NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING

NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING Prosjekteringsledelse 15. og 16. april 2010 av Trine Presterud, Universell utforming AS

UNIVERSELL UTFORMING AS Bygg for alle uten at det ser sånn ut!

Hva er forskjellen på tilgjengelighet for alle og universell utforming?

Definisjon Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (Miljøverndepartmentet 2007)

UNIVERSELL UTFORMING handler om å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde løsninger som er bra for alle uavhengig av alder og grad av funksjonsevne. LIKEVERD og INKLUDERING er sentralt!

UNIVERSELL UTFORMING - bra for alle! Barnevogner, tung trillekoffert, rullator, sparkesykkel, rullestol Behagelige lydforhold... Lett å finne fram God belysning

Fremkommelighet for alle? Foto: Tore Amblie Bjørback

Status Alle vil få funksjonsnedsettelser i løpet av livet en del av det menneskelige mangfoldet. Hver 5. nordmann er over 65 år i 2020 - eldrebølgen 1,4 millioner med astma eller allergi 0,7 millioner med nedsatt hørsel 1 million med nedsatt syn

Normal alderssvekkelse av synet Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21%

Lover og veiledere FNs konvensjonen (des. 2006) Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (jan. 2009) Loven om offentlig anskaffelser (jan. 2007) Plan og bygningsloven med byggteknisk forskrift (juli 2009/2010) Norsk Standard 11001(des. 2009) Håndbok 278 i universell utforming (er sendt til trykking) Diverse veiledere fra organisasjonene

FNs KONVENSJON Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ble vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006. Norge undertegnet 30.mars 2007. Formålet med konvensjonen er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å realisere sine menneskerettigheter. Konvensjonen fastslår at statene er forpliktet til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Statene skal også arbeide for å fremme universell utforming.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Hensikten er å bygge ned samfunnsskapte barrierer og hindre at nye oppstår Loven gjelder alle samfunnsområder unntatt familieliv og forhold av personlig karakter Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten.

Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Vurdering av byrde avhengig av effekt for nedbygging av barrierer, om funksjonen er av offentlig art, nødvendige kostnader, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Visjon: Norge skal være universelt utformet i 2025 Inneholder tidsfastsatte mål og 50 tiltak Skal styrke utvikling og bruk av løsninger med gode funksjonelle kvaliteter for alle. Tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne er sentralt. 15 departementer står bak planen.

Plan- og bygningsloven 1 Formålsparagrafen: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak.

Universell utforming vil kreves i : alle byggverk for publikum alle arbeidsbygninger Uteområder åpne for allmennheten Rehabilitering av eksisterende bebyggelse Tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne vil kreves i: alle boliger med krav om heis Boliger der inngangsplanet i boenheten har alle hovedfunksjoner på inngangsplan

Byggteknisk forskrift (26.03.10) 1 Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

Endringer i TEK forhold til nytt krav om universell utforming. Krav om universell utforming er tatt inn i aktuelle kapitler, for eksempel i: Kap. 8 om uteareal og plassering av byggverk Kap. 11 om sikkerhet ved brann Kap. 12 om planløsning og bygningsdeler i byggverk Kap. 13 om miljø og helse Kap. 15 om installasjoner og anlegg

12-3 Krav om heis Publikum og arbeidsbygninger med 2 el flere etg: Minst en heisstol 1,1 x 2,1 m (3 etg eller flere) Minst en heisstol 1,1 x 1,6 m (ved kun 2 etg) Boligbygg med 3 eller flere etg: Minst en heisstol 1,1 x 2,1 m Løfteplattform 1,1 x 1,4 m (dersom maks 6 boenheter)

8-6 Atkomst Trinnfri, bredde min 1,8m stigningsforhold 1:20 skal ha visuell og taktil avgrensning Fast og sklisikkert dekke Nødvendig belysning 8-4 Uteoppholdsareal horisontalt felt 1,6x1,6 ved sitteplass også plass for rullestol ved badeplass lett å komme inn og ut av vannet 8-9 Parkering tilstrekkelig antall plassering i nærhet til inngang osv 8-10 Trapp 8

12-6 Kommunikasjonsvei Lett og finne og orientere seg i Trinnfritt, stigning mindre enn 1:20 Bredde 1,5 m Skilt og merking som gir nødvendig informasjon (med 0,8 i luminanskontrast) Auditiv info suppleres med visuell Unngå blendende motlys Merking av søyler (0,4 og 0,8 luminanskontrast) Ledelinjer el definerte gangsoner i store åpne rom

Funksjonskrav Tilfredstillende belysning Tydlig skiltet og merket Akustikkforhold som sikrer tilfredstillende lydforhold og god taleforståelse Ventilasjon som sikrer tilfredstillende luftkvalitet Oppfyllelse må verifiseres skriftlig og prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav.

NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Standarder er utviklet på basis av åpenhet, frivillighet og konsensus, det er frivillig å bruke dem så lenge det ikke er henvist til dem i forskrift. Del 1 Arbeids-/publikumsbygninger Del 2 Boliger kan gjøres gjeldende helt eller delvis der kontraktspartene ønsker det eller de kan benyttes som oppslag for utformingsdetaljer. Det er ikke henvist til denne standarden i nye forskrifter, her angis en rekke ytelser som konkrete krav. Standarden er tenkt gjennomførbar ved nybygging, men de er formulert slik at den er anvendelig også ved hovedombygging

NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk, del 1 Standarden inneholder spesifikke krav knyttet til: Adkomstvei Parkering Inngangsparti Planløsning Horisontal kommunikasjon i bygninger Vertikal kommunikasjon i bygninger Veifinning Tekniske installasjoner og betjeningsutstyr Inneklima og materialbruk

Veifinning og informasjon Dette kapitlet påpeker sammenhengen mellom ulike virkemidler for oppnå god veifinning. Gjennomgående for de bygde ledelinjene er at de består av tre elementer med tilhørende funksjon. 1) Ledelinje (retningselement) 2) Oppmerksomhetsfelt (element som skal påkalle oppmerksomhet). 3) Farefelt (element som varsler fare)

Konsekvenser i forhold til nye krav Hvordan utforme gode, funksjonelle bygg i henhold til lover og forskrifter? Universell utforming et nytt fagområde? Det er nødvendig med kompetanse og bevisstgjøring i alle ledd Det handler om å forstå hvilke utforming som fungerer best for alle, ikke bare tenke rullestol Universell utforming må integreres i tidlig fase, ca 1% merkostnad Prosjektleder må være bevisst på ulempene dersom hensynet til universell utforming ikke integreres fra start

Noen sentrale elementer Kontraster Riktig belysning Ledelinjer /varselfelt Tydelig skilting Lydforhold / akustikk Unngå nivåsprang Allergivennlig materialer Plass til barnevogn / rullestol

Bygget skal være bra for alle Barn Ungdom Eldre Alle med nedsatt funksjonsevne (syn, hørsel, bevegelse, kognitiv og allergi) Kilde : Estetisk, trygt og tilgengelig En veileder fra Norges blindeforbund

HØRSEL Ca 700.000 av Norges befolkning har hørselstap Hørselen svekkes med alderen Vanskelig å definere hvor lyden kommer fra. Problemer med mange lyder samtidig. Problemer med høye frekvenser (det innebygde filteret reduseres)

SYN Ca 1 mill. (20%) har synsnedsettelse. Synet endres med alderen. Å se innebefatter å forstå. Dybdesynet er avhengig av lys og skygge, det vil si gode kontraster. Vi kan øke synligheten på to måter; enten ved å øke kontrasten eller ved å øke belysningsstyrken. Unngå blending!

SYN Et normaltseende menneske oppfatter sammenhenger først og detaljene i etterkant. Dette skjer momentant uten at vi tenker over det. Et svaksynt menneske ser gjerne detaljer først og legger dem deretter sammen til en helhet i en kognitiv prosess. Dette tar tid. Tiden vi bruker til å oppfatte er altså forskjellig for en normaltseende person og en synssvak person. Foto: Kursdeltaker på lyskurs i regi av blindeforbundet, Kiel 2005

Kilde : Estetisk, trygt og tilgengelig, veileder fra Norges blindeforbund Trapp slik den ser ut for en 20-åring og en 80-åring under samme lysforhold. En 80-åring må ha nesten fem ganger så mye lys som en 20-åring for å få samme informasjon gjennom synet.

Synsnedsettende blending fra en liten veggarmatur ved grå stær Foto: Jonny Nersveen, HIG

Den kraftige lysflekken til høyre er forårsaket av et vindu. Solinstråling på vegger skaper mye synsnedsettende blending for personer med grå stær Foto: Jonny Nersveen, HIG

Innskrenket synsfelt ved grønn stær Foto: Jonny Nersveen, HIG

Foto: Jonny Nersveen, HIG Utvikling av tunnelsyn (Rp)

ASTMA / ALLERGI Hvert femte barn utvikler astma før de er ti år. Astma koster Norge ti milliarder kroner årlig. 900 000 nordmenn sliter med pollenallergi. Totalt regnes 1,4 millioner personer i Norge innenfor denne gruppen.

BEVEGELSE dårligere finkoordinasjon dårligere ballanse svakere motorikk lammelser avhengig av hjelpemidler

Konsekvenser av dårlig utforming: Utestengelse Komplisert og tidkrevende å forflytte seg Økt risiko for uhell

SKADER SOM FØLGE AV DÅRLIGE LØSNINGER: -1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt - 650 000 uhell eller farlige situasjoner grunnet trapper eller avsatser - 574 000 uhell eller farlige situasjoner grunnet ujevnheter eller hull i gangareal - 160 000 uhell eller farlige situasjoner grunnet glassflater (Synovate, 2008)

Umerket glassflater, ikke iht krav

Umerket glassflater

Umerket glassflater, liten kontrast

Liten kontrast ikke iht krav

Liten kontrast, ikke iht krav

Manglende kontrast gjør det vanskelig å se trinnene (Ikke iht nye krav)

Snublekant uten markering Foto: Universell utforming AS

HVA KAN GJØRES BEDRE? Bruke lovverk, standarder og veiledere Bevisstgjøring / kompetanseheving Bedre kontakt / dialog med brukerne Bedre samarbeid mellom ulike aktører Bedre samarbeid mellom plan og drift SETTE SEG INN I ANDRES SITUASJON

Kompetanseheving ut og prøv! Foto: Trine Presterud

Foto: Trine Presterud Ut å prøve

Vi har alle et stort ansvar i forhold til å legge til rette for et inkluderende samfunn med godt utformede omgivelser! Bygg for alle!

TAKK FOR MEG! KONTAKTINFORMASJON: Trine Presterud Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Telefon: 22154018 el 93016217 Mail: trine@universellutforming.org Webside: www.universellutforming.org