Grønt Punkt Norge Design for gjenvinning av plastemballasje Fase 1
Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 100.- 1187 Rapportdato/Report date: 10. august 2016 Distribusjon/Distribution: Lukket inntil videre Tittel/Title: Forfatter(e)/Autor(s): Frode Syversen Antall sider/number of pages: Antall vedlegg/attachments: Oppdragsgiver/Client: Grønt Punkt Norge Kontaktperson/Contact person: Lars Brede Johannesen Utdrag: Emneord/Keywords: Prosjektleder/Project manager: Geografi/Geography: Kontroller av/controlled by:
Innhold 1. Innledning 1 1.1 Bakgrunn for prosjektet 1 1.2 Formål med arbeidet 2 1.3 Avgrensninger 2 1.4 Organisering og gjennomføring 2 2. Beskrivelse av metode og datagrunnlag 2 2.1 Systemskisse for verdikjeden som undersøkes 2 2.2 Kunnskap om verdikjeden til norsk husholdningsplast 3 2.2.1 Karakterisering av plastemballasje fra husholdninger 3 2.2.2 Aktuell sorterings- og gjenvinningsteknologi 3 2.2.3 Data fra sorteringsanlegg og vaske- og gjenvinningsanlegg 3 2.3 Litteraturstudie og kildemateriell 3 3. Resultater 5 3.1 Sammensetning av plastemballasje husholdninger Norge 5 3.1.1 Kildesortert plastemballasje 5 3.1.2 Plast i blandet restavfall 5 3.1.3 Beregnet komposisjon av plastemballasje i det norske hushholdningsavfallet 6 3.2 Sorteringsteknologi plast 7 3.3 Sorteringsanlegg kildesortert plast 9 3.4 Anlegg for sortering restavfall 11 3.4.1 Prosessledd i relevant teknologi 11 3.4.2 Utbytte og renhet ved sortering 12 3.5 Anlegg for vasking og granulering av plast 13 3.5.1 Aktuelle prosesstrinn og deres funksjon 13 3.5.2 Data fra relevante vaske- og gjenvinningsanlegg 14 3.6 Markedsmuligheter og priser 15 3.7 Emballasjetyper som skaper utfordringer ved sortering og videre prosessering 15 3.8 Kvalitetsstandard for plastråvarer til ulike applikasjoner 19 3.8.1 Tilgjengelige standarder 19 3.8.2 Eksempler fra norske gjenvinnere 19 4. Anbefalinger 20 4.1.1 Generelt om valg av emballasjematerialer 20 4.1.2 Bruk av folie 21 Prosjekt: Plastemballasje Design for gjenvinning
4.1.3 Bruk av PP hard plast 22 4.1.4 Bruk av PEHD 23 4.1.5 Bruk av PET 24 Prosjekt: Plastemballasje Design for gjenvinning
1. Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Grønt Punkt Norge starter i 2016 et arbeid med å formidle kunnskap til sine medlemmer om sammenheng mellom design, produksjon og bruk av emballasje og kvalitet/mengde på den emballasjen som faktisk kan forventes å bli gjenvunnet. Det ble i mai arrangert en workshop med deltagelse fra større forbrukere av emballasje i Norge. Det var også startskuddet for et forprosjekt for å innhente og systematisere relevant kunnskap. Det er generelt behov for økt forståelse blant emballasjeprodusenter og forbrukere om hvordan sorterings- og gjenvinningsprosessene fungerer, med tilhørende muligheter og begrensninger knyttet til å oppnå materialgjenvinning og tilhørende kvalitetsaspekt. Det er mange parametere som er viktig ved valg av emballasje i forhold til å sikre produktkvalitet, holdbarhet og begrense produktsvinn. Det er og samtidig stort fokus på redusere materialforbruk og kostnader til emballasje. Det er behov for å forsterke krav til gjenvinnbarhet som en mer aktuell parameter som trolig må vektlegges vesentlig høyere i fremtiden for å møte nye krav fra EU. Det foreligger mye kunnskap samlet internasjonalt om dette temaet som er naturlig å bygge på, men samtidig er det noen spesielle forhold rundt bruk av emballasje i Norge som kan ha betydning for prioritering av løsninger. I dette forprosjektet har vi brukt Recoups designguide som en viktig kilde. I et neste steg vil det være naturlig å fremskaffe mer kunnskap internasjonalt og eventuelt samarbeide med andre organisasjoner, f.eks. innen EPRO og EXPRA. I lys av de forventede skjerpede EU-krav til materialgjenvinning, er det flere som når vurderer å sette økt fokus på design. Svenske FTI ønsker å gå enda lenger, nemlig innarbeide incentiver i sitt vederlagssystem, franske Ecoemballage har innført dette på noen begrensede områder allerede. DSD jobber også for å utvikle incentiver i Tyskland, gjennom et fond, mens EXPRA avventer de nye rammebetingelsene. Innenfor EPRO har man allerede utviklet og tatt bruk et verktøy for å sikre gjenvinnbarheten av PET flasker, nemlig gjennom European PET Bottle Platform, EPB. Her jobber hele verdikjeden sammen for å teste alle nye PET- flasker mht design for gjenvinning, før de settes på markedet. Basert på erfaringene i andre land, vil vi understreke at arbeidet på dette område er faglig utfordrende, administrativt og organisatorisk komplisert og politisk betent. Det stilles mange krav til emballasjen allerede, kravene kan ofte være motstridene, også miljømessig. En god forankring hos importører, handel, emballasjeprodusenter og emballasjebrukere er derfor viktig, ikke minst for å få en forståelse for at design er avgjørende både for å oppnå gjenvinningsmålene og for å holde kostnadene på et forsvarlig nivå. Store multinasjonale selskaper jobber også med dette, men prosessene for omstilling er krevende og tar ofte lang tid. Uansett må Grønt Punkt Norge og EPR selskapene ellers i Europa, sette saken på dagsorden, sammen fremskaffe mer kunnskap og dokumentasjon og samarbeide om fremtidens anbefalinger og modeller. Selv om våre returordninger skiller seg noe fra en del andre land, kan man hevde at forbruksvarer i meget stor grad er emballert på samme måte i Norge som i andre land. Basert på de nye gjenvinningsmålene, tvinges også andre land til å 1/24
utvide sine returordninger til all plastemballasje, dvs. i mange tilfeller derfor også inkludere brett og folie. 1.2 Formål med arbeidet Formålet med dette forprosjektet er å fremlegge de første relevante anbefalinger om valg av emballasjeløsninger i forhold til å oppnå høy grad av gjenvinning i praksis, ikke bare ut fra hva som er gjenvinnbart i teorien. Det er et formål at anbefalingene skal fremstå som relevante overfor emballasjeforbrukere i Norge hvor man også tar hensyn til emballasjetekniske forhold, holdbarhet, emballasjeforbruk, andre miljøforhold som kan gjøre en del emballasjeløsninger mindre aktuelle, selv om de vil gi økt gjenvinning. Utkast til rapport vil bli fremlagt overfor emballasjebrukere i en referansegruppe for å få tilbakemeldinger på foreløpige vurderinger og anbefalinger. 1.3 Avgrensninger Prosjektet gjelder kun emballasje hvor plast er hovedmateriale, men hvor også laminater med papir eller metall inngår som en del av produktet. Prosjektet knyttes i stor grad opp til den norske varestrømmen og de løsninger som man har for husholdningsplasten i dag, eller som er under utvikling, herunder planer for utbygging av sentrale sorterings- vaskeanlegg. Det er ikke lagt vekt på å knytte det opp mot internasjonale standarder som definerer kvalitet på produktene til resirkulering. 1.4 Organisering og gjennomføring Prosjektet er gjennomført av Mepex Consult etter oppdrag fra Grønt Punkt Norge. Det er innhentet og brukt erfaringer fra Grønt Punkt sin praksis med sortering og gjenvinning av husholdningsplast. Videre bygger rapporten på en rekke analyser og opplysninger fra andre prosjekter som Mepex har utført, spesielt knyttet til de sorteringsanleggene som er under utvikling i Norge. Det har vært en referansegruppe som har deltatt i workshop.. 2. Beskrivelse av metode og datagrunnlag 2.1 Systemskisse for verdikjeden som undersøkes Generelt kan verdikjeden for håndtering av emballasje fra det oppstår som brukt avfall deles inn i følgende ledd: 1. Oppsamling/innsamling 2. Mottak, balling/pressing og transport 3. Sortering 4. Vasking og ekstrudering 2/24
Det er i denne sammenheng spesielt sett nærmere på verdikjeden for husholdningsplast som i prinsippet omfatter de aller fleste typer emballasjeprodukter i plast. Det kan i prinsippet tegnes en verdikjede for kildesortert plast og en for plast som følger restavfallet for trinn 1-3 i listen over. Ett og samme sorteringsanlegg kan behandle kildesortert plast, kildesortert blandet emballasje og restavfall. Anlegg for vasking og gjenvinning vil både håndtere plast som er kildesortert og utsortert fra blandet avfall. Det er kunnskap som hva som skjer i sorteringsanleggene og vasking/gjenvinning som er avgjørende for å forstå skjebnen til de ulike emballasjeprodukter som inngår i avfallsstrømmen. Det gir grunnlag for anbefalinger som kan sikre gjenvinning. 2.2 Kunnskap om verdikjeden til norsk husholdningsplast 2.2.1 Karakterisering av plastemballasje fra husholdninger Mepex har de senere årene gjennomført en rekke plukkanalyser for å få fram et detaljert grunnlag for sammensetning av plast i kildesortert plastemballasje og i restavfall i Norge. Det er også gjennomført avfallsanalyser knyttet til ulike tester gjennomført på RoAF sitt sorteringsanlegg, både for restavfall og kildesortert plastemballasje som dokumenterer innholdet av plastemballasje i den norske avfallsstrømmen fra husholdninger. 2.2.2 Aktuell sorterings- og gjenvinningsteknologi Kunnskap om anvendt teknologi for å sortere og gjenvinne plastemballasje er avgjørende for å forstå hva som faktisk kan utsorteres til gjenvinning og brukes i nye produkter. Det er lagt vekt på beskrive aktuell teknologi som brukes for kildesortert plast i dag og som brukes i Norge for restavfall. Kunnskap fra RoAF og utforming av IVAR-anlegget med vasking er lagt til grunn for arbeidet, herunder utførte tester. 2.2.3 Data fra sorteringsanlegg og vaske- og gjenvinningsanlegg Mepex har i dette prosjektet valgt å bruke grunnlagsdata fra kjente prosjekter i Norge, både fra RoAF og anlegget for vasking av norsk husholdningsplast i anlegget som er under bygging i Stavanger. Det bygger på sammensetning i den norske avfallsstrømmen og relevant teknologi. Det foreligger en god del tester som dokumenterer utbytte og renhet av de ulike typer produkter ut fra anleggene i tillegg til driftsdata. 2.3 Litteraturstudie og kildemateriell Det er i denne omgang gjennomført et begrenset litteratursøk. Følgende hovedkilder er benyttet: Litteratur: - Plastic packaging, Recyclability by Design, Recoup 3/24
- Plastic films in food packaging, materials, technology and applications Mepex dokumenter - Plukkanalyser - Spesifikasjoner anlegg - Garantitester - Tester vasking og extrudering Kontakter: - Tomra - Folldal - Norner - EPRO - 4/24
3. Resultater 3.1 Sammensetning av plastemballasje husholdninger Norge 3.1.1 Kildesortert plastemballasje Det er gjennomført en noen plukkanalyser av kildesortert plastemballasje i ulike norske kommuner. Mepex har gjennomført de fleste av disse og sitter på underlagsdata. I tabell 3.1 fremgår sammensetning av kildesortert plastemballasje fra Trønderlag og Stavangerregionen. Det fremgår at sammensetningen er relativt lik i Trøndelag og Stavanger-regionen. Tabell 3.1 Sammensetning av plastemballasje fra kildesortering. SESAM IVAR Snitt Plastfolie totalt 50,0 % 46,7 % 48,3 % Plastfolie - PE-folie 38,0 % 35,3 % 36,6 % Plastfolie - PE-laminat 4,4 % 5,4 % 4,9 % Plastfolie - PP & annet 7,6 % 6,0 % 6,8 % Hard plastemballasje totalt 43,2 % 39,4 % 41,3 % Hard plastemballasje - PET-brett 10,1 % 9,1 % 9,6 % Hard plastemballasje - PET-flasker 4,1 % 2,9 % 3,5 % Hard plastemballasje - HDPE 7,1 % 7,0 % 7,0 % Hard plastemballasje - PP 12,4 % 11,3 % 11,9 % Hard plastemballasje - PS 2,6 % 2,4 % 2,5 % Hard plastemballasje - Annet 0,3 % 0,6 % 0,5 % Hard plastemballasje - Svart 6,6 % 6,1 % 6,4 % Andre plastprodukter 6,8 % 13,9 % 10,4 % Plast totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % Andel plast i strøm 87,4 % 90,0 % 88,7 % Det fremgår at en del av denne plastemballasjen er mindre egnet for materialgjenvinning. Følgende foreløpige vurderinger er aktuelle: - PE-laminat og annen folie er mindre egnet for gjenvinning. Bidrar til mulig forurensing av utsortert PE-folie til materialgjenvinning eller ender opp i blandet plast eller brenselprodukt. Utgjør 11-12 % av total mengde plast. Tallet er usikkert og kan være noe underestimert. - PS er en marginal plasttype i bruk og som få anlegg faktisk utsorterer til gjenvinning. Videre vil en god del av emballasjen være knust i mindre biter etter ballepressing og medføre at de ikke uansett blir utsortert til materialgjenvinning. - Svart plast er i dag i hovedsak produsert med bruk av carbon black, noe som gjør at den i dag ikke er et reelt potensiale for materialgjenvinning. - I Norge dominerer PET-brett i forhold til PET-flasker, noe som bidrar til en mindre attraktiv PET. Det kan være en del laminater og tilsetningsstoffer som er lite ønskelig - Produkter merket med 07 annen plast er sortert som annen plast i listen over. 5/24
3.1.2 Plast i blandet restavfall Det er mange plukkanalyser av restavfall innsamlet fra husholdninger, eksklusive det som er levert gjenvinningsstasjoner. Det er noen som har gjennomført detaljerte analyser av plastemballasjen. I tabell 3.2 fremgår aritmetisk snitt for de områder hvor det foreligger detaljerte analyser, splittet på områder hhv. med og uten kildesortering av plastemballasje. Tabell 3.2 Sammensetning av plastemballasje i restavfall Områder med kildesortering av plast Områder uten kildesortering av plast Plastfolie totalt 55,0 % 50,7 % Plastfolie - PE-folie 41,2 % 34,5 % Plastfolie - PE-laminat 7,6 % 7,6 % Plastfolie - PP & annet 8,6 % 8,6 % Hard plastemballasje totalt 34,6 % 39,8 % Hard plastemballasje - PET-brett 5,6 % 9,4 % Hard plastemballasje - PET-flasker 3,4 % 4,2 % Hard plastemballasje - HDPE 5,3 % 5,6 % Hard plastemballasje - PP 10,5 % 10,3 % Hard plastemballasje - PS 3,3 % 3,3 % Hard plastemballasje - Annet 1,6 % 1,4 % Hard plastemballasje - Svart 5,5 % 5,6 % Andre plastprodukter 10,5 % 9,5 % Plast totalt 100,0 % 100,0 % Andel plast i strøm 13,2 % 16,0 % Sesam, Fredrikstad og IVAR er områder med kildesortering av plast, mens RoAF er område uten kildesortering. Av disse er det kun Fredrikstad som har ikke kildesortering av mat. Plasten utgjør totalt 13 % av restavfallet i områder med kildesortering og 16 % i områder uten kildesortering. 3.1.3 Beregnet sammensetning av plastemballasje i det norske husholdningsavfallet Basert på de ulike analysene er det foretatt en beregning som gjelder for både det som er kildesortert og det som ligger i restavfallet. Det understrekes at dette er vekt av det plastmaterialet som er utsortert og det inkluderer noe fukt, smuss og produktrester. Feilsorteringer i plastemballasjen er holdt utenom. Faktisk mengde plastemballasje angitt i kilo per innbygger er noe lavere enn det som fremgår av tabell. Når det gjelder emballasje med vesentlig andel produktrester så er de registrert separat i disse analysene og ikke tatt med i mengden emballasje. Det gir også noe redusert mengde emballasje, men det er beskjedent. Generelt så viser de ulike analysene at sammensetningen er relativt sammenlignbar og virker således å variere i begrenset grad mellom ulike regioner når man ser på total mengde. Det understrekes at beregningen i kilo per innbygger bruker total mengde restavfall innsamlet og 6/24
kildesortert plastemballasje per område. Ofte er den mengden plastemballasje som tas inn via gjenvinningsstasjonene inkludert. Total nevner for plastemballasje frahusholdninger i Norge er på ca. 18,5 kg/innbygger i 2015 (Grønt Punkt). Det kan sammenlignes med 23,8 kilo fra tabell 6.3. Det kunne indikere at smuss, mv kunne i snitt utgjøre 22 % av plast som er registrert basert på plukkanalyser, hvorav om lag 70 % ligger i restavfallet. Bæreposer er inkludert i tallene. Tabell 6.3 Nøkkeltall for sammensetning plastavfall i vekt- % og kg/innbygger 2014-2015 Prosent Snitt kg/innb Spredning Plastfolie totalt 52,9 % 14,1 13,3 15,2 Plastfolie - PE-folie 37,5 % 10,0 9,1 11,7 Plastfolie - PE-laminat 7,2 % 1,9 1,6 2,4 Plastfolie - PP & annet 8,2 % 2,2 1,9 2,6 Hard plastemballasje totalt 36,7 % 9,7 8,9 10,5 Hard plastemballasje - PET-brett 6,9 % 1,8 1,2 2,5 Hard plastemballasje - PET-flasker 3,7 % 1,0 0,7 1,1 Hard plastemballasje - HDPE 5,5 % 1,5 1,4 1,5 Hard plastemballasje - PP 10,4 % 2,8 2,5 3,0 Hard plastemballasje - PS 3,2 % 0,8 0,8 0,9 Hard plastemballasje - Annet 1,5 % 0,4 0,1 0,6 Hard plastemballasje - Svart 5,5 % 1,5 1,3 1,7 Andre plastprodukter 10,4 % 2,8 2,5 3,3 Plast totalt 100,0 % 26,6 25,8 28,3 3.2 Sorteringsteknologi plast Plastemballasje lages av en rekke ulike typer plastmateriale og ofte består et og samme emballasjeprodukt av en kombinasjon av ulike typer plastmaterialer. Fra husholdninger består avfallsstrømmen av mange små enheter som samles inn i et felles system, enten basert på kildesortering av plast eller sammen med restavfallet. Sorteringsteknologi anvendes både i sorteringsanlegg og anlegg for vasking og konvertering til nytt plastråstoff. Det er derfor relevant å se de ulike prosessene i sammenheng, men som regel er det adskilte anlegg for dette i markedet. Anlegget som er under bygging i Stavanger vil bestå både av komplett sortering og vasking/konvertering for folie og PEHD og PP plast. Det gir muligheter for å kunne optimalisere de to prosessene i forhold til utbytte og renhet. NIR-teknologi NIR teknologi er som regel kjernen i anvendt teknologi for å identifisere plasttyper og sørge for å skille på ulike typer plast. Near Infra Red stråling kan gjenkjenne ulike plastmaterialer ved å lese refleksjonen i overflaten av et produkt. Dyser med trykkluft kan blåse ut de 7/24
identifiserte objekter av en viss type. Trykkluften kan variere i styrke for å kunne regulere vekten på det som skal kunne blåses ut. På den måten kan for eksempel tunge enheter med produktrester unngå å bli utsortert For produkter som består av ulike materialer i overflaten kan det være noe tilfeldig hvor på produktet strålene treffer og det er en mulig feilkilde ved sortering. I prinsippet vil etiketter, sleeves, lokk, film, korker av et annet materiale enn hovedproduktet kunne bidra til feil sortering. Jo mer det andre materialet dekker produktet jo mer øker sannsynligheten. Det anvendes normalt både positiv og negativ sortering, hvor positiv sortering skiller ut de produktene man ønsker, mens negativ sortering brukes for å fjerne feilsorteringer og oppgradere kvaliteten på en varestrøm utsortert for gjenvinning. NIR teknologien kan brukes for å sortere etter: - materialtype (PE, PP, PET, PS, PVC, mv) - produktform (flasker og skåler) - klar og farget plast (ulike farger) - spesifikke merkeprodukter (kan fjerne spesielt uønsket emballasje) - vekt (fjerne delvis fylt emballasje) Teknologien har en evne til å identifisere et spesifikt produkt ved at refleksjonen fra produktet gir et spesielt fotavtrykk eller spekter som er gjenkjennbart. Teknologi basert på ulik egenvekt/form Plastemballasje og ulike forurensninger som følger med har ulik egenvekt og det er en egenskap som kan brukes for å skille de ulike produktene fra hverandre. Påfølgende tabell angir relevant egenvekt for noen plasttyper 1 Fargepigmenter og andre additiver kan påvirke egenvekten noe og bidra til å gjøre separasjonen mindre presis. Bioplast som PLA har egenvekt større enn 1 og kan ha egenvekt lik PET. 1 Plastic packaging, Recyclebility by design. Recoup 2015 8/24
Synk/flyt teknologi brukes mye for plastsortering og benyttes som regel i vaskeanlegg for å oppgradere kvalitet fra sorteringsanlegg. I konvensjonelle vaskeanlegg med kaldt eller varmt vann vil typisk tunge plasttyper synke og kunne skilles fra de typer som flyter. Ved vaskeprosessene blir materialet normalt kvernet ned til mindre flak på rundt 10-14 mm. I disse prosessene fjernes mye av lim, etiketter, mv. Det gjelder også produktrester som løser seg opp i vann og lar seg vaske av. Sentrifuger og hydrosykloner kan brukes som en mer effektiv våtsortering etter vasking for å oppgradere materialet ytterligere og fjerne materiale med annen egenvekt. Etter tørking av materialet kan en ytterligere oppgradering skje ved vindsikt for eksempelvis å fjerne papir og film fra harde plastflak. Det er også mulig å sortere kvernende plastflak med bruk av optisk sortering eller NIR for å skille på plastfarge eller -type. Det er ikke vanlig i bruk for gjenvinning i dagens marked. Ved ekstrudering av resirkulert plastråstoff i form av flak eller agglomerat varmes den aktuelle plasttypen til smeltepunkt og filtreres gjennom spesielle filtre som også fjerner en del gjenværende uønskede elementer. Lysåpning på filteret kan variere fra 90 til 300 my. Smeltepunkt varierer for ulike typer plastmaterialer fra 130 C til 250 C. PEHD smelter ved 130 C, PP ved ca. 160 C og PET ved 250 C. Plast og andre stoffer som ikke smelter vil oppleves som korn i påfølgende produktoverflater nedsette kvaliteten. Noe mer om smeltepunkter.. Eksempelvis vil en HDPE flaske med PET sleeve kunne ha følgende vei gjennom prosessen: - Først blir produktet feilaktig identifisert som et PET-produkt ved positiv sortering - Deretter blir ikke produktet identifisert som uønsket i PET-strømmen ved negativ sortering og ender opp som en forurensning i PET-kvalitet - Ved vaskeanlegg for PET vil PEHD flyte opp og skilles fra som en forurensning (ca. 90 % renseeffekt). Det medfører tap av materialet (produktet blir ikke gjenvunnet) - Noe PEHD vil kunne følge med varestrømmen avhengig av påfølgende trinn - Resterende PEHD vil smelte ved 130 grader og skilles ikke ut ved filtrering, men ende opp i PET-sluttprodukt som forurensning 3.3 Sorteringsanlegg kildesortert plast Det er antakelig ikke to sorteringsanlegg som er helt like. De er designet og driftes på ulike måter. Grønt Punkt har levert til anlegg i Tyskland og Sverige i mange år i samarbeid med Plastkretsen/FTI. Anleggenes utforming er ikke vurdert. Flere av disse anleggene er spesialisert på å oppnå høy gjenvinningsgrad ved å produsere en stor andel mixed plast som agglomereres og gjenvinnes til grovere produkter. Ved agglomerering er det normalt ikke vasking i forkant og urenheter og produktrester som følger varestrømmen går inn i prosessen. 9/24
Tabell 3.3. Anlegg som sorterer kildesortert husholdningsplast fra Norge 2015. Anlegg Kedenburg (tidl. Dela) Swerec Kort beskrivelse Sorteringsanlegg som mottok 39 % av kildesortert plast til GPN I 2015. Sorterer på alle relevante kvaliteter, men rapporterer 57 % som film fordi de blander mixed plastic i film. Om lag 20 % energifraksjon og 7 % rapportert som mixed plastic Sorteringsanlegg som mottok 38 % fra GPN I 2015. Sorterer på alle relevante kvaliteter unntatt PS. Rapporterer 34 % som film. Om lag 20 % energifraksjon. Har i ettertid vist at de ikke har klart å håndtere mix plastic som utgjorde 27 % Eing Om lag 19 % ble sendt til dette anlegget som agglomerer 94 % av det som mottas som en blandet plastkvalitet. Defineres som gjenvinningsanlegg. Kun 6 % energifraksjon. Produkt brukes til Relux Mottok under 4 % av kildesortert plast. Hovedprodukt er agglomerat, samt blandet hard plast. 20 % energifraksjon Tabell 3.4 viser samlet resultat slik det er rapportert til Grønt Punkt. Andelen film er ikke korrekt for 2015 pga. at det ene anlegget har rapportert blandet plast som film. Tabell 3.4 Resultater for alle 4 anlegg under ett i 2014 og 2015 Input inkl avfall Snitt resultat 2015 Snitt resultat 2014 Film, PELD 35,4 % 17,3 % Rigid plastics 0,6 % 0,6 % PP 6,0 % 6,2 % PE 4,7 % 5,2 % PS 0,2 % 0,3 % PET 2,9 % 3,3 % Mixed plastics 33,8 % 47,6 % Plast totalt 83,7 % 80,5 % RDF 7,2 % 9,9 % Other energy 9,2 % 9,6 % Rest totalt 16,3 % 19,5 % Resultat for en testkjøring hos Dela/Kedenburg med plast fra Oslo er vist til tabell 3.5. Det fremgår at utbytte for flere av de ulike plastkategoriene er relativt lave, men at det blir en relativt stor blandet kategori. 10/24
Tabell 3.5 Resultat fra testkjøring, utgående mengde og beregnet utbytte ut fra plukkanalyse Ut fra sorteringsanlegg Testkjøring Inn til sortering Plukkanalyse Beregnet Utbytte Vekt kg % % % Mixed PET 496 5,9 % 18,8 % 31,1 % HDPE 363 4,3 % 6,5 % 66,2 % PP 480 5,7 % 11,3 % 50,1 % LDPE 2 270 26,8 % 32,3 % 83,1 % Mixed film 519 6,1 % 12,6 % 48,5 % Mixed PO 2 050 24,2 % 6,2 % Ferrous metal 0 0,0 % Rest 2 290 27,0 % 12,2 % % Sum 8 468 100,0 % 100,0 % 3.4 Anlegg for sortering restavfall 3.4.1 Prosessledd i relevant teknologi Rådende teknologi baserer seg på bruk av NIR. Som regel består et NIR sorteringsanlegg av følgende enheter. Anlegg for kildesortert plast har en noe enklere utforming av de første trinnene med sikter og polymersorterer. Tabell 3.6 Hovedkomponenter for et sorteringsanlegg for restavfall. Komponent Sikt Poseåpner Sikter (trommelsikt, stjernesikt, Polymer sorterer NIR Ballistisk separator Funksjon Sikt en vil skille ut store komponenter, herunder store sekker og poser som kan gå til en kvernløsning i stedet for en mer skånsom poseåpner Få åpnet alle poser slik at de kan tømmes i påfølgende prosess og frigjør innholdet hvor emballasjen ligger. Dårlig funksjon her vil medføre at poser med innhold vil kunne følge med strømmen og i sin helhet utsorteres som plast. Videre vil det være finsikter for fjerne uønsket finstoff tidlig i prosessen. Her vil en del små enheter plastemballasje fjernes og representerer et tap i prosessen Dette er effektive enheter som tar ut all plast fra varestrømmen med 90-100 % effektivitet for alle typer plast. Enhet for å skille folie (2D) fra flasker, brett og kanner (3D). Erfaring viser at en del tynn hard plast, herunder PET-brett i stor grad kan ende i foliefraksjonen etter ballistisk. 11/24
Separate NIR linjer for sortering PE-film Separate NIR linjer for utsortering 3D Renselinjer NIR for å fjerne feilsorteringer i produktene Bunker og presse Det skjer her en positiv utsortering av PE-film. PE-laminater vil også registreres som film. Resten ender opp i mixed plast. Her skjer en positiv utsortering av de ulike typer hard plast, HD,PP, PET, PS. Resten ender opp i mixed plast I utlandet vil det ofte være manuell sortering for å fjerne feilsorteringer i plaststrømmene etter NIR sortering, mens RoAF-anlegget også har automatisert dette. Det vil være normalt en bunker for hver plasttypesom tømmes vekselvis og sendes til ballepresse. Pressing er nødvendig selv for å kunne få en fornuftig lager. 3.4.2 Utbytte og renhet ved sortering Generelt defineres overordnede funksjonskrav til sorteringsanlegg ut fra samlet utbytte og renhet på utsortert plast. Utbytte ved sortering regnes som den andelen av en definert type emballasje som faktisk utsorteres i en varestrøm som går videre til gjenvinning. Feilsorteringer i varestrømmen skal da ikke telle med. Renhet i en varestrøm angir hvor mye av varestrømmen som er korrekt utsortert i vekt-%. Normalt angis utbytte og renhet ved sortering for samlet vekt med fukt og produktrester per utsortert plasttype, eksempelvis folie, PEHD, PP og PET. Utbytte og renhet fastsettes som regel ved garantitester hvor man gjennom plukkanalyser kartlegger innholdet av alle utgående varestrømmer fra et sorteringsanlegg, evt. ser det opp mot analyser av inngående varestrøm. Emballasjeenheter som inneholder en vesentlig andel produktrester kan evt. fjernes fra potensialet da dette ofte kan være uønskede enheter pga. innhold av enten kjemikalier som kan påvirke gjenvinningen, eller mat som bidrar til lukt og bakterievekst ved påfølgende transport og lagring. I en normal driftsituasjon og med relevante driftsdata vil utbytte angis i forhold til samlet inngående varestrøm. Det er en annen tallverdi for utbytte som ikke i samme grad sier hvor godt anlegget fungerer. Her vil kvalitet på mottatt vare inn og renhet i produktene ut av anlegget påvirke faktisk utbytte uten at det måles. Garantitester for å dokumentere anleggenes funksjon kan ofte avgrenses til funksjonen til de ulike anleggsdeler og gir ikke nødvendigvis total massebalanse. RoAF anlegget Anleggets funksjon er dokumentert gjennom nye garantitester i desember 2015 etter ombyggingen og utvidelsen av anlegget. Det er de mest relevante erfaringstall som bør 12/24
kunne brukes. Det understrekes at man faktisk utbytte i driftssituasjon. For RoAF i tabell 3.7 inngår ikke tap i finfraksjonen som utsorteres før polymer sortering. Tabell 3.7 Oppnådde resultater fra garantimålinger for RoAF-anlegget Plasttype Utbytte Renhet PE-folie (inkl PE-laminat) 84-89 93-96 PEHD 74-80 97 PP-hard 70-75 96-98 PET- flasker 70-75 97 PET-beger/brett (inkl film) 60-62 97 For plastmaterialet som ikke blir utsortert så havner hovedandelen i en blandet plastfraksjon som er mer krevende å ettersortere eller gjenvinne. Noe vil også følge mer restavfallet. Det er gjennomført noen ulike tester på RoAF-anlegget, en som også inkluderer kildesortert materiale. Testen for kildesortert materiale ga relativt lavt utbytte, og det viste seg at mye god plast endte opp i restfraksjon 60-150 mm. Det er behov for flere tester for å vurdere hvor effektivt anlegget kan være på kildesortert plast. Generelt skal man være forsiktig med å trekke for raske konklusjoner ut fra enkeltstående og noe tilfeldige tester. 3.5 Anlegg for vasking og granulering av plast 3.5.1 Aktuelle prosesstrinn og deres funksjon I dette kapittelet er planlagte anlegget i Stavanger brukt som eksempel for å beskrive et avansert anlegg for vasking og gjenvinning av husholdningsplast. Det er designet for å behandle utsortert PE-folie, PP og PEHD. Anlegget baserer seg på polyolefiner med egenvekt under 1 kg/m3. Hver plasttype behandles hver for seg i samme anlegg. Det er derfor behov for mellomlagring og balling. Folldal Gjenvinning har et anlegg for gjenvinning av folie i Norge i hovedsak basert på landbruksfilm og krympe- og strekkfilm fra næringsliv. De har også tatt imot begrensede mengder plastfilm utsortert fra RoAF-anlegget. Anlegget har en kald vaskeprosess og.. Vaskeanlegget som skal etableres i Stavanger består forenklet av følgende hovedenheter som vist il tabell 3.8. En forenklet figur av hele IVAR-anlegget er også tatt inn i rapporten. Tabell 3.8 Komponent Kvern Funksjon Åpner baller og grovkverner materialet (80 mm). Kan suppleres med magnet for å fjerne metallbånd fra ballene. 13/24
Forvasker Våtkvern Friksjonsvasker, varmt vann (turbovask) Separasjonstank og sentrifuge Tørker Vindsikt Ekstruder med filter Fjerner mye av produktrester og tunge partikler Maler materialet ned til 10-15 mm biter I dette trinnet løses lim opp og etiketter løsner Her skjer det en separasjon av plast med annen egenvekt, Tyngre plast fjernes relativt effektivt. (PET, PS, PVC) Tørker produkt før vindsikt og ekstruder Her fjernes ytterligere forurensinger etter prosessen, som kan være papir eller folie i hard plast fraksjonene. Smelter plastråstoff og produserer granulat. Ulike typer filtere kan gi ulike tap av plastmateriale. IVAR planlegger to filtere i serie med hhv. 300 og 100 my. Tap kan variere fra 2-6 %. 3.5.2 Data fra relevante vaske- og gjenvinningsanlegg Det er ut fra relevante erfaringer og testkjøringer på materiale fra RoAF anlegget foretatt kalkyler av forventet utbytte i vaske- og gjenvinningsprosessen. Det er flere tapsledd i denne prosessen hvor man både fjerner forurensninger og uønsket plast, samt en del ønsket plast. Det er vanskelig å spesifisere direkte hva som er tap av ønsket plast. Eksempelvis kan innkommende material bestå av 5-10 % produktrester/fukt og 5 % av direkte feilsorteringer fra sorteringsanlegg. Dette er materiale som uansett ikke utgjør et reelt potensiale for denne type gjenvinning. Følgende spesifikasjoner forventes å oppfylles for vaske- og gjenvinningsanlegget: Tabell 3.9 Plasttype Utbytte Renhet Folie 65-70 % Min 99,7 % PEHD 75-78 % Min 99,7 % PP 70-75 % Min 99,7 % Det er gjennomført tester som ikke ga optimale resultater for folie ved den aktuelle sentrifuge pga. innstillingene. Tall for hva som er faktisk tap av plastmateriale i prosessen er usikre. 14/24
3.6 Markedsmuligheter og priser I påfølgende tabell er det satt opp aktuelle prisnivåer for materiale i det tyske markedet for å illustrere hvordan verdien varierer ut fra de ulike ledd i verdikjeden. Transportkostnader vil gjøre at prisene under norske forhold vil være avvikende. Tabell 3.10 Prisnivåer for plastmateriale i det tyske marked, juni 2016 (Eur/tonn) Sortert materiale Regranulat Jomfruelig plast PE-film, blandet farger husholdning PEHD, blandet farget 70 500-550 300 600-650 PP, blandet farget 300 550-600 PET- blandet flasker, beger, brett farget 0 PS 160 Det fremgår at en blandet PET kvalitet har nå nær null verdi. Det betyr negativ verdi levert fra norske anlegg. Det betyr at en blandet PET fraksjon ikke er lønnsom å sende til materialgjenvinning slik markedet er i 2016, men at forbrenning er bedre økonomisk. RoAF kjører nå et flaskeprogram for PET slik at man i hovedsak får ut flasker og lite beger og brett. Blandet farget PE-film fra husholdning har en positiv verdi, men mye av den forsvinner ved evt. frakt til Tyskland. Folldal Gjenvinning som trenger råvarer har kunnet betale noe mer da det har fått en fornuftig fraktløsning med returfrakt for uttransport av ferdig granulat. Det fremgår at prisene for regranulat av riktig kvalitet er vesentlig høyere og at spesielt for film er det en stor forskjell. Produksjon av regranulat kun fra husholdningsplast er ikke normalt og det kan være at prisen angitt ikke er helt realistisk. 3.7 Emballasjetyper som skaper utfordringer ved sortering og videre prosessering Type emballasje Fylt emballasje - rester som skaper problemer Utfordring Produktrester kan være en stor utfordring. Ved å innstille trykkluften i dysene som blåser materialet ut kan tunge enheter med vesentlig innhold av produktrest unngå å havne i utsortert materiale, men 15/24
vil da fort havne i mixed plast. For matemballasje og rengjøringsmidler vil som regel produktrester i emballasjen bli vasket ut i vaskeanlegg. Produktrester som ikke er løselige i vann og ikke vaskes ut/separeres kunne følge med produktet videre. Det er erfaring med at patron med silikon emballert i PP kan skape problemer. Det kan være mulig å programmere NIR maskiner til å identifisere spesifikke produktmerker. Ved agglomerering av blandet plast som ikke er vasket vil produktrestene delvis inngå i sluttproduktet. Anbefaling: Design emballasje som gir lite produktrester Biologisk nedbrytbar plast Det er mange typer «bioplast» og disse kan skape ulike utfordringer i prosesser for sortering og gjenvinning. Generelt kan dagens anlegg håndtere en viss mengde bioplast, forutsatt at de ikke identifiseres som PE, ol. Det vil uansett være en risiko for at biologisk nedbrytbar plast kan ødelegge gjenvinningen. Anbefaling: Unngå bruk av bio-nedbrytbar plast om mulig, spesielt i kombinasjon med vanlig plast Små enheter Emballasje som er knust I mange anlegg vil små enheter gå tapt og ikke gå til gjenvinning. Ofte benyttes sikter som fjerner materiale på mellom 50-80 mm. Både PP og PS emballasje er relative sprø og kan i stor grad knuses ved balling av materiale og mange produkter kan dermed ende opp i små biter som ikke blir gjenvunnet. Balling er helt vanlig for å redusere lager- og transportkostnader. Anbefaling: Unngå å bruke sprø plast som enkelt knuser. Emballasje som består av flere materialer Det er generelt en utfordring både ved sortering og gjenvinning. Ved sortering kan det være tilfeldig om produktet ender i riktig strøm og selv med moderne vaske- og gjenvinningsprosesser vil det følge med forurensninger hele veien. Anbefaling: Bruk monomaterialer så langt det er mulig og unngå PE-folie på PET og PP Laminater plastbarrierer Det er stor bruk av laminater både for PE, PP og PET film. Det er en lang rekke laminater med ulike egenskaper, med formål å hindre oksygen å trenge 16/24
gjennom emballasjen å påvirke holdbarhet til produktet. PE-laminat vi som hovedregel identifiseres som PE og utsorteres som PE-folie. Det må forventes at påfølgende vaske- og separasjonsprosesser ikke effektivt fjerner laminater som kan skape mulige problemer i gjenvinningsprosess og produktkvalitet. Anbefaling: Bruk laminater av monomateriale og unngå PE i kombinasjon med andre materialer Alu-laminater PE Alu-laminater i kombinasjon med PE er en minst like stor utfordring og vil ofte bidra til å tette igjen filter ved ekstrudering av folie og er uønsket. Fragmenter vil også ende i sluttprodukt. Anbefaling: Unngå plast med alubelegg PP- folie og laminater Både ren PP-folie og laminater (snack-poser, ol) er ikke egnet for materialgjenvinning og bør unngås. Kan skape forurensning i PE-folie som er vanskelig å skille ut i vaskeprosess. Anbefaling: Bruk film som er egnet til materialgjenvinning, dvs. PE-film Sleeves og etiketter Sleeves og store etiketter kan medføre feilsortering. Som hovedregel bør de være av samme materiale som hovedemballasjen Anbefaling: Bruk sleeves og etikketter i samme materiale som hovedemballasjen Svart emballasje I dag så benyttes carbon black som fargestoff i svart plast, noe som gjør at dagens NIR-teknologi enda ikke kan identifisere og sortere ut svart PP, PET, PEHD til materialgjenvinning. Anbefaling: Ikke bruk carbon black i mørk emballasje Farget emballasje og fargepigmenter Tuber Gjennomfarget emballasje er generelt mer uønsket ved gjenvinning enn klar/transparent emballasje. Tuber er ofte en utfordring når det kommer til gjenvinning pga. laminater, korker, forseglinger og produktrester. Anbefaling: Bruk monomaterialer og kork og kropp i samme materiale Korker og forseglinger 17/24
18/24
3.8 Kvalitetsstandard for plastråvarer til ulike applikasjoner 3.8.1 Tilgjengelige standarder ISO ISO 15270:2008 Plastics -- Guidelines for the recovery and recycling of plastics waste ASTM ASTM D 7209, Standard Guide for Waste Reduction, Resource Recovery, and Use of Recycled Polymeric Materials and Products ASTM D7209-06 Standard Guide for Waste Reduction, Resource Recovery, and Use of Recycled Polymeric Materials and Products (Withdrawn 2015) 3.8.2 Eksempler fra norske gjenvinnere Folldal Kunder fra sorteringsanleggene i Tyskland IVAR-anlegget 19/24
4. Anbefalinger 4.1.1 Generelt om valg av emballasjematerialer Både bruken av teknologi og markedet for plastsortering og -gjenvinning er under utvikling. Det vil være med på å kunne endre hva som er gjenvinnbart over tid. Anbefalingen bygger på en vurdering av situasjonen i 2016 og hva som faktisk skjer med den norske plasten Økt standardisering i av bruk av emballasjematerialer kan gi positive effekter. Det er ikke minst viktig for å kunne møte en etterspørsel etter resirkulert plastråstoff. Ved å konsentrere volumet om noen få hovedtyper emballasje kan det forbedre vilkårene. De må forventes nye standarder som definerer gjenvinnbarhet. I den sammenheng kan det skilles på ulike nivåer for gjenvinning. Generelt betraktes 1-3 i listen under som å være gode løsninger uten stor grad av downcycling. 1. kan fullt ut gjenvinnes til samme produkt 2. kan delvis gjenvinnes til sammen produkt 3. kan gjenvinnes til nye produkter av samme materiale men med andre applikasjoner 4. kan gjenvinnes til nye sammensatte produkter (grove produkter) 5. kjemisk gjenvinning 6. produksjon av drivstoff, ol Bruk i stor grad monomaterialer i samme emballasjeprodukt Kombinasjon av ulike materialer og plasttyper bidrar til redusert muligheter for gjenvinning på den ene siden og potensiale for økt forurensning i gjenvunnet produkt på den annen. Noen kombinasjoner er mulig og skaper mindre problemer. PS-emballasje blir i liten grad gjenvunnet Under norske forhold kan man generelt si at PS emballasje er en marginal type emballasje som i liten grad blir gjenvunnet til nye PS produkter. Det har vært en tendens til at en del emballasje som tidligere var i PS nå bruker PP produkter, blant annet til meieriprodukter. Det gir en direkte påvirkning ved å øke gjenvinningen. PET-beger/brett lav markedsinteresse og verdi I Norge er det en stor andel PET-emballasje brukt til beger og brett. Kun 32 % består av PETflasker. Markedet for blandet PET er svakt i forhold til PET-flasker til drikkevarer. Gjennomfarget PET skåler reduserer kvaliteten ytterligere, samt vesentlig innslag av PElaminater fra folielokk. RoAF får for tiden ikke solgt blandet PET og tester ut å sortere en kvalitet med hovedvekt på flasker. PEHD og PP fremstår som to typer hard plastemballasje som er godt egnet for materialgjenvinning. Det er kun PE-film som faktisk gjenvinnes av emballasjefilm I markedet er det PE-film som er rådende og det er ikke aktuelt med utsortering av PP film eller PVC film fra husholdningsplast, selv om det er teknologisk mulig. 20/24
Velg laminater med omhu og unngå værstingene Folielaminater vil det alltid være nødvendig å bruke til matvarer. Det gjelder både PE folie og PP-folie som begge skaper utfordringer. Valg at type barrieremateriale er avgjørende for at det skal skape minst mulig problemer med gjenvinningen. Det vises til beskrivelse for hvert materiale under. Bionedbrytbar plast ikke kompatibel med materialgjenvinning av plast Det er ulike typer bioplast på markedet og generelt skal man være tilbakeholden med å bruke bioplast som kan forurense vanlig plastemballasje. Det er viktig å skille på biologisk nedbrytbar plast som er laget for at plasten ikke skal være bestandig, men brytes ned i naturen til mindre (usynlige) bestanddeler. Karbonfotavtrykket til bioplast er ikke nødvendigvis lavt selv om mye kan bestå av fornybare materialer. Det blir ikke bedre av at plasten ikke kan gjenvinnes til nye produkter, og har potensiale for å ødelegge for annen gjenvinning. Bioplast skal derfor brukes med omhu. Svart plast med carbon black blir ikke utsortert for materialgjenvinning. Unngå bruk av carbon black i fargestoffene om du ønsker at emballasjen skal gjenvinnes. Emballasje som er enkel å tømme og gir mindre produktrester. Produktrester kan skape en del problemer i verdikjeden for sortering og gjenvinning og bidra til redusert produktkvalitet. Ikke velg emballasje ut fra muligheten for kjemisk gjenvinning Kjemisk gjenvinning har vært under utvikling i mange 10-år, men det er fremdeles ikke kommersielle løsninger i markedet som man kan støtte seg til. Det er også uklarhet om hva som evt. vil godkjennes som materialgjenvinning og om det er miljømessig gode løsninger. 4.1.2 Bruk av folie Tabell 4.1 Materialvalg Fargevalg Generell anbefaling Det er kun PE-folie som i dag er praktisk mulig å sortere og mekanisk gjenvinne Unngå svart folie og sterke farger kan være uønsket Forklaring PP folie, PET folie og PVC folie brukt til husholdningsprodukter er i praksis ikke gjenvinnbar til nye plastprodukter av tilsvarende kvalitet. Mye vil ende opp i en blandet plastkvalitet med tilhørende lavere markedsvolum og verdi. Svart (carbon black) kan ikke automatisk utsorteres med dagens teknologi 21/24
Laminater Etiketter Lim, ol Trykk og trykkfarger Forseiling/åpning Velg monomaterialer. Velg evt. laminater som EVOH, PA og MXD6 om nødvendig Velg samme materiale som hovedemballasje Unngå PVC, PET, metallbelegg, mv. Ikke for store papiretiketter Vannløselige produkter, minst ved 80 C EUPIA, moderat omfang av direkte trykk Folie bør være praktisk og enkel å fjerne fra annen emballasje (brett, mv) Unngå PVDC, BOPP Vaske og gjenvinningsprosess kan normalt skille de ulike typene plast rimelig godt, men det vil være rester som følger med produktet. Papir kan skape problemer i vaskeanlegg Viktig at det er mulig å vaske av effektivt i vaskeanlegg. Folie sammen med PET-beger vil kunne medføre tap av materiale ved sortering. Eksempler på folie som er lite egnet for gjenvinning: PP film PP-laminat PE-alu laminat PE og papirlaminat Ståposer i ulike laminater 4.1.3 Bruk av PP hard plast Tabell 4.2gjelder for hard plastemballasje i PP som omfatter flasker, kanner, spann, beholdere, beger, tuber, lokk, mv. Tabell 4.2 Fargevalg Kork/lokk Laminater Generell anbefaling Unngå svart og gjennomfarget materiale Velg samme type materiale, evt. PE Unngå Forklaring Svart (carbon black) kan ikke automatisk utsorteres med dagens teknologi Kan normalt akseptere inntil 5 % PE. PE har lavere smeltepunkt og vil dermed inngå i en homogen blanding med PP 22/24
Forseiling/pakning Sleeve og etiketter Trykk og trykkfarger Lim, ol Ingen rester igjen etter åpning eller rest i PP/PE Velg samme materiale. Unngå PVC, PET, metallbelegg, mv. Ikke for store etiketter EUPIA, moderat omfang av direkte trykk Vannløselige produkter, minst ved 80 C Rester i annet materiale vil delvis kunne fjernes i vaskeprosesser, men ikke fullt ut. Feilsortering med NIR er hovedutfordringen, vaske og gjenvinningsprosess kan normalt skille de ulike typene plast rimelig godt. Papir er uønsket. Viktig at det er mulig å vaske av effektivt i vaskeanlegg. Eksempler på uønsket emballasje i PP - PP med HD kork - PP med sleeve i PET - 4.1.4 Bruk av PEHD Fargevalg Kork/lokk Laminater Forseiling/pakning Sleeve og etiketter Generell anbefaling Unngå svart og gjennomfarget materiale Velg samme type materiale, evt. PP Ingen rester igjen etter åpning eller rest i PP/PE Velg samme materiale. Unngå papir, PVC, PET, metallbelegg, mv. Forklaring Svart (carbon black) kan ikke automatisk utsorteres med dagens teknologi Kan normalt akseptere noe % PP. PP har høyere smeltepunkt og vil dermed ikke flyte helt ut Rester i annet materiale vil delvis kunne fjernes i vaskeprosesser, men ikke fullt ut. Feilsortering med NIR er hovedutfordringen, vaske og gjenvinningsprosess kan normalt skille 23/24
Ikke for store etiketter de ulike typene plast rimelig godt. Papir er uønsket Trykk og trykkfarger Lim, ol EUPIA, moderat omfang av direkte trykk Vannløselige produkter, minst ved 80 C Viktig at det er mulig å vaske av effektivt i vaskeanlegg. 4.1.5 Bruk av PET Gjelder både flasker og brett, beger, mv. Fargevalg Generell anbefaling Unngå svart og gjennomfarget materiale Forklaring Svart (carbon black) kan ikke automatisk utsorteres med dagens teknologi Kork/lokk Kan bruke PP og PE Fjernes effektivt i vaskeprosess. Lav risiko for feilsortering Laminater Forseiling/pakning Sleeve og etiketter Trykk og trykkfarger Lim, ol Må unngå mest mulig laminater og plasma belegg Ingen rester igjen etter åpning eller rest i PP/PE Velg samme materiale til sleeve (PET) Unngå PVC, metallbelegg, mv. Ikke for store etiketter av PE, PP og papir EUPIA, moderat omfang av direkte trykk Vannløselige produkter, minst ved 80 C Kan være utfordringer å fjerne dette i vaskeanlegg. Gjenvinning meget følsom for ulike forurensninger. Rester i annet materiale vil delvis kunne fjernes i vaskeprosesser, men ikke fullt ut. PVC, EVA, PLA Feilsortering med NIR er hovedutfordringen, vaske og gjenvinningsprosess kan normalt skille de ulike typene plast rimelig godt. Papir er uønsket i større mengder Viktig at det er mulig å vaske av effektivt i vaskeanlegg. Det er en utvikling i retning av mer PET-emballasje som gir større variasjon i PET og tilhørende utfordringer i gjenvinningen. Det gjelder også fargevalg og bruk av laminater med oksygenbarriere. 24/24