Professor dr.juris Johan Boucht Innføring i alminnelig strafferett
1. Undervisningsopplegg i strafferett Hva er strafferett? Læren om strafferettslig ansvar for en handling som innebærer overtredelse av en strafferettslig norm Innefatter tre element: 1) Ansvarslæren 2) De særskilte straffbare handlingene 3) Reaksjonslæren Straffeutmåling Fullbyrdelseslæren Fokus her: ansvarslæren 1
1. Undervisningsopplegg i strafferett Integrert opplegg mellom video, forelesing og kurs Tematisk firestegsrakett : dere forventes 1) å lese relevant avsnitt i pensum 2) å se på relevant video 3) å gå på fordypende forelesing 4) å arbeide på kurs med tematikken 2
Forelesing 1: - Str.rettslig tolking - Forbrytelsesbegrepet - Handling/unnlatelse - Kausalitet Forelesing 2: - Objektive straffrihetsgrunner Forelesing 3-4: - Subjektiv skyld, dekn.prins. Kursdag 1: - Legalitet - Unnlatelse - Kausalitet - Objektive straffrihetsgrunner Kursdag 2: - subjektiv skyld, dekn.prins. 3
Forelesing 5: - Tilregnelighet - Rus og ansvar Forelesing 6: - Rus og ansvar, forts. - Subjektive ansvarsfrihetsgrunner Forelesing 7: - Forsøk Forelesing 8: - Medvirkning Kursdag 3: - Tilregnelighet - Rus og ansvar - Rettsuvitenhet Kursdag 4: - Forsøk Kursdag 5: - Medvirkning 4
Forelesing 9: - Reaksjonslæren Kursdag 6: - Vold og seksual Kursdag 7: - Vinning og narkotika Kursdag 8: - Økonomisk kriminalitet Kursdag 9: - Felles seminar i straffe- og straffeprosessrett 5
Språklige vanskeligheter: svenska norska Ordliste Uppsåt: forsett Oaktsomhet: uaktsomhet Syfte: formål Följd: følge Verkställighet: fullbyrdelse Påföljd: reaksjon Medhjälp: medvirkning 6
Læringsmål Etter strafferettsundervisningen forventes studenten: Ha innsikter om det strafferettslige systemets samfunnsformål og justifikasjon Ha innsikter i juridisk metode og rettskildelære på strafferettens område Forstå hvordan det strafferettslige brottsbegrepet er oppbygget og ha innsikter i sentrale strafferettslige regler og prinsipper hva gjelder strafferettslig ansvar Kunne bruke de alminnelige prinsippene på konkrete fakta 7
Forbrytelsebegrepet Modell for betingelsene for strafferettslig ansvar Pedagogisk verdifullt redskap for å få alt på plass 8
Det klassiske forbrytelsesbegrep («Objektive» vilkår) («Subjektive» vilkår) 1) Den lovstridige handling Lovhjemmel og -tolkning Årsakssammenheng og adekvans Straffbar unnlatelse 3) Den subjektive skyld Forsett Uaktsomhet Rettsvillfarelse Straffansvar for juridiske personer 2) Straffrihetsgrunnene Den tillatte risiko Nødverge og lovlig selvtekt Nødrett og negotiorum gestio Samtykke Offentlig myndighetsutøvelse og ordre fra overordnet 4) Personlige forutsetninger for straffbarhet Kriminell lavalder Psykose, psykisk utviklingshemning, bevisstløshet Ansvar for rushandlinger 9
FORBRYTELSESBEGREPET Grunner for straffeansvar A. Objektive element B. Subjektive element A1: Den lovstridige handling - Gjerning tilsvarer en gjerningsbeskrivelse - Handling / unnlatelse - Adekvat kausalitet - Fare - Rettsstridighet A2) Strafferettens anvendbarhet i tid & rom A3: Fravær av rettmessighetsgrunner - nødverge - nødtilstand - samtykke - myndighetsutøvelse - rett å gripe, lovlig selvtekt Straffrihetsgrunner B1: Tilregnelighet - 15 år - psykiske tilstand B2: Subjektiv skyld - Forsett - Uaktsomhet B3: Fravær av unnskyldningsgrunner - overskridelse av nødverge - overskridelse av nødrett - rettsvillfarelse - frivillig tilbaketreden - politiprovokasjon 10
A. Utillatt handling 1) Legalitetsprinsippet og strafferettslig tolkning Legalitetsprinsippet er en grunnleggende strafferettslig prinsipp Nulla poena sine lege Fire presiseringer 1) Krav på lex scripta (skreven lov) Lovfestet i grl. 96: Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom» (sml. grl. 113) Også Art. 7 EMK 11
2) Lex certa (tydelighetskrav) - Grl. 96 Straffebudene må være tilstrekkelig klart formulert All lovgivning utydelig når går det for langt? Jorgic v Germany (74613/01), para. 100: where the individual can know from the wording of the relevant provision and, if need be, with the assistance of the courts interpretation of it, what acts and omissions will make him criminally liable. 12
Rt. 2009 s. 780 (Derivat I): «For at hjemmelskravet i EMK artikkel 7 skal være oppfylt, må... beskrivelsen være så klar at det i de fleste tilfeller ikke er tvil om hvorvidt handlingen omfattes av bestemmelsen» Rt. 2005 s. 1628: rettslige standarder må tolkes med varsomhet 13
3) Retroaktivitetsforbud Forbud mot tilbakevirkende lover Lovfestet i grl. 97: «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft»; og i Art. 7 EMK Rt. 2010 s. 1445 (Krigsforbryterdommen) Også skjerping av straff mellom handlingstidspunktet og domstidspunktet med lov Dog OK å heve straffenivået gradvis (Rt. 2009 s. 1412 ikke vesentlig forhøyet)) 14
Legalitetsprinsippets tolkningsinnvirkning Får man gå utenfor lovbestemmelsens ordlyd? Analogiforbud til tiltaltes ulempe» Jorgic v. Germany (74613/01), para. 100: criminal law must not be extensively construed to the detriment of an accused, for instance by analogy» Hvor ligger grensen? Grl. 96 har i praksis ikke virket som konstitusjonelt forbud mot å gå utenfor ordlyden Grunner for utvidende fortolking ofte reelle hensyn, f.eks. hensyn til straffverdighet, formålet med bestemmelsen og effektiv rettshåndhevelse Rt. 1994 s. 1610 (Dekoder-dommen); sml. Rt. 1994 s. 1414 ( på eierens vegner ), Rt. 1961 s. 547 15
Under senere år har LP blitt striktere praktisert Rt. 2009 s. 780 (Derivat I) Rt. 2012 s. 1211 ( politidrap ): avgjørende er den naturlige forståelsen av ordlyden, til tross for reelle hensyn i annen retning «omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige. Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremsettes i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven.» Rt. 2014 s. 238 (Hønsehauk II) «Hva som eventuelt måtte ha vært lovgivers intensjon, er uansett ikke avgjørende. Er loven ved en glipp blitt annerledes enn forutsatt, må dette rettes opp ved en lovendring.» Se også Rt. 2012 s. 313 ( grovt kreditorsvik og selvvask ) 16
2. Øvrige objektive villkor for straff Utforming av straffebud Handlingsdelikt Fullbyrdet da gjerningsinnholdet er oppfylt» Ikke noe kausalitetskrav» F.eks. vtl 22 og 31, strl. 361 smitteoverføring, 231 narkotikaovertredelse Skade- og faredelikt En følge er inntrådt» Årsakssammenheng må etableres» F.eks. 271 kroppskrenkelse, 285 drap, 237 smitteoverføring 17
2.1. Unnlatelser (A1) Mange straffebud omfatter også unnlatelser Oppstiller handlingsplikt Ingen generell plikt å forhindre brott Unnntak: Strl. 196 Unnlatelsesdelikt 1) Ekte unnlatelsesdelikt (omissivdelikt) 2) Uekte unnlatelsesdelikt (kommissivdelikt) 18
1) Ekte unnlatelsesdelikt (omissivdelikt) Plikten å handle er direkte utpekt i loven 287: forsømmelse av hjelpeplikten 2) Uekte unnlatelsesdelikt (komissivdelikt) Kan straffebud som primært er rettet mot handlinger også omfatte unnlatelse? Strl. 273: «skader annens kropp»; strl. 275: «dreper en annen» Beror på tolking - Ordlyden må være vid nok for å omfatte unnlatelser + særlige omstendigheter må foreligge 19
GM kan ha særlig skyldighet å handle i fem situasjoner: 1) Farevoldende handling (Rt. 1978 s. 147; se også Rt. 2002 s. 1717 Orderud) 2) Tilsynsplikter i) for farlig eiendom (Rt. 1989 s. 505) ii) innehaveren av bedrift for at ansatte ikke begår brott (Rt. 1955 s. 261) 3) Omsorgsplikt mot foreldre, barn, ektefelle 4) Kontrakt (f.eks. fjellguider, barnehage osv.) 5) Offentlig tjenestestilling i noen situasjon (f.eks. politimann) 20
2.2. Kausalitet (A1) Kausalitetskrav ved følger (både handling og unnlatelse) X Y 21
Utgangspunktet er betingelseslæren: conditio sine qua non enhver nødvendig betingelse er å betrakte som årsak» Kontrafaktisk spørsmål Ved unnlatelser: hypotetisk kontrafaktisk spørsmålsstilling Vesentlig forendring mht tid, sted eller måte 22
Vurderingsproblem med betingelseslæren 1) Ved en skadevoldere Hva om GM skyter samtidig som offeret får en hjerteattakk? Andenæs: førsøk; Husabø: fullbyrdet 2) Ved flere skadevoldere A, B og C opptreder i felleskap for å knivstikke livet av X A og B skyter uavhengig av hverandre X i hjertet (kumulativ kausalitet) Overtallige årsaker: A, B og C ger X hver dere 3 g gift, men 5 g er nødvendig for å døde» Eller A gir 6 g og B 3 g 23
2) Intervenerende kausalitet («etterfølgende handling») A er blitt knivstukket i buken av B. Under operasjonen på sykehuset blir, av legens uaktsomhet, bukspottskjertelen punktert med døden som følge En normativ avgrensing er nødvendig: den subjektive skylden kan få relevans Om den senere handlingen er forsettlig: antakelig intervenerende effekt Om den senere handlingen er uaktsom: beror på om følgen har visst sammenheng med den første handlingen Vid medisinsk behandling: kreves antakelig særlig grov uaktsomhet for intervenerende effekt 24
Årsakssammenhengen kan strekkes langt: begrensinger søkes i kravet på adekvat kausalitet 1) Gjerningen må ha farevoldende evne 2) Risikoen må realiseres på en noenlunde normal måte 25
2.3. Fare (A1) De beskyttede interessene utsettes ikke for direkte krenkelse Det straffverdiga er å handle på en måte som innebærer fara før en viss følge Strl. 113 (den som volder fare for at Norges statsforfattning forandres), Vtrl. 3 (trafikant skal være aktpågivande og varsom så det ikke kan oppstå fare) 26
Konkret og abstrakt fare Konkret F.eks. 287: åpenbar fare for å miste livet, 355: fremkalling av fare for allmenheten» Rt. 2009 s. 368: nærliggende mulighet for skade Abstrakt fare» Ikke sannsynlighetsovervekt Vtl. 3: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare Det generelle farepotensialet vid bestemte handlingstyper» typfare 27
2.4 Rettsstrid Innskrenkende tolking av positiva straffebud Snevrere enn naturlig forståelse av ordlyden Til tiltaltes fordel: rettsstridsreservasjonen (den s.k. tillatte risiko) En generell reservasjon fra lovgivers side om at det ikke er meningen å ramme alle de tilfeller som ellers ville gå in under beskrivelsen i straffebudet (Andenæs s. 155) NOU 1983:57, s. 122: «Ethvert straffebud må leses med reservasjon for unntakstilfeller hvor handlingen etter en alminnelig sosialetisk vurdering bør være tillatt 28
Varierer fra straffebud til straffebud Rt. 2008 s. 149 (leges taushetsplikt) Rt. 1995 s. 1969 (polis o. STRASAK register): mindre plass Rt. 2000 s. 646: ingen rettsstridsreservasjon i forhold til barmhjertighetsdrap Rt. 2012 s. 686: day-tradere funnet en svakhet i programmeringen av aksjeroboten hos et meglerfirma Også ved normkonflikter: Rt. 2013 s. 1442 29
A3: Objektive straffrihetsgrunner Objektive straffrihetsgrunner, eller rettmessighetsgrunner, utvider handlingsfriheten i en del situasjoner Gjerningen er lovlig, dvs. tillatt Alminnelige rettmessighetsgrunner 1) Nødverge 2) Nødrett 3) Lovlig selvtekt 4) Samtykke 5) Offentlig maktbruk 30
1) Nødverge (strl. 18) Strl. 18: «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.» En form for privat rettshåndhevelse Både mot seg selv og mot andre Nødverge er avvergende, ikke gjenopprettende 31
Bruk av 18 krever svar på tre spørsmål 1) Hva er angrep? Angrepet må være ulovlig Rt. 2009 s. 703: For at det skal foreligge nødverge etter straffeloven 48 må det foreligge et rettsstridig angrep. Det er ikke noe vilkår at angrepet er straffbart.» Både handling og passivitet Bagatellmessige angrep omfattes ikke (Ot.prp. 90 s. 419) I prinsippet alle rettslig beskyttete interesser Liv, helse, eiendom, husfred, offentlige interesser (Rt. 1978 s. 1301) 32
Derimot som utgangspunkt ikke angrep fra dyr, om ikke dyret brukes som redskap Andenæs: nødvergebestemmelsen må brukes analogt, ettersom interesseavveiningen i henhold til nødrettsbestemmelsen er så mye striktere Eskeland: rettsstrid Se naturmangfoldloven 17 2. ledd og Rt. 2014 s. 238 (Hønsehauk II) 33
Hvordan ser tidsreglene ut? For å avverge et ulovlig angrep : Ikke eksplisitt tidskrav: nok att handlingen er påkrevd for å avverge angrepet For langvarig forsvar => nytt brott» Sml. Finland og Sverige: påbörjat eller överhängande angrepp Angrepet får ikke være avsluttet 34
Preventiv nødverge tillatt i viss utstrekning Dog Rt. 1996 s. 141 (Mobbe): Når det dreier seg om fremtidige angrep, vil imidlertid muligheten for å avverge det på annen måte enn ved nødvergehandlinger, vanligvis være større enn i en akutt angrepssituasjon, og det bør skje en streng vurdering av hvilke andre muligheter som foreligger.» Når får angrepet avverges? Rt. 1996 s. 141: Vurderingen ganske streng» Generell frykt for att en person vil angripe bør ikke være nok 35
Nødvergehandlingen Strl. 18: «a) for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld. A) for å avverge Indikerer krav på viljeretning Sml. svensk rett: nødverge en helt objektiv grund 36
B) «ikke går lenger enn nødvendig» En sorts endimensjonal vurdering av om nødvergehandlingen behøvdes Kunne angrepet ha blitt avverget også på en annen og mindre inngripende måte? Ot.prp. 90, s 421: Nødvendighetsvurderingen er en objektiv norm Men: Rt. 2007 s. 1473:» «Hvis den korte tiden - som ikke er nærmere angitt i lagmannsrettens premisser - for ham fortonet seg som tilstrekkelig til at han ville makte å holde B under fortsatt kontroll til hjelpen kom, er det etter mitt syn klart at voldsutøvelsen var utenfor rammen av det lovlige.» Personens egen oppfatning om handlingsalternativene blir viktig 37
Ikke noe skyldighet å løpe (men kan påvirke forsvarlighetsvurderingen) Hvis personen er i tvil om nødvergesituasjonen Må tas i betraktning i nødvendighetsvurderingen Også rolleforventninger kan bli relevante: har den angrepne særlige forutsetninger å håndtere situasjonen? Rt. 1991 s. 455: «Det at domfelte er politimann med de særlige krav som da stilles til å vise selvbeherskelse, kommer endelig også inn ved bedømmelsen. Det siste må gjelde selv om domfeltes voldsutøvelse ikke hadde sammenheng med tjenesten.» F.eks. å vise legitimasjon 38
C) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig Flerdimensjonal rimelighetskorrektiv (proporsjonalitetskrav) Rt. 2007 s. 1172: Rettslig standard som kan endres over tid Ot.prp. 90 (s. 420): Vurderingen noe snevrere enn etter gstrl. 48 Åpenbarhetskravet innebærer dog fortsatt betydelig margin i forhold til forsvareren 39
Forsvarlighetsvurderingen skjer i lys av: A) Angrepets art Våpen eller ikke? B) Det truede interesse Liv, helse eller eiendom? Lindrig eller grov krenkelse? 40
C) Angriperens skyld F.eks. barn eller gamle mennesker, psykisk syke etc. Men nok også om nødvergemannen har fremprovosert angrepet» Rt. 2012 s. 553 Men også om den angrepne kan klandres» F.eks. en rask situasjon 41
Villfarelsens betydning ved nødvergevurderingen? Forskjell mellom villfarelse om faktum ( 25) og om de rettslige vilkårene ( 26): Strl. 25: gjerningssituasjonen, dvs. faktum som etablerer nødvergesituasjonen eller har relevans for tillateligheten Interesseavveiningen ut fra GM:s opfatning Strl. 26: innholdet i det rettslige kriteriene, f.eks. forsvarlighetsvurderingen 42
Nødvergesystematikken blir da: Foreligger objektivt en nødvergesituasjon Ja: strl. 18 Nej: fakta i lys av strl. 25 Strl. 25: Interesseavveiningen i lys av GM:s oppfatning av fakta Hvis sitasjonen som GM oppfattet den var nødverge og handlingen i lys av hvordan han oppfattet den ikke var åpenbart uforsvarlig Ikke forsettlig lovbrudd Hvis uvitenheten var uaktsom Uaktsomhetsansvar? Hvis handlingen i lys av hvordan situasjonen ble oppfattet av GM var uforsvarlig Ansvar for forsettlig lovbrudd Rt. 1991 s. 455 43
Visse spesialsituasjoner 1) 18 2.ledd: «Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.» Komplettering av Politiloven 6 og strpl. 171 Relasjonen til PL 6 ikke helt klar Rt. 2007 s. 1196 «Samtidig må handlingene vurderes i lys av prinsippene i politiloven 6 annet ledd. I denne forbindelse vil en vurdering av mulige alternativer til de foretatte handlinger stå sentralt. Kravet til forholdsmessighet og om bruk av minst inngripende virkemiddel må vurderes i tilknytning til hvert enkelt ledd i hendelsesutviklingen.» Kan regelen motiveres? 44
2) Nødverge mot myndighetsperson Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt» Utg.punkt: nødverge er tillatt under vissa betingelser Begrensingene i linje med tidligere rettspraksis (se Rt. 1989 s. 1265) Sml finsk og svensk rett: «uppenbart överträder sina befogenheter Forsvarlighetsvurderingen er striktere enn etter 1. ledd 45
3) Nødverge som går ut over tredje man Nødverge gjelder kun mot angriperen Vurderes etter 17 om nødrett Rt. 1979 s. 429 (Promilleflukt) 46
2) Nødrett Strl. 17: En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.» «Rett står mot rett» 47
Trusselen trenger ikke bero på lovbrudd Men: at faren er selvforskyldt synes å kunne påvirke vurderingen (Rt. 1976 s. 864, 1996 s. 269) Hvilke interesser omfattes? Alla av rettsordningen beskyttete lovlige interesser (også f.eks. en stålen bil) Liv, helse, eiendom, ære, økonomiske interesser Det må det foreligge fara for en farlig situasjon Rt. 1995 s. 20 48
Nødrettshandlingen 1) Formålskrav «for å redde» Nødrettsmannen må ha forsett om at handlingen vil kunne redde interessen Sidestilte interesser ikke utelukket 2) Nødvendighetskrav: «ikke kan avverges på annen måte» Siste utvei Rt. 1994 s. 1407, Rt. 1985 s. 1 Lovlig kriminalisert redningshandling? Rt. 1994 s. 48 49
3) Proporsjonalitet Interesseavveining: skaderisikoen ved faren er langt større enn ved nødrettshandlingen Vurderingen objektiv ex ante Ot.prp. 90: Det er urimelig å straffe den som begår en ellers straffbar handling for å avverge en fare for skade som er langt større enn skaderisikoen ved handlingen - selv om faren for skade ikke er særdeles betydelig. Det vesentlig mindre verdifulle bør vike for det mer verdifulle.» 50
Faregrad og omfang av den skade som risikeres, men også sannsynligheten for at redningsaksjonen blir fremgangsrik Liv mot liv? (Også Rt. 2000 s. 646) Økonomiske interesser må som hovedregel vike for fare mot person Hva om person blir truet å foreta straffbar handling? Rt. 1973 s. 1406 Brudd mot trafikkregler på grunn av fara for liv&helse? Rt. 1999 s. 71: «Kjøringen, som ble målt til 99 km/t, skjedde i et område der fartsgrensen var 50 km/t. Veien var relativt smal, uten oppmerket midtstripe og uten fortau eller gang/sykkelvei frem til avkjørselen til skolen. Det var grunn til å forvente motgående trafikk. Det er etter min mening klart at en fart på 99 km/t uten å kunne varsle ved hjelp av sirener, under disse forhold innebærer et 51 særdeles betydelig farepotensial.»
3. Selvtekt Regulert i strl. 19 «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand.» Utgangspunkt: selvtekt er ikke lovlig Lovlig selvtekt gjelder kun gjenopprettende selvtekt Selvtekt som etablerer nyordning ikke tillatt Totalvurdering av om det er rimelig i situasjonen Forsvarlig makt får brukes når rettskrenkingen er åpenbar Strengt nødvendig maktutøving, som ikke er uproporsjonal til det som oppnås gjennom selvtekten 52
4. Samtykke Samtykke kan gjøre en rettsstridig handling lovlig To typer: samtykke som del av gjerningsbeskrivelsen eller ikke som en del av den I lovtekst: f.eks. 271 sammen med 276 Generelt må relevansen vurderes i forhold til enkelte delikt 53
Et gyldig samtykke må oppfylle visse kriterier 1) Interesset må være slikt at man kan gi samtykke 2) Den førnærmete må ha evne til å gi samtykke og tilstrekkelig kunnskap om hva han gir samtykke til 3) Samtykke må være frivillig 4) Det må gis senest på handlingstidspunktet Rt. 2003 s. 687 54
5) Offeret må få gi samtykke Kan ikke samtykke til drap ( 276) Men: straffen kan settes under minstestraff eller etter mildere straffart enn 275 Ikke heller betydelig skade på kropp og helse Men: straffen kan settes under minstestraff eller etter mildere straffart enn i 276 Vid offentlige interesser kan privatperson ikke gi samtykke, f.eks. promillekjøring Samtykke kan gis til 271 (kroppskrenkelse), 272 (grov kroppskrenkelse), 273 (kroppsskade) og 274 (grov kroppsskade) Se f.eks. Rt. 1993 s. 117 (slåsskamp) 55
Virker som om friende samtykke ikke entydig gjelder uaktsomme legemskrenkelser, f.eks. 281 Rt. 1978 s. 1275 (passasjerer som dog); Rt. 2007 s. 1774 (båt) 56
5. Myndighetsutøvelse Myndighets handlende etter tjenesteplikt F.eks. politiets myndighet å bruke maktmiddel etter politiloven 6 Rettmessighetsgrunn: kompetansenormer gjør handlingen lovlig Forholdet nødverge maktmiddel Rt. 2007 s. 1172 Ikke uproblematisk 57