AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Like dokumenter
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

DME (diabetisk makulaødem)

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

ØYET. - Verdens fineste instrument

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Har noen av dine nære slektninger glaukom (grønn stær)?

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

EYLEA EYLEA brukes til behandling av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon i sentralvene (CRVO)

Har noen av dine nære slektninger glaukom? (grønn stær)

KJENN DIN

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side ) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær)

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

Viktig sikkerhetsinformasjon

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare

Aniridi - spørsmål og svar

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Gode råd ved utforming av butikk

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Rødme og utslett? Les mer om rosacea.

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

som har søsken med ADHD

Rekker du det? Informasjon om inkontinens hos kvinner

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Leve med kroniske smerter

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Mann 50 år ringer legekontoret

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

rosacea Informasjon om et voksent problem

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Barn som pårørende fra lov til praksis

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Fallforebygging. Fagfag om fall

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Ungdommers opplevelser

Alt du trenger å vite. omkviser

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Strevet med normalitet

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

PRESISJON SIKTING BRILLENE, ETC.

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Del 2.9. Når noen dør

Christian Valeur Pusling

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Transkript:

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet den viktigste sansen, mer verdsatt enn både hørselen og luktesansen. Øynene er vår inngang til verden, all dens skjønnhet og menneskene i den.

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 3 PASS PÅ ØYNENE DINE! Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli dårligere med alderen. Aldersrelatert makula degenerasjon (AMD) er en sykdom som især rammer eldre. Kunnskapen om AMD er ikke særlig stor, og sykdommen er den hyppigste årsaken til store synstap og til leseblindhet blant personer over 50 år verden over. Ca. hver 10. nordmann over 60 år har AMD. Denne brosjyren er utarbeidet for å gi informasjon om AMD om sykdommen, om hvordan synet påvirkes, om behandlingsmuligheter og noen råd om å leve med AMD. 3

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 4 HVA ER AMD? AMD er en sykdom i øyets gule flekk, som har den medisinske betegnelsen makula. Du leser denne brosjyren ved hjelp av din gule flekk, den gule flekken er det mest sentrale området av netthinnen, som er et lysfølsomt vev bakerst i øyet. Netthinnen fungerer nesten som filmen i et kamera. Den gule flekken, eller makula, lar oss oppfatte finere detaljer og det meste av fargesynet. Den sørger for at vi kan lese, gjenkjenne et ansikt, kjøre bil og utføre andre aktiviteter som krever et godt syn. Tverrsnitt av øyet Netthinne (retina) Den gule flekk (makula) 4

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 5 HVA TIDLIGE ER AMD? STADIER AV AMD I tidlige stadier av sykdommen vil små mengder avfallsstoffer hopes opp bak netthinnen. De sees som flekker, også kalt druser. Når øyelegen utvider pupillen din og ser inn på den bakerste delen av øyet ditt, kan han se eventuelle druser. På dette tidspunktet kan du godt ha normalt syn. En av 3 personer over 75 år har slike druser. Kun hos ca en av 10 personer utvikles tilstanden videre til et egentlig synstap. Synstap hører til det sene stadiet av sykdommen. Druser avleires under netthinnen 5

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 6 DET ER TO FORMER FOR AMD TØRR OG VÅT Omkring 85-90% av de personer som har AMD, har den tørre formen. Denne utvikles som regel over flere år med opphopning av druser. Disse drusene gjør til sist den gule flekken tynnere og den slutter med tiden å fungere. Personer med tørr AMD opplever ofte blanke flekker i det sentrale synet, for eksempel faller enkelte bokstaver ut når man leser en tekst. Det finnes forskjellige hjelpemidler, som for eksempel forstørrelsesglass, slik at de fleste med tørr AMD kan leve et nesten normalt liv. 6

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 7 De siste 10-15 % har den våte formen for AMD. Våt AMD utvikles meget raskt ofte i løpet av uker eller måneder og oppstår når unormale blodkar lekker væske og blod bak øyets lysfølsomme lag (netthinnen). Dette ødelegger de cellene som er nødvendig for det sentrale synet, og fører til synstap. Det betyr at det sentrale synet tar skade mens det perifere synet (orienteringssynet) stort sett ikke skades. Våt AMD står for 90% av tilfellene med store synstap og leseblindhet. Årsaken til tørr og våt AMD er ikke kjent, men i begge tilfeller rammer sykdommen det sentrale synet. Våt AMD skyldes unormale blodkar som dannes under netthinnen 7

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 8 RISIKOFAKTORER Man vet ikke hvorfor noen får AMD, men noen risikofaktorer settes i sammenheng med sykdommen. Det er økt risiko for å få AMD Alder: Hvis du er over 50 år (risikoen stiger med alderen). Kjønn: Hvis du er kvinne. Arvelighet: Hvis et biologisk familiemedlem allerede har AMD. AMD fra tidligere: Hvis du allerede har våt AMD på ett øye, har du økt risiko for å få AMD på det andre øyet. Røyking: Hvis du røyker. Blodtrykk: Hvis du har forhøyet blodtrykk. Overvekt: Hvis du er overvektig; dvs. hvis ditt BMI-tall er for høyt. Kost: Hvis du ikke spiser tilstrekkelig med frukt og grønt slik at din antioksidantstatus er for lav. 8

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 9 HVORDAN KAN JEG VITE OM JEG HAR AMD? Ofte er de første tegn på AMD underlige eller usedvanlige synsopplevelser flisene på kjøkkenet eller på badet ser ut til å være skjeve, de rette linjene på veien eller tennisbanen er buet eller bilens tak er misformet, kantstein forsvinner. Alt dette kan være et tegn på AMD, og ikke som noen mennesker tror, et problem med brillene eller ens tanker eller hjerne. Andre tegn kan være at synet blir sløret (tåkesyn) eller at fargene blir blekere og kanskje ser man små grå flekker som ikke vil forsvinne. Det er viktig at du beskriver alle symptomene dine for øyelegen, fordi det vil gjøre det lettere for ham å finne ut hva som eventuelt feiler deg. Du vil ikke få smerter på grunn av AMD. 9

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 10 Hvis du opplever synsforstyrrelser som nettopp beskrevet er det viktig at du oppsøker en øyelege raskest mulig. Få en avtale om undersøkelse og trekk ikke ut tiden. Tidlig diagnose og behandling vil hjelpe til med å bevare synet ditt. Øyelegen kan også besvare spørsmål du måtte ha. Noen mennesker har en mer gradvis start av våt AMD med uklare symptomer og kun små synsforstyrrelser i noen tid før de blir oppmerksomme på at synet deres er blitt dårligere. Andre får en plutselig start tydelige synsforstyrrelser (for eksempel lysglimt) og tap av det sentrale synet nesten med det samme. Det kan være at mindre tydelige symptomer har vært tilstede før, uten at man har lagt merke til dem. 10

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 11 PÅ LENGRE SIKT Hva vil skje med synet på lengre sikt hvis jeg har AMD? Uten behandling vil våt AMD fortsette å svekke synet. Skaden vil gi ytterligere forringelse av det sentrale synet og nedsatt evne til å oppfatte farger. Synet hos en person med våt AMD vil også ha mindre kontrast; bilder vil tape skarphet og synskvaliteten vil generelt bli nedsatt. Det er forskjell fra person til person hvor raskt synet forringes selv om den våte form av AMD utvikles mye raskere enn den tørre formen. AMD begynner normalt i ett øye, men kan senere påvirke begge øynene. Det er derfor viktig at du får den beste behandlingen av det berørte øyet, og at du får regelmessig kontroll av det andre øyet selv om det ser ut til å være friskt. Selv om synstapet hos personer med våt AMD kan være stort, beholder de fleste noe av deres perifere syn. Det betyr at selv om man noen ganger blir betegnet som leseblind eller sosialt blind, har de fleste en brukbar rest av synet. 11

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 12 HVORDAN FORHINDRER JEG SYNSTAP? Regelmessige undersøkelser er viktig spesielt hvis man er over 50 år. Hvis du synes du har forstyrrelser i synet ditt, finnes det en enkel test for AMD som du kan utføre hjemme. Testen går ut på at du skal se på et enkelt sort-hvitt skjema som kalles Amsler-kort. (Se neste side). Hvis linjene på bildet ser forvrengt eller på annen måte annerledes ut enn normalt, kan det være tegn på AMD og du bør oppsøke lege raskest mulig. Du kan plassere kortet på kjøleskapsdøren, på speilet på badet eller et annet sted hvor du blir minnet om å teste synet ditt regelmessig. Fordi den tørre formen for AMD kan utvikle seg til våt AMD, er det en god ide for personer med tørr AMD å teste øynene med Amsler-kortet regelmessig. 12

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 13 AMSLER-KORT Avstanden fra øye til prikk skal være 30 cm. 1. Bruker du briller eller kontaktlinser, skal disse brukes under testen. (Briller med flerstyrkeglass kan gi en misvisende test). 2. Dekk det ene øyet med hånden og se med det andre på den svarte prikken i midten. 3. Hold blikket skarpt fokusert gjennom hele testen. 4. Hold blikket på den svarte prikken i midten og kun på den. 5. Hvis alle linjer fremstår like, og alle skjemaets firkanter er like store, har du ingen umiddelbare tegn på AMD. 6. Husk å gjennomføre testen på det andre øyet også. 13

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 14 KAN AMD BEHANDLES? Sannsynligheten for et godt resultat er større desto tidligere man får behandling. Det er kun den våte formen av AMD som kan behandles. Våt AMD er en kronisk sykdom og de fleste pasientene trenger langvarig behandling. Dagens behandling forhindrer at nye blodkar vokser og lekker, og kan reparere noe av skaden som allerede har skjedd. De fleste pasienter vil oppleve at synet holder seg på samme nivå. Noen pasienter opplever å få bedre syn etter behandlingen. 14

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 15 HVORDAN SKAL JEG FORHOLDE MEG? Hvis du plutselig taper noe av synet skal du oppsøke en øyelege og be om å bli undersøkt med det samme. Undersøkelser har vist at tidlig behandling gir bedre mulighet for å bevare synet, fordi behandlingen i så fall gis innen sykdommen rekker å utvikle seg ytterligere. Hvis du røyker bør du slutte, siden røyking øker risikoen for AMD. Ønsker du mer informasjon om AMD, synsproblemer eller det å leve med svekket syn, ta kontakt med: Din øyelege Norges Blindeforbund, PB 5900 Majorstuen, 0308 Oslo, info@blindeforbundet.no, www.blindeforbundet.no, telefon 23 21 50 00 15

NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 16 3796/05.2007 Novartis Norge AS, Ophthalmics, Brynsalléen 4, P.O. Box 237 Økern, 0510 Oslo, Tel. 23 05 20 00, Faks 23 05 20 87, www.novartis.no Novartis Norge AS, Ophthalmics, Pb. 237 Økern 0510 Oslo Tlf.: 23 05 20 00 Faks: 23 05 20 69 www.novartis.no ID-kode: 6134/06.2010 Novartis Norge AS, Ophthalmics, Brynsalléen 4, P.O. Box 237 Økern, 0510 Oslo, Tel. 23 05 20 00, Faks 23 05 20 87, www.novartis.no