KMVA 8762 Klager AS Ingress: KMVA 8762. Klagenemndas avgjørelse av 14. desember 2015 Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx. Klagedato: 13. juli 2015 Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen Saken gjelder: Tilleggsavgift. Klager har etter konsultasjon med medhjelper (revisor) feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på utgifter til anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Spørsmålet om vilkårene for å kunne ilegge tilleggsavgift er oppfylt da det anføres at klager ikke har opptrådt uaktsomt, og at selskapet har vært i god tro med hensyn til feilaktig fradragsføring. Påklaget beløp utgjør kr 16 180. Stikkord: Inngående merverdiavgift Personkjøretøy Medhjelper God tro Tilleggsavgift Bransje: Engroshandel med møbler Reisearrangørvirksomhet Mval: 21-3 første ledd Skatteetaten.no Tilleggsavgift og andre reaksjoner 0
Innstillingsdato: 12. november 2015 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8762 Klager AS. Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g : Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 4. termin 2003. Selskapets formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være Produksjon og salg av reiser samt tilknyttede tjenester. Formålet innbefatter også eksport og import av byggevarer, landbruksvarer samt delta i andre selskaper med liknende virksomhet.. Selskapet er registrert med næringskode 46.471 - Engroshandel med møbler, næringskode 68.209 - Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers, og næringskode 79.120 - Reisearrangørvirksomhet. Etter avholdt oppgavekontroll for 1. termin 2015 fattet skattekontoret 18. juni 2015 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 80 901. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp, kr 16 180. Klage er mottatt fra selskapet selv ved daglig leder A den 13. juli 2015. Klagefristen er overholdt. Klagen omfatter kun ilagt tilleggsavgift. Påklaget beløp utgjør: Termin Utgående avgift Inngående avgift Tilleggsavgift Renter 1. termin 2015 16 180 Sum 16 180 Det foreligger ingen anmeldelse i saken. Skattekontorets utkast til innstilling har vært forelagt klager i brev datert 9. oktober 2015. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: 1
Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om avgrenset kontroll for 1. termin 2015 23.04.2015 2 Redegjørelse for virksomhet og omsetningsoppgave 29.04.2015 3 Varsel om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 09.06.2015 4 Tilsvar til varsel 17.06.2015 5 Vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 18.06.2015 6 Klage på ilagt tilleggsavgift 13.07.2015 Klagen gjelder Tilleggsavgift. Klager har etter konsultasjon med medhjelper (revisor) feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på utgifter til anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Spørsmålet om vilkårene for å kunne ilegge tilleggsavgift er oppfylt da det anføres at klager ikke har opptrådt uaktsomt, og at selskapet har vært i god tro med hensyn til feilaktig fradragsføring. Sakens faktum Klager AS ved daglig leder A innberettet hovedoppgave for 1. termin 2015 den 14. april 2015. Omsetningsoppgave viste kun inngående avgift på kr 82 582, og dermed avgift til gode på dette beløpet. I merknadsfeltet fremkom følgende: "Ingen avvik, men summen er større denne terminen grunnet kjøp av firmabil.". På grunnlag av innsendt omsetningsoppgave varslet skattekontoret om avgrenset kontroll for 1. termin 2015 den 23. april 2015. Det ble anmodet om innsendelse av diverse regnskapsdokumentasjon for terminen. I flere e-poster mottatt 29. april og 30. april 2015 ble regnskapsdokumentasjon og forklaring oversendt skattekontoret. Av mottatt dokumentasjon fant skattekontoret at bilagene IF8, IF9 og B19 gjaldt anskaffelse og drift av personkjøretøy. Inngående merverdiavgift utgjorde totalt kr 80 901. Fra selskapets redegjørelse mottatt på e-post 29. april 2015 gjengis følgende relevant informasjon: "(...) - I sammenheng med turistprosjekter er og blir det endel reiser i Norge og det ble derfor i januar 2015 anskaffet en firmabil. Dette er den primære årsaken for at vi får forholdsvis igjen mye mva i 1 termin 2015. Dokumentasjon på kjøpet som ble finansiert med 2
egenkapital tilført av aksjonær samt billån fra Santander. Dere finner også vognkort vedlagt i dokumentasjon. (...)" Skattekontoret varslet selskapet om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 80 901, og ileggelse av tilleggsavgift med kr 16 180 (20 %) i varsel datert 9. juni 2015. Selskapet ved daglig leder innsendte tilsvar til varsel 17. juni 2015. Fra tilsvaret siteres: "Viser til deres brev datert 9. juni 2015 vedrørende kontroll av omsetningsoppgaven for Januar og Februar 2015. I forkant av føring av bilag i sammenheng med omsetningsoppgaven for Klager AS, 1. termin 2015 var jeg i kontakt med B (vår revisor) på C- D. Dette da Klager AS hadde anskaffet seg en firmabil der jeg konsulterte meg med dem om hvordan dette skulle føres i regnskapet. I etterkant av å ha mottatt brev fra dere har jeg vært i kontakt med overordnede av D, E, der han bekrefter at personbil ikke kan motregnes for mva. Jeg forstår nå at dette er en åpenbar sak der jeg i etterkant har forstått det slik at det kun er firmabiler med grønne skilter som kan motføre mva. Klager AS har ikke hatt til hensikt å tillegne seg tilbakebetaling av ikke rettmessig mva. På bakgrunn av dette er jeg selvsagt enig at omsetningsoppgaven for 1. termin blir korrigert med 80901 kroner, men mener jeg har oppdredd i henhold til god tro etter min samtale med D. Det som mest sansynlig har sjedd er at D i B har tatt det for gitt at dette var en bil med grønne skilter og uttalt seg i forhold til dette. At jeg var i kontakt med B i forkant av føring av 1. termin 2015 kan bekreftes av E på B C- XX eller XX. På bakgrunn av det overnevnte synes jeg det er urimelig at Klager AS skal bli belastet med en tilleggsavgift på 20 % av 80 901m, kr 16 180. Imøtteser deres tilbakemelding!" Skattekontoret fattet den 16. juni 2015 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift, samt ileggelse av tilleggsavgift i samsvar med varslet. Da det kun er omtvistet om vilkårene om ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegning være fjernet fra innstillingen når det nedenfor siteres fra vedtaket. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret fattet vedtak datert 16. juni 2015 med bl.a. følgende innhold: "Vedtak 3
(...) Skattekontoret har videre med hjemmel i mval. 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20% av etterberegnet beløp. Tilleggsavgiften utgjør kr 16.180. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor. (...) Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjør kr 16.180. Anførsler/forklaringer I brev av 17.06.2015 skriver virksomheten v/a at han i forkant av føring av bilag i sammenheng med omsetningsoppgaven for Klager AS, 1. termin, var i kontakt med B (deres revisor) på C D. Dette da Klager AS hadde anskaffet seg en firmabil der han konsulterte seg med dem om hvordan dette skulle føres i regnskapet. I etterkant av å ha mottatt brev fra skattemyndighetene har han vært i kontakt med overordnede av D, E, der han bekrefter at personbil ikke kan motregnes for mva. A forstår nå at dette er en åpenbar sak der han i etterkant har forstått det slik at det kun er firmabiler med grønne skilter som kan motføre mva. Klager AS har ikke hatt til hensikt å tilegne seg tilbakebetaling av ikke rettmessig mva. På bakgrunn av dette er han selvsagt enig at omsetningsoppgaven for 1. termin blir korriger med kr 80.901, men han mener at har opptrådd i henhold til god tro etter sin samtale med D. Det som mest sansynlig har skjedd er at D i B har tatt det for gitt at dette var en bil med grønne skilter og uttalt seg i forhold til dette. At han var i kontakt med B i forkant av føring av 1. termin 2015 kan bekreftes av E på B C. På bakgrunn av det ovennevnte synes A det er urimelig at Klager AS skal bli belastet med en tilleggsavgift på 20 % av kr 80.901, dvs kr 16.180. Skattekontorets vurdering Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i merverdiavgiftsloven 21-3. Bestemmelsen siteres: 1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter 18-1 og 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. 2) Den som har ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014. Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven 4
med tilhørende forskrifter, slik at statskassen er blitt eller kunne vært unndratt avgift. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold. Mval. 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt 3. Tilleggsavgift kan fastsettes inntil 100% av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsen 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes. Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår I dette tilfellet har virksomheten fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende utgifter til kjøp av personbil, driftsavtale/abonnement Spot Guard, og drivstoff. Fradragsretten når det gjelder utgifter vedrørende personbil er avskåret jfr. Merverdiavgiftsloven 8-4. På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten i sin omsetningsoppgave har fradragsført utgifter som det ikke er fradragsrett for, og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap. Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår I denne saken har virksomheten fradragsført inngående avgift vedrørende kjøp av personbil, driftsavtale/abonnement Spot Guard, og drivstoff. Ifølge mval 8-4 er det ikke fradragsrett vedrørende utgifter til personbil. 5
Skattekontoret vil bemerke at reglene om fradragsrett er sentrale, og avgiftsmyndighetene må som et utgangspunkt legge til grunn at de næringsdrivende plikter å kjenne reglene for beregning av avgift, og at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket i seg selv er uaktsomt. Virksomheten oppgir å ha vært i kontakt med revisor på forhånd. Virksomheten burde da forsikret seg om at forholdet var tilstrekkelig avklart og at det ikke forelå misforståelser. Dersom det forelå tvil burde virksomheten avklart forholdet med skattekontoret på forhånd. Det bemerkes at fradragsreglene vedrørende bil, jfr. mval 8-4 er veldig klare. Det er ikke tilstrekkelig å skrive en forklaring i merknadsfeltet til omsetningsoppgaven uten at regelverket er nærmere vurdert. Skattekontoret legger etter dette til grunn av det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret er oppfylt. Utregning Tilleggsavgift ilegges av sum tilbakeført inngående avgift kr 80.901. Kr 80.901 x 20% = kr 16.180 Konklusjon Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet." Klagers innsigelser Klager ved daglig leder har etter mottak av skattekontorets vedtak snakket med E i B. Sistnevnte vil kunne dokumentere skriftlig det som anføres i tilsvar til varsel datert 17. juni 2015. I tilsvar til varsel har selskapet vist til at de i forkant av fradragsføringen var i kontakt med B (deres revisor) på C D. Bakgrunnen for kontakten var at Klager AS hadde anskaffet seg en firmabil hvor spørsmålet var hvordan anskaffelsene skulle føres i regnskapet. I etterkant av å ha mottatt varsel om etterberegning har selskapet på nytt vært i kontakt med overordnede av D, E. Sistnevnte har bekreftet at anskaffelser til personkjøretøy ikke kan fradragsføres. Klager har i sitt tilsvar til varsel dermed gitt uttrykk for at det først da ble åpenbart at kun firmabiler med grønne skilter kan fradragsføres. Det er presisert at Klager AS ikke har hatt til hensikt å tilegne seg urettmessig merverdiavgift. På bakgrunn av det ovenstående har selskapet i sin klage sagt seg enig i at omsetningsoppgaven for 1. termin 2015 blir korrigert med kr 80 901, men viser til at de har opptrådt i henhold til god tro etter samtale med medhjelper D. Selskapet mener at det som mest 6
sannsynlig har skjedd er at D i B har tatt det for gitt at dette var en bil med grønne skilter og uttalt seg i forhold til dette. Oppsummert vises det til at fordi selskapet har vært i kontakt med revisor i forkant av hendelsen og har konsultert om fradragsføringen, så mener selskapet at de har handlet i god tro og at de ikke har hatt til hensikt å tilegne seg uberettiget fradragsføring. Selskapet viser til forklaringen i tilsvar til varsel samt daglig leders personlige samvittighet. Det hevdes på denne bakgrunn at det ikke er rettmessig å ilegge Klager AS tilleggsavgiften. Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret fastholder ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere: Skattekontoret vil nedenfor konstatere at de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Klagers anførsler vil bli kommentert fortløpende under disse punktene. De objektive vilkår Klager har ved innsendelse av hovedoppgave for 1. termin 2015 fradragsført inngående merverdiavgift på utgifter til anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy i strid med bestemmelsen i mval. 8-4. Etterberegningen er ikke bestridt. Tilleggsavgift kan videre kun ilegges dersom overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, jf. mval. 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Skattekontoret vil vise til at feilaktig fradragsføring av inngående merverdiavgift kunne ha utsatt staten for et avgiftstap. Dette da fradragsføringen ville ha resultert i utbetaling av et uberettiget beløp dersom avgrenset kontroll og etterfølgende etterberegning ikke var blitt foretatt. Skattekontoret finner på denne bakgrunn at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven med det resultat at staten kunne ha blitt påført et avgiftstap dersom kontroll ikke var blitt i initiert. 7
Overtredelsen anses skjedd når hovedoppgave for 1. termin 2015 ble registrert i merverdiavgiftssystemet den 14. april 2015. Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret må kunne påvise med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige er å bebreide for at loven er blitt overtrådt. Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig å påvise vanlig (simpel) uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system, og staten er derfor avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de reglene som gjelder for beregning av utgående og inngående merverdiavgift. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval. 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret. Det følger av mval. 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers handlinger. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for vanlig (simpel) uaktsomhet. Klager har i dette tilfellet, etter nærmere konsultasjon med selskapets revisor, feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på utgifter til anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Klager bestrider i denne sammenheng at de har opptrådt uaktsomt da de handlet i god tro etter rådføring med revisor. 8
Skattekontoret viser for det første til informasjonen som fremkommer i tilsvar til varsel og i klagen. Det fremkommer her at misforståelse(r) i faktum i samtalen mellom selskapet og revisor forut for fradragsføringen, har medført at spørsmålet om fradragsrett i det konkrete tilfellet er blitt feilaktig besvart. Misforståelsen har resultert i feilaktig fradragsføring, og er dermed en handling som klager svarer for. Til klagers anførsel om at fradragsføringen ble gjort i god tro, vil skattekontoret bemerke at dette ikke endrer klagers plikt til selv å sette seg inn i regelverket. Skattekontoret understreker at klager har en selvstendig plikt til å skaffe seg kunnskap om regelverket som gjelder på det området de opererer innenfor, jf. Høyesteretts dom av 11.10.2012, Rt-2012-1547, avsnitt 48. At det ikke er fradrag for inngående avgift knyttet til personkjøretøy er etter skattekontoret oppfatning en sentral regel som klager forutsettes å ha kjennskap til. I vurderingen av om et forhold må anses uaktsomt, så vil det videre være nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjon ville ha vært. Skattekontoret viser til at virksomheten forut for fradragsføringen var i tvil om hvorvidt det forelå fradragsrett på utgifter til anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Vi mener derfor at virksomheten burde ha presisert overfor sin revisor at virksomheten ønsket å få vite om alle vilkårene for fradragsrett forelå i dette tilfellet, det vil si slik at revisor var nødt til å spørre om hva slags kjøretøy som var anskaffet for å kunne gi et adekvat svar. Klager kunne også ha funnet ut hva som gjaldt med hensyn til eventuell fradragsrett gjennom et søk på internett, eller ved å ringe til Skatteetatens opplysningstelefon (SOL). Alle disse alternativene ville raskt ha avklart at det ikke forelå fradragsrett for anskaffelsene knyttet til personkjøretøyet. Klager har videre i merknadsfeltet ved innsendelse av omsetningsoppgaven vist til følgende: "Ingen avvik, men summen er større denne terminen grunnet kjøp av firmabil.". I henhold til retningslinjene pkt. 3.5 «Forklarende vedlegg til oppgaven» fremkommer det at dersom en virksomhet har sendt inn en omsetningsoppgave hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverk er vurdert, skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten. 9
Skattekontoret kan ikke se at klager på en utfyllende måte har redegjort for faktum eller hvordan regelverket knyttet til fradragsføringen er vurdert. Vi kan derfor ikke se at retningslinjene pkt. 3.5 kommer til anvendelse. Skattekontoret viser til at uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, jf. retningslinjene pkt. 2.2.1. Skyldkravet referer seg som nevnt kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen om at staten har eller kunne ha vært påført tap. Det er heller ikke noe krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at klager hadde vinnings hensikt for å kunne ilegge tilleggsavgift. På bakgrunn av det ovenstående anser skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige er å bebreide for at loven er blitt overtrådt, og at avgiftspliktige dermed har opptrådt uaktsomt. Skattekontoret finner etter dette at både de objektive vilkårene og det subjektive vilkåret for å ilegge tilleggsavgift er til stede. Klager viser avslutningsvis til at det ikke er rettmessig å ilegge Klager AS tilleggsavgiften. Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Skattekontoret skal vurdere om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1. Skattekontoret viser til at saken gjelder overtredelse av en sentral bestemmelse i merverdiavgiftsloven. Selskapet har hatt flere handlingsalternativer som raskt ville ha avdekket at vilkårene for fradragsføring ikke var oppfylt. Vi legger i denne forbindelse stor vekt på preventive hensyn da manglende reaksjon i form av tilleggsavgift i denne saken kan gi uheldige signaler om at avgiftssubjekter feilaktig kan fradragsføre, og først innrette seg etter merverdiavgiftsregelverket etter at kontroll er igangsatt. På bakgrunn av dette mener vi at overtredelsen ikke utgjør en bagatellmessig feil. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Ut fra formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av 10
tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen i retningslinjene pkt. 3.1 kommer til anvendelse. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. 21-3 anses dermed oppfylt. Grunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift er det beløp som kan fastsettes med klar sannsynlighetsovervekt, her inngående merverdiavgift med kr 80 901. Ved uaktsomme overtredelser utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, se retningslinjene punkt 4.1. Skattekontoret finner således at ilagt tilleggsavgift med kr 16 180, som tilsvarer 20 % av etterberegnet avgift, blir å fastholde. Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt V e d t a k : Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling. V e d t a k: Som innstilt. 11