og kotroll av UV-alegg på vaverk 2018 a, f Tilsy med farekartleggig og prøvetakigsprogram 2019 a, f Kartlegge og føre tilsy med vaforsyigssystem < 10 m 3 /døg 2020 a, f 2 Målrelevas i hehold til målområdee a- i de asjoale målee fastsatt av regjerige. Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

5 Kompetasehevigstiltak tilsyspersoell Et målrettet tilsy avheger av at tilsysmedareidere har god og oppdatert kompetase. På de måte vil tilsyet kue være e pådriver overfor kommuee og vaverkseiere. Kompetase til å ivareta mydighete etter pla- og ygigslove og være e sylig og tydelig aktør i regioalt og lokalt arealplaareid er viktig for å kue å målee. Mattilsyet har gjeomført/plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Itert kurs for drikkevasispektører. (Arealplaleggig, mm) 2014 Alle Itert kurs for drikkevasispektører. (Beredskap, mm) 2015 Alle Itert kurs for drikkevasispektører. (Ledigsett, mm) 2016 Alle Itert kurs for drikkevasispektører. 2017 Alle Itert kurs for drikkevasispektører. 2018 Alle Delta på relevate ekstere kurs og koferaser 2014-2020 Avhegig av ihold Regelverksareid Som e følge av erfarigee fra Mattilsyets tilsy med vaverkee og som et tiltak for å å de orske målee etter vaprotokolle, er drikkevasforskrifte litt revidert. Samtidig er de siste edriger i EUs drikkevasdirektiv iareidet. Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Revidert drikkevasforskrift med tydeligere og oe ye krav. Hørig 2015. Fastsettelse 2016. a,, e, f, j, m, Delta i EUs areidsgruppe drikkeva uder DG Miljø der revisjo av drikkevasdirektivet er et av temaee 2017-2020 a,, e, f, j, m, Iformasjo Det er viktig at de asjoale målee lir gjort kjet i de sektorer som skal påse at de lir fulgt opp. Dette gjelder primært på statlig og kommualt ivå, me også selskaper og private vaverk samt fagmiljøer og orgaisasjoer på vaområdet. Fagmiljøee ør oppfordres til å komme med forslag til prosjekter eller aktiviteter som ka effektivisere areidet med oppfølgig av målee. Dette ka være kuskapsihetig, møte- og kursaktivitet eller adre måter. HOD iformerer de erørte departemetee om areidet med de asjoale målee. Det vil være relevat å syliggjøre alt fra itere iformasjostiltak til utadrettede tiltak, heruder artikler i aktuelle tidsskrift som f.eks. Va, Tekisk ukelad og Kommualtekikk. Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

6 Iformasjo omhadler også utareidelse av og presetasjo av rosjyrer og veiledere. Samt evetuell revisjo av tidligere utgitte veiledere for å iareide ye krav og forvetiger. Tiltak for å sikre god og oppdatert iformasjo til kommuer og forrukere hører også uder dette tema, eksempelvis areid med å iareide vahygiee i kommuehelseprofilee. Mattilsyet har gjeomført/plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Mål-relevas Opprettet eget område på www.mattilsyet.o med iformasjo 2014 om Protokolle og areidet med de Nasjoale målee. Orieterte direktoratsgruppe for vaforskrifte om de asjoale 2014 målee Artikkel i Kommualtekisk tidsskrift 2015 Iformasjo på vaportale.o om de asjoale målee og at de 2015 j, må legges til gru i areidet med vaforvaltigsplaee. Veiledig om hvorda egrepee «over ærliggede areal» og «uforholdsmessig stor kostad» skal forstås, jf. pla- og ygigslove 27-1 og 27-2 2015-2016 Ikke iverksatt - c, Avklare ærmere kommuees asvar for å sørge for vaforsyig til iyggere avvetes 2015-2016 Ikke iverksatt - avvetes Behovet for ivolverig av vaforsyig i større kommuale 2015 m, øvelser syliggjøres ovefor DSB. Brosjyre med iformasjo om areidet med de asjoale målee med sikte på å iformere vaverkee om målee, forpliktelsee og 2015 Alle på vaområdet oppfølgige Gjøre data tilgjegelig for ekstere rukere 2015 Iformasjosfilm om vaforsyige 2016 Utareide veileder til y drikkevasforskrift 2017 a,, e, f, j, m, Revidere veiledige for vaverkee i deres areid med 2017 f eredskapsplaleggig Utareide temaveileder for kommuee vedr saksehadlig etter 2017-2018 c, f, pla og ygigslove for å eskytte drikkevaskilder Utareide veileder til drikkevasforskrifte for små 2017 f vaforsyiger Oppfølgig av vaverkee mht forsyigssikkerhet (leverigssikkerhet) 2017-2020 e c, Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

7 Folkehelseistituttet har gjeomført/plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Brosjyre om små vaforsyiger. 2014, Revisjo av Vaforsyiges ABC. 2015, Brosjyre og plakat «Syk av drikkeva?» 2015, Kartpresetasjo av kommuer med vaverk som ikke tilfredsstiller målee om ikke-plalagte avrudd og lekkasjer på 2015 ledigsettet. Vahygiee i kommuehelseprofiler Årlig / Brosjyre med iformasjo om areidet med de asjoale målee (samareid med Mattilsyet) 2015 Redigerig og tydeliggjørig av iformasjo om drikkeva og helse på www.fhi.o, ikludert asjoale mål og aktiviteter kyttet til Protokolle for va og helse Utviklig av kommuehelseprofilee mht fremstillig av 2017 2017-2018 vahygieiske faktorer Badeva og virio parahaemolyticus oppdaterte råd til pulikum 2017 Norsk Va har gjeomført/plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Har iformert rasje om de asjoale målee gjeom 2014 orskva.o, Bulleti, koferaser med videre. Semiarer; forskjellige tema 2014-2020 alle / Norsk Va gjeomfører e rekke prosjekter ie 2015-2020 e, f vakildeprolematikk, vaehadlig, vadistriusjo, sikkerhet og eredskap og økoomisk/admiistrative spørsmål. Oppdatert iformasjo og oversikt over alle prosjekter fies på orskva.o. / Bechmarkig av orsk varasje, jf. edrevann 3. Årlig /, flere, j, Orgaiserig og kompetase Tiltak som retter seg mot hvorda de totale kompetase ie vaområdet ka orgaiseres, yttiggjøres og økes for å sikre edre måloppåelse ruriseres her. Dette 3 Kommuees echmarkigsportal for vatjeestee Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

8 ieærer alt fra tiltak i retig av driftsassistase-ordiger, felles eredskapsordiger til ree kompetasehevigstiltak rettet mot vaverk og operatører. Mattilsyet har plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Samareid med Miljødirektoratet og adre direktorater i hht EUdirektiv 2014-2020 flere 2000/60/EC og vaforskrifte. Folkehelseistituttet, Mattilsyet og DSB ivolverer seg i areidet 2015-2016 f med å etalere e døgåpe rådgivigstjeeste for vaverk ved krisehedelser. Foredragsholder på kurs/semiarer arragert av adre. 2015-2020 flere Deltar i areidet med NOU om overva i yer og tettsteder. 2015 e, m Deltakelse i prosjekt 6 i «Program for å videreutvikle totalforsvaret 2017-2018 e og øke motstadsdyktighete i samfuskritiske fuksjoer». Samhadlig med FHI om forvaltig av data fra vaverk 2017-2020 flere Folkehelseistituttet har plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Folkehelseistituttet, Mattilsyet og DSB ivolverer seg i areidet 2015-2016 f med å etalere e døgåpe rådgivigstjeeste for vaverk ved krisehedelser. Foredragsholder på kurs/semiarer arragert av adre 2015-2020 flere Drift og videreutviklig av Nasjoal vavakt (e døgåpe 2017- f rådgivigstjeeste for vaverk ved krisehedelser) Samhadlig med Mattilsyet om forvaltig av data fra vaverk 2017-2020 flere Kurs for kommueleger om etterforskig av utrudd 2017- Norsk Va har plalagt følgede aktiviteter i periode: Beskrivelse av tiltak Tidspla Målrelevas Kurs for driftsoperatører og persoell i varasje Årlig e, f / Oppfølgig av aefaligee i Norsk Va rapport «Fra driftsassistase til regioal vaassistase» (rapport 203/2014) 2014 / a, d, f Diskutere opprettelse av e døgåpe rådgivigstjeeste for vaverk ved krisehedelser med Folkehelseistituttet, DSB og Mattilsyet. 2015-2016 Areid for å styrke rekrutterig og utdaig i varasje Årlig flere f Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

9 / Utgitt 2. utgave av Va- og avløpstekikk 2014 flere Areide for å etalere Nasjoalt kompetaseseter for 2016- e ledigstekologi Utareide veileder for tekiske løsiger kyttet til ødva og orgaiserig av ressurser kyttet til ødvasforsyig 2017-2018 f Kuskapsihetig og forskig Det er ehov for økt kuskap på e rekke områder for å kue treffe gode og målrettede tiltak. I dette kapittelet agis igagsatte eller vedtatt igagsatte prosjekter. Det vises videre til vedlegg 2, jf. kapittel 4, agåede mer utfyllede eskrivelse av mulige prosjekter. Beskrivelse av tiltak Asvar Tidspla Målrelevas Kartleggig av sikkerhet ved vaverk kyttet til MT 2015, e driftskotrollsystemer Videreutvikle «Vevsasert rapporterig av utrudd» (Vesuv) for å edre overvåkig av l.a. vaåre utrudd. FHI 2014 2015 Kartleggig av mikroiologiske ages i drikkeva i itere ledigsett og effekter av desifeksjo pilotprosjekt + «follow up»-studie. Sammeheg mellom ekstrem edør og drikkevasåre sykdom. 3-årig forskigsprosjekt fiasiert av NFR. 2015-2018 Igagsette areid for å skaffe edre kuskap om omfaget av og mulige årsaker til drikkevasåre sykdom (Drikkevasstudie). Studie av hvorda varsel om å koke drikkevaet oppfattes og etterleves av aoetee som grulag for utformig av råd (risiko-kommuikasjo) Atimikroiell resistes (AMR) i drikkeva i sykehusmiljøer søkad til NFR Kartleggig av årsaker til økt atall av rapporterte tilfeller av cryptosporidiose i MSIS Utrede muligheter foredreovervåkig av vaåre utrudd i kommuee asert på Sykdomspulse (sydromasert overvåkig) Utrede aktuelle prosjekter for økt kuskap om kotroll av legioellavekst i itere ledigsett asert på praktiske erfariger, som grulag for oppdaterte råd. Kartleggig av kommuelegers ehov i utredige «Miljørettet helsever i kommuee», heruder varelaterte temaer, som grulag for målrettede råd til kommuelegee FHI 2014-2018 FHI 2015-2018 FHI 2016-2018 FHI 2017, FHI 2017 FHI 2017-2020 FHI 2018-2020 FHI 2017-2020 FHI 2017 Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017

10 Studie av mulige idikatorer for overvåkig av hygieisk tilstad på drikkevasledigsett Studie av udertrykkssituasjoer i vaforsyigsett. Udertrykkssituasjoer ka represetere foruresigsfare, og mer kuskap om dette er viktig for å kue redusere smitterisiko. Tiltaket ikluderer e pilot-studie. Statistisk aalyse av materialtype og alder på ledigsett i forhold til avrudd i vaforsyige og lekkasjer asert på data fra VREG. Kartleggig av resistesgeer i drikkevaskilder og påvirkig fra jorduksaktivitet doktorgradsprosjekt ved HiOA der FHI er med som veileder Bestemmelse av sporelemeter i gruvasforekomster mastergradsprosjekt ved NMBU der FHI er med som veileder FHI 2018-2020, f FHI 2018-2020 FHI 2017 FHI/HiOA 2016-2018, f, f, j FHI/NMBU 2017 Iterasjoalt samareid Følgede iterasjoale samareidsprosjekter med relevas for måloppåelse etter vaprotokolle er gjeomført eller plalagt: Beskrivelse av tiltak Asvar Tidspla Målrelevas Protokoll for va og helse. Bidra til kapasitetsyggig og utviklig av støtteverktøy ie: FHI i samar. 2014-2019 Flere Sykdomsovervåkig og sykdomsoppklarig m/hod og Kostadseffektiv og risikoasert overvåkig av drikkevaskvalitete Mattilsyet Nordisk/altisk samareid HOD i samar. m/fhi og Mattilsyet Løpede Flere Dokumetasjo av måloppfyllelse Etalerig av e systematisk dokumetasjo på hvorda Norge oppfyller målsettigee og grad av måloppåelse som asis for videre rapporterig i hehold til Protokolle, tar utgagspukt i eksisterede rapporterigsrutier ved de erørte departemetee og direktoratee. Mattilsyet koordierer dette. Det er så Helse- og omsorgsdepartemetet som er asvarlig for å gi e samlet rapporterig. Fastsatt første gag 30.10.2015, revidert og fastsatt på ytt 13.9.2017