ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015
UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL KOMMUNER ANTALL INNBYGGERE 1837 392 KOMMUNER 1931 747 KOMMUNER 1964 454 KOMMUNER 2014 428 KOMMUNER 3100 3800 8100 12000 1964-2014 37 KOMMUNER NEDLAGT 11 NYE KOMMUNER 32 KOMMUNER MED VESENTLIGE GRENSEENDRINGER TILSAMMEN 80 KOMMUNER VESENTLIG ENDRET ETTER 1964 4
Gjennomsnittstørrelse kommuner i EU 2013 Kypros Tjekkia Frankrike Slovakia Ungarn Sveits Østerrike Island Luxemburg Spania Estland Malta Romania Tyskland Italia Slovenia Norge Polen Finland Latvia Belgia Bulgaria Sverige Hellas Portugal Nederland Lituaen Norge (100 k.) Irland Danmark 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000 50000 55000 60000 5
EUROPEISKE KOMMUNER - STØRRELSE ETTER INNBYGGERTALL OG AREL
INNBYGGERNES DELTAGELSE OG MEDVIRKNING I STYRING AV KOMMUNEN ER BEDRE OG STØRRE I DE MINDRE KOMMUNER ENN I DE STØRSTE KOMMUNER 7
INNBYGGERNES TILFREDSHET MED DE VIKTIGSTE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I DE MINDRE KOMMUNENE OG SYNKER MED ØKENDE STØRRELSE. DETTE GJELDER TJENESTENE PLEIE OG OMSORG, HELSE OG SOSIALTJENESTER OG OPPVEKST/GRUNNSKOLE. NÆRMERE 80 PROSENT AV KOMMUNENES UTGIFTER GÅR TIL DISSE TJENESTENE 8
GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM 85 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 55 20000-110000 50 45 Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over 110000
GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 20000-110000 55 50 Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over 110000
GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN 80 70 60 Mindre enn 5000 50 fra 5000 til 20000 40 20000-110000 30 Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over 110000
PÅSTAND: TUSENVIS AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE BEREGNING AV OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID I FORSKNINGSRAPPORT FRA S.I.VABO, L-E. BORGE OG R. SØRENSEN I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. DE GLEMTE Å DELE PÅ ANTALL KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. GJØR DE DET BLIR RIKTIG SVAR I UNDERKANT AV 1000 INTERKOMMUNALE SAMARBEID. REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER FRA 2006.. 12
INTERKOMMUNALE SAMARBEID I NORGE CA 850 REGISTRERTE IKS SAMARBEID ( 27/28 KOMMUNELOVEN, LOV OM IKS OG AS-er (IRIS. 2013) MELLOM 5-8 PST AV KOMMUNALE UTGIFTER DISPONERES I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER 13
REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA.40 PST. UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE MANGEL PÅ INGENIØRER (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRER, BARNEHAGEPEDAGOGER OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013 14
STØRRE KOMMUNER GIR IKKE LAVERE KOSTNADER TIL KOMMUNALE TJENESTER KOMMUNEN DRIVER I HOVEDSAK MED TJENESTEYTING. INNENFOR SLIKE VIRKSOMHETER IKKE STORDRIFTSFORDELER SLIK DET ER FOR VAREPRODUKSJON HOVEDÅRSAK TIL AT DET KOSTER MERE I Å YTE TJENSTER I MINDRE KOMMUNER SKYLDES AT: (1)BEFOLKNINGEN BOR SPREDT OG (2)VANSKELIGERE Å OPPNÅ FULL KAPASITETSUTNYTTELSE F.EKS. I SKOLER, BARNEHAGER, HELSESTASJONER OL. STORDRIFTSFORDELER OG SPESIALISERTE TJENESTER SOM KREVER STØRRE BEFOLKNINGSUNDERLAG KAN IVARETAS GJENNOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID. DERFOR FORVENTES IKKE AT STØRRE KOMMUNER GIR LAVERE KOSTNADER TIL KOMMUNALE TJENESTER 15
KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM LØFTER INNTEKTSNIVÅET FOR KOMMUNER MED LAVE SKATTEINNTEKTER OG HØYT UTGIFTSBEHOV 1. NÆR SAMENHENG MELLOM KOMMUNENS INNTEKTER OG BEFOLNINGSUTVIKLING OG FORDELING PÅ ALDERSGRUPPER 2. KOMMUNENES INNTEKTER STYRES DERFOR AV UTGIFTSBEHOVET I KOMMUNENE 3. ALLE KOMMUNER HEVES TIL ET MININIMUM SKATTEINNTEKTSNIVÅ PÅ VEL 92 PST AV GJENNOMSNITTET. KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ OVER 9O PST AV LANDSGJENNOMSNITTET BEHOLDER 40 PST AV MERSKATTEINNTEKTENE 4. KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ UNDER 90 PST AV LANDSGJENNOMNSNITTET (CA ¾ DELER) ER INNTEKTSNIVÅET BESTEMT AV BEFOLKNINGENS STØRRELSE OG FORDELING PÅ ALDERSKLASSER. 16
VIRKNINGER STØRRE KOMMUNER UTGIFTER INGEN FORSKJELL TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER HØYEST I SMÅ KOMMUNER REKRUTTERING/KOMPETANSE KOMMUNESTØRRELSE BETYR LITE. STØRRE FAGMILJØER, MEN IKKE FLERE FAGFOLK HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER LETTERE Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER INNBYGGERNES INNVIRKNING OG INNFLYTELSE STØRST I SMÅ KOMMUNER FÆRRE FOLKEVALGTE SVEKKET INNFLYTELSE «MENIGE» POLITIKERE STØRRE OG STERKERE ADMINISTRASJONER STORE OG LIKE KOMMUNER LETTERE Å STYRE FRA SENTRALE MYNDIGHETER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING
SPØRSMÅL: BØR KOMMUNENE UTGJØRE ET FELLES BOLIG OG ARBEIDSMARKED ER DET VIKTIG OG REALISTISK? BLIR SAMFUNNSPLANLEGGING BEDRE OG MER EFFEKTIV MED STØRRE KOMMUNER? HVA MED DET REGONALE NIVÅ FYLKESKOMMUNEN? FLERE OPPGAVER TIL KOMMUNENE? GENERALISTKOMMUNEPRINSIPPET? 18
VIKTIGSTE VIRKNINGER: ØKT SENTRALISERING OG SVEKKELSE AV DISTRIKTENE SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE ØKER MULIGHETENE FOR KONKURRANSEUTSETTING OG PRIVATISERING AV KOMMUNALE TJENESTER 19
STORTINGET JUNI 2014 «Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.» 20