Asker kommunes avfallsstrategi Ragnar Sand Fuglum Direktør for kultur og teknikk Asker kommune Avfallsdagene 2013 Maskinentreprenørenes forbund
Forhistorien : Strategiplan for matavfall og utvidet kildesortering utarbeidet for Asker og Bærum kommuner : Realitetsbehandling utsatt i begge kommuner grunnet usikkerhet om løsninger og markedet for behandling av matavfall og utnyttelse av biogass og gjødsel : Asker kommune vedtok en prinsippbeslutning om utsortering av matavfall. Gjennomføring skulle samordnes med Bærum kommune
Handlingsplanen (2008): virkemidler: løsning: Informasjon og nytt gebyrsystem - Utendørs: Overgang fra sekkerenovasjon til tre separate beholdere for matavfall, restavfall og papir. - Innendørs: Kurver og bioposer for matavfall - ID-brikke på alle beholdere for elektronisk registrering av tømming (RFID) - Tømmefrekvens mat-/restavfall: 14 dager (ukestømming for fellesløsninger (> 5 husstander)
Hvorfor utsortering av matavfall? essige fordeler: iogass > Energi/Klima (CO2) iogjødsel -> Næringsressurser/Klima (CO2) Asker kommune vedtok bl.a. en omfattende energi- og klimaplan i 2009.
Generelle forutsetninger etlig løsning et og individuell tilrettelegging tilpasning miljø/miljørettet helsevern
Gode inneløsninger viktig «All sortering begynner i kjøkkenbenken» Egne poser: Bioposer ble valgt etter forsøk med papirposer som ga en del søl, revnet etc. Viktig at bioposer var «gratis» og lett tilgjengelig
Henteavstand m.m. Elektronisk henteregistrering beholdere merkes med en brikke es av ved tømming troll og dokumentasjon på esten Avvik Feilsortering
Politisk behandling 2008 le «Handlingsplanen for utsortering av matavfall» v et enstemmig kommunestyre i juni 2008 klart at Bærums politikere hadde vedtatt videre av konsekvenser og alternativer til utsortering av l Bærum Asker
Ny forskrift nødvendig v for klare bestemmelser om - plassering av utebeholdere - snørydding - unngå trinn og terskler etc. ommunal forskrift for husholdningsavfall (2010)
Nytt gebyrsystem stemet forankret i «Avfallspyramiden»: lere til kildesortering me avfallsreduksjon ne samarbeidsløsninger to-delt system med ett fastledd variabelt ledd som er knyttet lderkapasitet (beholdervolum) avfall. Fastleddet utgjør 40 % av et rdabonnement; variabelt beløp utgjør 60 %. Avfallsreduksjon: Lage mindre avfall Gjenbruk: Bruke ting om igjen Materialgjenvinning: Lage nytt av brukt eller lage kompost Energiutnyttelse: Brenne Deponering: Legge på fylling
Ikke alt går som planlagt
Prosjektgjennomføring 2008-2011 Prosjektleder ansatt og infomedarbeider tilknyttet prosjektet. Engasjert 3 prosjektmedarbeidere og heltids infomedarb. 11: Kontrakter inngått, bl.a.: ulent: Mepex mlingskontrakt: Ragn-Sells ldere: Total Holding : Poul Tarp (DK)
Lærte mye av «søppelkrisa» i 2010 ves økende kompetanse å styre stadig mer te og omfattende kontrakter verandører av tjenester må forventes å ha høy anse innen flere områder enn før; bl.a. om miljø, forhold, kvalitetsstyring, ny teknologi (IKT, nlige kjøretøy m.m.), mediehåndtering bruk av utenlands arbeidskraft gir ger innen språk (kommunikasjon nder, bruk av meldingssystemer etc.)
Gjennomføringsstrategi - kildesorteringsprosjektet mtenkt informasjonsstrategi Robuste planer Fokus på framdrift
Informasjon var sentralt sjonsstrategi lagt tidlig i prosjektet nikasjonsplan lagt i 2010 og fulgt «til punkt og prikke»: - Infomøter (velforeninger, sameier etc.) - Brosjyre-serier - Nettsider - Bruk av lokalmedia - Effektmålinger av infotiltak underveis markedsføring av slagordet «Sorter avfall skap verdier!»
Startet med barn og unge Startet med utsortering av matavfall i alle skoler og barnehager i 2008. Barn og unge er viktige ambassadører; vi skaffet oss tusenvis av miljøagenter i Asker!
Sonevis utdeling av utstyr informasjon om plassering av utebeholdere - forberede innbyggerne - unngå feilinvesteringer ved bygging tilpasset gammel løsning tikk viktig: Designprogram lansert -> arbeidsløsninger: - beholdere/avfallsrom - nedgravde løsninger 00 nye beholdere delt ut over 8 måneder i tre soner er med korrigeringsfase mellom hver sone
Driftsfasen hva nå? ronisk henteregistrering (RFID) - Fungere 100 % på alle biler - Kjøring på ruter nytte av systemet allerede for de bilene der det er i drift; kan mentere tømming ved klager etc. Avvik direkte i avvikssystemet God oppfølging av meldinger om henteavstander, trinn, feilsortering, snøforhold etc.
Mange har gått over til fellesløsninger og nedgravde løsninger; har gitt mer rasjonell renovasjon, mindre kjøring og bedre estetikk. Kildesorteringen en suksess! ppslutning hos innbyggerne - minimalt med klager % av alt matavfallet kommer inn; vårt langsiktige mål er 70 %. Vi ser at andelen fortsatt øker materialgjenvinning går også opp; vi er nå på cirka 55 %. ang fra sekker til beholdere har ført til bedre arbeidsmiljø Med 14-dagers tømmefrekvens og renovasjonsbiler på biogass gir innsamlingen lave utslipp av klimagasser
Informasjon fortsatt prioritert ig å «heie på» de flinke yggerne og få med etternølerne. ljerte plukkanalyser rettede infotiltak mot feilsortering der utfordringene er størst er lokalmedia n infoavis to ganger pr. år. om farlig avfall-insamling d boks)
Gjenvinningsstasjonen utvikles videre inningsstasjon,yggeset avfallspark, tadig med høy servicegrad overfor våre lant annet kan hageavfall nå leveres e året. Teknoligutvikling: Forsøk med energiutnyttelse fra hageavfallet Søkt om Enova-støtte for et
Framtiden: Ønsker å ligge i front sette å promotere nedgravde løsninger llssug rsortering av restavfall Vil utnytte RFID-systemet fullt ut og de muligheter dette gir for kvalitetssikring og dokumentasjon av tjenesteutførelsen Stille strenge miljøkrav til leverandører
Takk for meg! Sorter avfall skap verdier!