LOKAL FAGPLAN. Fag: NATURFAG Klasse: 10.klasse. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

Like dokumenter
Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Trinn: 10. Skoleår: Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

N a t u r f a g. Eureka! 10

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

FAGPLAN/ÅRSPLAN FAG: NATURFAG TRINN: 10 ÅR:

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i naturfag 9.klasse

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Karboksylsyrer og reaksjoner med disse, s

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Gjennomgang Egenarbeid med tekst og oppgaver Diskusjoner/muntlig aktivitet. Muntlig aktivitet. Rapport Skriftlig prøve.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Kompetansemål: Læringsmål:

Læreplan i naturfag - kompetansemål

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

Fagrapport Naturfag 2014/2015

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

Nova 8 elevboka og kompetansemål

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Årsplan Naturfag 2015/2016

Lokal læreplan i naturfag 8

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i naturfag 9.klasse

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Lokal læreplan. Naturfag. Ørsta ungdomsskule

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Naturfag. Trinn: 10. trinn

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Årsplan Naturfag 2016/2017

[2017] FAGRAPPORT. FAG: Naturfag. KLASSE/GRUPPE: 10. trinn TALET PÅ ELEVAR: 140. SKULE: Klepp ungdomsskule

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Å rsplan Naturfag 9. trinn

Trinn: 8 Årsplan i: Naturfag Lærebok: Eureka Skuleår: 2011/2012

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10 A, B, C, D, E TALET PÅ ELEVAR: 121

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Årsplan i naturfag 2016/2017

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Transkript:

LOKAL FAGPLAN Fag: NATURFAG Klasse: 10.klasse Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Læringsmål Litteratur Aktivitet ( grunnleggande dugleik ) Vurdering Veke 34-38 Mangfald i naturen: * Gjere greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv Du skal lære om: - Nye celler, celledeling - Formeiring - Mendel si arvelære - Arvelege eigenskapar - Arvelege sjukdomar - Genetisk variasjon - Genteknologi Lærebok: EUREKA Gyldendal Arv og miljø Kap 1 s. 7-21 Diskusjon og gjennomgong i klasse. Reflektera over informasjon og bruk av kjelder. Elevforsøk : -Det genetiske hjulet -Smak på PTC papir *http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid% 3A42241581-B892-15A9-626C- 00000A2341CD&tid=1717509&grp= *https://www.youtube.com/watch?v=otp6mnoqsfs *http://www.viten.no/?arv_nn Skriftleg prøve Veke 39-40 Mangfald i naturen: * forklara hovudtrekka i evolusjonsteorien - Charles Darwin - Naturleg utval - Artsdanning - Systematikk Evolusjon og klassifisering Kap. 2 s. 27-37 Diskusjon og gjennomgang i klasse. Refleksjon g Skriftleg prøve? Lekseprøve?

og grunnlaget for denne teorien Veke 41 HAUSTFERIE HAUSTFERIE HAUSTFERIE HAUSTFERIE HAUSTFERIE Veke 42 44 Fenomen og stoff: *Gjera forsøk med og beskriva hydrokarbon, alkoholar og karboksylsyrer * Gjennomføra forsøk for å klassifisera sure og basiske løysin * Undersøkje kjemiske eigenskapar til nokre vanlige stoff frå kvardagen -Organisk kjemi og C-atomet -Hydrokarbon -Eigenskapar til hydrokarbon -Alkoholar -Etanol, meir enn rusmiddel -Karboksylsyrer -Reaksjonar med karboksylsyrer -Bioteknologi Kjemien til karbonatome t Kap. 3 s. 44 59 Diskusjon og gjennomgang i klasse. Reflektera over informasjon og bruk av kjelder. Elevforsøk : -Modellar av hydrokarbon -Hydrokarbon og kor løyseleg det er i vatn -Olje og vatn hand i hand -Flammetest på alkoholar Skriftleg prøve Tema på munnleg prøve *Planleggje og gjennomføra forsøk med påvisningsreaksjona r, separasjon av stoff i ei blanding og analyse av ukjent stoff

Veke 45-47 Veke 48-51 Fenomen og stoff: råolje og naturgass er blitt til, og korleis desse stoffa vert brukte. råolje og naturgass er blitt til, og korleis desse stoffa vert brukte. -Det norske oljeeventyret -Danning av olje og gass -Seismikk og leiteboring -Boring, utbygging, produksjon -nye metodar for separasjon og transport -destillasjon og behandling av fraksjonane -Eigenskapar til plast -Ulike typar plast -Herdeplast og termoplast -Enkle testar for plast -Plast med spesielle eigenskapar - Behandling og bruk av plast Olje og gass Kap. 4 s. 71-87 Plast som materiale Kap. 5 s. 96-107 Diskusjon og gjennomgang i klasse. Presentasjonar og filmklipp ( sjå Felles FISK) Diverse videoklipp, bla. fra «Kraftskolen». Arbeid for folk i Finnøy under oppstarten av oljeeventyret. Film: «Pionèr» -Oljeutslepp til havs -Destillasjon av råolje Diskusjon og refleksjon over tema. -Detektivoppgåve om plast Tema på munnleg prøve. Skriftleg prøve Veke 52 JULEFERIE JULEFERIE JULEFERIE JULEFERIE JULEFERIE

Veke 1-3 råolje og naturgass er blitt til, og korleis desse stoffa vert brukte. *Forklara kva det kan bety å sjå samanhen mellom årsak og verknad, og forklara kvifor argumentering, usemje og publisering er viktig i naturvitskapen. -kjemisk energi -drivhuseffekten -klimatrøbbel -luftureining Fossilt brensel og miljø Kap. 6 s.116-123 Diskusjon og teorigjennomgong Nrk- om datokøyring og svevestøv -Forbrenning og lufttilgang -Fullstendig og ufullstendig forbrenning i flamma til eit stearinlys -Varmare hav og CO₂ mengda i luft. Veke 4-6 *Planleggje og gjennomføra forsøk med påvisningsreaksjon ar, separasjon av stoff i ei blanding og analyse av ukjent stoff. -frå druesukker til andre karbohydrat -klassifisering og testing av karbohydrat -karbohydrat og energi -Verdt å vite om karbohydrat. Fokus på karbohydrat Kap. 7 s.131-139 Gjennomgang av teori. Kosthald og karbohydrat Presentasjonar og filmklipp -Påvising av druesukker -Vanleg sukker kan spaltast av syre

Veke 7 8 og 10 Veke 9 : VINTER FERIE *Gjer greie for korleis livsstil kan føre til sjukdom og skadar, og korleis ein kan førebyggje dette. kroppen kan beskytta seg mot sjukdom. *Beskriva korleis ein kan førebyggje og behandla infeksjonssjukdom mar. *Gi døme på folkemedisin, blant anna det samiske, og samtala om forskjellen på alternativ medisin og skulemedisin. *Gjer greie for korleis bruk av rusmiddel kan føre til helseskadar, og drøfta korleis den enkelte og samfunnet kan førebyggje helseskadane. -Variert kosthald gir betre helse -God mat er ei av dei store gledene i livet -Ein kropp som verkar - Infeksjonssjukdo mar -Kroppen sitt forsvar mot uønska mikroorganismar -Antistoff -Skulemedisin, folkemedisin, og alternativ behandling -Tobakk og helse -Narkotika -Alkohol og helse Helse og livsstil Eureka Kap 8 s.145-167 Gjennomgang av teori. Gruppearbeid, emne innan kosthald, sjukdom eller rusmiddel Vurdering av gruppearbeid og presentasjonar. e framførin Prøve

Veke 11 12 *Gjer greie for begrepa fart og akselerasjon, måle storleikane med enkle hjelpemiddel og gi døme på korleis kraft er knytta til akselerasjon. -Fart -Akselerasjon -Eigenskapar til krefter -Kraft og akselerasjon -Meir om krefter Kraft og rørsle Kap. 9 s.173-183 Gjennomgang av teori Presentasjonar og filmklipp -Å rekne ut farten til ei kule som trillar -Å måle akselerasjon. Veke 13-14 Veke 15: PÅSKEFE RIE *Gjere forsøk og enkle utreknin med arbeid, energi og effekt *Gjere greie for korleis trafikksikkerhetsut styr hindrar og minskar skadar ved uhell og ulykker. -Arbeid, energi og effekt -Energilova -Nyttige energiord -Energikjeder og energikjelder - Energioverførin -Å rekna med arbeid, energi og effekt Energi Kap. 10 s.191-205 Gjennomgang av teori. Presentasjonar og filmklipp NRK-TV: «Med livet som innsats» om energilova. -Arbeid. Prøve

-Kraft, fart og energi i trafikken Veke 16-17 *Bruke begrepa straum, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklara resultat frå forsøk med straumkretsar *Forklare korleis vi kan produsera elektrisk energi frå fornybare og ikkjefornybare energikjelder, -Elektrisk energi -Elektrisitet og magnetisme: To sider av same sak -Induksjon -Teknologisk bruk av elektromagneta r og induksjon Elektrisitet og magnetisme Kap. 11 s.213-221 Gjennomgang av teori. Diverse filmklipp frå nrk.skole. -Induksjon -Elektromagnet -Elektrisk straum og magnetfelt -Lag eit enkelt morseapparat. Lekseinnleveri n Veke 18-19 vi kan produsera elektrisk energi frå fornybare og ikkjefornybare energikjelder, og diskutera kva for miljøeffektar som følgjer med ulike - Stillingsenergie n i vatn som energikjelde -Fornybare energikjelder -Ikkjefornybare energikjelder Produks jon av elektrisk energi Kap. 12 s.227-235 Gjennomgang av teori Presentasjonar og filmklipp. Prosjektoppgåver om ulike energikjelder? framføring Karakter på prosjektoppgå ve?

måtar å produsera energi på -Elektrisitet frå fornybare og ikkje-fornybare energikjelder Veke 20- *Observera og gi døme på korleis menneskeleg har påvirka eit naturområde, undersøkje ulike interessegrupper sine syn på påverknaden og føreslå tiltak som kan verna naturen for framtidige generasjonar -Biologisk mangfald -Naturtypar og biologisk mangfald -Vern av norsk natur -Påverknad og vern av eit naturområde -Samane og kampen om Finnmarksvidd a Naturområd e, påverknad og vern Kap. 13 s.241-257 Gjennomgang og diskusjon i klasse. Presentasjon Mange ulike filmklipp. Lekseinnleveri n *Gi varierte døme på korleis samar utnyttar ressursar i naturen