Handlingsplan

Like dokumenter
Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Utarbeidet av Toril Bülow Mobakken, Kirsti Hagen, Elisabet Sausjord og May Iren Bendiksen

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Handlingsplan

Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen

Handlingsplan

Idèfase. Skisse. Resultat

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Strategisk handlingsplan

Norges satsningar innom äldreomsorgen till personer med samisk bakgrund

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Linda Gjøra Ergoterapeut, MPH Prosjektleder Forekomst av demens i Norge Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland April Demensomsorgens ABC

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Strategiplan

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012

Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell.

Wenche C. Hansen Leder USHT Østfold

Kunnskapsbasert praksis

Rapport UHT Troms 2015

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2011

Samhandling i praksis

Verdal kommune Sakspapir

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Demensplan Måsøy Kommune

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Kristiansund kommune. 7-stjerna, S. sunnmøre?

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune

Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem. Handlingsplan FoU-avdelingen 2013

ABC opplæring i Hordaland Kompetansebygging i demensomsorg og tjenester til personer med utviklingshemming

Årsrapport USHT Troms 2016

Omsorgsplan Konkretisering av tiltak v/ Helsedirektoratet

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Mitt livs ABC Nasjonalt kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kompetanse og samhandling i Vest-Agder

Visjon: Utvikling gjennom kunnskap

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Handlingsplan FoU- avdelingen 2010

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon.

Handlingsplan 2017 USHT Troms. Utvikling gjennom kunnskap

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

7-stjerna, S. sunnmøre

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd Hamar

Skap gode dager prioriterte oppgaver HSO komite 6. Desember 2016 Lisbeth Bakken, leder Skap gode dager

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

Målsetting, strategi og handlingsplan 2006 / 2007 USH Tromsø

ABC-opplæringen. Introduksjon

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem

Legemidler og rusforebygging

Planen er nov/des. 2013

HORDALAND FYLKE. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland

Introduksjon. Lillehammer Turi Stapnes Espen Gjerde

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper

Rapport publisert Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Handlingsplan

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Velkommen til den 10. VÅRKONFERANSEN 17. mars 2010 i regi av Undervisningssykehjemmet, USH i Troms

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Agenda: Hvordan gjør vi det i Agder-fylkene?

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

Undervisningshjemmetjenester

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

ÅRSRAPPORT 2013 OG Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Hva er i gang og hva er under planlegging - Demensplan Innlandet 24. januar 2017 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER

Transkript:

Handlingsplan 2013-2015 Handlingsplan revideres årlig i planperioden Utarbeidet av Elisabet Sausjord, May Iren Bendiksen, Kirsti Hagen, Lisbeth Remlo Abelsen og Toril Bülow 1

Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Kort beskrivelse av USHT Troms sitt virkeområde... 4 1.0 PÅDRIVER FOR FAG OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER... 5 1.1.0 Felles prosjekt/tiltak i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester... 5 1.1.1 Dokumentasjon helsehjelp... 5 1.1.2 Frie midler... 6 1.1.3 Velferdsteknologi... 6 1.2.0 Utviklingssenter for hjemmetjenester... 7 1.2.1 Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming... 7 1.2.2 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenester... 7 1.2.3 Rehabilitering... 8 1.2.4 Kognitiv vansker - hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse?... 8 1.2.5 Lindrende behandling og omsorg... 9 1.3.0 Utviklingssenter for sykehjem... 9 1.3.1 Riktig legemiddelbruk i sykehjem i Midt-Troms... 9 1.3.2 Demensdagene i Tromsø... 10 1.3.3 Ressursavdelinger... 11 1.3.4 Pårørende i sykehjem... 12 1.3.5 Miljøbehandling på sykehjem... 12 1.3.6 Prosjekt Stimuli... 13 1.3.8 Demensnettverk for demenskontakter i Troms... 13 2.0 PÅDRIVER FOR VIDEREUTVIKLING AV PRAKSISTILBUDET TIL ELEVER, LÆRLINGER OG STUDENTER... 14 2.1.0 Felles prosjekt/tiltak i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester... 14 2.1.1 Utvikling av veilederkompetanse... 14 2.2.0 Utviklingssenter for hjemmetjeneste... 14 2.3.0 Utviklingssenter for sykehjem... 15 2.3.1 VG1 - Bedre praksis... 15 2.3.2 Aksjon ungdom... 15 3.0 PÅDRIVER FOR KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE... 16 3.1.0 Felles prosjekt/tiltak i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester... 16 3.1.1 Fagnettverk... 16 3.1.2 Prosjektarbeid i teori og praksis... 17 3.1.3 E-læring... 17 3.1.4 Samarbeid om etisk kompetanseheving... 18 3.1.5 Demensomsorgens ABC... 19 3.1.6 Traineeprogram for nyutdannede sykepleiere... 19 3.2.0 Utviklingssenter for hjemmetjenester... 20 3.2.1 Læring i praksis fokus ledelse... 20 3.2.2 Kompetansebygging barnebolig... 21 3.2.3 ABC- Utviklingshemming og aldring... 21 3.2.4 Ernæring i hjemmetjenesten... 21 3.2.5 Dokumentere og videreformidle erfaringskunnskap om dagsenter... 22 3.3.0 Utviklingssenter for sykehjem... 22 3.3.1 Forståelse og mestring av endret/utfordrende adferd hos personer med demenssykdom... 22 4.0 TILRETTELEGGE FOR FORSKNING OG UTVIKLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE... 23 5.0 FORMIDLING OG SPREDNING... 24 5.1 Formidling og spredning... 24 5.2 Deltagelse i eksterne samarbeidsfora og arbeidsgrupper... 24 2

Innledning Handlingsplanen for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms skal gi et bilde av de satsningsområder utviklingssentrene har valgt å ha fokus på i perioden 2013-2015. Handlingsplanen oppdateres årlig. Utviklingssenter for sykehjem (USH) og Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Troms er organisert som to utviklingssentre i Tromsø kommune. Utviklingssenter for sykehjem er knyttet til Kroken sykehjem mens Utviklingssenter for hjemmetjenester er knyttet til Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste. Sentrene har et nært samarbeid og skriver derfor felles handlingsplan. Noen prosjekter er felles, mens andre er særegne for hjemmetjeneste eller sykehjem. Handlingsplanen bygger på Helsedirektoratets strategi for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester som sier at sentrenes hovedmål er at de skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Handlingsplanen bygges opp rundt strategiens delmål som er: 1. Pådriver for fag og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegge for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Valg av satsningsområder er gjort med bakgrunn i Tromsø kommunenes planer, nasjonale planer og spesielle utfordringer i Troms fylke. Handlingsplanen gir en kort beskrivelse av tiltakene og prosjektene. Alle prosjekt skal når de avsluttes ha en plan for formidling samt beskrive muligheter for implementering. Satsningsområder for USHT Troms i perioden 2013-2015 vil være dokumentasjon helsehjelp, ernæring, læringsarena, legemiddelbruk, rehabilitering, etikk og nettverksbygging. Utover dette gjennomføres det det årlige tiltak som utlysning av Frie midler, gjennomføring av prosjektkurs og å arrangere Vårkonferansen og Vinterlyskonferansen (UHT). USH Troms har et særskilt fokus på demens, da senteret er Demensfyrtårn fram til 2015. Utviklingsarbeidet som foregår i USHT Troms skal ikke bare rettes mot egen enhet, men komme egen kommune og andre kommuner i fylke til gode. Strategier for formidling, implementering og spredning av arbeidet som gjøres er derfor en viktig del av planen. Det arbeides kontinuerlig med lokale og nasjonale nettsider, og tidsskriftet «Fagnytt i nord» kommer ut fire ganger per år. 3

Kort beskrivelse av USHT Troms sitt virkeområde Sykehjemstjenesten i Tromsø kommune består av fem sykehjem. Til sammen har kommunen 346 sykehjemsplasser. Hjemmetjenesten i Tromsø kommune er organisert i 8 enheter. Tjenesten er geografisk inndelt i fire områder ordinær hjemmetjenesteenheter. De øvrige fire områdene er målgruppeorganisert - psykiatri og deler av tjenesten for utviklingshemmede. Tjenestemottakere: ca. 1500 brukere. Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste representerer sammen nesten hele mangfoldet innen en hjemmebasert omsorg med stor kompleksitet når det gjelder tjenester, brukergrupper og geografiske utfordringer. I Troms fylke fordeler ca. 157500 innbyggere seg på 26 000km2 og består av 25 kommuner. 18 av kommunene har et innbyggertall på under 5000. I de fleste distriktskommunene er det en negativ befolkningsutvikling, der andelen eldre mennesker øker samtidig som antallet unge minker. 19 av Tromskommunene hadde en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet i 2009. Den sterke befolkningsreduksjonen gjør at mange kommuner har problemer med å dimensjonere tjenestetilbudet til synkende inntekter. I Troms møtes ulike kulturer som den norske, den samiske, den kvenske og mangfoldet av nye landsmenn fra ulike deler av verden. 4

1.0 PÅDRIVER FOR FAG OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER 1.1.0 Felles prosjekt/tiltak i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 1.1.1 Dokumentasjon helsehjelp Prosjektet gjennomføres i Tromsø kommune i regis av USHT og startet i 2012 og avsluttes i 2013. Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra andre prosjekter som hadde vist mangelfulle tiltaksplaner (pleieplaner) og mangelfull kunnskap om dokumentasjon i den elektroniske pasientjournalen. Målet med prosjektet er at pleiernes dokumentasjon av helsehjelp skal inneholde et minimum av informasjon for å innfri de faglige og juridiske krav som stilles. Dokumentasjon skal dessuten synliggjøre god pasientsentrert og etisk forsvarlig sykepleie. Pleieren skal vurdere om handlingen er effektiv, og om pasientens problemer er redusert, lindret eller fjernet. I prosjektet skal man også se på om den nåværende strukturen for bruken av Profil er hensiktsmessig og eventuelt gjøre endringer som kan underlette pleiernes bruk. En skal også se på eventuelle endringer som gjør dokumentasjonen mer oversiktlig og lettere gjenfinnbar, og det er et overordnet mål at oppbyggingen av journalen skal være mest mulig lik på alle enheter. Prosjektet hadde kick-off 23. april og milepælplanen for 2012 er gjennomført uten større endringer. Ni enheter innen pleie- og omsorg deltar med til sammen 28 avdelinger/ soner. Det er gjennomført kartlegging av status hos alle og det er gjennomført grunnleggende opplæring om lovgrunnlaget, innhold og utforming av dokumentasjon for i alt 350 ansatte. I tillegg er det gjennomført opplæring om oppretting og ajourhold av tiltaksplaner i Profil for totalt 110 ansatte. Parallelt med dette har man også sett på strukturen i Profil sett opp mot lovkrav og brukervennlighet. Et av hovedpunktene i handlingsplanperioden er overgangen fra prosjekt til implementert drift. For 2013 vil dette si oppfølging av de deltagende soner og avdelinger, samt avslutning av prosjektet. I tillegg skal det utarbeidelse en strategi for implementering og spredning til de øvrige soner/ avdelinger og enheter i Tromsø kommune. 5

1.1.2 Frie midler Frie midler gis som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksis som er i tråd med mål og satsningsområder for USHT Troms. Prosjektene skal fremme faglig utvikling og dermed bidra til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleietilbudet til brukere i den kommunale pleie og omsorgstjenesten i Troms. Hensikten er at ansatte selv skal få mulighet til å sette ord på problemstillinger og formulere aktivitet relatert til praksis. Frie midler lyses ut årlig fra USHT Troms med søknadsfrist 15. november. Prosjektene gjennomføres i løpet av påfølgende kalenderår. Alle prosjektene ferdigstiller rapport fra eget prosjekt og skal ha egen plan for publisering og markedsføring. Enkelte prosjekt oppfordres til å skrive en utvidet rapport og artikkel i fagblader. Til sammen kom det inn 17 søknader for 2013, og total søkersum var kr. 1.003.800.-. Ti ble innvilget og det ble tildelt midler for kr. 270.000.-. Alle prosjektene har egen kontaktperson i USHT Troms. Flere av prosjektene vil bli presentert på Vårkonferansen og Vinterlyskonferansen 2014. 1.1.3 Velferdsteknologi Tromsø kommune starter i 2013 et prosjekt i forhold til Velferdsteknologi hvor en person fra USHT deltar i prosjektgruppa. Dette er et svært sentralt område som USHT vil involvere seg i både i forhold til sykehjem og hjemmetjeneste. UHT vil via prosjektet innhente kunnskap om velferdsteknologi, være delaktig i vurdering av muligheter i tjenesten og bidra med kunnskapsformidling. USH ved Demensfyrtårnet har som mål å oppdaterer seg på det som foregår, og ta en aktiv rolle i første omgang når det gjelder Tromsø kommune. I 2013 vil USH Troms orientere seg om hva slags velferdsteknologi som blir benyttet i Tromsø kommune og Troms fylke, spesielt med tanke på sykehjem / omsorgsboliger. 6

1.2.0 Utviklingssenter for hjemmetjenester 1.2.1 Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming Forskning i forhold til ernæring hos personer med utviklingshemming viser stor grad av feilernæring. Ved mild grad av utviklingshemming ser man økt forekomst av fedme og overvekt. Undersøkelser viser at kun 30-40 % er innenfor normalområdet. Ved alvorlig grad av utviklingshemming ser man fare for underernæring på grunn av gastrointestinale problemer, munnmotoriske vansker, motoriske vansker etc. Maten tilberedes av bruker eller ansatte i tjenesten. Ofte blir det mange ansatte som har ansvar for dette pga. turnusarbeid og det kan bli liten struktur på og oversikt over den enkeltes ernæring. Det er generelt lite tid satt av til matlaging og planlegging av måltider. Man ser også manglende kunnskap og interesse for ernæring hos støttepersoner i bolig. Turer i frisk luft har avtatt, mens kafebesøk har økt. Dagene består av lite fysisk aktivitet. UHT vil i planperioden ha fokus på kunnskapsbygging i forhold til kosthold, registrering av ernæringsstatus, kartlegging av matvaner og se på rutiner for å få et mer bevisst forhold til kosthold på de ulike arenaer brukerne deltar - hjem, skole, dagsenter, arbeid og fritidsklubb. 1.2.2 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenester I 2011 gjennomførte USHT prosjektet «Riktigere legemiddelbruk for eldre i sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø kommune». Prosjektet ble finansiert av Helsedirektoratet og rapporten ble publisert i 2012. Målet med prosjektet var å prøve ut tverrfaglig legemiddelgjennomganger for eldre mellom lege, farmasøyt og sykepleier, ved Kvaløysletta sykehjem og Kvaløya hjemmetjeneste. Erfaringen var at den tverrfaglige modellen hevet kvaliteten på helsetjenesten rundt den eldre pasienten. Vi fant at det var gjort lite erfaringer på gjennomføring av systematiske tverrfaglige legemiddelgjennomganger i andre hjemmetjenester. Derfor ble det i 2012 laget en delrapport «Riktigere legemiddelbruk for eldre i hjemmetjenesten i Tromsø kommune». Formålet med delrapporten er å se nærmere på de særlige utfordringer man har sett i forhold til tverrfaglig legemiddelgjennomgang i hjemmetjenesten. UHT vil bidra til formidling av erfaringer fra prosjektet og diskutere muligheter for videreføring i andre hjemmetjenesteavdelinger. 7

Det er nå tilsatt prosjektleder i 20 % stilling for 2013. Prosjektleder skal følge opp prosjektgruppen sin anbefaling og bidra til å implementere tverrfaglig medikamentgjennomgang i hjemmetjenesten i Tromsø. Hun vil dele erfaringer fra prosjektet både i Tromsø og Troms fylke. Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste skal også delta med læringsnettverk på «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten» i regi av Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» med oppstartskonferanse i Oslo 4. og 5. februar. 1.2.3 Rehabilitering I 2011 og 2012 har prosjektet «Sammenhengende tjenester for personer med nevrologiske lidelser» pågått i Tromsø kommune. Dette er et prosjekt delfinansiert av Helsedirektoratet. Prosjektets fokus har vært avlastningsopphold og hjemmerehabilitering for personer med nevrologiske lidelser. Prosjektrapport er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt i mars. Prosjektet kartla manglende fokus på forebygging av funksjonsfall, manglende tilrettelegging for aktivitet, manglende kognitiv rehabilitering, problemer i forhold til kommunikasjon, koordinering. Man så også at denne gruppen har behov for personell med spesialkunnskap i forhold til deres sykdommer, for at de skulle få et tilfredsstillende rehabiliteringstilbud. UHT vil ha fokus på rehabilitering i planperioden. Tromsø kommune er i oppstartsfasen av et prosjekt i forhold til hverdagsrehabilitering og UHT vil bidra med sine erfaringer fra det ovenfor nevnte prosjektet inn i dette prosjektet. Erfaringsdeling fra legemiddelprosjekt og ernæringsprosjekt vil også være relevant i en rehabiliteringsprosess for eldre. 1.2.4 Kognitiv vansker - hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse? Dette er et treårig prosjekt med midler fra Helsedirektoratet, oppstart i februar 2013. Formålet med prosjektet er økt mestring av hverdagen for personer ved kognitiv svikt på grunn av nevrologisk sykdom eller skade. De siste års studier viser at hjernen har en stor grad av plastisitet og at det er mulig å trene opp bedre funksjon. Slik trening er det lite kunnskap om, og er derfor også lite prioritert i den kommunale hverdag. Fokuset i kognitiv rehabilitering er at brukeren skal ha kjennskap til de dysfunksjoner skaden har medført og hvordan hun/han skal forholde seg til dette. Målet for behandlingen er å prøve, sammen med 8

brukeren, å skape de mest optimale rammene for personens personlige, sosiale og faglige/jobbmessige utvikling. Stikkord for prosessen er å basere opptreningen på tidligere ferdigheter, ressursleting, enkelhet, forutsigbarhet, gjentagelser, struktur og rutiner. Ved hjelp av prosjektet ønsker man å se på hvordan tilrettelegge for et dag- og aktivitetstilbud spesielt beregnet for personer med kognitiv svikt. Tilbudet skal fremme samfunnsdeltakelse og skape en meningsfull hverdag for brukerne i deres nærmiljø. Kunnskapen man får gjennom prosjektet skal danne en kunnskapsbase som kan tas i bruk av andre kommuner både på dagsenter og i hjemmetjenesten. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Ambulant team på Rehabiliteringsklinikken UNN HF. 1.2.5 Lindrende behandling og omsorg Starten på god pleie- og behandling i hjemmetjenesten har ofte sammenheng med en god utskriving fra sykehus. UHT vil gå inn i et samarbeid med kreftkoordinator på kommunens tildelingskontor, kreftsykepleiere med flere, om å kartlegge hva som skal til for at en sammen kan skape en trygg og forsvarlig utskriving fra sykehus til hjemmet med fokus på pasienter med kreftsykdom. I denne prosessen vil en og ha fokus på læring og fagutvikling. 1.3.0 Utviklingssenter for sykehjem 1.3.1 Riktig legemiddelbruk i sykehjem i Midt-Troms USH Troms inngikk et samarbeid i 2012 med LØKTA om oppstart av prosjektet «Riktig legemiddelbruk i sykehjem». Prosjektet ble gjennomført på Rossfjord sykehjem i Lenvik kommune. Det ble opprettet en prosjektgruppe som deltok på nasjonale samlinger, læringsnettverk, i regi av Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Formålet med prosjektet var å bedre legemiddelbehandlingen hos pasienter med langtidsopphold i sykehjem ved systematisk legemiddelgjennomgang (LMG) av et tverrfaglig team bestående av sykepleier, lege og farmasøyt. Det ble gjennomført tverrfaglig LMG hos 17 pasienter. Prosjektet resulterte i en reduksjon på 11,5 % i antall faste legemidler. Videre ble det utarbeidet et eget tiltak som heter «Legemiddelgjennomgang» som dokumenterer systematisk LMG til den enkelte pasient, i journalsystemet Profil. Det ble også utarbeidet en mal for 9

utvidet pasientkontroll/ årskontroll, samt en sjekkliste for årskontroll, der LMG er en del av årskontrollen. USH Troms planlegger videre samarbeid med LØKTA for å få en spredning av prosjektet til alle sykehjem i de åtte kommunene i Midt-Troms i perioden 2013-2014. Arbeidet med å få prosjektet ut til alle sykehjem er forankret i administrativt råd i Midt-Troms, som gir sin støtte til at prosjektet videreføres, og at LØKTA i samarbeid med USH Troms søker midler til spredningen. Det vil bli skrevet en prosjektplan. Metoden med læringsnettverk vil bli benyttet. Informasjon og forankring i kommunene på alle nivå gjennomføres vår 2013. Prosjektperioden i kommunene vil være august 2013 til juni 2014. Høst 2014 avsluttes dette prosjektet med oppsummering og planlegging for spredning til sykehjem i resten av Troms fylke. 1.3.2 Demensdagene i Tromsø «Demensdagene i Tromsø» er et delprosjekt i «Demensfyrtårnet» i Tromsø. Demensdagene i Tromsø ble gjennomført i 2011 og 2012 i forbindelse med den internasjonale Alzheimer dagen 21. september. Målgruppe var innbyggere i Tromsø og omegn. Hensikten var å spre informasjon og kunnskap om sykdommen, samt hvilke tilbud som finnes både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsparter har vært USHT Troms, Tromsø bibliotek og byarkiv, Nasjonalforeningen for folkehelse Tromsø demensforening, demenskoordinator i Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset for Nord-Norge og flere frivillige organisasjoner. Arena for tiltaket har vært Tromsø bibliotek og Verdensteateret som ligger i Tromsø sentrum. Tiltak under Demensdagene har vært filmkvelder, utstillinger, foredrag, paneldebatter, orienteringsmøter, bokstand med informasjon om demens, samt stand med mulighet for uformelle samtaler med helsepersonell og frivillige. Til sammen var over 300 personer vært innom ett eller flere arrangement i løpet av «Demensdagene i Tromsø» 2012. Det er skrevet en evalueringsrapport for 2012 som er publisert på nasjonale nettsider. Det vises også til rapporten fra Demensdagene fra 2011. «Demensdagene i Tromsø» gjennomføres årlig til og med 2015. 10

1.3.3 Ressursavdelinger «Ressursavdelinger» er et delprosjekt i «Demensfyrtårnet i Tromsø». Visjonen er at en ressursavdeling skal være et utstillingsvindu innen spesialområde demens. De skal være en type mønsteravdelinger, det vil si modeller i arbeidet med endret/utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. Målet er at disse avdelingene skal arbeide aktivt med tillitsskapende tiltak og som forebygger bruk av tvang, og der etisk refleksjon og miljøtiltak tilpasset den enkelte pasient vektlegges. Avdelingene skal ha et system for å fornye og å ivareta eksisterende kompetansen, og kunne formidle denne kompetansen til andre. Egen prosjektplan foreligger. To ressursavdelinger ble etablert i Troms fylke høsten 2011. Det er Sonjatun omsorgssenter i Nordreisa og Omsorgstjenesten Jadeveien, avd. Dalheim i Tromsø. Kriterier for utvelgelse var at ansatte på disse avdelingene tidligere hadde gjennomgått kompetanseprogrammet «Forståelse og mestring av utfordrende adferd» i regi av Demensfyrtårnet. Nettverk mellom avdelingene ble etablert. En kartlegging av ansattes kompetanse på ressursavdelingene ble gjennomført høsten 2011. Den enkelte ressursavdeling har i 2012 utarbeidet en egen særskilt kompetanseplan som bygger på funn fra kartleggingsundersøkelsen. Funn fra denne undersøkelsen vil også bli benyttet for å evaluere kompetanseprogrammet «Forståelse og mestring av utfordrende adferd» som ble gjennomført i perioden 2008-2010. Avdelingene har som målsetting å presentere sin egen Kompetanseplan; med basis-, fordypnings- og spisskompetanse i mai 2013. De skal også utarbeide et hospiteringsprogram og invitere omkringliggende kommuner til hospitering høsten 2013. Dette er forankret hos enhetsleder / helse- og omsorgssjef i de to kommunene. Det vil bli skrevet egen prosjektrapport som ferdigstilles våren 2013. Det planlegges å etablere to nye ressursavdelinger i Troms fylke høsten 2013. Nettverk mellom de fire ressursavdelingene etableres. Modellen utprøves og kan videreføres til andre fylker. Et annet mål er at det dannes sykehjemsnettverk i samarbeid med ressursavdelingene i Troms fylke. Fokus i nettverket vil være demens og det vil være sentralt å få fram gode tiltak og prosjekt i kommunene i fylket. «Demensfyrtårnet» / USH Troms vil årlig arrangere en nettverkssamling for ressursavdelingene i Troms ut 2015. Ressursavdelingene vil bli presentert for demensnettverket i Troms i april 2013. 11

1.3.4 Pårørende i sykehjem Pårørende på sykehjem har behov for oppfølging og støtte for å mestre hverdagen også etter at den syke får institusjonsplass. «Demensfyrtårnet» har i samarbeid med trivselskoordinator og avdelingsleder på Kroken sykehjem etablert samtalegrupper for pårørende på Kroken sykehjem i 2012 etter modell fra pårørende skolen. Det ble arrangert på kveldstid, fire ganger. Det var varierende oppmøte. Det vil bli gjennomført samtalegrupper for pårørende på Kroken sykehjem våren 2013. Tiltaket vil deretter bli evaluert og eventuelt gjennomført høsten 2013 der også frivillige tilknyttet sykehjemmet vil bli invitert. 1.3.5 Miljøbehandling på sykehjem Utviklingsprogrammet for miljøbehandling til personer med demenssykdom er et av satsingsområdene i Demensplan 2015. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) har hatt ansvar for koordinering og administrering av programmet. Målsettingen har vært å utvikle og videreformidle kunnskap om miljøbehandling gjennom innhenting av erfaringer fra utviklingsprosjekter og kartlegging av status på området. USH Troms vil i 2013 følge opp miljøbehandling ved å skolere seg i VIPS-rammeverk som er består av fire hovedelementer: Anerkjennelse av menneskets absolutte verdi uavhengig av alder eller kognitiv funksjon (V). En individuell tilnærming som vektlegger det unike hos det enkelte menneske (I). Evnen til å forstå verden sett fra pasientens perspektiv (P). Tilrettelegging av det sosiale miljøet på en slik måte at den enkelte beboer kan oppleve trivsel og velvære (S). USH vil også delta på opplæring i bruk av Dementia Care Mapping (DMC) en strukturert metode for kartlegging, evaluering og utvikling av demensomsorgen. I tillegg vil vi støtte eller delta på Marte Meo praktikerutdanning der video brukes som verktøy til utvikling av ferdigheter i daglig samspill og samhandling mellom pasient og personale. 12

NKAH har også utviklet nytt ABC-studiemateriale når det gjelder miljøbehandling. Dette er en videreføring av Demensomsorgens ABC. I løpet av plan perioden 2013 2015 vil vi ta initiativ til å følge opp og organisere studiegrupper med tanke på ABC Miljøbehandling. 1.3.6 Prosjekt Stimuli På Sør-Tromsøya Sykehjem (STS) i Tromsø har ansatte og pårørende i flere år arbeidet med «Prosjekt Stimuli». I dette prosjektet er det flere metoder og tilnærmingsmåter som bygger på prinsippet om personsentrert omsorg og miljøbehandling: «Bevegelse fra hjertet», «Musikkterapi / musikk som medisin», «Klokkeklovner» og minneaktiviteter. Dette er et spennende prosjekt med tanke på personsentrert omsorg. USH ønsker å bidra i «Prosjekt Stimuli» ved å være med i en faglig referansegruppe/styringsgruppe, organisere og beskrive et kompetansehevingsprogram og være pådriver for at «Prosjekt Stimuli» blir implementert i sykehjem i Tromsø kommune og Troms fylke. Det vil bli skrevet samarbeidsavtale med STS om samarbeidets omfang for perioden 2013 2015. 1.3.8 Demensnettverk for demenskontakter i Troms Et nytt demensnettverk i Troms ble etablert av Fylkesmannen i 2012. Nettverket er opprettet for å styrke demenskoordinatorene/demenskontaktene i kommunene sitt arbeid med personer i Troms. Arbeidet er forankret i Demensplan 2015 Den gode dagen, som er en delplan knyttet til Omsorgsplan 2015. USH Troms og Nasjonalforeningen for folkehelse Demensforeningen i Tromsø, har forpliktet seg til å samarbeide med Fylkesmannen i Troms om drift av Demensnettverket i Troms for perioden 2013-2015. Målsetting for samarbeidet er: Gjennom nettverksarbeidet, bidra til at personer med demenssykdom i Troms får et bedre tilbud. Bidra til å styrke kompetansen hos ansatte i kommunene i Troms som arbeider med personer med demenssykdom. Legge til rette for erfaringsspredning fra kommuner som har utviklet virksomme tiltak på fagområdet. Innsatsen skal særlig rettes mot de mangler som Fylkesmannens kommunekartlegging viser i forhold til måloppnåelsen i Demensplan 2015. 13

For 2013 skal partene ha et særskilt fokus på: Dagaktivitetstilbud i kommunene, pårørendeskoler, synliggjøring av demenskoordinatorene/demenskontaktene som fagressurs i kommunalt planverk, samt aktiv omsorg og miljøbehandling. 2.0 PÅDRIVER FOR VIDEREUTVIKLING AV PRAKSISTILBUDET TIL ELEVER, LÆRLINGER OG STUDENTER 2.1.0 Felles prosjekt/tiltak i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 2.1.1 Utvikling av veilederkompetanse Målsettingen var å utvikle et kompetansebyggende program innenfor elev/studentveiledning som nyttiggjorde seg eksisterende fagdager/kurs og som kunne bygges inn i en formell utdanning. I dag eksisterer det på den ene siden en formell utdanning i veiledningspedagogikk på UiT. På den andre siden finnes det enkeltstående kursdager som tilbys i praksisfeltet. Dette prosjektet skulle utvikle et tilbud mellom disse «ytterpunktene». Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helsefakultetet på UiT og Tromsø kommune. USHT Troms har sammen med praksiskoordinator i Tromsø kommune vært bidragsytere i dette prosjektet. Utdanningen vil være modulbasert og direkte knyttet opp mot praksis ved at det kreves at deltager skal være veileder for en student i studieperioden. Man har som plan å veksle mellom forelesninger, videoforelesninger, veiledning i gruppe, filming av veiledningsseanser og skriftlige oppgaver. Det skal avklares om fullførte moduler kan gi avkortning i forhold til formell utdanning. Første modul skulle vært ferdig høsten 2012, men er forsinket og vil bli presentert og prøvd ut i 2013. 2.2.0 Utviklingssenter for hjemmetjeneste 2.2.1 Rekruttering av helsepersonell til hjemmetjenesten En ser med bekymring på dårlig rekruttering av kompetent helsepersonell til hjemmetjenesten på tross av at en står foran store utfordringer. I første omgang vil tiltaket fra UHT være 14

iverksette en kartlegging av hva som skal til for å rekruttere sykepleiere som har vært i praksis i hjemmesykepleien i løpet av 2013 og 2014. 2.3.0 Utviklingssenter for sykehjem 2.3.1 VG1 - Bedre praksis Å rekruttere og å utdanne flere helsefagarbeidere er en nasjonal målsetting. Satsingen på VG1 helse- og sosialfag er viktig for å øke antall søknader til VG2 helsefagarbeider. For å nå denne målsettingen, er det viktig at praksisen som VG1 elevene har blir gjennomført på en slik måte at de får en positiv opplevelse av yrket. Kroken sykehjem har i samarbeid med kommunal praksiskoordinator prøvd ut en mer sammenhengende praksis enn den ene dagen pr uke som tidligere har vært praktisert. Målet har vært at skolen og praksisstedet i samarbeid må møte utfordringen med å gi en positiv opplevelse av yrket og utøvelse av faget. Dette krever nært samarbeid mellom bedrift og skole før elevene kommer i praksis, og tett oppfølging av elevene når de er i praksis både fra lærerveileder og praksisveileder. USH Troms gode erfaringer med å tilby ungdom i alderen 14-16 år sommerjobb. Erfaringer fra prosjektet «Aksjon ungdom» har blitt benyttet for å legge til rette for gode praksisplasser for VG 1 elever. Det har vært et tett samarbeid mellom praksisansvarlig og trivselskoordinator på sykehjemmet. Tiltaket har vært prøvd ut i 2012, og en rapport vil bli utarbeidet i 2013. 2.3.2 Aksjon ungdom USH Troms skal i perioden 2013-2015 vært en pådriver for at flere kommuner tilbyr ungdom sommerjobb innen kommunehelsetjenesten. Prosjektets hovedmål har vært å øke interessen for eldreomsorg, og å rekruttere ungdom til å velge en helsefaglig utdanning, primært helsefagarbeider utdanningen. Hovedfokus er at rekruttering til helsetjenesten må starte på ungdomsskolen, før ungdom begynner i 10. klasse. Prosjektet bygger på erfaringer fra prosjektene «Aksjon sommerjobb 2009, 2010 og 2011», som blant annet viste at ungdom er interessert i eldreomsorg når de får kunnskap og mulighet til å arbeide med eldre ved å utføre arbeidsoppgaver som er tilpasset unge arbeidstakere. I «Aksjon ungdom 2012» søkte 200 ungdommer på 55 sommerjobbstillinger. 15

Fagforbundet har laget en kortfilm med intervju av ungdommer fra ett sykehjem. Filmen publiseres primo 2013. Det er utarbeidet en veileder som ferdigstilles primo 2013. Denne veilederen skal distribueres til alle kommuner i Troms fylke, samt publiseres på lokal og nasjonal nettside. Det har i hele 2012 vært arbeidet for å forankre prosjektet i Tromsø kommune. USH forsetter arbeidet med å implementere tiltaket i Tromsø kommune i 2013. 3.0 PÅDRIVER FOR KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE 3.1.0 Felles prosjekt/tiltak i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 3.1.1 Fagnettverk Utviklingssentrene har en pådriverrolle i arbeidet med nettverksbygging i eget fylke. USHT Troms har i samarbeid med Fylkesmannen i Troms i 2012 startet en kartlegging av fag- og læringsnettverk i kommunene i Troms fylke som vil ferdigstilles i 2013. Målet har vært å skaffe en samlet oversikt over hva som allerede finnes av ulike nettverk. Denne oversikten er av betydning da USHT Troms ønsker å bygge på eksisterende nettverk der dette er mulig når prosjekt og tiltak skal prøves ut eller implementeres, og før en eventuelt etablerer nye nettverk. USHT Troms i samarbeid med Fylkesmannen i Troms viderefører arbeidet med kartlegging av nettverk i 2013, og da med et tettere samarbeid med Helse Nord RHF og KS Nord-Norge. I tillegg startet USHT i 2012 et arbeid for å etablere samarbeidskontakter i hjemmetjeneste og på sykehjem i Troms. Pr. dato mangler man kontaktpersoner i 6 kommuner. Dette ønsker man å få plass i løpet av året. Ved å etablere et slikt nettverk ser man mulighet for å bedre både informasjonsflyt og samarbeidsmuligheter. USHT vil jobbe i forhold til fagnettverk internt i Tromsø kommune. I første omgang ønsker man å danne et fagnettverk for ernæring i Tromsø kommune, i samarbeid med Byrådsavdelingen for helse og omsorg. Arbeidet bygger på erfaringer gjort i både sykehjem og hjemmetjeneste i forhold til ernæringsarbeid. Målet er å øke kompetansen på området 16

ernæring og bidra til å kvalitetssikre at arbeid med registrering og dokumentasjon av ernæringsstatus i pasientens journal innarbeides i hele pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. Disse fagnettverkene må få opplæring i å skaffe seg kunnskapsbasert praksis og lære hvordan kunnskapen skal spes og settes ut i livet i pleie- og omsorgstjenesten. Ved behov vil man kunne danne flere fagnettverk f.eks. legemiddelhåndtering, dokumentasjon, sårbehandling, KOLS, diabetes, etikk etc.. UHT har startet et samarbeid om lindrende pleie med de fire kreftsykepleierne i hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Samarbeidet med dette nettverket vil videreutvikles i 2013. 3.1.2 Prosjektarbeid i teori og praksis Helsepersonell har ofte liten erfaring i å arbeide prosjektorientert. USHT Troms ønsker å motivere og stimulere alle kategorier helsepersonell til å arbeide prosjektorientert, ved at de gjennomfører prosjekter på eget arbeidssted. Det er i 2012 arbeidet med en metodebok «Prosjektarbeid i teori og praksis» der dagskursene «Gøy å jobbe i fagprosjekt- Fra ide til prosjekt», «Å jobbe prosjektorientert», «Prosjektleder hva nå?» og «Å avslutte prosjekt» inngår. Kursrekken er knyttet opp mot Frie midler prosjekt, men enkelte kursdager er også åpne for andre interesserte. Metodeboken skal være et verktøy for systematisk planlegging, gjennomføring, avslutning, implementering og publisering av egne prosjekt. USHT Troms er med dette både pådriver og tilrettelegger for kompetanseheving i form av opplæring og veiledning om prosjektorientert arbeid til helsepersonell i Troms fylke. Metodeboken ferdigstilles i 2013 og vil da være tilgjengelig på nasjonal og lokal nettside. De fire dagskursene som er nevnt ovenfor vil bli gjennomført i 2012. 3.1.3 E-læring E-læring brukes ofte som en samlebetegnelse for nettbasert opplæring i motsetning til tradisjonelle kurs eller klasseromsopplæring. I denne sammenheng omfatter det ulike former for kompetanseutvikling der den ansatte benytter en datamaskin eller mobile løsninger for å motta lærestoff, besvare oppgaver, holde kontakt med andre deltagere osv. Ofte blir lærestoffet presentert via nett og presentasjonen kan være passiv eller interaktiv. Det finnes i dag en rekke leverandører av nettbaserte opplæringsprogram, blant annet ulike 17

kompetansesentra, i tillegg til rent kommersielle aktører som selger ferdig opplæringspakker innen ulike tema. Møter, konferanser og nettverkssamlinger kan gjøre bruk av digitale møteplasser fremfor personlig oppmøte. Erfaringene med bruk av slike løsninger er variable. Selv om de i utgangspunktet virker fleksible og dermed lett å tilpasse en hektisk hverdag, viser det seg ofte at de uansett blir nedprioritert. Spesielt gjelder dette i de tilfeller der det ikke settes krav om tilbakemeldinger. Vi ser derfor at det ikke bør bli snakk om et enten-eller, men at alle former for læring kan bygge opp om målet om å ha kompetente yrkesutøvere i sektoren. UHT startet et arbeid i 2012 i forhold til å ta i bruk e-læring for kompetansebygging i tjenesten for personer med utviklingshemming. Dette arbeidet videreføres ved at Fagteamet for utviklingshemmede i samarbeid med UHT planlegger å ta i bruk e-læringsmodulene «Mangfold og muligheter» utviklet av SOR, som en del av basisopplæring for ufaglærte i tjenesten for utviklingshemmede. USHT vil også se på andre muligheter som finnes inne e-læring og vurdere disse inn som en del av øvrige prosjekter. 3.1.4 Samarbeid om etisk kompetanseheving Dette er et samarbeid med Helse og omsorgsdepartementet og arbeidstakerorganisasjonene innen helse- og omsorg, der KS inviterer landets kommuner til et prosjekt for etisk kompetanseheving. Prosjektet startet 2007. Tromsø kommune kom med høsten 2009 og prosjektet var administrativt og politisk forankret. Målet var å styrke den etiske kompetansen og stimulere kommunene til å etablere møteplasser for systematisk refleksjon over etiske utfordringer og dilemma i det daglige arbeidet i de kommunale helse- og omsorgstjenester. USH Troms har hatt prosjektveilederansvar for etikk satsingen i Tromsø kommune i tre år. I 2011 ble prosjektet i Tromsø kommune avsluttet. Etisk kompetanseheving og refleksjon rundt dette tema er et satsningsområde i Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste og Kroken sykehjem kommende år. USHT Troms vil neste år bidra til at en ressursgruppe for etikk og etisk refleksjon blir gjenopprettet i Tromsø kommune. Målsettingen er å kunne gi tilbud om etisk refleksjonsgrupper på enhetsnivå i kommunen. I 18

tillegg er det en målsetting å kunne bidra til at det blir opprettet en kommunal etisk komité innen utgangen 2015. Arbeidet med etikk og etisk kompetanseheving videreføres fram til 2015. I planperioden vil det, i samarbeid med USH Nordland, bli gitt tilbud til kommuner i Troms som ikke er med i KS-satsingen om kompetansehevende tiltak. 3.1.5 Demensomsorgens ABC En av målsetningene i Demensplan 2015 er å spre grunnkompetanse om demens til ansatte innen demensomsorgen i kommunene. I denne forbindelse har Helsedirektoratet støttet utviklingen av en bedriftsintern opplæringspakke «Demensomsorgens ABC». Temaer i studiematerialet er svært aktuelt sett i lys av nasjonale målsettinger i Demensplan 2015. Målgruppe er ansatte i hjemmebaserte tjenester og på sykehjem. Studiematerialet består av to permer med temahefter. Disse skal brukes i selvdrevne studiegrupper som settes sammen tverrfaglig og gjerne på tvers av enheter / avdelinger. Det er vanlig å bruke 2 til 2 ½ år på gjennomarbeiding av alle temaene. USHT Troms har påtatt seg ansvar for å organisere påmelding, oppfølging av kontaktpersoner i kommunene og gjennomføring av fagseminarene som gjennomføres hvert halvår fram til våren 2015. USHT skal også holde kontakt og gi veiledning til kontaktpersoner i alle kommunene som deltar i studiemodellen. Oppstartseminaret gjennomføres 11. april 2013. Det er i utgangspunktet kommunene Karlsøy, Balsfjord og Tromsø som har meldt sin interesse for å starte studiegruppe i 2013. USHT er åpen for at flere kommuner kan melde seg på undervegs. Nesten alle kommunene i Troms er med på satsingen Demensomsorgens ABC. USHT Troms kan være behjelpelig med faglig bistand på fagseminarene ellers i Troms, etter forespørsel. 3.1.6 Traineeprogram for nyutdannede sykepleiere USHT Troms vil i planperioden se på mulighet for å starte et traineeprogram for nyutdannede sykepleiere. Rekruttering av personell er en utfordring både i hjemmetjeneste og sykehjem. En traineeordning kan gjøre tjenesten mer attraktiv og føre til en mer myk overgang fra studie til yrkesliv. Som trainee tilbys man f.eks. fast full stilling i to år og i løpet av denne perioden 19

får man prøve seg innenfor 2-3 ulike arbeidsområde. Opplegget kan f.eks. bestå av oppstartuke med grundig innføring i tjenesten, hospiteringsordninger, temasamlinger, studietur, traineemøter, veiledning av mentor etc.. USHT vil i 2013 utrede mulighetene for hva som må til for å etablere en slik ordning og evt. lage en strukturert plan for dette i 2014. 3.2.0 Utviklingssenter for hjemmetjenester 3.2.1 Læring i praksis fokus ledelse Gjennom prosjektet ønsker man å spre kunnskap om læring i praksis til ledere i hjemmetjenesten. Man vil ha fokus på hvordan ansatte lærer i praksis, få frem hvilke hindringer som fins samt hvordan tilrettelegge for økt læring i praksis. Prosjektet er en videreføring av en undersøkelse som ble gjort i UHT 2010 og 2011 som hadde som mål å øke kunnskapen og bevisstheten om hvordan man lærer i praksis i hjemmetjenesten. Man ønsket å dokumentere hvordan hverdagslæringa foregikk slik at UHT kunne bygge videre på det og stimulere til mer systematisk læring og refleksjon over praksis. Rapporten Læring i praksis ble publisert høsten 2012. Sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere og omsorgsarbeidere identifiserte viktige læringsarenaer i sin hjemmetjenestepraksis med stort engasjement. Samtidig kom det fram et behov for mer tilrettelegging for refleksjon og utviklingsarbeid. Personalet pekte på hindringer for læring i praksis, og at en del kunne blitt satt i system og tatt bedre vare på. Mangel på tid og tilrettelegging var de viktigste hindringene som de pekte på. I det daglige opplever de ofte manglende verdsetting av behov for læring og utviklingsarbeid i hjemmetjenesten. Målet med denne rapporten/ undersøkelsen var å gi oss et viktig kunnskapsgrunnlag for å ta vare på det beste av hverdagslæringa, og å arbeide mer systematisk med utviklingsarbeid i hjemmetjenesten i Troms. I 2013 vil UHT spre kunnskapen og funnene fra undersøkelsen til ledere i tjenesten. Årsaken til det spesielle fokus på lederne er at de er sentrale med hensyn til tilrettelegging for kompetansebygging og læring i praksis. 20

3.2.2 Kompetansebygging barnebolig Det er et komplekst og utfordrende hjelpebehov i kommunale barne- og avlastningsboliger noe som krever økt faglig kompetanse hos de ansatte og god organisering av tjenesten. Dette er barn med store medisinske utfordringer, som bruker mye medisiner og som bruker mye avansert utstyr. Barna er ofte svært alvorlig syke og de fleste opplever flere innleggelser i løpet av et år på grunn av et komplisert sykdomsbilde. Ansatte må ha kunnskap om B-pap, respirator, lungesykdommer, hjelpemidler, epilepsi, kommunikasjon, ernæring, medikamenter, hvordan forebygge sykehus innleggelse etc. Målet med prosjektet er å kvalitetssikre tilbudet til den enkelte bruker samtidig som man utvikler en strukturert plan for hvordan det skal tilrettelegges for opplæring og kompetansebygging blant nyansatte og øvrig personalgruppe. Det planlegges samarbeid med barneavdelingen på UNN, fagteamet ved Omsorgtjenesten Sørøya, ernæringsfysiolog og USHT Troms. 3.2.3 ABC- Utviklingshemming og aldring Troms med kommunene Lenvik, Lyngen og Kvæfjord skal i 2013 være pilot for ABC- Utviklingshemming og aldring. Fagkonsulentene fra Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helse underviser på seminarene mens vertskommune / Fylkesmann er teknisk arrangør. UHT vil delta i piloten for å bli kjent med konseptet og slik at man etter hvert kan være pådrivere og inneha en koordinatorfunksjon ved oppstart andre steder i Troms fylke. 3.2.4 Ernæring i hjemmetjenesten UHT har gjennomfør et støtte arbeid for å implementere «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring». Prosjektet ble avsluttet i 2012, og rapport er under utarbeiding. I rapporten vil en legge frem forslag til gode, hensiktsmessige felles rutiner for å gjennomføre intensjon og krav i de nasjonale faglige retningslinjene. I fortsettelsen vil UHT bidra til at disse rutinene blir gjort kjent i hjemmetjenesten i Troms både ved undervisning og deltakelse i fagnettverk. 21

3.2.5 Dokumentere og videreformidle erfaringskunnskap om dagsenter Nordøya hjemmetjeneste har drevet dagsenter for eldre i 17 år. Lederen, medarbeiderne og de aktuelle hjemmetjenesteavdelinger sitter på unike erfaringer som vi vet andre vil kunne ha stor nytte av. UHT har dannet en arbeidsgruppe for å bidra til at dagsenteret kan dokumentere sine erfaringer i form av et veiledningshefte. Arbeidstittelen er «Det gode dagsenteret i hjemmetjenesten». 3.3.0 Utviklingssenter for sykehjem 3.3.1 Forståelse og mestring av endret/utfordrende adferd hos personer med demenssykdom Kompetanseprogrammet «Forståelse og mestring av endret/utfordrende atferd» er et delprosjekt i Demensfyrtårnet i Tromsø. Dette kompetanseprogrammet er blitt utviklet og bearbeidet i perioden 2008 til 2012. Hensikten med prosjektet er å skolere enkeltpersoner til å bli ressurspersoner i egen kommune. Kompetanseprogrammet tar utgangspunkt i tre forhold; kartlegging, holdningsarbeid og verbal og fysisk tilnærming til personer med demenssykdom. DVD-en som ble laget i 2010: «Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demens» blir distribuert via studiepermen Demensomsorgens ABC / miljøbehandling som en del av undervisningsmaterialet. I 2011 og 2102 ble det gjennomført som et prosjekt i Sør-Troms da helsepersonell i disse kommunene ikke hadde fått tilbud om dette kompetanseprogrammet tidligere. Prosjektet ble avsluttet i Sør-Troms, med gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Prosjektrapport er publisert på nasjonale nettsider. Etter en kartlegging på ressursavdelingene Sonjatun og Dalheim i 2012, vektlegges etikk og spesielt etisk refleksjon tydeligere i dette kompetanseprogrammet. I planperioden tenkes det en videreføring av kompetanseprogrammet tenkes ved at dette knyttes opp mot ressursavdelinger i fylket i. Se delprosjekt «Ressursavdelinger». I tillegg vil dette kompetanseprogrammet være et tilbud til andre sykehjem etter forespørsel. I løpet av planperioden ønsker Demensfyrtårnet å kunne tilby dette kompetanseprogrammet til en hel avdeling ikke bare to eller tre ressurspersoner personer. 22

3.3.2 Lindrende pleie Ressursgruppen for Lindrende pleie på Kroken sykehjem, i alt fem ansatte, har i 2012 delta i kompetanseprogrammet «Lære - for å lære videre» i regi av Verdighetssenteret i Bergen. Utdanningen har blitt gjennomført i 2012 og ressursgruppen har deltatt på fire samlinger i Bergen. Ressursgruppen gjennomfører prosjektet «Sammen om lindrende pleie og en verdig avslutning i livets siste fase». Hovedmålet er å gi en verdig avslutning for pasient og pårørende i livets siste fase, og bidra til trygghet og kompetanse hos personalet. Etter forankring i ledelsen og hos sykehjemslegene har delmål høsten 2012 vært å kvalitetssikre, samle rutiner og utstyr i forhold til omsorg ved livets slutt. Utstyrseske med innhold som lysestaker, lys, duk, bibel, syningsteppe, informasjon til pårørende etc. er ordnet til alle fem avdelingene etter kartlegging og innkjøp av utstyr. Morspakker med rutine for innhold og stell av døde er oppdatert. Informasjon til personalet om ressursgruppen og prosjektet er gjennomført på fagtimer, sykepleier- og personalmøter. Prosjektet videreføres i 2013 med systematisk refleksjon i etterkant av dødsfall. 4.0 TILRETTELEGGE FOR FORSKNING OG UTVIKLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE USHT Troms vil stimulere til forskning rettet mot sykehjem og hjemmetjenester i Troms fylke i samarbeid med Senter for omsorgsforskning. USHT kan bidra med rekruttering av informanter, legge til rette for datainnsamling, gi tilskudd til eller lån av forskningsutstyr etc..usht vil videreformidle til forskningsmiljøer tema knyttet opp mot praksis som man ser som aktuelle for forskning. Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge formidler hva som skjer av relevant forskning i Nord-Norge via informasjon som gis i nettverksmøtene mellom USHT og Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge. Pågående og avsluttede forskningsprosjekter formidles også til ansatte i sykehjem og hjemmetjenester via Fagnytt i Nord og en egen forskningskonferanse arrangert av senter for omsorgsforskning.. UHT har fått forespørsel om å delta i to forskningsprosjektet: 23

«Moving pre-surgical planning from the hospital to the patient at home through electronic collaboration» er et forkningsprosjekt i regi av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Kvalitetssikring av pasientens legemiddelbruk i primærhelsetjenesten i regi av det Helsevitenskapelige fakultet UiT. Dette prosjektet er i en planleggingsfase 5.0 FORMIDLING OG SPREDNING 5.1 Formidling og spredning Alle prosjekter skal når de avsluttes, i rapporten ha en plan for formidling samt beskrive muligheter for implementering. USHT sprer kunnskap og erfaringer fra tiltak og prosjekt i mange ulike fora: Via nettsidene www.utviklingssenter.no og www.tromso.kommune.no/usht-troms. Via "Fagnytt i Nord" - det utgis fire nummer årlig. Artiklene i bladet gjenspeiler aktiviteten og fagfokus i USHT og Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge som samarbeider om utgivelsen. Bladet spres elektronisk, i papirutgave samt på lokal og nasjonal nettside. Via "Vårkonferansen" som har et deltagerantall på i overkant av 200. Målet med konferansen er å formidle resultatet av fra fem til seks "Frie midler" prosjekter, samt en hovedforelesning hvor man har som mål å få spredd ny kunnskap og forskning innen feltet. Via "Vinterlys" som er en tilsvarende konferanse som "Vårkonferansen". Denne er beregnet på personell fra tjenesten til personer med utviklingshemming. Konferansen ble arrangert for første gang i 2012 med 117 påmeldte fra 11 kommuner i Troms. Konferansen skal bli en årlig foreteelse. Ved å holde innlegg på lokale, regionale og nasjonale konferanser Bruke media; radio, TV, aviser Tidsskrift; Pingvin, Innblikk, fagtidsskrifter etc. 5.2 Deltagelse i eksterne samarbeidsfora og arbeidsgrupper Regionalt nettverk for USHT i helseregion nord og Senter for omsorgsforskning i Nord -Norge, 2-3 nettverkssamlinger årlig. 24

Deltagelse i nettverk for Kompetanseløftet 2015, en koordinerende gruppe i regi av Fylkesmannen i Troms. Deltagelse i nettverket Tangenten, et samarbeidsorgan mellom sykepleierutdanningen i Tromsø og Tromsø kommune og fagkonsulenter i kommunen. Faglig forum for pleie og omsorgskonsulenter i Tromsø kommune. UHT deltar med en person i referansegruppa i prosjektet «Jeg puster altså er jeg». Et prosjekt om opplæring knyttet til behov for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for hjemme-respiratorbehandling (NKH), Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, Nevromuskulært kompetansesenter (NMK), Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN), Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN), Bruker organisasjon, Forening for Muskelsyke (FFM). Målet med prosjektet er å utvikle, utprøve og evaluere e-læringsprogram om bruk av LTMV for tverrfaglig helsepersonell, personell uten helsefaglig utdanning og brukere/pårørende. UHT deltar med en person i en gruppe initiert av Norsk Forbund for Utviklingshemmede som skal se på tiltak for økt aktivitet blant brukere i boliger for utviklingshemmede USH Troms deltar i styringsgruppen i prosjektet «Mer muskler» i regi av NAV Troms. USH Troms har også deltatt i arbeidet med å utarbeide samarbeidsavtaler for å implementere prosjektet i varig drift. Prosjektet avsluttes i 2013. USHT deltar i programkomiteen for den regionalkonferansen i Nord-Norge, «Den gode dagen» som skal avholdes i Tromsø 16. og 17. oktober 2013. Samarbeidsparter i konferansen er Fylkesmannen i Troms og Finnmark, KS- Nord-Norge, Universitet i Tromsø, Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge, Helse Nord RHF, Nasjonalforeningen for folkehelse Demensforeningen, Tromsø kommune og Utviklingssentrene i Troms og Finnmark. 25