Stokke Arbeiderparti ValgRoseposten September 2013 Skal statsministeren også etter valget hete Jens Stoltenberg? Godt valg!
Styremedlemmer i Stokke Arbeiderparti Verv Navn Adresse Tlf. Leder Peter Andre Moe Solnesveien 38, 3159 M.vik 928 40 450 Nestleder Wenche Davidsen 3160 Stokke 928 33 299 Kasserer Gunn Ljunggren Mårveien 2, 3160 Stokke 402 24 314 Sekretær Sigbjørn Fjærvoll Vadumveien, 3159 Melsomvik 906 86 508 Kvinnenettv. Biljana C. Fredriksen Gryteløkka 5, 3160 Stokke 926 15 984 Gruppeleder Nils I. Aabol Hvålsveien 26, 3160 Stokke 901 34 734 Styremedlem Frida Holm Skoglund Peer Gyntsvei 9, 3160 Stokke 951 16 030 Styremedlem Bjørg Fevang Borgen, 3158 Andebu 951 16 040 Styremedlem Per Gunnar Sanna Gamle Kongevei 21, 3160 Stokke 930 42 687 Varamedlemmer: Eva Gro Røsok, Steinar M. Svimbil Mørken, Siri Fjærvoll Wibstad, Tor Edvard Strand, Sidsel Irene Kaale Kommunestyregruppa Nils Ingar Aabol - gruppeleder Nils Ingar Aabol Dide Saleh (permisjon) Wenche Davidsen Jan Frigge Lindgren Fred W. Bakke Aamelfot Frida Skoglund Arve Abrahamsen Lene Jeanette Wardrum Tor Edvard Strand Janne Aarstadberg Astrid Olsrød Martin Torhaug (møtende vara) Utvalgsmedlemmer Formannskapet/administrasjonsutvalget Oppvekst, omsorg, kultur: Plan og miljøutvalget: Nils Ingar Aabol Wenche Davidsen Astrid Olsrød Martin E. Torhaug Nils Ingar Aabol Tor Edvard Strand Rosepostens redaktør: Bjørn Aamodt Bilder: Dna.no, Siri Fjærvoll Wibstad og Bjørn Aamodt 2
Stø kurs vern om velferden Statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet har styrt Norge sammenhengende i åtte år nå. Det har vært åtte gode år. Utviklingen har gått i svært positiv retning. En bedriftsrapport om utviklingen ville antakelig beskrevet den som betydelig styrkende for virksomheten. Vi har Europas laveste arbeidsledighet og den høyeste sysselsettingen. 340.000 flere mennesker er i arbeid nå enn for åtte år siden. Det mest verdifulle med dette er at folk har arbeid å gå til, føler seg verdsatt og bidrar til fellesskapet. En vinn-vinn situasjon. Bare i 2012 ble det startet hele 55.000 nye foretak i Norge. Dette må jo være et godt barometer på optimismen i næringslivet. En tro på framtiden som springer ut av forutsigbarhet og trygg og sikker styring av landet og økonomien. På den sosialpolitiske arenaen har det vært store reformer med blant annet full barnehagedekning og nær 25.000 flere i arbeid innen pleie- og omsorgssektoren som resultat. Vi er i ferd med å gjennomføre den største investeringen i vei- og jernbaneutbyggingen i historien. Elevene i den norske fellesskolen får stadig høyere resultater i internasjonale prøver, mens for eksempel Sverige med sin privatiserte modell falle i resultater. Med Arbeiderpartiet i førersetet vil det som er oppnådd bli tatt vare på samtidig som den videre utviklingen av landet vil foregå på en trygg, sikker og bærekraftig måte. Med det som er oppnådd i disse åtte årene er det ingen grunn til å endre hovedret- Peter Andre Moe. ning. Stø kurs og sikker forvaltning av verdiene for dagens innbyggere og framtidige generasjoner må være resepten for de neste regjeringene. Den tryggeste måten å oppnå det på er å stemme Arbeiderpartiet. Du vil kanskje ikke oppleve mange spektakulære eksperimenter eller halssprekkende vågestykker, men du vil få sikker styring i en felles og inkluderende hovedretning. Høyre vil ta regjeringsmakten og blant annet redusere skattenivået med 25 mrd kroner, hvor fjerning av formueskatten utgjør det meste. Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at alle våre 428 kommuner i gjennomsnitt vil få 19 millioner kroner i inntektstap som følge av dette. Og Høyre har ikke noe svar på om eller hvordan dette inntektstapet skal kompenseres. Da avisen VG konfronterte Høyre med dette Forts. neste side 3
tidligere i sommer (24. juli 2013) ble de forbauset over virkningen av sitt forslag. De fikk tid til å områ seg, men VG kunne slå fast følgende: «Etter å ha hatt tre dager på å summe seg, kan partiet som planlegger å ta regjeringsmakten til høsten fortsatt ikke forklare hvor kommunenes tapte inntekter skal hentes fra». Dette er ett av mange eksempler på hvor viktig det er å danne seg helhetlige bilder på sammenhengene i politikken. Det har tydeligvis ikke Høyre gjort i denne saken og virkningene for kommunene vil være svært alvorlige. Men de aller rikeste i landet kan jo juble over å slippe å betale noe til fellesskapet. De som likevel synes at Høyre bør få prøve seg i regjeringskontorene det er sikkert mange aktverdige grunner for det bør også tenke gjennom at Høyre ikke kommer i regjering uten å måtte drasse på Fremskrittspartiet. I så tilfelle vil vi kunne oppleve et risikopreget overforbruk av oljeformuen. En verdi som skal sikre dagens pensjonister og kommende generasjoner en verdig alderdom. Med en stemme på Arbeiderpartiet vil du få en trygg økonomisk styring, arbeid til alle, et godt helsevesen, en god fellesskole for alle, et taktskifte i boligbyggingen, gode helse- og omsorgstjenester, tidenes samferdselssatsing og en sterkere satsing på en framtidsrettet miljø- og klimapolitikk. Godt valg og lykke til! Peter Andre Moe Leder i Stokke Arbeiderparti Visste du at: Dersom formueskatten blir borte, blir det 8,1 milliarder mindre til kommunene. Dette betyr ca. 18 millioner mindre til Stokke kommune. Vi venter spent på hvordan Høyre vil kompensere dette? Bjørn Aamodt Red. 4
Et viktig valg for Vestfold V A L G ROSEPOSTEN Høstens Stortingsvalg nærmer seg og dette blir et viktig valg for Vestfold. Med den nåværende regjeringa har Vestfold hatt større gjennomslag en noen gang. Investeringene i vei og jernbane i Vestfold har aldri vært større. Vi har gått fra å være det glemte fylket til å være et av de det investeres mest i. Vi har styrket kommuneøkonomien, bygget ut helse og sosialtjenesten og forbedret skolen. Dette har vi kunnet gjøre fordi vi i hele denne regjeringens periode har prioritert fellesgoder framfor skattelette til de rikeste. Nå står valget om vi skal fortsette denne kursen, som har gitt full sysselsetting i en tid der arbeidsledigheten er stor i alle land rund oss. Vi vil ikke privatisere skoleverk og helsevesen, vi vil at alle skal ha det samme tilbudet. Vi vil utvikle videre den norske modellen, ikke avvikle den. Valget er viktig for Vestfold, men Vestfold er også viktig for valget i Norge. Vår jobb er og igjen få tre fra Ap på tinget. Dette kan avgjøre valget i landet. Derfor må Dag Terje Andersen. hver og en av oss ta ansvar for å gi sitt bidrag til å få Steinar Gullvåg på tinget. Stå på for et godt valg! Dag Terje Andersen Listetopp Vestfold Arbeiderparti 5
Summen blir et skremmebilde Høyrepartiene avfeier nå en hver negativ beskrivelse av felles politikk som rene skremmebilder. Taktikken er åpenbart å forlede velgerne til å tro at det meste vil fortsette som før med et borgerlig stortingsflertall og en Høyre/Frp-ledet regjering etter valget 9. september. Rett nok skal det gjøres noen ørsmå endringer i arbeidsmiljøloven, sykelønnsordningen og sosialpolitikken. Det statlige eierskapet i næringslivet skal reduseres og til dels avvikles. Det skal åpnes for flere privatskoler. Helsetjenestene skal i stor grad privatiseres. Mange sjøfolk mister jobben når nettolønnsordningen legges om. Og bøndene er livredde for at landbruksstøtten og tollvernet reduseres. Men alt skal altså skje uten at velgerne egentlig vil merke det, blir vi fortalt. I tillegg skal endringene altså sukres med noen skattelettelser til dem som har mest fra før. Gjennom hele valgkampen skal vi få merke at høyrepartiene - og da inkluderer jeg Venstre - er mest opptatt av å ufarliggjøre summen av egen politikk. Den skal de diskutere etter valget, dersom de vinner. Borgerlige velgere vil altså ikke få vite hvilken politikk de gir sin tilslutning til når de møter i valglokalene 9. september. De skal imidlertid vite at de ved å stemme på et borgerlig parti kvitter seg med den regjeringen som har styrt landet gjennom finanskrisen med arbeidsplassene i behold og som holder stø kurs for arbeid og velferd. Steinar Gullvåg. Ingen må være i tvil om at et borgerlig flertall i Stortinget, gir landet tidenes mest konservative regjering med Høyre og Fremskrittspartiets som hovedaktører, muligens krydret med Venstres mest liberalistiske holdninger. Da får vi flere privatskoler på bekostning av fellesskolen Da får vi et privatisert helsevesen Da blir det mindre penger til kommunene Da får vi flere løsarbeidere/midlertidig ansatte i arbeidslivet Da avlyses kampen mot sosial dumping Da svekkes importvernet samtidig som støtten til landbruket reduseres 6
Da får vi flere nullskatteytere og skattelette for de rikeste Da avvikles tippemonopolet til stor skade for norsk idrett. Og er det noen som tror at en regjering med Høyre og Frp vil fortsette kulturløftet? Høyre avfeier dette som skremselspropaganda. Men det er ikke det. For dette er felles borgerlig politikk i denne stortingsperioden. Alternativet til denne politikken er fortsatt rød/grønn regjering i nye fire år - en regjering som tar Norge videre, som skritt for skritt utvikler et samfunn der alle skal med, som holder orden i økonomien, som sikrer sysselsettingen og tar vare på arbeidstakernes rettigheter. Da skal vi forsvare et anstendig arbeidsliv Da skal fellesskolen styrkes med flere og bedre lærere Da skal vi gjøre et godt helsevesen enda bedre Da får kommunene mer penger til å bruke på skole og eldreomsorg Da skal vi gjennomføre et løft for norsk idrett med økte tippemidler Da skal vi løfte norsk kulturliv ytterligere Da skal vi bedre nettolønnsordningen for sjøfolk Da skal vi sikre norsk matproduksjon og bøndenes inntektsutvikling. Det er dette valget velgerne skal gjøre 9. september! Steinar Gullvåg 3. kandidat Vestfold Arbeiderparti 7
Skole den viktigste valgkampsaken? Politikk handler om å velge retning. Arbeiderpartiet vil bygge videre på fremgangen i skolen som nå gjør at norske 10-åringer regner best i Norden og har kraftig fremgang i lesing og realfag. Vi vil doble innsatsen for etter- og videreutdanning av lærere, ansette flere lærere og sørge for 1000 nye eller oppussede skoler. Det er langt viktigere enn Høyre og Frps skattekutt og privatisering. Slik vil vi ta norske skoler videre. Høyre varsler en liberalisering av privatskoleloven, men de nekter å godta resultatene av egen politikk. Høyres privatiseringsforslag vil føre til en kraftig vekst av kommersielle privat- skoler. Det så vi da Høyre sist satt i regjering, da titusenvis av private skoleplasser ble godkjent. Hver krone som går til de private skolene hentes fra kommuner og fylkeskommuner, som må kutte i sine budsjetter, si opp lærere og legge ned skoler. Høyres nestleder Bent Høie hevder nå at nye privatskoler skal stoppes hvis de truer driftsgrunnlaget for en eller flere skoler. Omtrent det samme lovet Høyre i 2005. En elev kan ikke være elev ved flere skoler samtidig. Åpnes en privatskole med 300 elever, blir det 300 færre i de offentlige skolene. Da må fellesskolene redusere sin kapasitet tilsvarende. De kommersielle privatskolene opprettes 8
gjerne sentralt for å rekruttere flest mulig. Kommunen eller fylket må ofte legge ned de mest sårbare distrikts- og grendeskolene. Det betyr at færre får mulighet til å velge skole i sitt nærmiljø. Da Høyre godkjente mange tusen privatskoleplasser i 2005, varslet flere offentlige skoler at de måtte legge ned. På tross av at Høyre ga samme lovnad da som nå. Høyre sier at privatskolene ikke skal kunne ta utbytte. Det samme hevdet de da de i 2005 åpnet dørene for utenlandske skolekonsern i Norge. I ettertid har det vist seg at halvparten av skolekjedene som ble godkjent den gangen er tatt for ulovlig bruk av offentlige tilskudd. Kommersielle aktører vil alltid finne måter å tjene penger på, blant annet gjennom kompliserte selskapsstrukturer og internfakturering langt over markedspris. I virkeligheten er Høyres nye privatskolepolitikk den samme som Erna Solberg eksperimenterte med i 2005. De samme lovnadene Høyre nå gir, ga de også forrige gang. Historien viser at det hadde liten verdi. Skole er ikke butikk. Arbeiderpartiet vil sørge for at alle ressursene komme elevene til gode og at alle får en likeverdig mulighet til utdanning. Da må vi beholde dagens privatskolelov, som åpner for ideelle og pedagogiske alternativ, men som slår ring om fellesskolen. Da må vi bruke pengene på mer kunnskap, ikke på skattekutt. Og da må vi si nei til overlate norsk skole til kommersielle privatskolekjeder. Trond Giske Næringsminister og sentralstyremedlem Arbeiderpartiets mål for norsk skole: 1. En lese-skrive-regne-milliard for å styrke elevenes kunnskap i disse viktige fagene. 2. Dobling av innsatsen for etter- og videreutdanning av lærerne. Nær 4000 lærere vil kunne få tilbud om videreutdanning hvert år. 3. Vi vil ruste opp 1000 skolebygg. Vi vil bruke 20 milliarder kroner til oppussing og oppgradering av skolebygg de neste fem årene. 4. Vi skal slå ring om fellesskolen, og sier nei til skattekutt og privatisering. 9
Flere kvinner i Stokke Arbeiderparti? Stokkepolitikken trenger flere kvinner. Stokke Arbeiderparti har egne nettverksmøter for engasjerte kvinner; kvinner som ønsker å delta i diskusjonen rundt viktige samfunnsspørsmål, kvinner som ønsker å påvirke den politiske styringen av vårt lokalmiljø. Er du interessert i å være en del av dette fellesskap, kontakt Biljana C. Fredriksen, Tlf. 92615984 eller mail Biljana.C.Fredriksen@hive.no Fra kvinnenettverket i Stokke AP. 10
Arbeiderpartiets fire mål for norske sykehus: Erfaringen viser at for å sikre gode helsetjenester til alle i et langstrakt Norge, er det avgjørende med sterke offentlige sykehus. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags hjelp man får. 1. Øke kvaliteten. Det skal være full åpenhet om sykehusenes resultater og de skal være lett tilgjengelig. Norge skal ha som mål å være blant de beste landene i OECDs målinger av kvalitet i sykehus. Sykehusene skal ha enda bedre resultater målt i nasjonale målinger av kvalitet, tilfredshet og pasientsikkerhet. 2. Behandle flere og redusere ventetidene. Vi vil legge til rette for én million flere behandlinger og utredninger ved norske sykehus i 2017 enn i 2012. Økningen skal skje både ved å styrke de offentlige sykehusene og ved å inngå avtaler med ideelle og private. Alle pasienter skal få en bindende frist for oppstart av helsehjelp. 3. Holde egenandelene lave. 4. Skape trygge arbeidsplasser med god rekruttering. I samarbeid med ansatte og ledelse styrke sykehusene som god og faglig spennende arbeidsplass og karrierevei som anerkjenner kompetanse og helsefaglige resultater. Forenkle arbeidshverdagen for den enkelte. 11
Hvem har rett - forskerne eller Erna? Forskning: Private sykehus: Helsekøene neppe ned. Det offentlige må ta de tunge tilfellene. Private skummer fløten. Pappaperm og valgfrihet: Færre fedre vil ta perm og likestillingen får et tilbakeslag Formueskatten: Skaper ikke problemer for bedrifter Privatskoler: Ingen vil investere i skole uten å tjene penger. Urealistisk forslag Karakter: Tallkarakterer på barnetrinnet gir lavere motivasjon og dårligere læringsutbytte. Erna: Køene reduseres Fedre vil ta ansvar selv og ta permisjon Utarmer bedriftene og må fjernes Åpner for flere privatskoler, men opprettholder utbytteforbudet. Vil innføre karakterer fra femte klasse i den tro at det øker motivasjon og læring. Bjørn Aamodt Red. 12
Hvorfor ungdom bør stemme Arbeiderpartiet! Kjære førstegangsvelger! For 8 år siden, da Bondevik var statsminister, var skoleresultatene på vei ned. Vi hadde fått internasjonale målinger som viste at Norge gikk fra vondt til verre. Daværende utdanningsminister Kristin Clemet hadde ikke prioritert skolen. Det ble færre lærere pr elev og utdanningsforbund, lærerorganisasjoner og elevorganisasjonen var i åpen konflikt med den høyredominerte regjeringen. Folket ville ha forandring, og det fikk de. Nå er vi i fremgang. For 8 år siden kunne ikke homofile gifte seg, vi hadde ikke full barnehagedekning, maksprisen i barnehagene var 1200 kr høyere, elever i videregående skole måtte betale for skolebøkene sine og sykehusene gikk med milliardunderskudd. Slik er det ikke lenger. Den rødgrønne regjeringen har forandret Norge! Arbeiderpartiet tror på et samfunn der alle får like muligheter uansett hvem du er. Like muligheter til alle, må vi sørge for i fellesskap. Det er når alle bidrar til samfunnet gjennom skatteseddelen, at vi får råd til de grunnleggende velferdsordningene våres. En gratis skole, et gratis helsetilbud, kultur som også ungdom har råd til og full lønn under sykdom. Alt dette koster penger. Derfor sier vi ja til velferd og nei til skattekutt. Per Myrstad Kringen. Det viktigste for oss i Arbeidspartiet er at alle har en jobb å gå til. Å være i arbeid gir mennesker både verdighet, inntekt og muligheten til å forsørge seg selv. Ungdomsgarantien, som vi har innført, sørger for at ungdom får hjelp til å skaffe seg arbeid hvis de trenger det. Det har gjort at vi har Europas lavest ungdomsledighet. I land som Spania, Portugal, Italia, Hellas og nabolandet vårt Sverige, er ungdoms- Forts. neste side 13
ledigheten skyhøy. Der går mange unge uten jobb. Med mangel på arbeidserfaring, vil de slite med å få seg jobb også i fremtiden. Denne garantien fjernet Høyre sist de satt i regjering. De neste 4 årene vil vi ta Norge videre. Vi skal bygge 3000 nye studentboliger og utvide studiefinansieringen til 11 måneder. Det har noe å si for deg hvis du vil bli student, for ved å bygge studentboliger, kan vi presse prisene ned også i det private markedet. Vi vil ansette flere lærere, og etter- og videreutdanne de som allerede jobber i skolen slik at vi kan fortsette framgangen. Vi vil pusse opp 1000 nye skolebygg og sørge for at enda flere fullfører videregående skole. Innen 2015 skal vi ha gitt grønt lys til 12 000 nye omsorgsplasser og vi vil forenkle hverdagen til vanlige folk og næringsliv i møte med myndighetene. Politikk handler om å velge. Den 9. september håper jeg du stemmer Arbeiderpartiet fordi vi mener at vi løser de store oppgavene best i fellesskap, ikke hver for oss. Per Myrstad Kringen AUF-sekretær i Vest-Agder og Vear-gutt Auf ere sammen med statsminister Jens Stoltenberg 14
Fra ungdommen: La meg spørre deg om noe! Liker du å gå ut å spise? Når du går ut for å spise får du som regel en meny der de ulike rettene du kan velge å spise mellom er, samt et utvalg av drikke til maten. På denne måten har du muligheten til selv å velge hvordan du blir mett. Sånn kan man også se på det kommende valget; Du får en meny (gjennom partiprogrammer og debatter mellom de ulike partiene). Du velger den retten, eller det partiet som metter mest. Det som passer best for deg, og som du mener passer best for samfunnet du er en del av. På samme måte har du noe å si om den retten du får. Skulle du være misfornøyd, har du full rett til å klage. Men har du ikke vært på restauranten og spist, kan du ikke klage på maten. I valgsammenheng ser vi en økende tendens til at færre og færre benytter seg av stemmeretten. Ved forrige valg droppet nesten annenhver ungdom under 30 år å stemme. Aftenposten kaller dette et demokratisk problem. Du er kanskje en av de som tenker at forskjellene er så små, at uansett hvilket parti jeg velger vil det ikke utgjøre noen vesentlig forskjell for meg? Vel, som ungdomspolitiker VET jeg at det er feil. Forskjellene blir et samfunn der tykkelsen på lommeboka står sentralt. Hvor rikdommen til dine foreldre bestemmer hvor langt man kan nå, og dermed dannes det klasseskiller. Et samfunn der vi setter merkelapper på barns kunnskap al- lerede i barneskolen, og en samferdsel på anbud som stadig presser både lønna til servicesjåfører og kvaliteten på tilbudene nedover. Vi må stå for våre meninger, og bestille den retten vi ønsker oss fra restauranten for å kunne være med å forme samfunnet. Kanskje det er mange sofavelgere som ikke vet hva det vil si å stemme, eller hvilken betydning et stortingsvalg har for samfunnet? La oss hjelpe dem. I valgkampen er det fokus på så mangt. Hva er det egentlig vi ungdommer fokuserer på? Vi ønsker oss flere (og billigere) studentboliger, lærere som engasjerer, lever for å lære bort og som ikke lærer bort gårsdagens kunnskap. Lærere som tilrettelegger undervisningen til hver enkelt elev og som ser deg og dine behov. Vi ønsker oss et samfunn som gjør det lettere for oss å etablere liv som unge voksne. Og ikke minst. Saken som står på agendaen i dag. Pappaperm. En pappapermisjon til familiens beste og et saftig slag for likestillingen i Norge. I år er det 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge. 100 år siden resten av samfunnet kunne delta i valg som sender samfunnet i den ene, eller den andre retningen. Tenk deg hvordan samfunnet ville ha sett ut hvis ingen stemte over forslaget om å innføre allmenn stemmerett for kvinner. Jeg mener Forts. neste side 15
at stemmeretten er viktig, og absolutt avgjørende for hvordan vi har det. Husk at demokratiet er ikke noe vi har, men noe vi gjør. Dette har blitt kjempet for og må ikke bli tatt for gitt. Et fritt demokrati der alle har lov til å mene det de vil, og velge det partiet de mener passer best til å styre skuta, kom ikke av seg selv. Ikke ta det for gitt. Ta deg en tur ut, ring en venn. Spør om valget. Besøk en av de mange standene i Stokke. Spør om valget. Desto mer du vet om rettene på menyen, desto lettere blir det å velge den retten som passer best. På mange måter er dette valget et av de viktigste valgene i moderne tid. Vi står ovenfor et veiskille. Skillet mellom et fellesskap der alle har like muligheter uansett etnisk, religiøs og økonomisk bakgrunn, eller et fellesskap der størrelsen på lommeboka avgjør hvor du ender i livet. Stemmeretten er viktig- og ikke minst avgjørende for hvordan vi har det. Vi kan få den blåeste regjeringen noensinne, et parti som er enda lengre til høyre enn Høyre. Dermed vil flere mene at dette er det viktigste valget på mange år. Vi lever i et demokrati, vær med i fellesskapet og bruk rettighetene dine! For det er nettopp du som kan utgjøre forskjellen. Husk og bruk stemmeretten din! Camilla Bjørkmark Leder for Sandefjord AUF 16
Vestfold Arbeiderpartis liste til Stortingsvalget 2013 Nedenfor følger Arbeiderpartiets liste til Stortingsvalget 2013. Skal det fortsatt bli rød/ grønn regjering, bør Arbeiderpartiet fortsatt ha tre representanter fra Vestfold. 1 Andersen, Dag Terje Lardal 1957 2 Mandt, Sonja Larvik 1960 3 Gullvåg, Steinar Nøtterøy 1947 4 Håkonsen, Hilde Hoff Andebu 1980 5 Sørsdal, Martin Bast AUF / Sandefjord 1992 6 Aasen-Svensrud, Maria Karine Horten 1980 7 Lislelid, Jonn Gunnar Svelvik 1960 8 Balisany, Lozan Sandefjord 1992 9 Torhaug, Martin Elias Stokke 1976 10 Bjerke, Bente Kleppe Tjøme 1955 11 Vasvik, Truls Larvik 1978 12 Lee, Liselotte Aune Tønsberg 1967 13 Hjemly, Håkon Helge Tønsberg 1970 Stem fram tre fra Vestfold. Da er vi kommet langt på vei med hensyn til at statsministeren fortsatt skal hete Jens Stoltenberg. 17
Duell mellom Vestfoldpartienes topp-kandidater Møtestedet var Gjennestad vgs, og tema var Jordvern og matberedskap. Blant flere dyktige innledere, var samferdselsminister Marit Arnstad. Hun innledet møtet med å se på dilemmaene mellom vern av matjorda og utvikling av samferdselsprosjekter og andre viktige samfunnsinteresser. Alle partier så nær som Frp, nevner verdien av jordvernet i sine partiprogram. I følge Frp sin representant på møtet, kan jordvern og matberedskap styres ene og alene med sunn fornuft. Dette synet var Frp heldigvis helt alene om å forfekte. Det ble på møtet sitert fra partienes valgprogram, og formuleringene var ulike og vektleggingen likeså. Men samtlige partier (utenom Frp) uttrykker en klar politisk vilje til å sette tema jordvern på dagsorden. I paneldebatten som fulgte etter innledningene, var vår 3. kandidat Steinar Gullvåg en tydelig stemme for et sterkt vern, for utvikling av matvareproduksjonen og for betydningen av økt matberedskap ikke bare nasjonalt, men også globalt. Arbeiderpartiet uttrykker bl.a. i sin politikk: - Norsk jordbruk er en framtidsnæring - Arbeiderpartiets mål for landbrukspolitikken er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk 18
- Med landets begrensede areal for matproduksjon, der dyrket areal utgjør 3 % av landets totale areal, er det nødvendig med et sterkt jordvern - Trygg mat, levende bygder og vakkert kulturlandskap er ikke selvsagt. Det krever at matproduksjon lønner seg for den som skal drive med det. Med Arbeiderpartiets politiske vilje til et sterkt vern av matjorda, SV sin satsing på miljøvern og Senterpartiet som garantist for økt produksjon av ren og trygg mat, ser vi at det rødgrønne samarbeidet i regjering fortsatt vil være av stor betydning for hver enkelt av oss. Matproduksjon og matberedskap er viktig for hele nasjonen. Forvaltningen av dette bør legges i hendene på politikere som erkjenner dette, som viser ansvar og som ser verdien i en kvalifisert og kompetent håndtering av dilemmaene mellom utbygging og vern som også vil oppstå i framtiden. Det er skremmende å tenke seg 4 år med en Høyre/Frp-regjering regjering hvor jordvernet og matberedskapen kanskje skal ivaretas av Frp sin forståelse av såkalt sunn fornuft. Nei, dette er ikke holdbart. Vi fortjener alle at de rødgrønne fortsatt sikrer en fornuftig og bærekraftig utvikling av vårt felles matfat. Videre fortjener vi å bli styrt av en rødgrønn regjering som forstår at jordvern og matberedskap er av global betydning, og at dette også handler om noe så viktig som solidaritet. I følge FN er antall underernærte mennesker i verden i dag på rundt 850 millioner. Vi må alle ta ansvar. De rødgrønne er klare til å ta dette! Siri Fjærvoll Wibstad Vara til styret i Stokke Arbeiderparti 19
Hør på fagfolkene Arbeiderpartiet har den siste tiden blitt beskyldt for å drive med skremselspropaganda, når det vi faktisk gjør er å vise til eksempler på hvordan borgerlig politikk fungerer i praksis i både Sverige og Europa, samt stille kritiske spørsmål til borgerlig politikk. Men når sant skal sies så er jeg skremt av Høyre og Frp s skolepolitikk. Som lærer, og snart mor til fire små, vil framtidas skolepolitikk få enormt mye å si for min og mine barns hverdag. Nylig gikk Høyre ut i pressen for å formidle at de nå har lagt en plan for hvordan de skal innføre karakterer fra 5.trinn i barneskolen, et forslag som Frp støtter. Ved et eventuelt regjeringsskifte vet vi nå at det vil bli innført karakterer fra 5.trinn i barneskolen og mer testing. Disse tiltakene vil være en tidstyv for meg som lærer, samt at jeg risikerer at mine barn mister lysten til å lære mer allerede når de er 10 år. Fagfolka i Skole- Norge er unisont imot, men Høyre og Frp vil allikevel innføre dette. Det er faktisk skremmende! Arbeiderpartiet og regjeringen ønsker ikke å innføre karakterer på barnetrinnet. Dette er begrunnet i forskning, lærerens tidsbruk og stor motstand fra elev-, lærerog skolelederorganisasjonen. Vi mener absolutt at veiledning og tydelige forventninger og tilbakemeldinger til elevene er svært viktig for elevenes læring, og derfor ble det høsten 2010 satt i gang en nasjonal satsing på Vurdering for læring. Høyre sier at de ønsker å satse på læreren. Hilde Hoff Håkonsen. Det jeg ikke forstår er da hvorfor Høyre ikke lytter til lærerne, for lærerne slakter nemlig forslaget om å innføre karakterer på barnetrinnet. Utdanningsforbundet sier nei. Skolenes landsforbund sier nei. Norsk skolelederforbund sier nei. Landets mest sentrale læringsforskere sier nei. Hvis læreren er viktigst, hvorfor lytter dere ikke da til lærerne som ikke ønsker karakterer på barnetrinnet? Blir ikke det litt som å be snekkeren om å flytte bæreveggene i det nye huset, fordi man er uenig i plasseringen? Eller be rørleggeren om å velge en annen dimensjon på rørene inn til huset, fordi man ikke liker fargen på de rørene som er montert? Høyre mener tydeligvis at politikere vet best, uansett hva fagfolkene sier. To forskere ved Universitetet i Bergen har gjennom flere år studert hva som 20
motiverer elever til å lære mer i skolehverdagen. Denne forskningsrapporten ble presentert høsten 2011 med en klar konklusjon: - Karakterer gir umotiverte elever. Internasjonal forskning advarer også mot karakterer i barneskolen. Høyrepolitikere hevder at det er de svakeste elevene som vil vinne på å få karakterer og at karakterer på barnetrinnet vil gi økt motivasjon for læring. To usanne påstander som ikke er basert på fakta. Jeg jobber i ungdomsskolen, med flere av de svakeste elevene, og er det noe som dreper lærelysten så er det å stadig få tilbake prøver med dårlige karakterer. Høyre ønsker å fremstå som et kunnskapsparti, så hvorfor vil dere da presse et system som ikke er forskningsbasert nedover hodet på elever og lærere? Arbeiderpartiet fører en kunnskapsbasert skolepolitikk der vi spiller på lag med fagfolkene. Vi vil fortsette arbeidet med å styrke vurderingskulturen i hele grunnopplæringa, slik at flere elever opplever mestring og fremgang. Resultatene på internasjonale undersøkelser viser at vår skolepolitikk gir gode resultater. Vi vil fortsatt bevare den norske fellesskolen, der et av hovedmålene er å ruste elevene til å takle livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. De beste næringslivslederne er lagspillere som involverer sine ansatte og oppmuntrer til stor grad av deltakelse og samarbeid, og svært mange av dagens suksessfulle og nyskapende næringslivsledere hadde slettes ikke toppkarakterer på skolen. Arbeiderpartiet satser videre på kunnskapsskolen, der vi ønsker å gi lærerne bedre tid med elevene, ikke flere skjemaer og mer rapportering. Arbeiderpartiet vil ha en skole med kultur for god og langsiktig læring, ikke pugging. Vår norske fellesskole skal være en skole der hvert eneste barn føler seg sett og verdsatt for den de er. En skole der de får utviklet sine egenskaper og talenter. Det viktigste jeg kan gjøre som lærer er å tenne en gnist, og ha tid til å blåse varsomt på den, slik at den gløder i mange, mange år. Velgerne avgjør om dette fortsatt er mulig etter 9. september. Hilde Hoff Håkonsen Stortingskandidat for Vestfold Arbeiderparti 21
Folkehelse viktig satsing Rett før sommeren behandlet Stortinget Folkehelsemeldinga. Ved å lage en egen melding viser vi at folkehelse er et viktig satsingsområde for Arbeiderpartiet. Helse er et felles ansvar, og vi må legge til rette for at alle kan øke sin deltakelse. Vi må finne de gode løsningene, og både kommunene, fylkeskommunen og statlige myndigheter må ta ansvar. Frivillige organisasjoner, næringslivet, arbeidslivets organisasjoner er viktige medspiller for en bedre folkehelse. Hva er egentlig folkehelse? Jo, det er alt det som gir oss bedre helse, både fysisk og psykisk. Det kan være en sykkelsti, gode kulturtilbud, sosiale møteplasser eller støtte til idrettsanlegg. Det vil variere, etter hvor vi er i livet, og etter funksjonsnivå. Kommunene har et viktig ansvar for folkehelsearbeidet, og er pålagt å finne sin helseprofil og så treffe tiltak som kan forbedre helsa til innbyggerne. I samarbeid med frivillig sektor kan kommunene lage opplegg som bidrar til tilhørighet og samvær, og også bidra til å styrke den enkeltes kompetanse og ferdigheter. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke frivillig sektor som en folkehelseressurs, og opprette et nasjonalt kontaktforum for frivillige organisasjoner som arbeider med folkehelse. For Arbeiderpartiet er arbeidslivet i seg selv også helsefremmende. Vi er store deler av døgnet på jobb, og det er viktig med et godt arbeidsmiljø der det er lagt Sonja Mandt, leder i Vestfold AP. til rette for trening og bevegelse i tilknytning til arbeidsdagen. Det kan være så enkelt som sykle til jobben aksjoner eller gode kostvaner i kantina. En mer restriktiv holdning til bruk av alkohol i tilknytning til jobbarrangementer kan være et annet folkehelsetiltak, fordi vi vet at i slike sammenhenger har det blitt mer og mer vanlig å nyte alkohol, og at mange kan slite med det. Folkehelse er alle de små og store ting som gjøres i hverdagen, som kan utsette eller forhindre sykdom og skade. Dersom vi klarer å bli bedre på å forebygge, kan vi bruke mer penger på andre ting enn å reparere! Derfor vil Ap ha en mobilisering for folkehelse og forebygging, og vi vil også styrke tilskuddene til frisklivssentralene og læring og mestringssentrene. Sonja Mandt, Stortingsrepresentant og 2. listekandidat Vestfold Arbeiderparti 22
Pensjonister, eldreomsorg og litt til Vi lever lenger i dag takket være at vi alle er med på spleiselaget som velferdssamfunnet vårt er bygget på. De fleste eldre er aktive og mange deltar i fellesaktiviteter som gir økt livskvalitet. Sammen med frivillige organisasjoner og gode krefter i lokalmiljøet er det større muligheter for å få en trygg og verdig alderdom. Det er stor aldersforskjell blant oss når helsa begynner å svikte. Når det skjer ønsker vi å bo hjemme så lenge som mulig, men sykehjem er uansett en viktig del av det pleie- og omsorgstilbudet kommunene skal gi. Kommunene øker hjemmeomsorgen framfor institusjonsomsorgen. Antall mottakere av hjemmetjenester i alderen 0-66 øker, mens antall mottakere over 67 år er stabilt. Det er derfor de yngre brukerne som sørger for veksten i det totale antallet hjemmetjenestemottakere og som medfører økt ressursbruk i hjemmetjenestene. Det kan gi flere større trygghet og bevegelsesfrihet samtidig som det er et etisk spørsmål om personvernet. Her må vi ta hensyn til om bruk av ny teknologi ville blitt tillatt at pasienter selv ved et nært samarbeid med de pårørende. De ansatte og pårørende til demente får et stadig økende tilbud om kurs. Ny teknologi kan bidra til å utvikle trygghetsboliger som f.eks. døgnåpen resepsjonstjeneste, kantine og fellesrom for sosialt samvær. Spørreundersøkelser viser at i Norge har 80 pst av befolkningen en opplevelse av at helsen er god! Forventet levealder har økt med i overkant av sju år siden 1960. Da har det vært nødvendig å ta konsekvensene av de økte pensjonsutgiftene for disse årene og tilpasset reglene etter dagens virkelighet. Nå kan en kombinere lønnsinntekt med pensjonsinntekt, uten at pensjonen blir avkortet. Mye av det vi hører og leser i media om enkeltmenneskers vanskelige situasjon får oss ofte til å tro at dette gjelder de fleste. Noen ganger er det lurt å bruke litt tid til å finne faktainformasjon. Kanskje vi opplever en smule lettelse når vi oppdager at virkeligheten vi lever i er utrolig bedre enn verden rundt oss. Over tid har norsk helsevesen utviklet seg eventyrlig. Vi mener det er gladnyheter når OECD måler overlevelse for brystkreft, livmorhalskreft og tykk- og endetarmskreft som viser at de norske resultatene er blant de aller beste. Vi er faktisk best i Skandinavia! Norge har høyest totale kostnader til helse- og omsorgstjenester per person i Europa, nesten dobbelt så mye som gjennomsnitt for EU-landene. Kun USA bruker mer på helse enn Norge. I den siste OECD-rapporten om helse i Europa 2012 er det en oversikt over helsepersonell. Her ligger Norge i topp i Forts. neste side 23
Norden både i antall praktiserende leger og sykepleiere pr. 1000 innbyggere. Den viser at kvaliteten av behandling ved akutt hjerteinfarkt og hjerneslag for overlevelse er langt bedre for Norge enn det europeiske gjennomsnittet og på nivå med Sverige og Danmark. Den viser også en oversikt over innleggelser som burde vært unngått. En sykehjemsplass kostet i 2011 hele 895 000 kroner, mens utgiftene til hjemmetjenestemottakerne var i gjennomsnitt over 196 000 kroner. Når det gjelder sykehusbehandling, har det gjennom mange år vært bygget opp et godt helsetilbud med mange nye behandlingstilbud. I 2012 ble det 1,6 millioner flere behandlinger enn i 2005. Nå legger regjeringen opp til å gjennomføre en million behandlinger fra 2012 til 2017. Strategien er å sikre en fortsatt sterk offentlig helsetjeneste på fellesskapets sykehus. En god rekruttering og et samarbeid med ansatte og ledelse vil trygge en faglig spennende arbeidsplass. Kommunene økte innsatsen i omsorgstjenestene med nesten 2900 årsverk i 2011 og det viser at vi er godt i gang med å oppfylle vårt mål om 12000 nye årsverk i perioden 2008-2015. Arbeiderpartiet ønsker et samarbeid og avtaler med private, - ikke kommersielle aktører. Vi ønsker ikke den ordningen Høyre og FrP sterkt vil ha, hvor det etableres private selskaper som gir utbytte til eierne og hvor offentlige penger havner i internasjonale selskaper. Det er kommet mange tragiske erfaringer fra skole og helse i Sverige etter at Høyrestatsminister Reinfeldt overtok i 2006. Vi mener den beste omsorgen ytes når kommunen tar ansvar for å gi et tilpasset tilbud, og når de som jobber i omsorgen har trygge arbeidsvilkår og pensjoner. Seniorgruppa i Vestfold Arbeiderparti Arne Habberstad, Karin Lian, Kåre Tørresdal, Terje Rindalsholt, Ruth Martinsen og Olaf Mathiassen. 24
Høyres innsats for velferdsstaten Stemmer det at de har en del av æren for å utvikle den? Her er fasiten! Jeg nevner Høyres holdninger: I 1898, Høyre stemte mot allmenn stemmerett for menn I 1913, Høyre stemte mot allmenn stemmerett for kvinner I 1919, Høyre stemte mot innføring av 8 timers arbeidsdag I 1936, Høyre stemte mot innføring av alderstrygd I 1937, Høyre stemte mot innføring av trygd for blinde og uføre I 1947, Høyre stemte mot opprettelse av Statens lånekasse for utdanning I 1959, Høyre stemte mot innføring av arbeidsledighetstrygd I 1961, Høyre stemte mot innføring av uføretrygd I 1967, Høyre avsto fra å stemme over forslaget om innføring av folkepensjon (Folketrygden), da de var kraftig imot forslaget, men valgte ikke å stemme for å unngå dissentere mot egen regjering Så var det skolereformene! Her overlates Høyres motstand til fantasien! Hva tror dere Høyre mente om Ungdomsskole for alle? Rett til videregående opplæring for alle? 6-åringene inn i skolen og med det 10-årig grunnskole? Leser vi historien og ser i lista over, viser dette at Høyre ikke akkurat har stått i spissen for velferdsstaten. Ordningene (over) som her nevnes er det Arbeiderpartiet som har kjempet gjennom. Hva har Høyre bidratt med? Den som kan liste opp minst ti velferdsordninger Høyre har stått i spissen for, kan sende lista til Rosepostens redaktør, og de vil bli belønnet med en konfekteske. Bjørn Aamodt Redaktør av ValgRoseposten 25
Barnehagepolitikk Fortsatt full barnehagedekning Et av de politiske prosjektene Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene er stolte av å ha gjennomført er Barnehageløftet og full barnehagedekning. Siden vi kom i posisjon i 2005, har det kommet over 62.000 nye barnehageplasser. Det å satse på barnehage har mange positive effekter for samfunnet vårt. Et av de positive trekkene er at et godt utbygd barnehagetilbud som alle kan benytte seg av, fremmer likestilling. Med full barnehagedekning har det i større grad blitt lagt til rette for at begge kjønn har mulighet til å være i fullt arbeid. Forskning viser at økningen av barnehageplasser som følge av Barnehageløftet, sammen med lavere priser på barnehageplass (maksprisfinansiering), har vært et effektivt middel for å få flere kvinner i arbeid. Vi trenger mer arbeidskraft fremover. Ikke minst vil behovet være stort innenfor omsorgsyrkene når eldrebølgen slår inn med full kraft. Da er full barnehagedekning et av flere tiltak for at så mange hender som mulig deltar i arbeidslivet. Andre positive effekter av et allment barnehagetilbud er at den kan bidra til å styrke integreringen, øke gjennomføringsgraden i grunnutdanningen, jevne ut sosiale forskjeller, samt styrke folkehelsa. Forskning viser at tidlig innsats i forhold til språkopplæringen er blant faktorene som sterkest påvirker hvorvidt ungdom fullfører den videregående opplæringen. 26
Her ser vi at ungdom med fremmedkulturell bakgrunn, hvor nettopp språkproblemer er en sentral utfordring, i større grad ikke fullfører den videregående utdanningen. En problematisk skolegang hvor man faller ut av skoleløpet og ikke får sluttkompetanse, er også blant faktorene som sterkest kan knyttes til negativ folkehelse og unge uføre. Derfor er det bra å legge til rette for at alle barn kan benytte seg av et barnehagetilbud. Barn utvikler seg best sammen med andre barn språklig, sosialt og intellektuelt. Sett i lys av at mange av de borgelige partienes ønsker å innføre ordninger som holder barn borte fra barnehagen, virker de ikke å være like opptatt av barnehagetilbudets mange positive effekter. Høyre, FrP og KrF går alle inn for å videreføre kontantstøtten eller styrke den, i motsetning til Arbeiderpartiet som vil fase den ut. Enkelt sagt er kontantstøtten en belønningsordning, der man betaler familier som ønsker det, å holde barna sine hjemme. H, FrP og KrF overser dermed forskning, fagmiljøenes anbefalinger, og to nasjonale offentlige utvalg som peker på at ordningen altså hindrer likestilling, holder kvinner lengre utenfor arbeidslivet, skaper større sosiale ulikheter og hindrer integrering. Denne borgerlige politikken har vi allerede sett i praksis. Da den statlige kontantstøtten ble fjernet for toåringer, passet det borgelige flertallet (H, FrP, KrF) i Stokke i Vestfold på å innføre en kommunal kontantstøtteordning for toåringer. Pengene for å finansiere ordningen tok de fra barnhagesektoren. Flere andre borgerlige styret kommuner har også innført ordningen kommunalt. Lengst har Spydeberg kommune i Indre Østfold gått. Her valgte man å doble kontantstøtten, da gikk søkertallet til barnehagen ned med 30 prosent. Det resulterte i at kommunen måtte legge ned en barnehageavdeling selv om befolkningen i kommunen øker. Selv om Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne partiene har fått til mye i barnehagesektoren de senere årene, må vi fortsette å jobbe for full barnehagedekning. I Vestfold står rundt 200 barn i kø for barnehageplass. Det er 200 for mange. Arbeiderpartiet vil derfor innføre krav om minimum to opptak i året, og vi vil fortsette å sørge for å bygge ut kapasiteten i antallet barnehageplasser. Martin Torhaug, Stokke Listekandidat til Stortingsvalget 2013 27
Fedrekvote/Pappapermisjon Ingen samfunnsutvikling kommer av seg sjøl. Gjennom 100 år har kvinner og menn gjort mye for å påvirke tilværelsen i livene deres. Det er vanskelig når en står alene, men mulig når flere snakker sammen og organiserer seg. I år er det 100 år siden kvinnene i Norge fikk lovfestet stemmerett etter mange års forsøk med skuffelser når forslagene ble nedstemt gang etter gang. En kan spørre seg om det kun var opp til familien å avgjøre om kvinnene skulle ha stemmerett i likhet med menn før 1913? Hvem tok opp spørsmålet om at barn skulle få rett til farens navn og arv i 1915? Hvordan ble setningen i vielsesritualet fjernet i 1920 om at kvinner skulle være sine menn underdanige? Og hvorfor ble jenter og gutter stilt likt i loven om odelsrekkefølgen i 1974? Mange urettferdigheter er blitt tatt opp og gjort noe med - i lovs form. Det holder ikke bare å si at det må familiene ordne opp i sjøl. Målet med å lovfeste foreldrepermisjon ved barns fødsel fulgte jeg på nært hold i Stortinget. Barnehageutbyggingen likeså. Regjeringen Nordli foreslo i 1977 18 uker fødselspermisjon, samt engangsstønad på 2880 for de som ikke hadde arbeidsinntekt. Så fulgte Regjeringen med Gro Harlem Brundtland i 1987 opp med 20 uker. Endringer er stadig skjedd med Arbeiderpartiet som sterk pådriver. Nå er det mulig med 49 uker permisjon med 100% lønn eller 59 uker med 80% lønn. Engangsstønaden er 35 263 kroner. Fedrepermisjonen ble introdusert i 1993 og tidskonto i 1994. Arbeiderpartiet har lenge ønsket et mer likestilt foreldreskap og en jevnere fordeling av omsorgsoppgavene i hjemmet og deltakelse i yrkeslivet. Som helhet har denne utviklingen vært et gode både for barn, for mødre og for fedre. Barnet får tidlig bedre tilgang og kontakt med begge sine foreldre. Kvinner får bedre mulighet til å delta i yrkeslivet og en sterkere følelse av fellesskap i foreldrerollen. Menn kan i større grad få rom til å være gode og omsorgsfulle fedre også i barnets første leveår. Denne siste utvidelse av fedrepermisjonen til 14 uker er kommet i tillegg til tidligere foreldrepermisjon. Det har vært en lang vei å gå for å komme så langt som vi er i dag i Norge. La oss gjøre det vi kan for at ikke disse verdiene forhandles bort av et annet enn dagens flertall på Stortinget. Med et trykk på stemmeknappen kan plutselig loven bli forandret og rettighetene for fedre forsvinner. Karin Lian Tidligere stortingsrepresentant 28
Visjoner for Norge V A L G ROSEPOSTEN Norge er godt land å bo i. Det er ikke en selvfølge. Det er noe vi har bygget opp sammen. Det norske samfunnet er tuftet på noen verdier som er viktige for oss: fellesskap, samhold og tillit. Siden 2005 har vi jobbet for å gjøre Norge til et enda bedre land for alle. Vi har kommet langt, men mye gjenstår. Mange har det godt, men det betyr ikke at alt er bra. Norge går i riktig retning, men vi skal videre. Valget i 2013 blir et retningsvalg for Norge. Et valg mellom mer rettferdighet eller større forskjeller, mellom fellesskap eller privatisering og mellom velferd eller skattekutt. Vi skal ta Norge videre sammen med alle de som hver dag gjør en enorm innsats for landet vårt, og alle de som deler våre mål for Norge. Støtter du dette, er valget 9. september enkelt! Bjørn Aamodt Redaktør av ValgRoseposten Stokke Arbeiderparti kommer på husbesøk Torsdag 5. september og fredag 6. september kommer Stokke Arbeiderparti på husbesøk flere steder i Stokke. Torsdag blir det også anledning til å møte stortingspresident Dag Terje Andersen da han vil være sammen med oss. 29
Besøk vår hjemmeside Gå inn via dna.no, søk på Vestfold fylke, deretter kommuneparti. Her skal vi forsøke å holde alle orientert om hva som skjer i Stokkepartiet og i Stokkepolitikken. Vi minner også om Stokke Arbeiderpartis side på Facebook. Redaktør for hjemmesida er Bjørn Aamodt. 30
Bli medlem Vil du være med å påvirke framtida for Stokke kommune? Vi ønsker deg velkommen som medlem. Medlemskapet koster kr. 250,- per år. Skoleelever/studenter og pensjonister betaler halv pris. Du kan ringe en av oss i styret (se side 2 i Roseposten), eller du kan fylle ut nedenstående slipp og legge i postkassa. Du kan også registrere deg som medlem på dna.no. Finn innmeldingsskjema eller send en mail til Sigbjørn Fjærvoll, mailadresse: sigfjaer@online.no Vi ordner medlemskap for deg. Trenger du skyss til valglokalet? Ring Hans Gundersen tlf. 971 80 649 Kjell Horntvedt tlf. 975 71 321 Roar Holm tlf. 932 34 866 31
DERSOM VELFERD ER VIKTIGST! 32