Arkivkode: FU sak : 20/11. Sak nr.: Møte:

Like dokumenter
Marie Curie Actions: European Industrial Doctorate. Per Magnus Kommandantvold, Internasjonal avd. 9/12-11

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Internasjonalisering. August 2013

Marie Curie Actions og næringslivet

Finansiering nye kontrakter - pr. år og kumulativt, mill. NOK

FORSKERSTØTTE, EKSTERN FINANSIERING OG SØKNADSMULIGHETER. Forum for forskerledere 19.juni 2017

Kolumnetittel

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Sak nr.: Møte:

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

FU 4/16 Utarbeidelse av handlingsplan for styrket deltagelse i EUs rammeprogram for forskning, utvikling og innovasjon

Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus

FUGE-videreføring av UiBs satsing

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø

EU en stadig viktigere kilde til forskningsfinansiering. Gudrun Langthaler, EU-kontoret Høgskoledialogmøte,

Handlingsplan for EU-finansierte satsninger

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

UNIVERSITETET I BERGEN

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt

UiOs strategi for Horisont 2020

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016

Universitetet i Oslo

Sak nr.: Møte: UiB deltakelse i Horisont2020 pr. januar Status for antall søknader og innvilgede søknader, tendenser og vurderinger

UNIVERSITETET I BERGEN

Prioritering av kvalitet

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Internasjonale FoU-trender

Hvorfor søke eksterne midler?

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

APPROACH-studien: Samarbeid for å utvikle retningslinjer for diagnostisering og persontilpasset behandling

Informasjon om EUs FP7. Þorbjörg Hróarsdóttir AFU

Samspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet. 18/11-16 Anders Hanneborg

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

INNSPILL TIL EU-KOMMISJONENS GRØNNBOK OM FRAMTIDIG EUROPEISK FORSKNINGSPROGRAM

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Fremragende forskning i Horisont 2020

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

Gode råd i søknadsfasen. Þorbjörg Hróarsdóttir AFU

Forskningssamarbeidet Norge-EU

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

Programrapport Programnavn/akronym. Sammendrag. Programmets overordnede mål og formål

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Skisse til IMK-forskningsstrategi IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Post-FUGE v/uib. Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF

Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Årsmelding for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2012

UiBs samarbeid med BFS -

UVs-strategier rettet mot Horisont Dekanens seminarrekke 15. Juni 2016

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Klimaforskernes suksess i EUs 6. RP. Hvordan hente ut merverdi i EUs 7. RP? Ingunn Borlaug Lid

Har Norge en forskningsstrategi? Hva betyr EU? Adm.direktør Arvid Hallén

Treffer Langtidsplanen?

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

BIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Transkript:

FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak : 20/11 Sak nr.: Møte: 24.08.11 FP7 ved UiB Kort om FP7 FP7 er EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling i perioden 2007 2013. Totalbudsjettet av ca 53 milliarder fordeles på 4 hovedaktiviteter/programmer: Collaboration (tematiske føringer innen klima, helse, mat, landbruk og fiskeri, IKT, transport, energi, sammfunnsvitenskap, sikkerhet, romforskning og nanotekknologi/nanomaterialer) Ideas (European Research Concil ERC) med frie grunnforskningsprosjekter til yngre og etablerte fremragende forskere enten individuelt (ERC starting og advanced grants) eller i felleskap (nye ERC synergy ordningen) People (Marie Curie) med individuelle stipender til erfarne forskere (IIF, IEF, IOF og CIG) og nettverksbygging: Initial training network til PhD utdanning, IRSES til forkerutveksling med land utenfor Europa og IAPP til utveksling med industrien. Grunnforskningsorientert ordning. Capacities omfatter tre forskellige ordninger: Science in society, Research for the benefit of SMEs (SMBer kjøper forskningstjenester fra forkningsinstitusjoner), og infrastrukturprogrammet UiBs deltakelse i FP7 Deltakelse i EUs rammeprogrammer er et viktig virkemiddel for å videreutvikle UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. UiB har deltatt aktivt i rammeprogrammene helt siden dette ble mulig for norske institusjoner, både som partner og som koordinator. Etter en forsiktig oppstart i 3RP, kom UiB og andre norske institusjoner med på lik linje med forskningsinstitusjoner i Europa f.o.m. det fjerde rammeprogrammet. I det femte rammeprogrammet oppnådde UiB bl.a. at tre av våre store infrastrukturer fikk EUfinansiering og status som europeiske infrastrukturer. I tillegg fikk UiB EU finansiering for hele tolv Marie Curie training sites, noe som var unikt i Norge på den tiden og som sammen med infrastrukturprosjektene fikk stor betydning for faglig utveksling med internasjonale samarbeidspartnere. UiB hadde til sammen rundt 100 EU prosjekter i 5RP. Med det sjette rammeprogrammet (2003 06) gikk utviklingen mot stadig større prosjekter

2 noe som viste seg å bli en utfordring for mange norske miljøer. I løpet av 6RP oppnådde UiB rundt femti EU kontrakter hvorav fire var store integrerte prosjekter koordinert ved UiB. Universitetet har hatt en tradisjon for å ta koordineringsansvar for større samarbeidsprosjekter som involverer forskere fra mange land. I det syvende rammeprogrammet er 11 av de 72 kontraktene UiB hittil har inngått, nettopp slike større UiB koordinerte samarbeidsprosjekter. UiBs deltakelse i ERC: ERC / Ideas er det av de fire delprogrammene i 7RP som har mest fokus på grunnforskning. Det passer derfor svært godt med UiBs forskningsstrategi og profil. Samtidig er konkurransen om ERC stipender svært skarp. Det har vært arbeidet systematisk med å få forskningsmiljøene ved UiB på banen i forhold til ERC utlysningene, noe som har gitt resultater så langt. Antall søknader til ERC holdt seg stabilt høyt i 2009 og 2010. Det ble i 2010 sendt totalt 23 ERC søknader fra UiB, 13 til starting grants ordningen og 10 til advanced grants ordningen. To av disse oppnådde ERC finansiering ett Starting Grant og ett Advanced grant. Dessverre valgte starting grant vinneren å flytte ERC prosjektet til Frankrike etter å ha fått tilbud om en tenure track stilling der. Informatikk miljøet rundt fjordårets Advanced Grant vinner ved UiB, Fedor Fomin, blir omtalt som verdensledende på sitt felt av det internasjonale ekspertpanelet som evaluerte søknaden. I 2011 kom 5 ERC Starting grant søkere til andre runde (en søker innen physical sciences and engineering domenet og firesøkere innen social sciences and humanities). Det ble gjennomført intervjutrenings for alle UiB søkere i samarbeid med NFR og konsulentselskapet Yellow Research. Totalt har UiB fire ERC prosjekter tre Advanced Grants innvilget i 2009 og ett i 2010. I tillegg kom en av 2010 søkerne inn under Forskningsrådets nasjonale finansieringsordning for Starting Grant søkere som tilfredsstiller ERCs excellence kriterier, men som av budsjettårsaker ikke får ERC bevilgning. Prosjektet kan dermed gjennomføres med nasjonale midler. De fire UiB forskerne som er blitt tildelt det europeiske toppstipendet ERC Advanced Grant er innen henholdsvis biologi, psykologi, arkeologi og informatikk. Stipendiene gir ca.20 millioner kroner til hver av forskerne over en periode på fem år. Universitetet vil supplere med tilleggsmidler (25%). Tildelingen er et resultat av en langsiktig institusjonell faglig prioritering med sterk forankring og støtte i universitetets faglige ledelse på alle nivåer. Det er fortsatt stor interesse for ERC Starting Grants blant kandidater som er i målgruppen for disse. UiB var først ute med å tilby kurs for søkere årlig i samarbeid med ekstern leverandør, en aktivitet som dannet modellen for Forskningsrådets nasjonale kurs. Når det gjelder Advanced Grants ser vi at en del av våre beste forskere som kunne være aktuelle kandidater avstår av kapasitetshensyn. Tabell1: Oversikt over søknader til ERC fra UiB år 2007 2008 2009 2010 StG 13 6 15 13

AdG 6 10 9 10 runde 2 2/0 0/6 2/3 5 tildelt 0/0 0/3 1/1 3

4 Om UiBs deltakelse i 7RP generelt Hittil har UiB inngått 72 kontrakter med EU kommisjonen fordelt på de fire delprogrammene (se figur under). Flest kontrakter er inngått under delprogrammet cooperation (40 av 72) hvor de tematiske underprogrammene helse og miljø/klima dominerer UiBs deltakelse. Antall EU 7RP prosjekter pr 13.7.2011 fordelt på de fire hovedprogrammene 4 11 Cooperation Capacities People 40 Ideas (ERC) 17 Søknadsaktiviteten var høyest ved starten av 7RP med hele 106 innsendte søknader i 2007, mens antallet i 2010 var 58 (se figur under). Søknadsaktiviteten er høyest ved MN fakultetet (138 av totalt 294 søknader hittil i 7RP), fulgt av det medisinsk odontologiske fakultet (82 søknader), HF fakultetet (30), SV fakultetet (28) og Psykologisk fakultet (10). Søknadene er fordelt over alle delprogrammene. Størst aktivitet finner man i Cooperationprogrammet hvor UiB i 2010 deltok i 23 søknader, flest i det tematiske programmet for helse (12 søknader). Det var også stor interesse for utlysningen på europeiske forskningsinfrastrukturer under capacities programmet. UiB ser ut til å videreføre tradisjonen fra 5RP med å ta en koordinerende rolle i arbeidet for å få på plass felles europeiske forskningsinfrastrukturer. UiB koordinerer norsk deltakelse i 3 slike programmer på ESFRI roadmap 2006: Bioinformatikk (ELIXIR); språkteknologi (CLARIN); Havforskning/klima (EMSO). Søknad om støtte til construction phase ble sendt INFRASTRUKTUR programmet i 2010. I tillegg koordinerer UiB norsk deltakelse 3 programmer som er i preparatory phase på ESFRI roadmap 2008: marinbiologi (EMBRC), Bildebehandling (EU BioImaging), Modelldyr (INFRAFRONTIER) UiB deltar også som partner i en rekke ESFRI programmer med ekstern koordinator.

5 Etter hvert som de mest aktive søkermiljøene har lykkes i konkurransen om EU midler viser det seg at miljøene blir mindre aktive og at kapasiteten til å initiere nye prosjekter kan være begrenset. Dette kan forklare noe av nedgangen i søknadsaktivitet ved UiB. Samtidig ser vi at flere av UiBs mest internasjonalt orienterte fagmiljøer blir invitert med som partnere i prosjekter initiert ved andre institusjoner. De blir altså sett på som attraktive samarbeidspartnere som besitter verdifull kompetanse. EU vil i de siste årene av 7RP (2011 og 2012) ha utlysninger med større budsjetter enn tidligere, noe som burde åpne for større norsk deltakelse i 7RP, også fra miljøer som til nå ikke har deltatt aktivt. Samtidig vil deltakelse i siste del av 7RP kunne ha betydning mht å posisjonere våre fagmiljø for deltakelse i 8RP. Det vil derfor være viktig fortsette med lokale og nasjonale tiltak for å stimulere og posisjonere fagmiljøene for deltakelse i 7RP. Antall 7RP søknader pr år 120 100 106 80 72 60 58 58 40 20 0 2007 2008 2009 2010 initiativer? Hvilken effekt vil dette ha på Forskningsrådets nasjonale programmer? Hva vil økt fokus på innovasjon bety for UiBs muligheter i det fremtidige rammeprogrammet? Slike spørsmål blir det viktig å følge med på framover. Regnskap for EUs rammeprogrammer UiBs regnskaper for årene 2008 2010 viser at prosjektaktiviteten knyttet til det 7.rammeprogrammet har økt (se figur under).

6 Regnskapsført prosjektaktivitet EU-prosjekter 2008-2010 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2008 2009 2010 Deltakelsesstatistikker i EUs Cooperation programmet Prosjektdeltakelsen er størst i cooperation programmet og fordeler seg slik mellom de tematiske programmene (se figur): UiB-kontrakter under 7RP cooperation-programmet - tematisk fordeling 6 % 3 % 3 % Helse 9 % Miljø og klimaendringer 39 % Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Matvarer, landbruk, fiskeri og bioteknologi 14 % Samfunnsvitenskap og humaniora Nano Romforskning 26 %

7 Vi ser at UiB miljøer som har en sterk internasjonal posisjon innen klima og miljø lykkes godt i konkurransen om EU midler. Det samme gjelder innenfor helse hvor UiB koordinerer 3 og er partner i 10 prosjekter. Under capacities programmet er UiB svært aktiv i underprogrammet science in society hvor senter for vitenskapsteori har hele 5 prosjekter hvorav 2 koordinerte. Størst er prosjektaktiviteten ved MN fakultetet, men også det medisinsk odontologiske fakultet har mange prosjekter. UiB-kontrakter i 7RP fordelt på fakultetene 9 % 5 % 14 % 53 % Det matematisknaturvitenskapelige fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det humanistiske fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitskaplege fakultetet 19 % Den internasjonale dimensjonen står selvsagt sterkt i EU prosjektene. UiB samarbeider med hele 47 land gjennom 7RP prosjektene. Flest prosjekter innebærer samarbeid med Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Italia og Norge, men EU samarbeidet strekker seg også til land som USA, Kina, Japan, afrikanske og latinamerikanske land. EUs 7.rammeprogram er slik svært viktig som virkemiddel for å opprettholde og videreutvikle UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. I prosjekter hvor UiB deltar som partner er det oftest Tyskland, Storbritannia og Frankrike som har koordinatoransvaret (se figur under).

8 EU 7RP prosjekter med UiB-deltakelse som koordineres av andre (46 prosjekter) fordelt på koordinatorland 2 % 2 % 2 % 2 % 4 % 23 % 4 % 4 % Tyskland Storbritannia Frankrike Nederland Norge Spania 11 % 18 % Belgia Italia Finland Sverige Østerrike 13 % Sveits 15 % I tillegg til den internasjonale dimensjonen ved prosjektene, ser vi at UiBs deltakelse i FP7 også innebærer samarbeid med andre forskningsutførende institusjoner og også med næringsliv i regionen. EUs rammeprogrammer planer for 2011: UiB tar også sikte på å opprettholde søknadsaktiviteten til ERC ordningene på 2010 nivå, både for etablerte og unge forskere. Om UiBs deltakelse i FP8 Horizon2020 og JPIene Ved UiB vil man følge utviklingen fram mot neste rammeprogram som fikk navnet Horizon2020 nøye. Budsjettet er anslått til å bli ca 80 milliarder, det er derfor viktig å søke å påvirke programmets utforming i en retning som passer for universitetet gjennom den nasjonale konsultasjonsprosessen. Vi registrerer at det vil bli et enda sterkere fokus på innovasjon i det neste rammeprogrammet, samtidig som såkalt joint programming vil legge beslag på en stor del av EU budsjettet. Slike nye signaler reiser en rekke spørsmål. For eksempel ser det ut til at såkalte European Innovation Partnerships vil bli viktige, men i hvilken grad vil dette påvirke UiB og universitetets muligheter til å delta i 8RP? Hva vil det si for UiB og andre norske universiteter at Norge går inn i en rekke joint programming Såkalte joint programming initiatives (JPI) knyttet opp mot store samfunnsutfordringer som klima, mat, sunne hav og sjøer, er tematisk interessant for flere av fagmiljøene ved UiB. JPIene blir i stor grad finansiert gjennom forskningsrådene i deltakerlandene og er derfor ikke en del av Horizon2020. Mulighetene til å delta i disse programmene vil i stor grad avhenge av den praktiske utformingen både av konkrete utlysninger og

9 finansieringsinstrumenter. Det blir derfor viktig, som departementet allerede har lagt opp til gjennom konsultasjonsprosessen som ble startet i oktober 2010, at norske fagmiljøer og institusjoner blir tatt med på råd underveis i prosessen fram mot utlysninger. ah 15.08.11