Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund NR 2/2013

Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund NR 2/2013 MIDTVEIS Barn og Unge er et tiltak, underlagt AEF, som arrangerer samtalegrupper for barn og ungdom som føler behov for å snakke om mors/fars misbruk av alkohol, narkotika eller andre rusmidler. Tiltaket tilbyr også enkeltsamtaler med de som ønsker litt støtte i forkant eller etterkant av en gruppe. På nettsiden www.barnogunge.no kan unge i fra hele Norge sende inn spørsmål, dele erfaringer og få informasjon om oss eller andre gode tilbud som vi vet om. god mat, stemning og innslag i fra gode foredragsholdere eller andre tiltak som kan presentere et tema eller enkeltpersoner som forteller som «sin historie». Midtsveisfest har vi arrangert flere ganger til nå, og vi får gode tilbakemeldinger. Kvelden blir en markering på at vi er halvveis i gruppen, og at vi skal være stolte av oss selv! Vi har siden årsskiftet hatt fem grupper gående i Oslo, to ungdomsgrupper og tre barnegrupper fordelt over to dager. I Stavanger har vi hatt en ungdomsgruppe, og i Sandefjord har to deltakere fått enesamtaler. Vi vet også om flere deltakere i Sandefjord som fortsatt er i «bestemmelsesmodus». Med andre ord har disse månedene holdt oss fullt opptatte, og vi ser tilbake med stolthet og takknemlighet på våre frivillige gruppeledere, medarbeidere i tiltaket, og også flere sponsorer og enkeltpersoner som har vært så vennlige å dele med oss.. Selv om sommeren er rett rundt hjørnet så er vi allerede klare med høstens oppstartdatoer: Oslo: 17. og 18. september/ midtveisfest 30. oktober Stavanger: 26. september/ midtveisfest 7. november Sandefjord: 24. september/ midtveisfest 4. november - Midtveisfest spør du? MARKERINGER Midtveisfest arrangeres halvveis i gruppen, altså seks uker etter oppstart. Midtveisfest er for alle deltakere som går i gruppe, og også for deres familie, venner eller andre som de ønsker å invitere. Vi ønsker at deltakerne skal få mulighet til å vise til sine nærmeste hvordan andre deltakere, gruppeledere og lokaler er, og samtidig ønsker vi å tilby en annerledes kveld med I år inviterte vi også med oss nye og gamle deltakere til en hytte i Nordmarka(BUL) før gruppestart. Skeiv Verden sponset oppholdet, og ville gjerne holde et innlegg under helgen om «Det å føle seg annerledes». Vi overnattet over helgen, og deltakerne fikk en unik mulighet til å bli kjent med hverandre og gruppeledere. Vi holdt aktiviteter, lagde til god mat og nøt natur, stillhet og gode samtaler. Vi ser at ungdommene og barna benyttet denne muligheten til å trygge seg selv om at alle som deltar er akkurat som

de. Litt nervøse, veldig spente og lettet over at de ikke er alene. gruppeledere med oss på gruppeledersamling i Strömstad. Nesten 20 stykk ble vi, og under helgen nøt vi av faglig input, gode spørsmål, sosialt samvær og ekte svensk hjemmelaget mat. Vi takker medarbeidere av vandrerhemet Crusellska for fantastisk oppvartning! Neste gruppeledersamling planlegger vi å avholde til senhøsten. Rotaract valgte oss som sitt prosjekt/tiltak for 2013 som de ville bidra med sin støtte og tid til. Siden vinteren 2012 har de arrangert tur til Freia Sjokoladefabrikk, bowlingtur, og skal nå i sommer stelle i stand en grillfest i Frognerparken. Vi takker så mye for deres initiativ og kreativitet i forhold til aktiviteter, og håper på å samarbeide videre. Vi må også få benytte anledningen til å takke Sandnes FRP, som i hele år har vist gavmildhet og hjelp. Project Expert som har sponset oss, Torshov AEF for en nyttig og fin konferanse som ble arrangert med inntekter til Barn og Unge, VillaRosa i Sandnes for liten gave til deltakere i Stavanger, Samsøe konditori for nydelig kake, og Bakefri i Oslo for en fin avtale om overskuddsvarer på tirsdager og onsdager. Med dette håper vi at du har fått et godt innblikk i hvem vi er, hva vi gjør og noen av visjonene vi har. Nøl ikke med å ta kontakt med oss om du lurer på noe, eller vet om noen som kunne ha godt av tilbudet vårt! Silje Hansen, Barn og Unge Etter endt gruppe er det også viktig for oss at barna og ungdommen får en markering over at gruppen er slutt. Da ønsker deltakerne seg noe sosialt og oppløftende som gjerne kan vare litt lenger enn en kveld. Med dette har vi i flere år arrangert helgeturer der alle grupper vi har oppe og går får tilbud om å være med. De siste årene har vi fått leie et leirsted på Lysern, med vann og natur så langt øyet kan se. I år derimot endrer vi på tradisjonen og inviterer alle med oss til Sverige! Vi samarbeider i år med ny-oppstartede BARcode og UMN (Ungdom Mot Narkotika) som gjør dette mulig for oss. Vårt største ønske for sommeren er at ingen barn skal grue seg for ferien, andre helger eller hverdagen! (AEF) og deres arbeid for barn og unge bl.a. gjennom tiltaket "De gjemte og glemte barna", og tiltaket Barnas Ferieklubb FRIVILLIGHET Vi avholdt ett gruppelederkurs i januar, der vi fikk bli kjent med åtte nye og flotte frivillige som i ettertid har vært en fantastisk støtte og hjelp i Sandnes, Stavanger; oslo og Sandefjord. I mars tok vi alle aktive

Kjære alle AEF venner! Så uendelig fort som tida flyr. Nå er det snart sommerferie igjen. Denne våren har vi arrangert to ruspolitiske konferanser og planen er minst fem til på høsten. Vi vil også teste ut et familiearrangement siste uka i juni i Skjeberg. Sommerleirene står for døren, og det blir to ungdomsleire i Ullerøy og en barneleir på Hanes. Fortsatt er det noen ledige plasser, men vi regner med at de fylles opp. Mellom 450 og 500 har i skrivende stund betalt årets medlemskontingent, purring er sendt til de av dere som har glemt det. Jeg vil så sterkt jeg kan oppfordre alle til å betale snarest mulig. Vi har mål om å nå 1000 medlemmer innen årets slutt. I denne sammenheng vil vi også ha et eget verveprosjekt gående fra august. Arbeidet med eldre og rus er kommet et stort skritt videre og det er berammet møte mellom oss, AKAN og Pensjonistforbundet tidlig i juli. Målet er et felles forprosjekt med søknad til Helsedirektoratet for 2014. Vi vil også fokusere på eldre og rus på den ruspolitiske konferansen i Stavanger i oktober. De gjemte og glemte barna går så det suser. I vår har det vært fire grupper i Oslo og en i Stavanger. Nylig var deltakere og gruppeledere samlet til gruppeavslutning i Strømstad. Rus-Nett i Rogaland og i Trøndelag og varmestuene i Porsgrunn og Moss er også i full sving. Det er ikke rent få mennesker som nyter godt av frivillig arbeid fra våre medlemmer hver eneste dag året rundt. Hele organisasjonen har grunn til å være stolte av dette, og det er grunn nok i seg selv til å løpe og fornye medlemskapet. Forbundsstyret vil takke hver og en av dere for en enorm innsats og ønske alle en velfortjent sommerferie. Lad batteriene. GOD SOMMER Inger Christin Torp Forbundsleder Nytt fra forbundskontoret Her på forbundskontoret går dagene sin vante travle gang. Nå er det leirene som krever en del forberedelser, i tillegg til det vanlige på kontoret. Vi har i våres gjennomført et leirlederkurs og en tillitsvalgtsamling, begge med en del deltakere. Det er alltid hyggelig å treffe nye mennesker, og treffe igjen aktive tillitsvalgte fra lagene. Det foregår en del aktivitet i noen av lagene, og vi ønsker oss jo god aktivitet i alle lagene. Dette er vi gjerne behjelpelig med, det er bare å ta kontakt. Forbundskontoret er åpent hele sommeren, selv om vi også avvikler ferie. Det er derfor mulig å få tak i minst en av oss hele sommeren, selv om noen henvendelser naturlig nok kan ta litt tid å besvare hvis den er avhengig av noen som er ute i ferie. Men det meste lar seg løse av den som er på jobb. I den forbindelse er det også greit å nevne at mail blir lest og telefonene tatt også utenom kontortid hele året så langt det er praktisk mulig. Jeg vil også be dere sette av datoen 25.-27. oktober, da er det ruspolitisk konferanse på fredag, og organisasjonskonferanse lørdag og søndag. Dette vil foregå i Trondheim, og vi ønsker Trondheim AEF og AEF Trøndelag lykke til med arrangementet og håper at vi ser flest mulig der. Leirene blir avholdt i uke 30 og 31 i år også, og de fylles av deltakere sakte men sikkert. Det vi ser, er at det er en del som kommer igjen år etter år, og det synes vi er flott. Dette er jo ofte barn som har litt ekstra «bagasje» og derfor er det fint at de får den uka eller to på leir som sommerferie i hvert fall. Jeg vil ellers takke alle som har bidratt med en annonse i dette nummeret, dette er til stor hjelp for oss økonomisk. I tillegg vil jeg takke de som bidrar med støtte til leirene, enten med økonomiske bidrag, eller annen sponsing av ting vi trenger til leirene. De som sponser leirene, får en gratis annonse i AEF-Info, noen nå og noen i neste nummer. TUSEN TAKK! Eva K Svensrud Forbundssekretær

Alkoholpolitikk i Arbeiderpartiet Noen historiske tilbakeblikk I arbeiderbevegelsen har bruk av alkohol vært sett på som et middel til å kue arbeiderklassen. En arbeider som lå under for alkoholmisbruk sløvet sansene sine og mistet kampkraften som var nødvendig for å reise seg i protest mot urettferdige forhold og arbeide for bedring av sine sosiale og økonomiske kår. Alt fra 1904 hadde Arbeiderpartiet sin egen kamporganisasjon mot alkoholbruk. Verdandi var navnet og hadde sannsynlig sitt utspring i Sverige der søsterorganisasjonen vår fremdeles heter Verdandi. I Buskerud hadde det norske Verdandi flere avdelinger, blant andre en sterk avdeling i Drammen der Hans Johansen var en drivende kraft. Hans Johansen ble senere en av stifterne i forbundet vårt. Formann i Verdandi Buskerud var C. S. Bentzen som også var ordfører i Ringerike. Både Johansen og Bentzen var gode talere som ofte var ønsket som 1.mai-talere i mitt eget hjemdistrikt Hallingdal. Siden landsmøtet i 1912 hadde Arbeiderpartiet hatt alkoholforbud på programmet sitt, da Kyrre Grepp slo fast at et onde innskrenker man ikke, det avskaffer man. Totalavhold og totalforbud ble oppfattet som ledd både i klassekamp og kulturkamp. Det var kamp mot alkoholkapitalen, men det hadde også et videre sikte. Alkoholen sløvet sanser og bevissthet, og edruelighet var et vilkår for å oppdra klassebevisste og kampdyktige arbeidere. Avholdssak var også kvinnesak og familiepolitikk, og det var ingen tilfeldighet at arbeiderbevegelsens kvinneorganisasjoner stod mer samlet om forbudet enn mennenes. Da Norge innførte forbud mot salg og skjenking av alkohol i 1916, stod også Arbeiderpartiet på den linja, og også framfor folkeavstemningen i 1926 stod partiet på forbudslinja. Stortinget vedtok å oppheve forbudet i 1927. Av helsemessige og sosiale grunner stod avholdsstandpunktet fremdeles sterkt i arbeiderbevegelsen. I vår egen forbundshistorie fortalte Einar Gerhardsen at «fylla var utbredt blant arbeidsfolk i 1920-åra. Det er ikke til å undres over at mange reagerte. I sentrum av Oslo, på Grønland, i Thorvald Meyers gate og andre steder lå de såkalte arbeiderrestauranter. Lønningskontoret lå i Hausmannsgate. Når arbeidsfolk fikk lønning på lørdag, ville de gjerne snakke sammen etter jobben, ofte over et glass øl. Noen ble sittende for lenge, det gikk ut over husholdningspengene og familien, og etter hvert vokste kravet om at disse restaurantene måtte bort. Typisk var det kvinnene som lengst holdt fast ved den svært restriktive linjen i arbeiderbevegelsen. Mange av dem følte problemene på kroppen. I mars 1933 inntok avisa Fremtiden om ei melding fra landsstyret i Det norske Arbeiderparti «om at politiske og faglige partiavdelinger går inn for en socialistisk og alkoholfri kultur. Det er en viktig oppgave å vekke sans og respekt for avhold og edruelighet, det er nødvendig å verne om arbeidsplassen og dens omgivelser, likeså om arbeiderhjemmene og om arbeiderstrøkene,» het det i meldingen, og videre: «På steder hvor det er plass og behov for en organisasjon som særskilt tar seg av edruelighetsspørsmålet innen arbeiderbevegelsen og arbeiderklassen, vil landsstyret anbefale opplysning om Arbeidernes Avholdslandslag.» I mars 1933 hadde Arbeiderpartiet også fått sin egen avholdsgruppe på Stortinget der Anton Jensen var formann i et styre på fem medlemmer. Da Arbeidernes Opplysningsforbund ble stiftet omtrent samtidig med forbundet vårt, ble også opplysning av alkoholproblemene en viktig oppgave. «Avholds- og edruskapsarbeidet inngår som et ledd i det arbeidet som blant annet AOF formidler til alle organisasjoner i arbeiderbevegelsen. Vårt nære samarbeid med opplysningsorganisasjonen åpner store muligheter for å nå fram til organisasjoner og lag av folket som står vårt arbeid mer fjernt. Filmen Lenkene brytes som AOF har sendt ut blant annet i forståelse med forbundet, har også vært noe av en vekker,» fortalte Bjørn Eriksen, som den gang var forbundssekretær i forbundet vårt, i et intervju med avisa Fremtiden i januar 1939. Samtidig sa Martin Tranmæl at arbeiderne måtte agere kraftig mot gauking og ulovlig brennevinssalg. Tore Pryser forteller i bind fire av arbeiderbevegelsens historie at «i 1930-åra sank dødeligheten blant voksne. Det kan også ha sammenheng med et noe mindre alkoholforbruk. Pr. innbygger over 15 år falt forbruket i gjennomsnitt fra litt over 3 liter ren alkohol i 1930 til 2,4 liter i 1935 og 2,2 i 1940. Men alkoholmisbruket var fortsatt et stort problem blant arbeidsfolk. Arbeiderbevegelsens organisasjoner gjorde mye for å spre

opplysning om alkoholens fordervelser, og det fikk kanskje en viss betydning for at forbruket sank.» Arbeidet som ble utført gjennom forbundet vårt, på Stortinget og av medlemmene og tilhengerne våre i kommunestyrene gav altså resultater. «Det er helt klart at medlemmene hadde innflytelse og gjorde seg gjeldende ved at f.eks. kommunestyrene gikk inn for en bestemt politikk når det gjaldt salg og skjenking av alkohol. Åra før krigen var ei tid med sterkt engasjement og vilje til å handle. Mange aksjonerte og talte f.eks. mot gaukene og langere av sprit og annen alkohol,» forteller Einar Gerhardsen i forbundshistoria vår. Vårt største ønske for sommeren er at ingen barn skal grue seg for ferien, andre helger eller hverdagen! (AEF) og deres arbeid for barn og unge bl.a. gjennom tiltaket "De gjemte og glemte barna", og tiltaket Barnas Ferieklubb Norsk Manuellterapeutforening Nett: manuell.no E-post: post@manuell.no Manuellterapi ekspert på muskel og skjelett! John Johnsen RUS-NETT TRØNDELAG Rus-Nett Trøndelag er oppe og går igjen og jobber på frivillig basis i Trondheim. De har fått i gang kontoret med telefon og skal få til en vaktordning og vakttelefon i løpet av sommeren. De skal drifte et treffsted på dagtid. De skal drifte ettervernsgrupper, og drive informasjonsarbeid. Kontaktperson for Rus-Nett Trøndelag er foreløpig Ingar Horrigmo, for kontaktinformasjon se siste side. Målsettingen for tiltaket er å øke tilbudet til mennesker som er rusavhengige og til mennesker som er berørt av andres avhengighet ved å formidle hjelp til behandling og selvhjelpgrupper. Vin i butikk? Etter Venstres landsmøtevedtak er vin i butikk aktualisert på den politiske dagsorden. Men hva vil de sannsynlige konsekvensene være? Dette utdyper forskerne Ingeborg Rossow og Geir Scott Brunborg, begge fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), i en kronikk publisert på aftenposten.no 2.mai 2013. Venstres landsmøte i april i år vedtok at man ønsket å tillate salg av vin i butikk, og de ga dermed støtte til Fremskrittspartiets linje i denne delen av alkoholpolitikken. For Høyres vedkommende var vin i butikk en av sakene som ble frontet før Stortingsvalget i 2009, og det synes i øyeblikket usikkert om Høyre vil vedta dette på sitt kommende landsmøte i mai. Men dersom også Høyre vil gå inn for vin i butikk og det blir et borgerlig flertall ved høstens stortingsvalg, kan vin i butikk bli en realitet. Et nærliggende spørsmål da, er selvsagt hva som vil være de sannsynlige konsekvensene av en slik endring. Betydelig økning i tilgjengeligheten Dersom vi får vin i alle butikker som i dag selger øl og rusbrus, vil antall utsalgssteder øke dramatisk: fra 281 til vel 4000, det vil si cirka 15 ganger så mange utsalgssteder. Med vin i butikk er det sannsynlig at salgstiden vil være den samme for vin som for øl og rusbrus, og i så fall at salgstiden for vin vil øke ganske vesentlig. Nesten alle norske kommuner har nå salgstid for

øl og rusbrus i butikk fram til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på lørdager, dvs. 2-3 timer lenger per dag enn på Vinmonopolet. Studier fra USA, Canada og New Zealand har vist entydig at en endring fra statlig monopol på vinomsetning til privatisert omsetning med vin i butikk har ført til betydelig økning i vinkonsumet. Samtidig har dette ført til svært små eller ingen endringer i øl- og brennevinskonsumet, slik at det samlete alkoholkonsumet har økt vesentlig. En slik økning i alkoholkonsumet er gjerne nært forbundet med en økning i omfanget av alkoholrelaterte helseproblemer og sosiale problemer. Studier av økt tilgjengelighet av alkohol viser generelt at dette også fører til økt problemomfang på ulike områder, som trafikkulykker og vold. Svekket sosial kontroll og billigere varer Alkoholloven pålegger dem som selger alkohol å påse at det ikke selges til mindreårige og til synlig berusede kunder. Man har antatt at Vinmonopolet, som ikke har privatøkonomiske interesser i omsetningen, har et bedre grunnlag for å utøve kontroll av aldersgrense og å unngå salg til berusete. Dette var også i sin tid ett av argumentene ved opprettelsen av Vinmonopolet. Nyere studier fra Finland, Norge og Sverige synes å bekrefte dette; monopolbutikkene fører en bedre aldersgrensekontroll og er mindre tilbøyelige til å selge til mindreårige enn private butikker. Med vin i butikk vil vi trolig kunne få nye og billigere produkter av typen First Price rødvin. Uten endring i alkoholavgiftene, vil butikker da kunne tilby vin som er vesentlig billigere enn Vinmonopolets billigste viner, slik at minimumsprisen på vin i Norge blir senket. Forskning har vist at økt minimumspris fører til redusert alkoholkonsum og bedret helse blant de som drikker mye. Tilsvarende kan vi anta at en lavere minimumspris vil øke alkoholkonsumet og helseskadene blant dem som allerede drikker svært mye. Med vin i butikk kan vi derfor forvente at økt tilgjengelighet, svekket kontroll og billigere varer, vil bety høyere alkoholinntak og mer problemer, ikke minst i særlig sårbare grupper som ungdom og personer som allerede har et svært høyt alkoholkonsum. Forbrukerinteresser Ett av argumentene for å selge vin i butikk er forbrukernes ønske om bedre tilgjengelighet. En undersøkelse fra 2009 viste at 61 prosent av befolkningen var helt enig eller delvis enig i påstanden om at «vin bør selges i butikk». Samtidig bør det nevnes at 55 prosent av befolkningen i en opinionsundersøkelse foretatt av Vinmonopolet mente at alt salg av vin, brennevin og sterkøl bør skje gjennom Vinmonopolet. Med vin i butikk må vi imidlertid anta at vareutvalget oftest vil være vesentlig dårligere enn i vinmonopolutsalgene, og vi kan anta at varekontroll og butikkpersonalets varekunnskap sannsynligvis også er dårligere. Dette er forhold som kanskje ikke er tatt i betraktning når folk svarer i meningsmålinger at de ønsker vin i butikk. Det er mulig at forbrukerne vil ha både i pose og sekk. Mange ser trolig for seg at vin i butikk kan være et supplement til Vinmonopolet og at enkel tilgang til hverdagsrødvinen fra nærbutikken kan gå hånd i hånd med et bredt utvalg av viner fra Vinmonopolets butikk. Men vil Vinmonopolet kunne overleve med vin i butikk? I dag står bordvin for 82 prosent av Vinmonopolets omsetning, og direktøren i Vinmonopolet, Kai G. Henriksen, har uttalt at han ikke tror det er mulig at Vinmonopolet kan eksistere side om side med vin i butikk. Dette fordi konkurranse om bestselgere og kartongvin vil kunne medføre et underskudd for Vinmonopolet på opp mot 500 millioner kroner. Vin i butikk kan dermed sparke beina bort under hele vinmonopolordningen. Det er derfor ikke gitt at forbrukere flest ønsker seg det som kan bli realiteten med vin i butikk. Forbrukerpolitikk versus helse- og sosialpolitikk? Spørsmålet om vin skal kunne selges i dagligvarehandelen handler om tilsynelatende motstridende interesser: på den ene siden forbrukerinteresser som god tilgjengelighet til en lovlig vare, og på den andre siden hensynet til folkehelsen og ønsket om å begrense helsemessige og sosiale skader ved økt tilgjengelighet. Men, konsekvensene av vin i butikk er neppe entydig positive fra forbrukernes ståsted, og konsekvensene for folkehelsen er trolig mer alvorlige enn det som hittil er blitt forespeilet. Dette bør inngå i de partipolitiske vurderingene av om vin skal ut i butikkene.

Vårt største ønske for sommeren er at ingen barn skal grue seg for ferien, andre helger eller hverdagen! (AEF) og deres arbeid for barn og unge bl.a. gjennom tiltaket "De gjemte og glemte barna", og tiltaket Barnas Ferieklubb ( Og her kommer det et lite hjertesukk fra kontoret, alle som har arrangementer, møter eller lignende kan gjerne sende over et referat til kontoret. Både til bruk her, og for å holde oss enda mer oppdatert på hva som skjer ute i laga.) Vervekonkurransen 2013 Vervekonkurransen starter 01.01.13 og avsluttes 20.10.13. Vi premierer både beste lag og beste enkeltverver så sant det er vervet mer enn 5 medlemmer, og kontingenten til disse er betalt pr 20.10.13. Vårt største ønske for sommeren er at ingen barn skal grue seg for ferien, andre helger eller hverdagen! (AEF) og deres arbeid for barn og unge bl.a. gjennom tiltaket "De gjemte og glemte barna", og tiltaket Barnas Ferieklubb Vi har trykket opp nye brosjyrer i 2013, der ungdomsmedlemsskapet til kr 50,- er kommet inn, og nye priser vedtatt på landsmøtet i fjor. Brosjyrene fås ved henvendelse til forbundskontoret. Ellers er det jo selvfølgelig fullt mulig å sende inn vervede medlemmer pr mail eller brev, bare husk å få med eventuelle familiemedlemmer, adresse og alder hvis det er snakk om ungdomsmedlemsskap. Så da ønsker vi i forbundsstyret alle lykke til med vervingen i 2013, STÅ PÅ! Foreløpig leder John Johnsen som beste enkeltverver. Når det gjelder lagene, leder Ål/Hallingdal AEF, med Grenland AEF på andreplass. Vinnerne vil bli behørig feiret og premiert på organisasjonskonferansen 25-27.oktober i Trondheim. Vårt største ønske for sommeren er at ingen barn skal grue seg for ferien, andre helger eller hverdagen! Vårt største ønske for sommeren er at ingen barn skal grue seg for ferien, andre helger eller hverdagen! (AEF) og deres arbeid for barn og unge bl.a. gjennom tiltaket "De gjemte og glemte barna", og tiltaket Barnas Ferieklubb Vi støtter Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) og deres arbeid for barn og unge bl.a. gjennom tiltaket "De gjemte og glemte barna", og tiltaket Barnas Ferieklubb Brumunddal Arbeiderlag

Med ønske om en god sommer! Vårt største ønske for sommeren er at ingen barn skal grue seg for ferien, andre helger eller hverdagen! Forbundsstyret 2012-2016 Inger Christin Torp, Gangveien 4, 1738 Borgenhaugen Leder, tlf 913 90 014/epost ingtor1@ostfoldfk.no Kirsti Lie Sataslåtten, Risløkkvn.19, 0580 Oslo Nestleder, tlf 901 40 768/epost kirstiliesata@gmail.com Eva K Svensrud, Falchåsven.6, 1619 Fredrikstad Forbundssekretær, tlf 905 34 774 eller kontaktinfo forbundskontoret Ingar Horrigmo, Øvre Vikaraunet 4, 7057 Jonsvatnet AU, tlf 411 01 350/epost ingarho@online.no Svein-Magne Johannessen, Selestranda 44 B, 4354 Voll, tlf 911 84 961/epost sv-m-jo@online.no Marianne Hansen, Tastagata 31, 4007 Stavanger tlf 928 89 365/epost mar.hansen@lyse.net Vi støtter Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) og deres arbeid for barn og unge bl.a. gjennom tiltaket "De gjemte og glemte barna", og tiltaket Barnas Ferieklubb Elin Tamnes, Femundsvn. 30, 7374 Røros tlf 951 66 421/epost runetam@frisurf.no Dagny Gullaksen, Nordlia 14, 5223 Nesttun tlf 959 94 283/epost dagnygull@hotmail.com Anne Solli Hem, Rødsåsen 17, 3219 Sandefjord tlf 412 57 876/epost anne@roadtrip.no Kai-Robert Johansen, Åsvn. 24, 1712 Grålum tlf 915 99 633/epost kairobert@kairobert.no John W Johnsen, Postboks 5, 3571 Ål tlf 958 72 393/epost jo-willy@online.no Forbundskontoret Forbundskontoret AEF, Torggt. 1, 0181 Oslo post@arbef.no (alle henvendelser til AEF og forbundskontoret) tlf 23 21 45 78 Eva K Svensrud, forbundssekretær Toril Eide, kontormedarbeider 23 21 45 77 (tirsdag, torsdag) Barn og Unge Eva Angell, leder eva@barnogunge.no 23 21 45 76 Åse Williksen aase@barnogunge.no 23 21 45 79