Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke oppfatninger har studenter og praksisveiledere i barnehagelærerutdanning og grunnskolelæreutdanning av hva som kjennetegner kvalitet i praksisveiledning? 1
Metode, datamateriale og analyse Barnehagelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Studenters perspektiv 4 fokusgruppeintervjuer (1., 2. og 3. år) 3 fokusgruppeintervjuer (Ett mangler) Veilederes perspektiv 3 fokusgruppeintervjuer (Erfaring fra ulike årstrinn, Ett intervju mangler). 3 fokusgruppeintervjuer (Ett mangler) Åpne fokusgruppeintervjuer med 5-12 deltakere Empiridrevet analyse med utgangspunkt i nyere beskrivelser av Grounded Theory (Charmaz 2006). A. Aspekter av kvalitet som både studenter og veiledere vektlegger sterkt Studentenes aspekter Gjensidig dialog og læring Fleksibilitet og tilpasning Relasjonen til veileder Veilederens åpenhet Gruppeveiledning og individuell veiledning Veiledernes aspekter Gjensidig dialog og læring Fleksibilitet og tilpasning Trygg og likeverdig relasjon Veilederens åpenhet Gruppeveiledning og individuell veiledning 2
B. Aspekter av kvalitet som veiledere vektlegger sterkest Veiledernes aspekter 1. Studentens egenskaper 2. Avklaring og klargjøring 3. Å forstå og vise interesse for studenten Veiledernes perspektiv på kvalitet: 1. Studentens egenskaper Aktive-passive studenter Studenters mangel på selvinnsikt Kunnskap og erfaring Jeg har hatt de samtalene med folk som sier «slapp av, dette her går bra» men der det ender med stryk og der har de ingen selvinnsikt. Det er ikke meg som skal slappe av, det er ikke meg det skal gå bra for. 3
Veiledernes perspektiv på kvalitet: 2. Avklaring og klargjøring Klargjøre hva veiledning er Klargjøre forventninger med den andre studenten har vi brukt tid på å gå igjennom hva veiledning er. Den veiledningen der føler ikke jeg at jeg fikk i min utdanning ute i barnehager før jeg var ferdig utdannet og derfor har vi brukt veldig mye tid med disse studentene med å prate igjennom om hva er veiledning og at man vil ha dem til å reflektere. Veiledernes perspektiv på kvalitet: 3. Å forstå og vise interesse for studenten Unngå forutinntatthet Tilstrebe forståelse Vise interesse Jeg har gjort den tabben at jeg har vært så fokusert på at jeg ville at studenten skulle skjønne sammenhenger, at jeg har stilt titusen spørsmål for å få studenten til å si akkurat det jeg vil at han skal si Men så gjør han jo ikke det Jeg forventer at de skal forstå akkurat det jeg vil, da tenker jeg at da er jo jeg forutinntatt i veiledningen da føler jeg meg litt flau etterpå. 4
C. Aspekter av kvalitet som studenter vektlegger Studentenes aspekter 1. Veilederens tilbakemeldinger 2. Veilederens utfordringer til studenten 3. Veilederens oppfølging av studenten 4. Veilederens tid til studenten 5. Veilederens egenskaper 6. Kvalitet i veiledning relatert til campus 7. Kvaliteter ved innholdsmessig fokus 1. Veilederens tilbakemeldinger For lite tilbakemelding Tydelig tilbakemelding Både positive og kritiske tilbakemeldinger Ærlig og kritisk tilbakemelding Viktig at man får tilbakemeldinger på hvordan man er sammen med barna Men jeg har hatt en veileder som fortalte meg at jeg ikke trengte veiledning, og det var første året Det var stor forskjell på veilederne altså. Men alle har jo behov for å få veiledning innimellom Jeg fikk også på skriftlig arbeid, så fikk jeg beskjed om det var best for meg om jeg selv så på det og kunne reflektere over det det var liksom hjelp til selvhjelp på en måte. 5
2. Veilederens utfordringer til studenten Positivt med krevende utfordringer For lite krevende utfordringer Student: Den erfaringen har jeg og, særlig fra i fjor. Jeg kom på en avdeling med en som ikke hadde jobbet i barnehage før, mens jeg hadde jobbet i barnehage. Da fikk vi forskjellige utfordringer. Synes hun var flink å hjelpe meg til å finne fokus, gi meg utfordringer. Det skulle jo bare mangle at man blir pushet litt... men det virket på meg som om de er litt forsiktig på det. Litt sånn for snille på det. Det var det jeg følte min veileder sviktet på i år, vi fikk aldri noen utfordringer hun var syk første dagen og vi fikk aldri den samtalen hvor hun kartla meg Fikk ikke så mye ut av det. 3. Veilederens oppfølging av studenten Tett eller løs oppfølging Tilstedeværelse og tilgjengelighet Veilederens oppfølging ved observasjon Veiledning før i og etter situasjoner Manglende progresjon og kontinuitet Hvis praksislærer ser at du gjør noe bra i en situasjon der og da, at de kan bruke to minutter der og da for å komme med en tilbakemelding. Når det er ferskt der og da. Student: Jeg skulle ønske at veilederen min kunne se hva jeg ønsket å bli veiledet på Student: Det handler om at veilederen ser deg at veilederen ser deg i ulike situasjoner Student: Jeg hadde det sånn i det første året, hun var veldig flink til å se situasjoner hun kom til oss. Student: Noen i vår klasse har jo hatt veiledere som nesten ikke har vært til stede. De må jo være der for å fange opp hva som skjer! 6
4. Veilederens tid til studenten Å gi studenten tid Å vise tidsmessig fleksibilitet Min veileder var Hun var også veldig nøye på at vi hadde alle veiledningene. Vi gikk ikke glipp av noe. Jeg syntes hun var flink og veldig nøye Selv om vi kanskje ikke fikk det til på den dagen vi hadde tenkt, så tok vi det neste dag. Student: Det var litt verre hos oss. Vi var to studenter, og hun hadde masse ting på avdelingen. Så det ble veldig skyndte seg å gå igjennom, fordi hun skulle i møte. Når vi kom på veiledning, så var det en fokusoppgave, så var det tilbakemelding på den, og hvis vi ikke hadde spørsmål, så måtte vi avslutte. Du fikk ikke tid. Det var aldri tid til å snakke utenom de her veiledningstimene. 5. Veilederens egenskaper Veilederens kompetanse for å veilede Veilederens evne til å forstå student Veilederens motivasjon for å veilede De fleste sier jo at de er så glade for å få studenter etc... men så er de jo egentlig ikke det. De kan kanskje ta det litt for gitt sånne småting som jeg kanskje ikke har tenkt på, fordi jeg ikke har så mye erfaring med å jobbe i barnehage «Så du ikke det i den situasjonen? Nei, jeg har aldri erfart det» Jeg har ikke den erfaringen. Det kan være noe de har opplevd over tid, mens jeg som er ny klarer ikke å se den sammenhengen. Når jeg kommer ut så prøver jeg å se det som skjer og tenke over det, men det er ikke alltid jeg vet hvorfor ting skjer bestandig. Jeg har ikke så mye erfaring. 7
6. Kvalitet i veiledning relatert til campus Betydningen av formelle krav for kvaliteten i veiledningen Praksisbesøk fra campus Uklar kommunikasjon med campus når vi hadde besøk av praksislæreren fra skolen. Den var jeg ikke så fornøyd med. Da visste vi ikke hva vi skulle gjøre, vi skjønte ingenting, praksislæreren hadde ikke fått info det var hun læreren som kom «hva har dere gjort?» Det var liksom ikke så mye mer og så skulle vi ha en aktivitet den dagen og da lurte vi på om hun ville være med å se på, men det ville hun ikke fordi hun var redd for å være et uromoment for ungene. Så vi skjønte egentlig ikke hvorfor hun kom eller hva hun skulle ta opp med oss. 7. Kvaliteter ved innholdsmessig fokus Fokus på oppgaver vs. praktisk arbeid med barn (manglende) fokus på studentens faglige utfordringer Fokuserte og ufokuserte samtaler Men hvis man hadde mer fokus på de utviklingsmålene i stedet for sånne lister... og så selv skal kunne tilrettelegge for en barnegruppe ut fra de ulike temaene... Jeg skal innom målene men jeg trenger å jobbe med det og det for min personlige utvikling. Og det er derfor jeg synes disse praksisplanene er så hemmende Mens den dårligste (veiledningssamtalen) jeg hadde må ha vært 1 (på skala 1-10). Da er det praksislæreren min satt i en time og snakket om hvor irritert hun var på folk som var sykemeldt det var det vi snakket om. 8
D. Tendenser til forskjeller i vektlagte aspekter av kvalitet mellom ulike årstrinn Studentenes (og veiledernes) aspekter Gjensidig dialog og læring Fleksibilitet og tilpasning Relasjonen til veileder Veilederens åpenhet Gruppeveiledning og individuell veiledning Fleksibilitet og tilpasning 1., 2. dels 3. år Særlig 2. og 3. år Særlig 1. og 3. år Særlig 1. og 3. år Aller mest 1. år Aller mest 2. år D. Tendenser til forskjeller i vektlagte aspekter av kvalitet mellom ulike årstrinn Studentenes aspekter Veilederens tilbakemeldinger Veilederens utfordringer til studenten Mest 2. år, dels 1. Veilederens oppfølging av studenten Veilederens tid til studenten Aller mest 1. år Aller mest 1. år, minst 3. år Veilederens egenskaper Kvalitet i veiledning relatert til campus (Kvaliteter ved annet personale) (Kvaliteter ved eget læringsutbytte) 1. og 3. år 1. År Særlig 2. og 3 år 9