Pårørendenettverk Sogn og Fjordane Førde 4.mai 2017
Pårørende til personer med rus og psykiske lidelser Psykologspesialistene Nina Arefjord og Nina Elin Andresen KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen er finansiert av 2
program 10.00 10.30: Selvhjelp Norge informasjon om tiltaket v/per Sandvik 10.30-12.00 Voksne som pårørende psykologiske konsekvenser for den enkelte og for familien, 12.00 13.00 Lunsj 13.00 15.30 Intervensjoner i gruppe og individuelt- ressurser, ferdigheter og mestringsstrategier Erfaringsutveksling
ANBEFALINGER ROP-RETNINGLINJENE: FØLGENDE ELEMENTER ANSES SOM NØDVENDIGE FORUTSETNINGER FOR GOD BEHANDLING & REHABILITERING: Medikamentell behandling og oppfølging Arbeid med støtte Psykoedukasjon for å styrke brukerens mestrings strategier Samarbeid med pårørende Kunnskapsbasert psykoterapi God tilgjengelighet (bruk av sms), krisehåndtering og fleksibilitet i tjenesten Trygg bolig Andresen & Arefjord Rus & psykisk helse 4
Pårørende anbefalinger ROP-retningslinjen Nr. 5. Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det Nr. 6. Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet Nr. 7. Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker Nr. 8. Tjenesteyter skal gi informasjon om tjenestetilbud til bruker og pårørende (for eksempel serviceerklæringer)
Pårørende ny veileder I ROP retningslinjene pekes det på at pårørende kan være en viktig ressurs i arbeidet med klientene, og det er også utgitt ny veileder i 2017 på dette området: Pårørendeveileder- Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder I anbefaling 5 heter det at pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker dette. En har i retningslinjene også fokus på barn som pårørende, og det anbefales også at en kartlegger situasjonen for nære pårørende (både voksne og barn) med tanke på å imøtekomme eventuelle hjelpebehov (anbefaling 7). 6
Pårørende til mennesker med rusmiddelvansker Økende andel pårørende Omfattende konsekvenser Ulike behov for hjelp psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 7
Hvem er pårørende og nærmeste pårørende I utgangspunkt de og den som pasienten oppgir Oppgis ikke nærmeste pårørende skal det være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten Jmf. pasientrettighetsloven 1-3
Pårørendes ulike roller som kunnskapskilde som omsorgsgiver som del av pasientens nærmiljø pasientens representant med egne behov Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig Rollene utløser ulike former for samarbeid og involvering
Pårørende som kunnskapskilde Kjenner pasienten - også som frisk Erfaring med ulike tiltak Kan ha vesentlig informasjon for å gi riktig behandling Arbeidsallianse mellom pårørende og helsepersonell Helsepersonell har kompetanse på lidelsene generelt Pårørende har kompetanse på hvordan lidelsen arter seg hos den som er syk.
Pårørende som omsorgsgiver Dagligdagse og praktiske gjøremål Behandlers medhjelper Frivillig rolle når pasienten er over 18 år Blir en samarbeidspartner Forutsetter at pårørende får tilstrekkelig informasjon, støtte, avlastning og veiledning Er det oppgaver pårørende ikke bør påta seg for å hindre overbelastning?
Pårørende som en del av pasientens nærmiljø stabil uavhengig av sykdomsutvikling og skifte av helsepersonell møter dagliglivets utfordringer Kan trekkes inn i behandlingen f. eks familieterapi Mål: å bedre pasientens prognose
Pårørende som pasientens representant Foreldre representerer sine mindreårige barn Nærmeste pårørende representerer pasienten fordi - vedkommende ikke har samtykkekompetanse - forholdene tilsier det eller - vedkommende kan ikke ivareta sine interesser Pasienten ønsker at pårørende skal representere Pårørende er oppnevnt som verge eller hjelpeverge Gir rett til informasjon, å uttale seg, påklage vedtak og medvirke.
Pårørendes egne behov Omfattende stress og store følelsesmessige belastninger Risiko for egen helsesvikt Imøtekomme pårørendes behov Gi råd for å ta vare på egen helse Jo bedre pårørende fungerer desto bedre for den syke Mindreårige barn av foresatte med psykiske lidelser bør tas særlig hensyn til.
Å være pårørende Stor innvirkning på Fysisk og psykisk helse Arbeid og økonomi Relasjoner og sosialt liv Belastningene kan føre til Sykdom Isolasjon Konflikter psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 15
Pårørendes belastinger Den psykiske og somatiske helsetilstanden svekkes Dette er med å forringe livskvaliteten Isolasjon og tap av nettverk Angst Liten oppmerksomhet & tid til egne behov Følelsen av alltid å være på vakt ikke kunne slappe av Utmattelse Skyld og skamfølelse Usikkerhet for framtiden Kronisk sorg 16
Pårørendes erfaringer = Motstridende følelser Angst, anspenthet, frykt, hjelpeløshet og bekymring for hvordan dette skal gå Følelse av skam og noen sliter med skyldfølelse Empatisk sorg hvor en sørger med den som er dårlig og hans og hennes tap Egen sorg i relasjon til det man selv føler at man har tapt Blandede følelser: Syntes både synd på og kan være irritert Hvordan skal jeg forholde meg. Hva er personen og hva er sykdommen 17
Subjektiv og objektiv merbelastning henger nært sammen. Subjektiv: den subjektive følelsen av belastningen og stresset. Objektiv: de ulike symptomene, endring i atferd, redusert psykososial fungering og egenomsorg som kan observeres eller verifiseres. Effekten psykisk, sosialt og fysisk på familien Pårørendes erfaringer kan romme både positive og negative erfaringer. 18
Økt forekomst av konsultasjoner i primærhelsetjenesten psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 19
Manglende utforskning av årsaker til plagene
Familielivet preges Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige båndene mellom individene i familien belastes og forstyrres 21 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen
Toleranseøkning Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet. 22
Hvilket øye som ser 23 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen
Et skjult problem
Når en i familien ruser seg Bekymring. Usikkerhet og utrygghet. Manglende kunnskap om rusavhengighetens kompleksitet. Manglende kunnskap om behandlingstilbud. Frustrasjon over systemenes sendrektighet. Vanskelig å ta sine bekymringer opp med den som ruser seg. Mye fokus på den som ruser seg, lite fokus på egne behov.
Mange ubesvarte spørsmål Hvor skal jeg henvende meg? Hvem kan jeg ha tillit til? Hvilke konsekvenser vil det ha for meg, for familien? Hvem kan jeg dele dette med? Hvorfor måtte det bli slik i vårt forhold, i vår familie? 26
Familien kjennetegnes ved
Ulike måter for familien å takle rusproblemene
Nøkkelaspekter i familie livet som påvirkes av rusproblemer Roller Ritualer Sosialt liv Økonomi Kommunikasjon Konfliktnivå Velleman (1993) 29
For familien blir det viktig Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg. Å få bearbeidet hendelser. Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i. Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon. Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg. psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 30
Generelt viser forskninglitteraturen At det kan være hensiktsmessig å fokusere mer på relasjons- og familieorienterte metoder i behandling av rusvansker(lindgaard 2006) psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 31
Pårørende har behov for: Å motta råd, hjelp og støtte for egen del Å kunne være til støtte for den rusavhengige og bli involvert i den rusavhengiges behandling hvis nyttig
Familieorientert arbeid
Generelt viser forskninglitteraturen At det kan være hensiktsmessig å fokusere mer på relasjons- og familieorienterte metoder i behandling av rusvansker(lindgaard 2006)
Reparasjonspotensialet er betydelig Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv. Viktig å gi familien tillatelse til å snakke om det tabubelagte. psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 35
Taushetsplikten Nødvendig for å bevare den rusavhengige sin integritet. Vanskelig å forholde seg til. Kan oppleves som avvisning. Gjøre avtaler om hvilke opplysninger som kan gis til pårørende. psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 36
psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 37
psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 38
Stress strain coping support modell (Velleman & Templeton,2004, Orford, 1998) En modell for å forstå og predikere endringer i pårørendes fungering: Å leve med et familiemedlem med rusvansker er stressfullt Denne stressfaktoren leder til spenninger og belastninger og tegn på dette vil vise seg i fysiologiske og psykologiske symptomer
Modellen peker på Årsaker til rusmiddelvansker er multiple og komplekse og når en person utvikler et rusproblem blir både den rusavhengige og de pårørende ofre for stress. Pårørende prøver å forholde seg til stressfaktorene ved bruk av ulike mestringsstrategier, som sammen med sosial støtte vil virke inn på den grad av påkjenninger pårørende opplever.
Grad av belastning er influert av to nøkkelfaktorer: Mestring og sosial støtte Mestring: Noen former for mestringsstrategier vil redusere belastningene, mens andre former vil øke belastningen Sosial støtte: mer støtte som er til hjelp vil kunne redusere spenning, belastninger og de somatiske og psykologiske symptomene To måter å redusere belastningene 1.Redusere stress 2.Å endre en eller begge indirekte faktorer som mestring og sosial støtte
VEDVARENDE BELASTNINGER Snakke om vanskene Få relevant informasjon Hvordan virker rusbruket inn og hvordan responderer familien Utforske og øke sosial støtte Videre spesialisthjelp (Templeton, Zohhadi & Velleman) 42
Å få være i sentrum av egne følelser og tanker Lette på et indre trykk. Å få normalisert egne følelser, tanker og handlinger. Å oppleve et fellesskap med andre som har en liknende livssituasjon. Å motta veiledning.
Mulighet for å snakke Mulighet for endring gjennom å mestre Gjennom redusert stress og belastning Økt støtte 44
Ta tid til seg selv Sette av tid Være aktiv fysisk og mentalt Også for å kunne slappe av Søvn 45
Sosial støtte: Samtaler med andre mennesker kan være den enkleste og beste måten å redusere stress på. Trygge samtaler gir en indre ro. Ved å dele stressopplevelser med andre, kan vi lære at vi ikke er så annerledes og spesielle som vi kanskje har trodd. 46
Vi en velutviklet evne til å bekymre oss Mørke flekker fra fortiden og angsten for fremtiden stenger for opplevelser her og nå Det er tanker og ikke handlinger som sliter mest på oss 47
Virksomme tiltak overfor pårørende Lytte uten å dømme Tilby informasjon Drøfte måter å reagere på Veilede om sosial støtte Tilrettelgge for videre hjelp Lytte, forsikre, utforske bekymringer Tilføre relevant informasjon Veilede om ulike mestringsstrategier Utforske og styrke sosial støtte Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten Stress-mestring-sosial støtte modell psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 48
Rammer 6 ganger á 2 timer hver gang Pauser taushetsplikt Ikke pasienter, men kursdeltakere Fokus på egen rolle som pårørende heller enn på den som har et rusmiddelproblem
psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 50
Lytte, forsikre & utforske bekymringer Den pårørende: Jeg vet ikke om jeg orker mer, jeg er så sliten og har ikke krefter til å passe på hele tiden, dra ham opp om morgenen, gjemme flasker slik at han ikke drikker for mye. Jeg holder ikke ut. Helsearbeideren: Du er redd for hvordan det skal gå og akkurat nå ser du ingen løsninger. Identifisere stressfaktorer & påkjenninger Skape trygghet Etablere allianse Beskrive sin situasjon Identifisere stressorer og belastninger Hjelper må håndtere følelsesutbrudd Støttende og aksepterende 51 psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen
Tilføre relevant informasjon Mangel på kunnskap kan skape stress Gi relevant informasjon Om rusmidler, virkemåter og negative konsekvenser Om virksomme behandlingstilnærminger Om behandlingstilbud og steder Korrigere misoppfatningar Dele ut skriftlig materiale psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 52
Å informere i dialog Innlede / forberede: Det finnes en sammenheng mellom det å være pårørende til en med rusvansker og psykiske belastningsplager, ville du være interessert i å få vite litt mer om dette? Utforske; Hva vet du om...? Tilby; Er du interessert i at jeg sier litt (mer) om.? Utforske; ha tenker du om dette? hva var det i dette som har relevans for deg? 53
Veilede om ulike mestringsstrategier Hente ut og drøfte fordeler og mindre heldige sider å håndtere situasjonen på Øke bevissthet på alternative mestringsstrategier: pro og cons psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 54
Utforske & styrke sosial støtte Utforske tilgjengelig sosial støtte Hvilke støtte virker / virker ikke: maksimere det som fungerer bra, nøytralisere / minimere unyttig støtte Hvordan gå fram for å oppnå større åpenhet innad i familien psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 55
Drøfte behov for videre tiltak i spesialisthelsetjenesten Fokus på avslutning Drøfte eventuelt behov for ytterligere hjelp Henvise videre ved behov Ha kunnskap om de ulike lokale hjelpetiltak som finnes psykologspesialist Nina Elin Andresen KoRus Bergen 56
Diskusjonsoppgave I Arbeid med pårørende: utfordringer og dilemma egen opplevelse av mestring & tilkortkommenhet Hva kunne du ønske deg av tiltak (for eksempel kompetansehevende tiltak / veiledning etc) for egen del?
Diskusjonsoppgave II Ta utgangspunkt i temaene som ble presentert i dag og del og drøft med hverandre Hvordan forholder du deg til pårørende du møter i din arbeidshverdag Hvilke rammer ligger til rette / mangler for å gi et tilbud til pårørende i din organisasjon?
Erfaringsutveksling Ta utgangspunkt i SSCS- modellen som en kortidsintervensjon spesielt utviklet for kommunen: Hva skal til for å etablere et slikt tilbud I din kommune? Hva finnes allerede som en kan bygge videre på? Hva trenger du av støtte og kompetanse for å gå I gang?
Høst 2017: Prosessgrupper med fokus på handlingskompetanse: 19.sept: fokus på barn som pårørende 1.nov: fokus på unge & voksne pårørende Påmelding til Fylkesmannen, Det vil komme mer informasjon om påmelding
linker http://www.rop.no http://pårørendeprogrammet.no/ http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/brukere-ogparorende/sider/default.aspx http://www.narbarnerparorende.no/barn_som_parorende/ http://www.kompasset.org/ http://helsenorge.no/sykdomogbehandling/sider/parorende.aspx http://www.barnogunge.no/ http://www.veiledningssenteret.no/