Nordland. Årsmelding 2013

Nordland Årsmelding 2013 Pasient- og brukerombudet i Nordland Tlf: 75566670 Epostadresse. Nordland@pasientogbrukerombudet.no Besøksadresse: Statens hus, Molovn. 12, Bodø. Postadresse: Statens hus, 8002 Bodø. Hjemmeside: www.pasientogbrukerombudet.no

Forord Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 kapittel 8. Pasientombudsordningen ble opprettet i 1984, den gang under Nordland Fylkeskommune. Ordningen ble i 2003 overført til staten, og Stortinget vedtok at det skulle opprettes pasientombud i alle landets fylker. Ombudsordningen har vært knyttet til spesialisthelsetjenesten og ble fra 1.september 2009 utvidet til også å omfatte kommunenes helse- og omsorgstjenester. Navnet ble endret fra Pasientombud til Pasient- og brukerombud. I 2013 har Pasient- og brukerombudet i Nordland mottatt 574 henvendelser. Henvendelsene varierer i omfang og ikke alle henvendelser er klagesaker. Omfanget på henvendelsene er variert, fra noen som ønsker hjelp til å finne fram i systemet til de mer alvorlige hendelsene, hvor pasienter eller pårørende mener det har blitt begått feil eller skade under behandlingen som har ført til alvorlige komplikasjoner. Av denne meldingen framgår det en nedgang i antall henvendelser fra 803 i 2012 til 574 i 2013. Spørsmål om årsmeldingen kan stilles til Pasient- og brukerombudet i Nordland. e-post: nordland@pasientogbrukerombudet.no eller på tlf:75566670 Bodø den 11.mars 2014 Inger- Marie Sommerset Pasient- og brukerombud i Nordland 2

INNHOLDSFORTEGELSE Innledning... 4 1.0 OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I NORDLAND FYLKE... 4 1.1 Om Nordland Fylke... 4 1.2 Driftsforhold... 4 1.3 Budsjett og regnskap for de tre siste årene... 5 1.4 Henvendelser siste tre år... 6 1.5 Pasient- og brukerombudets oppgaver... 6 1.6 Henvendelser til ombudet hva og hvordan?... 6 1.7 Fordeling av sakene etter henvendelseskategorier i 2013... 7 1.8 Hovedtrend i året som er gått... 7 1.9 Psykisk helsearbeid RUS / LAR... 8 1.10 Lang saksbehandlingstid, manglende meldinger ved institusjoner, kommuner, Norsk pasientskadeerstatning og hos fylkesmennene... 10 1.11 Anbefalinger:... 11 2.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN... 12 2.1 Saker fra institusjoner innen spesialisthelsetjenesten.... 12 2.2 Fordeling av saker pr. fagområde innen spesialist-helsetjenesten... 13 2.3 Bakgrunn for henvendelsene i spesialisthelsetjenesten:... 14 2.4 Historier som man kan lære av... 15 a) Utbetalt erstatning fra sykehuset etter utgifter i forbindelse med feilbehandling... 15 b) Anmodning om å slette diagnose og journalopplysninger.... 15 3.0 KOMMUNALE HELSE-OG OMSORGSTJENESTER... 16 3.1 Helse- og omsorgstjenester... 16 3.2 Hovedtrender i kommunene... 16 3.3 Henvendelsesgrunner innen kommunenes helse og omsorgstjenester:... 17 3.4 Allmennlegetjenesten... 18 3.5 Heldøgns boform/ - institusjon / sykehjem... 18 3.5.1 En historie om sykehjemsplass:... 19 3.6 Psykisk utviklingshemmede.... 20 3.7 Anbefalinger overfor kommunene:... 20 4.0 SAMHANDLINGSREFORMEN ST. MELD. NR. 47... 21 2008-2009... 21 Vedlegg Kapittel 8. Pasient- og brukerombud Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). 3 3

Innledning Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i lov av 2. juli 1999 om pasient og brukerrettigheter, kapittel 8. Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Unntatt fra arbeidsområdet er miljørettet helsevern og økonomisk sosialhjelp. Ved utvidelsen av ombudsordningen i 2009 til å omfatte kommunens helse- og omsorgstjeneste, vedtok Stortinget at ordningen skulle evalueres etter to år. Denne evalueringen innebar blant annet seminarer med representanter fra kommuner, fylkesmann, media og brukerorganisasjoner. Et viktig budskap fra disse konferansene var at pasient- og brukerombudsordningen måtte bli mer kjent i befolkningen og at media kanalen var viktig i så henseende. Vi opplever at befolkningen blir mer bevisst på sine rettigheter, både som pasient og pårørende, men gjennom møter med brukerorganisasjonene får vi fortsatt tilbakemeldinger om at det er mange brukere/ innbyggere som ikke er kjent med sine rettigheter innen helse- og omsorgstjenester. Vi planlegger derfor en mer utstrakt reisevirksomhet ut til de ulike lokalsamfunn i vårt langstrakte fylke for å bidra med informasjon om pasient- og brukerrettigheter. Pasient- og brukerombudene er administrativt knyttet til Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. Ombudet utøver sitt faglige virke selvstendig og uavhengig. 1.0 OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I NORDLAND FYLKE 1.1 Om Nordland Fylke Nordland fylke har om lag 236.000 innbyggere fordelt på 44 kommuner og dekker et areal på 38.456 m2 som utgjør 12 prosent av Norges landareal. Nordland har det største indre territorialfarvann i landet og utgjør 34 prosent av landets indre territorialfarvann. 1.2 Driftsforhold Pasient- og brukerombudet i Nordland har kontorer i Staten hus, Moloveien 12 i Bodø. Kontoret har hatt følgende bemanning i 2013: 4 4

Pasient- og brukerombud Inger- Marie Sommerset Seniorrådgiver Kjersti Syversen, (stedfortreder) Seniorrådgiver Børge Wågø Albertsen Førstekonsulent Vigdis Vassbotn, (gikk av med pensjon 31.oktober 2013) Sekretær Monica Amundsen ( 50% stilling). Seniorrådgiver Elizabeth Skaar Kristensen (tiltrådte 1.november 2013) Alle ansatte er tilsatt i Helsedirektoratet. Det er opprettet verneombudordning for ansatte innen pasient- og brukerombudskontorene. Nordland, Troms og Finnmark har felles verneombud som for tiden er seniorrådgiver Kjersti Syversen. Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for kontorets virksomhet, spesielt med tanke på behandling av svært sensitive data fra pasienter og brukere. Det er etablert god fysisk sikkerhet, herunder egne alarmanlegg og gode fysiske sikkerhetsrutiner. Den datatekniske sikkerheten ivaretas lokalt og sentralt gjennom IT-løsningen som driftes fra Helsedirektoratet. Kontoret har telefontid fra mandag torsdag mellom kl. 09.00 kl. 13.00. Nasjonalt har ombudene faste årlige møter med Statens helsetilsyn, Norsk Pasientskadeerstatning og Helsedirektoratet. Lokalt har vi i 2013 i holdt innlegg på seminar og konferanser i kommuner, frivillige organisasjoner/lag. 1.3 Budsjett og regnskap for de tre siste årene 2013 2012 2011 Budsjett (kr.) 3.289.000 3.257.000 3.057.000 Regnskap(kr) 3.336.989 3.215.302 2.581.967 Som regnskapet viser har vi et negativt driftsresultat på kr.47.000,- som skyldes innkjøp av ny telefonsentral da Fylkesmannen i Nordland avviklet telefonsystemet som vi benyttet. 5 5

1.4 Henvendelser siste tre år 2013 2012 2011 Nye henvendelser: 574 803 685 Av tabellen framgår det en reduksjon av antall henvendelser fra 2012 til 2013. Forklaringen er at det har vært sykefravær og ledig stilling i løpet av 2013 slik at kapasiteten har vært noe redusert i løpet av 2013. I juni 2012 ble det foretatt utskifting av dataprogram for alle pasient- og brukerombudskontorene. Ved årsskiftet 2012/2013 var ikke programmet ferdig utviklet. Kategoriene for registrering av henvendelser og saker ble endret i januar 2012, men i praksis var det innkjøringsproblemer som førte til mangler i registreringen i starten på 2013. Dette innebærer at det har vært vanskelig å foreta direkte sammenligninger på ulike kategorier i statistikken mellom de tre siste årene. Vi ser en stadig økning i tunge saker som er tidkrevende og ofte innebærer dialog med tjenestestedene i spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste. I tillegg har flere av sakene som ble startet i 2012 fortsatt blitt arbeidet med i 2013. Vi opplever også en økende oppmerksomhet fra både lokalpresse og rikspresse på de alvorligste sakene som ofte dreier seg om forsinket behandling for kreft og manglende tjenester, i hovedsak sykehjemsplasser til eldre og svært syke mennesker. 1.5 Pasient- og brukerombudets oppgaver Ombudets oppgaver er regulert i pasient og brukerrettighetsloven 8-7: «Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veiledning om forhold som hører inn under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører til under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet å følge opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for at ordningen gjøres kjent» 6 1.6 Henvendelser til ombudet hva og hvordan? De fleste henvendelser til pasient- og brukerombudet skjer via telefon, men vi mottar også brev og i de siste par årene ser vi at flere henvender seg per epost. Enkelte ønsker samtale på kontoret. Det er ombudets oppgave å skaffe seg oversikt og bistå når det gjelder videre saksgang. Bistanden kan handle om hvor en evt. klage skal sendes, formulering av klage og informasjon om rettigheter. Ombudet kan ta telefonisk 6

kontakt med aktuelle tjenestetilbyder eller be om et møte sammen med pasienten eller brukeren. Arbeidsmåten er avhengig av sak og situasjon. Mange henvendelser lar seg løse uten at det blir formell klage. I enkelte tilfeller opptrer ombudet på vegne av pasienten. Dette er avhengig av faktorer om sakens kompleksitet og om vedkommende har anledning og overskudd til å arbeide med saken videre på egen hånd. Pasient- og brukerombudet tar også opp saker med ulike tjenestetilbud og myndigheter på generelt grunnlag. Pasient- og brukerombudet er pålagt å informere om ordningen. Dette skjer hovedsakelig gjennom spredning av skriftlig informasjon / brosjyrer/plakater), omtale i medier, i møter med og foredrag for brukerorganisasjoner og ulike tjenestetilbud. 1.7 Fordeling av sakene etter henvendelseskategorier i 2013 Kommunens helse- og sosialtjenester 175 Spesialisthelsetjenesten 359 NAV 8 Ukjent / annet 60 Sum henvendelser 574 Gruppen «annet» gjelder ofte tannhelsetjeneste, private klinikker og spørsmål vedr. HELFO, «fritt sykehusvalg» og «pasientreiser». Kategorien «ukjent» er saker hvor den/de som henvender seg ikke oppgir hvilken tjeneste saken angår og noen ønsker å være anonyme. 1.8 Hovedtrend i året som er gått Hovedtrenden for årsaker til henvendelser har ikke endret seg noe som følge av reduksjon i antall saker. I alt vesentlig viser det følgende hovedgrunner: Forsinket/feil diagnose, manglende henvisning, tap av tid (sjanse til god prognose og overlevelse) før behandling iverksettes og feil behandling. Manglende omsorgsfull hjelp, manglende behandling og oppfølging. Pasientskader og komplikasjoner. Manglende informasjon og medvirkning for pasienter og brukere. Majoriteten av disse henvendelsene viser brudd på lov om pasient- og brukerrettigheter,(pbrl), kap.2 Rett til nødvendig helsehjelp, lov om spesialisthelsetjeneste, kap.1, 4 «Vurdering av og fastsettelse av frist for nødvendig helsehjelp» og lov om helsepersonell kap.2 Krav til helsepersonellets yrkesutøvelse. En fellesnevner for disse sakene er at pasienten opplever at han/hun ikke blir hørt av helsepersonell eller rett og slett ikke får relevant informasjon for å kunne medvirke og 7 7

ivareta egne rettigheter. Sjelden blir det opplyst om pasientrettigheter som for eksempel informasjon og medvirkning i behandlingen i disse klagesakene(pbrl kap.3). Der hvor det er snakk om forsinket/feil diagnose og behandling, har pasientene ofte en forhistorie hvor pasienten opplever og ikke «bli hørt» i forhold til sine plager/ smerter, men får beskjed om å reise hjem og «ta det med ro». I andre tilfeller har pasienten oppsøkt lege og blitt forespeilet henvisning til sykehus for videre undersøkelse eller behandling. Imidlertid viser det seg i etterkant at henvisningen enten ikke er sendt, ei heller mottatt ved aktuelt sykehus. I mellomtiden har kanskje pasientens plager økt og pasienten «holder ut» sine plager i påvente av en innkalling til behandling som kanskje aldri kommer. Resultatet kan bli en sterkt forverret sykdomsprosess som ender opp i en akuttsituasjon med øyeblikkelig innleggelse hvor det konstateres at pasientens utsikter til å bli frisk er sterkt redusert fordi sykdomsprosessen er kommet for langt til å kunne reverseres. Dette er ofte utgangen på de henvendelsene som vi mottar vedrørende allmennlegetjenesten i kommunene. I 2013 har vi hatt flere saker som viser at det også innen spesialisthelsetjenesten skjer svikt i oppfølging av prøveresultater (særlig RTG./CT/MR undersøkelser) som ikke følges opp av rekvirerende lege. Pasienten tror at alt er i orden inntil de får symptomer som gir mistanke om forandringer og kontakter helsetjenesten for å få opplyst at de egentlig skulle vært fulgt opp etter undersøkelsene, men nå er sykdomsprosessen kommet så langt at de kun tilbys palliativ behandling (lindrende behandling). I de tilfellene som angår pasientskader og komplikasjoner, opplever pasientene for det første at de ikke får nok informasjon når «ting har gått galt», de får ikke vite hvem som er pasientansvarlig lege, at det er vanskelig å få snakket med lege for å få informasjon. Videre opplever pasientene at de ikke får en unnskyldning eller hjelp til andre behandlingstiltak eller informasjon om erstatningsordningen til Norsk Pasientskadeerstatning eller muligheten for informasjon, råd og veiledning og hjelp til gjennomføring av klageprosess fra Pasient- og brukerombudet. 1.9 Psykisk helsearbeid RUS / LAR Saker som omhandler psykisk helsearbeid og rus viser en nedgang i 2013 i forhold til tidligere år. Kanskje er det resultat av økt prioritering av behandlingsplasser i Helse- Nord. Henvendelsesgrunnene er ofte manglende tilbud på behandling og oppfølging etter behandling. Dette gjelder i hovedsak manglende tilbud innen rus og psykiatritjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Flere av henvendelsene til oss omhandler rus/psykiatri og somatisk sykdom. Pasientene opplever å ikke bli tatt på alvor for sine somatiske plager med bakgrunn i rus/psykisk lidelse. Flere av disse pasientene har det vist seg har en alvorlig somatisk lidelse som de har gått med lenge. Klagene har omhandlet både fastleger og spesialisthelsetjenesten. Pasientene mener rus/psykiatridiagnosene på mange måter hindrer dem i å bli tatt på alvor for de somatiske plagene de har. 8 Når det gjelder de mest krevende pasientene/brukerne, så ser vi i flere kommuner og sykehus en mangel på gode rutiner i forhold til samhandling og samarbeid. Noen 8

kommuner begrunner sine avslag med mangel på ressurser, andre legger ansvaret på pasienten/brukeren og at vedkommende ikke har vist vilje til å følge det opplegget som «har blitt bestemt». Mange av disse pasientene/brukerne krever store ressurser og krever en annen tilnærming enn man bruker på de fleste andre. Noen krever en type samarbeid hvor både 3. linjetjenesten og politi også er naturlige samarbeidspartnere. Vi ser at i de kommuner og ved de sykehus hvor det tenkes kreativt og i tett samarbeid med pasienten/brukeren og de pårørende, gjøres det mye godt arbeid, og det kommer ofte ut et godt resultat. I året som har gått har pasient- og brukerombudet i Nordland startet et samarbeid med kommune, Fylkesmannen og spesialisthelsetjenesten etter henvendelse fra representanter fra brukerorganisasjonen «Marborg» for mulig læring og mestringskurs for LAR-brukerne og deres pårørende. Det har også vært flere saker hvor pasientene opplever at de ikke blir tatt med i vurderingen for hva som vil være den beste hjelpen for dem. Vurderingen tas i hovedsak av helsepersonellet. Pasientens medvirkning er fraværende og følgene er at nytteverdien av behandlingen blir så som så. I svært mange saker tar hverken spesialisthelsetjenesten eller kommunen ansvar for å etablere ansvarsgruppe eller individuell plan. Dette er lovfestede rettigheter som ignoreres og nedprioriteres innen helsetjenestene. Spesielt ser vi den manglende oppfølging i rusomsorgen, herunder LAR- brukere. Pasienter med rusproblematikk har sjelden ressurser til å hevde sine rettigheter overfor helsetjenesten. Ofte mangler etablering av både individuell plan og ansvarsgruppe. Vi opplever at disse pasientene ikke følges opp tilstrekkelig i kommunene med tilrettelegging av botilbud og arbeid. I tillegg er pasientene ofte både fysisk og psykisk «nedkjørte» og trenger tilsyn og hjelp. Spesielt kan vi oppleve at deres fysiske helse er redusert og mangler oppfølging spesielt med henblikk på hepatitt C. Rusmiddelforskning i Sverige og Norge viser at blant opiatavhengige er det registrert mange ubehandlede brukere med kronisk hepatitt. Forskningen viser at dødeligheten blant rus-/opiatbrukere ofte skyldes kronisk hepatitt. Kun 10 % av dødsfallene skyldes overdose. ( ref. allmennlege, forsker Knut Boe Kjelland, SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning). Ombudet har blitt kontaktet av rusmisbrukere som mottar behandling via LAR (Legemiddelassistert rehabilitering.) Bakgrunnen var at Nordlandssykehuset innførte nye henteregler for LAR medisin ved apotekene. Denne informasjonen fikk brukerne når de skulle hente sin dose på apoteket og de fikk ingen informasjon eller anledning til medvirkning i forkant av denne endringen. I følge forskrifter for administrering av medikamentell behandling skal administreringen vurderes på individuelt grunnlag, j.fr. lov om spesialisthelsetjenestens forskrift 7. Utlevering og inntak av legemidler. I samme forskrift ( 6) fastsettes at når en pasient har startet legemiddelassistert rehabilitering, har spesialisthelsetjenesten ansvar for så snart som mulig å utarbeide en individuell plan i samsvar med pasientens rett etter pasient- og brukerrettighetsloven( 2-5) 9 9

Utarbeidelsen av individuell plan skal skje i nært samarbeid med den kommunale helseog omsorgstjenesten, allmennlege i primærhelsetjenesten, barneverntjenesten og andre aktuelle instanser. Spesialisthelsetjenesten skal ta initiativ til samarbeidet. I de fleste henvendelser fra brukere innen rusmiddelomsorgen opplever vi kunnskapssvikt i hjelpeapparatet, herunder manglende ansvarsforståelse hos helse- og omsorgspersonell både i spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste. 1.10 Lang saksbehandlingstid, manglende meldinger ved institusjoner, kommuner, Norsk pasientskadeerstatning og hos fylkesmennene Ved henvendelser fra pasienter og brukere som omhandler alvorlige hendelser tilskriver vi aktuell institusjon eller kommune for å få faktainformasjon og ansvarlig lege/ helsepersonells uttalelse om hendelsen. Fra 1.juli 2012 ble meldeordningen endret fra 3-3 melding til fylkeslegen til melding til Kunnskapssentret. Innen spesialisthelsetjenesten er det opprettet kvalitetsutvalg som skal arbeide med uheldige hendelser/ skader for å utvikle kunnskap og læring hvordan uheldige hendelser skal unngås. Ordningen er positiv for å skape åpenhet, læring og kunnskap. Imidlertid opplever vi i økende grad lang saksbehandlingstid, manglende svar på henvendelser tross flere purringer, sjelden og aldri midlertidige svar jfr. Forvaltningslovens regler om god forvaltningsskikk. Ved flere alvorlige hendelser etterspør vi kopi av meldingen til Kunnskapssentret, men opplever i mange tilfeller at slik melding ikke er sendt, ei heller behandlet i institusjonens kvalitetsutvalg. Dette er bekymringsfullt. I følge informasjonssiden til Kunnskapssenteret er de nå i dialog med helsetjenesten for å forbedre svar på meldinger om uønskede hendelser. (06.02.2013) Intensjonen med den nye Meldeordningen var å redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten ved å lære av hendelser som førte til, eller kunne ha ført til, betydelig pasientskade. Manglende rapportering av uheldige hendelser inngir ikke tillit til forvaltningen og bidrar i flere tilfeller til at pasientsikkerheten svekkes og evt. læringsfunksjoner for helsepersonell blir fraværende ved at vurderinger om hendelsene blir langt ut i tid etter hendelsene. For pasientene kan dette være en stor belastning på toppen av påført skade etter behandling og svekkelse av rettsikkerheten for pasient og brukere. Tilsvarende vil lang saksbehandlingstid ved Norsk pasientskadeerstatning og hos Fylkesmannen innebære en belastning for pasienten og redusere tilliten til helseforvaltningen. 10 10

1.11 Anbefalinger: I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven skal pasient- og brukerombudet arbeide for kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenester. Den beste måten å utøve denne funksjonen på er gjennom en systemtilnærming som kan sikre gode rutiner, gode etiske vurderinger og kvalitetsforbedringer i virksomhetene. Følgende tiltak bør vurderes i virksomheten: 1. Det bør legges større vekt på informasjon som medvirkningsmoment fra pasienten for å unngå feildiagnostisering og feil behandling. 2. Virksomhetenes rutiner for behandling av feil diagnose/ feil-behandling og komplikasjoner bør få en sentral plass i virksomhetens kvalitetsarbeid. Styrking av informasjon om pasientrettigheter og pasientskadeerstatningsordningen. 3. Styrke dialog og samarbeid med pasienter/brukere innen rus og psykiatritjeneste. 4. Sørge for at lovpålagte internkontrollsystem blir fulgt. Internkontrollen skal sikre at virksomheten planlegges, drives og vedlikeholdes i samsvar med fastsatte lov og forskrifter. 5. Meldingsordningen til Kunnskapssentret må styrkes. 6. Saksbehandlingstiden hos fylkesmennene og Norsk Pasientskadeerstatning må reduseres for å styrke pasientsikkerheten. 11 11

2.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendige spesialisthelsetjenester. Fra 1.januar 2012 innførte regjeringen «Samhandlingsreformen» som innebærer en endring i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse og omsorgstjenester. Se eget avsnitt 4.0. I hovedsak mottar vi saker som gjelder følgende helseforetak; v Universitetssykehuset Nord-Norge RHF, Tromsø v Universitetssykehuset Nord-Norge avd. Harstad v Universitetssykehuset Nord-Norge avd. Narvik v Helgelandssykehuset Mo i Rana v Helgelandssykehuset Mosjøen v Helgelandssykehuset Sandnessjøen v Nordlandssykehuset, somatisk Bodø v Nordlandssykehuset, psykiatri Bodø v Nordlandssykehuset Lofoten v Nordlandssykehuset Vesterålen v Oslo universitetssykehus, Oslo v Sykehus i andre helseregioner Universitetssykehuset Nord-Norge (RHF) er regionsykehus for Nordland fylke. Nordlandssykehuset HF betjener et geografisk område med ca.131.000 innbyggere Helgelandssykehuset HF er et eget helseforetak på Helgeland og betjener en befolkning på 75 324 innbyggere. 2.1 Saker fra institusjoner innen spesialisthelsetjenesten. 12 Institusjon: 2013 2012 2011 Universitetssykehuset i Nord- 55 101 42 Norge,(UNN),RHF. UNN, avd. Narvik. 12 20 UNN, avd. Harstad. 1 4 Nordlandssykehuset HF 209 159 Nordlandssykehuset, psykiatrisk, Bodø. 35 20 Nordlandssykehuset, somatisk, Bodø. 132 146 Nordlandssykehuset, Lofoten. 18 28 Nordlandssykehuset, Vesterålen. 24 15 Helgelandssykehuset HF 73 114 Helgelandssykehuset, Mo i Rana. 35 39 Helgelandssykehuset, Mosjøen. 15 13 Helgelandssykehuset, Sandnessjøen. 23 22 Institusjoner i andre helseregioner 19 81 47 Private klinikker 11 12 8 Pasientreiser / HELFO 6 24 Ukjent/ annet 22 86 Sum 395 577 406 12

Som nevnt innledningsvis har vi hatt en nedgang i antall henvendelser fra 803 i 2012 til 579 i 2013. Av disse er 395 saker knyttet til spesialisthelsetjenesten. Det må bemerkes at det ved flere henvendelser ikke oppgis hvilken avdeling ved sykehuset/ HF henvendelsen gjelder og avdelingstypene er svært forskjellige ved de ulike sykehus/hf. Dette er heller ikke avgjørende for vår behandling av saken og derfor vurderer vi avdelingskategorien som underordnet for ombudets behandling av saken. 2.2 Fordeling av saker pr. fagområde innen spesialist-helsetjenesten 2013 2012 2011 Akuttmottak / 6 8 10 AMK/ambulanse Anestesi og intensiv 0 4 5 Barn 3 16 5 Gynekologi/ føde 5 14 29 Habilitering / * 17 13 rehabilitering Kirurgi/ gastrologi/ 59 138 140 urologi Medisin/ revmatologi 51 100 68 Nevrokirurgi/ nevrologi 13 27 11 Onkologi 19 49 27 Ortopedi 28 62 49 Psykisk helsevern 21 64 39 Radiologi 0 10 6 Rus og avhengighet 4 17 9 Øre/nese/hals/Øye 4 21 17 Ukjent fagområde 39 30 71 *- ikke registrert Kategoriene kirurgi, gynekologi, onkologi, ortopedi er selvfølgelig lite presise fordi avdelingstypen ikke eksisterer på alle sykehusene og i tillegg kan pasienten ha mottatt behandling fra flere avdelinger under oppholdet innen helseforetaket. Av overnevnte tabell går det fram at det spesielt er fire områder som dominerer i 2013 hva angår henvendelsene; kirurgi, /gastrologi /urologi ortopedi medisin/ revmatologi psykisk helsevern voksne/ rus Tabellen viser at vi fortsatt har en betydelig andel av pasientskader og komplikasjoner som følge av behandling innen spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder habilitering/ rehabilitering har det gjennom samhandlingsreformen blitt en overføring av disse oppgavene til kommunene. 13 13

2.3 Bakgrunn for henvendelsene i spesialisthelsetjenesten: 2013 Avslag 2 Avvisning av søknad 3 Diagnoseproblematikk 20 Egenandeler/ finansieringsspørsmål 5 Forsinkelse behandling/ tjenesteyting 9 Fristbrudd 1 Individuell plan 4 Informasjon 6 Journalretting/ innsynsrett 5 Koordinator 2 Mangelfull hygiene 2 Mangelfulle rutiner, systemsvikt 27 Manglende henvisning 4 Manglende kontakt 2 Manglende oppfølging etter behandling 8 Manglende vurdering 5 Medisinering/ medisinsk utstyr 8 Medvirkning / samtykke 11 Oppførsel 6 Pasientskade og komplikasjon 134 Personvern 1 Saksbehandlingsfeil 5 Saksbehandlingstid 2 Samarbeid 9 Samhandling sykehus kommune 10 Syketransport/ pasienttransport 8 Tvang 3 Utenfor POBOs mandat /annet/ ukjent 20 Utskriving 2 Valg av behandlingssted ( fritt sykehusvalg) 2 Venting 27 Vurdering av henvisning 9 Bakgrunn for henvendelsen kan være sammensatt. En henvendelse kan inneholde flere registreringer, f.eks. kan henvendelsen gjelde både fastlege, legevakt og sykehus. Vi har tre områder som må ses i sammenheng; «diagnoseproblematikk», «mangelfulle rutiner, systemsvikt», og «pasientskade og komplikasjon». Ofte gjelder henvendelsen elementer av alle kategoriene. Registreringen er et resultat av pasientens opplevelse og 14 14

hans/ hennes informasjonsnivå. Pasienten har i mange tilfeller manglende informasjon om innholdet i henvisningen til spesialisthelsetjenesten og i hvilken grad han / hun har rett til prioritert helsehjelp, manglende tilsvar fra sykehuset som vurderer rett til helsehjelp, manglende tilbud om fornyet vurdering eller individuell behandlingsfrist og manglende informasjon om rett til fritt sykehusvalg. Uklare henvisninger og uttalelser fra helsepersonell medfører en reduksjon av pasientens rettsstilling og herav muligheter til å ivareta egne rettigheter i henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven. Pasientskadene og komplikasjoner etter behandlinger omhandler ofte infeksjoner etter operasjoner, særlig mage-/ tarmoperasjoner. I tillegg er bruddskader som blir feildiagnostisert (ikke oppdaget brudd) som resulterer i feilstillinger, operasjoner som mislykkes, smerter, sykemeldinger og alvorlig nedsatt funksjoner og derav lange sykemeldinger og uførhet. 2.4 Historier som man kan lære av For å beskrive noen henvendelser som vi ser som læringstema har vi valgt å fortelle to pasienthistorier. Disse kan være illustrerende når det gjelder situasjoner som omhandler pasienter og brukeres rettigheter som er lovhjemlet. a) Utbetalt erstatning fra sykehuset etter utgifter i forbindelse med feilbehandling. Pasienten tok kontakt med Pasient- og brukerombudet etter at han hadde blitt feilbehandlet ved et sykehus i Nordland. Feilbehandlingen hadde påført han en del utgifter til fysikalsk behandling og til praktisk hjelp i hjemmet, men han hadde ellers ikke noen helseplager av betydning. Hans utgifter var i underkant av 5000 kroner. Erstatningsbeløp under 5000 kroner, utbetales ikke av Norsk Pasientskadeerstatning. Vi tilskrev sykehuset som var tydelig på at de hadde feilbehandlet pasienten, og at de ville betale de utgiftene han hadde hatt. b) Anmodning om å slette diagnose og journalopplysninger. Pasienten tok kontakt etter at hun hadde vært innlagt ved et psykiatrisk sykehus på Østlandet. Hun hadde fått ut sin journal, og fant der en diagnose hun ikke kjente seg igjen i. Videre fant hun også andre opplysninger som hun mente ikke stemte. Pasienten tok kontakt med Pasient og brukerombudet i Nordland for hjelp til å få disse opplysningen slettet. Sykehuset, Fylkesmannen og Datatilsynet ble da kontaktet for å vurdere saken. Fylkesmannen kom frem til at diagnosen «Paranoid Schizofreni» kunne slettes fra epikrisen, da den gav et misvisende inntrykk av at diagnosen var endelig fastsatt, mens den kun var satt midlertidig. Pasienten var ikke ferdig utredet i forhold til denne diagnosen. Hun fikk delvis medhold i anmodningen om sletting av de andre journalopplysningene. 15 15

3.0 KOMMUNALE HELSE-OG OMSORGSTJENESTER Kommunene skal sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller oppholder seg i kommunen. 3.1 Helse- og omsorgstjenester Følgende kommunale helse- og omsorgstjenester er innenfor pasient- og brukerombudets virkeområde: Allmennlegetjeneste Fengselstjeneste Fysioterapitjeneste Heldøgns boform/institusjon Helsestasjonstjeneste Hjemmesykepleie Kommunal habilitering og rehabilitering Legevakt Psykisk helsearbeid Skolehelsetjeneste Avlastning Barnebolig/ omsorgsbolig Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Praktisk bistand i hjemmet Støttekontakt Midlertidig husvære 3.2 Hovedtrender i kommunene I løpet av 2013 har vi sett en liten økning i antall saker fra helse- og omsorgstjenestene i kommunene. 2013 2012 2011 Allmennlegetjeneste 87 88 106 Heldøgns - boform/ institusjon 36 23 23 Hjemmesykepleie 9 8 5 Kommunal habilitering / 3 10 9 rehabilitering Legevakt 15 8 4 Praktisk bistand 4 6 7 Psykisk helsevern 14 24 39 Annet /ukjent 12 Sum 180 167 193 16 Totalt har vi mottatt 180 henvendelser som omfatter kommunens helse- og omsorgstjenester. Det representerer en liten økning i forhold til 2012. Som det framgår 16

av tabellen overfor er det i hovedsak fire områder som skiller seg ut; allmennlegetjeneste, heldøgns - /boform/ institusjon, legevakt og psykisk helsevern, herunder rusomsorg. 3.3 Henvendelsesgrunner innen kommunenes helse og omsorgstjenester: Henvendelsesgrunner kommunens helse- og omsorgstjeneste: 2013 Avslag 3 Avvisning av søknad 6 Diagnoseproblematikk 20 Egenandeler/ finansieringsspørsmål 5 Forsinkelse behandling/ tjenesteyting 9 Fristbrudd 1 Individuell plan 4 Informasjon 6 Journalretting/ innsynsrett 2 Koordinator 2 Mangelfull hygiene 2 Mangelfulle rutiner, systemsvikt 25 Manglende henvisning 4 Manglende kontakt 3 Manglende oppfølging etter behandling 8 Manglende vurdering 5 Medisinering/ medisinsk utstyr 8 Medvirkning / samtykke 3 Oppførsel 8 Pasientskade og komplikasjon 22 Personvern 1 Saksbehandlingsfeil 2 Saksbehandlingstid 2 Samarbeid 13 Samhandling sykehus kommune 5 Syketransport/ pasienttransport 2 Tvang 1 Utenfor POBOs mandat/ annet/ukjent 9 17 17

3.4 Allmennlegetjenesten Henvendelsene innen allmennlegetjenesten handler ofte om; manglende tilgjengelighet på telefon, klager hvor pasienten ikke blir hørt og dermed manglende undersøkelse og behandling. I flere tilfeller har pasienten fått forringet sine muligheter til å bli frisk og manglende tilfredsstillende livskvalitet. I de alvorligste tilfellene har pasienten utviklet alvorlig sykdom /kreft med spredning og hvor levealder og livskvalitet er sterkt redusert. Flere pasienter tror de er henvist av fastlegen til videre undersøkelse / behandling uten at dette er tilfelle. En god praksis burde være at legen sender kopi av henvisningen til pasienten om ytterligere undersøkelse/ behandling. Dette vil styrke kommunikasjon mellom pasient og lege og bidra til at pasienten får innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. I mange tilfeller får pasienten tilbud om smertestillende eller angstdempende medisiner, mens pasienten mest av alt ønsker å bli undersøkt med f.eks. blodprøver og røntgen/ MR undersøkelse og eventuelt videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Opplevelsen av å bli avspist med at dette er bare nerver/bagateller er en svært belastende opplevelse for pasientene. Pasienter som har angst, depresjon og andre psykiske problemer, skal tas alvorlig, bli møtt med anstendighet og gis tilfredsstillende undersøkelse og behandling fra helsetjenesten. 3.5 Heldøgns boform/ - institusjon / sykehjem Høsten 2011 gjennomførte vi en undersøkelse i våre 44 kommuner hvor vi ba om opplysninger fra kommunene når det gjaldt søknad om sykehjemsplass og forhold knyttet til saksbehandlingen. Med bakgrunn i de sakene vi mottar fra pasient/ pårørende var det viktig å kartlegge i hvilken grad gjeldende lovverk (pasientrettighetslov, helse-/og omsorgstjenestelov og forvaltningslov), overholdes i den kommunale saksbehandling. Vår erfaring er at svært få pasienter/ pårørende blir informert om klageadgangen eller gis hjelp til å klage. Vi har også registrert at det ikke gjennomføres skriftlig saksbehandling og vi har grunn til å tro at det ikke blir opplyst om klageadgangen over vedtak I første omgang til kommunalt klageorgan og deretter at det ikke opplyses om muligheten til å påklage vedtak/avslag til fylkesmannen. I de henvendelsene vi mottar er det ofte pårørende som tar kontakt. I mange tilfeller forteller de om eldre foreldre som helst ikke vil ha noe bråk med kommunen. Når de eldre selv tar opp spørsmålet om sykehjemsplass, blir de fortalt at der er ingen plasser ledig på sykehjemmet eller at du klarer deg så godt, det er mange som er mye dårligere og mer trengende enn deg. Vi vet at eldre mennesker nødig vil være for krevende overfor de personer som de er avhengige av i hverdagen. Eldre mennesker blir holdt med godsnakk og at de står på venteliste som vil bli vurdert hvis det blir ledig sykehjemsplass. 18 18

Når eldre og deres pårørende blir møtt med «vi har ikke plasser ledig», så må dette skyldes manglende kunnskap i kommunens forvaltningsorganer om pasient- og brukerrettigheter. I følge Pasient og brukerrettighetsloven er det den enkeltes helsetilstand som skal være grunnlaget for vurdering om tildeling av sykehjemsplass, ikke hvorvidt det er ledige plasser i kommunen. Saksbehandling med formelle vedtak er ofte mangelfulle slik at det heller ikke er mulig å påklage manglende tjenestetilbud. Den generelle forvaltningskunnskap synes å være mangelfull i mange kommuner. Dette fører til en svekkelse av pasienter/brukeres rettsikkerhet. Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder også i kommunens helse- og omsorgstjeneste. I tillegg er det mange pårørende som henvender seg til ombudet fordi deres foreldre ikke får nødvendig omsorgsfull behandling av den kommunale helsetjenesten. Ofte er det vanskelig å få dialog og samarbeid mellom pårørende og ledelse/ansatte innen kommunens helsetjenester. For øvrig merker vi oss flere henvendelser i kommunehelsetjenesten som gjelder oppfølging av pasienter ved heldøgns boform/institusjon. Dette gjelder manglende tilsyn av lege, manglende medisinkontroll/oppfølging, ernæringsmessige mangler, vekttap, utvikling av liggesår, manglende personlig hygiene og generelt manglende omsorg for svært sårbare pasienter som ikke er i stand til å ivareta sine egne behov. De samme problemene ser vi også overfor pasienter som er hjemmeboende eller i omsorgsbolig som mottar tjenester fra hjemmesykepleien. Helsetilsynet har gjennomført flere tilsyn som bekrefter manglende omsorg, oppfølging, prosedyrer og dokumentasjon for situasjonen hos hjemmeboende eldre. 3.5.1 En historie om sykehjemsplass: Pasienten fikk hjelp fra pårørende til å søke sykehjemsplass da han var alvorlig syk. I alt ble det søkt to ganger, men pasienten fikk avslag begge ganger. Det siste avslaget ble av pårørende klaget inn til Fylkesmannen i Nordland, som overordnet klageinstans. Vurderingstema var forsvarligheten med å opprettholde det vedtak kommunen hadde fattet. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1, 1. ledd, bokstav b, regulerer retten til helsehjelp og forsvarligheten av denne. Uten nevneverdig endring i de faktiske forhold, sto saken likt for Fylkesmannen. Det ble av Pasient- og brukerombudet skrevet et støtteskriv på vegne av pårørende, samt vedlagt nyere medisinske opplysninger. Pasientens sykdomsbilde og bo- situasjon ble gjennomgått. Det ble vektlagt at pasienten var alvorlig syk og at bistandsbehovet var i overkant av det kommunen hadde å tilby av hjemmetjeneste. Dermed ble det konkludert med at videre tilsyn av hjemmehjelp lå utenfor rammen av det som kunne anses forsvarlig. Pasienten ble dermed innvilget langtidsplass på sykehjem. Selv om vurderingstemaet i denne saken var lik for både kommune og fylkesmann, var det ikke dermed gitt at også resultatet ble det samme. Kommunen hadde i sitt vedtak kun nevnt momentene, uten å redegjøre for betydningen av disse. Fylkesmannens 19 19

foretok en ny vurdering av de sentrale momenter knyttet opp mot forsvarlighetskravet, og begrunnet til slutt sitt medhold til pasientens rett til sykehjemsplass. 3.6 Psykisk utviklingshemmede. I løpet av 2013 har vi hatt flere henvendelser som gjelder personer med psykisk utviklingshemming som mottar tjenester fra kommunens helse- og sosialtjeneste. I hovedsak mottar vi henvendelser fra foreldre/foresatte som er bekymret for manglende omsorg så som personlig hygiene, ernæringsmessige problemer, manglende medisinkontroll, manglende påkledning ved uteaktiviteter og generell manglende oppfølging og omsorg i det daglige. Ofte er dette personer, som på grunn av sitt handikapp, har manglende språk og et modenhetsnivå som mindreårige barn, og derved ikke selv er i stand til å ta ansvar for egen daglig omsorg. Svært ofte har ikke pasienten samtykkekompetanse eller at samtykkekompetansen ikke er vurdert. Rett til individuell plan, (Pasientrettighetslovens 2.5) som skal sikre den daglige omsorg hvor flere aktører skal yte tjenester, mangler helt eller følges ikke opp i praksis. Saksbehandlingen som skal avklare hva tjenesten skal inneholde er ofte mangelfull og derved reduseres rettsikkerheten, herunder klagemuligheter for pasient/foresatte/ foreldre. Den daglige omsorg for denne gruppen pasienter er ofte preget av unge og ufaglært arbeidskraft. I tillegg ser vi at kommunene bygger opp institusjonslignende boliger som økonomiske innsparingstiltak innen denne tjenesten. I flere av de henvendelsene vi får, opplever vi at foresatte/pårørende/hjelpevergers informasjonsbehov og medvirkning ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Dette mener vi svekker pasientens rettsikkerhet og skaper kommunikasjonsproblemer og konflikter mellom foresatte/foreldre og kommunens ledelse. 3.7 Anbefalinger overfor kommunene: a. Styrke pasientsikkerhet gjennom økt pasientinformasjon og medvirkning - kopi til pasienten av henvisninger og epikriser. b. Utvikle og styrke faglig kompetanse i helse- og omsorgssektoren. c. Styrke pasient- og brukerrettigheter gjennom økt kompetanse innen saksbehandling og god forvaltningspraksis. 20 20

4.0 SAMHANDLINGSREFORMEN ST. MELD. NR. 47 2008-2009 «Rett behandling- på rett sted til rett tid» Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding som tar utgangspunkt i dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer. Hovedutfordringene er knyttet både til pasientperspektivet og samfunnsøkonomisk perspektiv. Stortingsmeldingen legger spesielt vekt på at samhandling bør være helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. I meldingen pekes det på utfordringer som; pasienters behov for koordinerte tjenester ikke besvares godt nok - tjenestene framstår som fragmenterte tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Et sentralt tiltak i reformen er raskere utskriving av «ferdig»-behandlede pasienter som skal raskt tilbake til kommunene for evt. videre oppfølging og behandling gjennom et kontinuerlig pasientforløp. Pasient- og brukerombudet har mottatt få henvendelser som direkte kan tilskrives samhandlingsreformen, men vi er usikre på om dette gir en riktig virkelighetsbeskrivelse. Henvendelser til ombudet viser en økning av saker fra 2012 til 2013 som gjelder behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester i kommunene. I de fleste kommunene i Nordland har vi sett omgjøring av faste heldøgns plasser som blir omgjort til korttidsplasser og «mottaksinstitusjon» for pasienter fra sykehusene. Dette fører til færre heldøgns- omsorgsplasser for hjemmeboende eldre som trenger sykehjemsplass (heldøgns pleie/ -og omsorg) Vi ser også en rekke eksempler på lav lege- og sykepleiedekning og er kjent med at det å skaffe personell med egnet kompetanse i kommunenes helse- og omsorgssektor, er en utfordring. En av forutsetningene for at reformen skal lykkes er at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er rustet til å gi et forsvarlig og trygt tilbud. 21 21

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Vedlegg Kapittel 8. Pasient- og brukerombud Overskriften endret ved lov 22 aug. 2008 nr. 7 4(ikr.1 sep. 2009 iflg. res. 21 aug. 2009 nr. 1102). 8-1. Formål Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Endret ved lover 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). 8-2. Arbeidsområde og ansvar for ordningen Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102), 18 des 2009 nr. 131 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1584), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). 8-3. Rett til å henvende seg til pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet kan ta saker som gjelder forhold i den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, opp til behandling enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse eller av eget tiltak. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet, har rett til å være anonym. Endret ved lover 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). 8-4. Behandling av henvendelser Pasient- og brukerombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til å ta en sak opp til behandling. Dersom pasient- og brukerombudet ikke tar saken opp til behandling, skal den som har henvendt seg gis underretning og en kort begrunnelse for dette. Endret ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102). 8-5. Pasient- og brukerombudets rett til å få opplysninger 22 22

Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver. Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anvendelse for ombudets rett til å kreve opplysninger. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102). 8-6. Pasient- og brukerombudets adgang til helse- og omsorgstjenestens lokaler Pasient- og brukerombudet skal ha fri adgang til alle lokaler hvor det ytes statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Endret ved lover 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252). 8-7. Pasient- og brukerombudets oppgaver Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. Endret ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102). 8-8. Forskrifter Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene om pasient- og brukerombud. Endret ved lov 22 aug 2008 nr. 74 (ikr. 1 sep 2009 iflg. res. 21 aug 2009 nr. 1102). Databasen sist oppdatert 1. feb 2012 23 23

Andøy Bø Hadsel Sortland Øksnes Flakstad Moskenes Røst Vestvågøy Værøy Vågan Ballangen Evenes Lødingen Narvik Tjeldsund Tysfjord Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Alstadhaug Bindal Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Lurøy Nesna Rana Rødøy Sømna Træna Vefsn Vega Vevelstad 24 24