FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Brede Sømoen Helsesøster, Ragnhild Markhus BT-Junior, Elisabeth DeLange Gjesdal FAU, Tonje-Christin Bru
Alle elevene på Storetveit skal få oppleve trygge læringsfellesskap som er preget av mangfold, toleranse og gode relasjoner. Alle får oppleve motivasjon, mestring og tro på seg selv.
Storetveit skole 50 år Jubileum 24.oktober forestilling 25. oktober minifestival
Sykkel VM
Forventninger til skolen, elever og foresatte Storetveit skole bygger kunnskap og vennskap Møte presis og ha med seg nødvendig utstyr På Storetveit skole er alle snille med hverandre Tett hjem-skole-samarbeid Lav terskel for å ta kontakt De foresatte må framsnakke skolen. Matte er gøy!
Praktisk info Tine-automater. Dette er initiert av elevrådet. Det kommer brev til hjemmene med informasjon om abonnementordningen. Skolelyst.no Ordningen med skolemelk + + fortsetter
2-3 a.fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen. Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd. 1
Fravær - skolens rutiner De foresatt må sende melding om fravær til begge kontaktlærere så snart som mulig den dagen eleven er borte fra skolen. Bruk e-post. Målet er at det skal være minst mulig fravær. Skolen og kommunen har faste rutiner for oppfølging av fravær. Kontaktlærer er forpliktet til å melde fra til skolens ledelse dersom en elev har mye fravær. Foresatte blir kalt inn til møte for å drøfte situasjonen og lage tiltak. KRØ
Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen Helsesøster: Ragnhild Markhus Til stede: Tirsdag, onsdag 12-15, fredag Skolelege: Karen Gjørvad Ulsaker Skolepsykolog: Erlend Wittrup Djup
Skolehelsetjenesten Formål: Forebygge sykdom og skade Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige forhold
Faste oppgaver skolehelsetjenesten 8-10 trinn 8 trinn: individuell helseundersøkelse undervisning om livsmestring i samarbeid med skolen 9 trinn: veiledning/undervisning om seksualitet i samarbeid med skolen 10 trinn: vaksine mot stivkrampe, difteri, kikhoste og polio Åpen dør for ungdommene Taushetsplikt
Forebygging Støtte Grensesetting Søvn Kosthold/faste måltider Sosiale medier Rus Psykisk helse ver obs ved endringar over tid
BT-Junior
Rektor Vurdering for læring 9a Nytt foreldremøte i høst med tema VFL
Kapittel 9A i Opplæringslova 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.
9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.
Skriftlig plan Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.
9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.
9 A-6.Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsakerdersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen.
Vurdering for læring vurdering, men ikke med karakter Alt vi gjør frem til standpunktkarakter, er underveisvurdering Underveisvurdering skal utvikle elevens kompetanse Eleven skal øve helt frem til sluttvurdering ( standpunkt) Kun krav til terminkarakterer Ingen krav til nivåbasert vurdering eller karakter utenom terminkarakterene
Hva skal vi jobbe med på 8.trinn Få elevene til å tro på egen læring og at de kan forbedre seg ved å øve Få elevene til å tro på at lærer kun ser etter (og vurderer)det eleven kan og mestrer, for så å veilede for videre læring Elevene skal kjenne til målene, veien dit og få «oppskrifter», dvs kjennetegn på måloppnåelse Elevene skal drive egenvurdering opp mot kjennetegn, kriterier. Hvor er jeg i forhold til målet Terminkarakter i januar og juni som viser noenlunde hvor langt eleven er kommet. Settes i samarbeid med eleven
Utfordringer Vi skal endre en årelang skoletradisjon innen vurderingskultur blir utfordrende både for foresatte, elever og lærere Vi har lov å gjøre feil, både lærere og elever. Betyr ikke at vi gir opp Være gode nok på informasjon og kommunikasjon hjem - skole Og siden det kreves god informasjon mm vil vi kalle inn til et foreldremøte senere i høst der tema er vurdering.
FAU Det skal velges: 2 Klassekontakt 8.trinn 2 Klassekontakt 9.trinn 2 Klassekontakt 10.trinn 1 FAU-representant 8. + til jul i 9. 1 FAU-representant Fra jul i 9. + 10. 1 Vara