Budsjett-innst. S. nr. 2

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007-2008) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 og 6 (2007-2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

INNHOLD Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 2 og 3... 5 1. Oversikt over budsjettkapitler og poster - rammeområde 2... 5 2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2... 9 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2... 9 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet... 12 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet... 13 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre... 15 2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti... 18 2.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre... 21 2.2 Kap. 231 Barnehager... 23 2.3 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet... 26 2.4 Kap. 830 Foreldreveiledning... 27 2.5 Kap. 840 Krisetiltak... 27 2.6 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning... 28 2.7 Kap. 842 Familievern... 29 2.8 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda... 30 2.9 Kap. 844 Kontantstøtte... 30 2.10 Kap. 845 Barnetrygd... 31 2.11 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.... 31 2.12 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet... 31 2.13 Kap. 850 Barneombudet... 32 2.14 Kap. 852 Adopsjonsstøtte... 32 2.15 Kap. 854 Tiltak i barneog ungdomsvernet... 33 2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet... 37 2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer... 39 2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak... 40 2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet... 42 2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram... 42 2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet... 43 2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking... 43 2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid... 43 2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning... 44 2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet... 44 2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet... 44 2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger... 44 2.28 Kap. 3800 Barne- og likestillingsdepartementet... 46 2.29 Kap. 3830 Foreldreveiledning... 46 2.30 Kap. 3850 Barneombudet... 46 2.31 Kap. 3854 Tiltak i barneog ungdomsvernet... 46 2.32 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet... 46 2.33 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram... 46 3. Oversikt over kapitler og poster - rammeområde 3... 46

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3... 50 4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3... 50 4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet... 55 4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet... 56 4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre... 57 4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti... 60 4.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre... 63 4.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)... 66 4.3 Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305)... 66 4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål... 67 4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)... 70 4.6 Kap. 321 Kunstnerformål... 79 4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)... 80 4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)... 82 4.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)... 85 4.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)... 88 4.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)... 89 4.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)... 93 4.13 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)... 96 4.14 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)... 97 4.15 Kap. 335 Pressestøtte... 98 4.16 Kringkasting... 99 4.17 Kap. 336 Informasjonsberedskap - kringkasting... 100 4.18 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk... 100 4.19 Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)... 100 4.20 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)... 100 4.21 Kap. 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)... 100 4.22 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)... 100 4.23 Kap. 3323 Musikkformål (jf. kap. 323)... 100 4.24 Kap. 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324)... 100 4.25 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 325)... 100 4.26 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)... 100 4.27 Kap. 3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)... 100 4.28 Kap. 3329 Arkivformål (jf. kap. 329)... 100 4.29 Kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334)... 100 5. Forslag fra mindretall... 101 5.1 Rammeområde 2 (Familie og forbruker)... 101 5.2 Rammeområde 3 (Kultur)... 106 6. Komiteens tilråding... 110

Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007-2008) Budsjettinnstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 og 6 (2007-2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3) Til Stortinget OVERSIKT OVER KAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 2 OG 3 K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008). 1. OVERSIKT OVER BUDSJETTKAPITLER OG POSTER - RAMMEOMRÅDE 2 Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2007-2008). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 Utgifter i hele kroner Kunnskapsdepartementet 231 Barnehager... 21 584 258 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51... 77 367 000 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud... 12 380 000 51 Forskning, kan nyttes under post 21... 6 767 000 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning... 16 209 680 000 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning... 207 500 000 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage... 794 707 000 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder... 106 829 000 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning... 10 000 000 65 Skjønnsmidler til barnehager... 4 159 028 000 Barne- og likestillingsdepartementet 800 Barne- og likestillingsdepartementet... 105 556 000 1 Driftsutgifter... 99 847 000 21 Spesielle driftsutgifter... 5 709 000

6 Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 830 Foreldreveiledning... 3 726 000 21 Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854 post 21. 3 726 000 840 Krisetiltak... 252 145 000 21 Spesielle driftsutgifter... 30 346 000 60 Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning... 154 966 000 61 Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning... 54 858 000 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1... 11 975 000 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning... 31 970 000 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning... 14 216 000 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.... 5 860 000 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning... 5 794 000 70 Tilskudd til samlivstiltak... 6 100 000 842 Familievern... 288 498 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70... 170 036 000 21 Spesielle driftsutgifter... 4 900 000 70 Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1... 113 562 000 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda... 2 123 000 1 Driftsutgifter... 2 123 000 844 Kontantstøtte... 1 614 500 000 70 Tilskudd, overslagsbevilgning... 1 614 500 000 845 Barnetrygd... 14 400 000 000 70 Tilskudd... 14 400 000 000 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.... 60 026 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50... 11 949 000 50 Forskning, kan nyttes under post 21... 15 897 000 70 Tilskudd... 13 850 000 71 Særlige familiepolitiske tiltak... 977 000 72 Tiltak for lesbiske og homofile... 7 560 000 73 Tilskudd til Kvinneuniversitetene... 4 923 000 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres... 4 870 000 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet... 30 343 000 50 Basisbevilgning... 30 343 000 850 Barneombudet... 9 801 000 1 Driftsutgifter... 9 801 000 852 Adopsjonsstøtte... 26 456 000 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning... 26 456 000 854 Tiltak i barneog ungdomsvernet... 510 300 000 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker... 105 532 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21... 37 683 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71... 12 734 000 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning... 112 608 000 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning... 176 619 000 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim... 2 423 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50... 62 701 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet... 4 315 525 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22... 2 737 842 000 21 Spesielle driftsutgifter... 57 708 000 22 Kjøp av private barneverntjenester, kan nyttes under post 1... 1 329 080 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 60 795 000 60 Tilskudd til kommunene... 130 100 000 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer... 58 142 000 1 Driftsutgifter... 53 142 000 21 Spesielle driftsutgifter... 5 000 000

Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 7 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 857 Barne- og ungdomstiltak... 190 300 000 21 Spesielle driftsutgifter... 2 124 000 50 Forskning, kan nyttes under post 71... 6 406 000 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner... 89 597 000 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50... 10 696 000 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres... 48 336 000 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres... 33 141 000 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet... 173 385 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1... 151 345 000 21 Spesielle driftsutgifter... 2 040 000 22 Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser... 20 000 000 859 EUs ungdomsprogram... 6 139 000 1 Driftsutgifter, kan overføres... 6 139 000 860 Forbrukerrådet... 91 654 000 50 Basisbevilgning... 91 654 000 862 Positiv miljømerking... 4 341 000 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking... 4 341 000 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid... 23 348 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 19 279 000 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres... 4 069 000 866 Statens institutt for forbruksforskning... 25 010 000 50 Basisbevilgning... 25 010 000 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet... 7 057 000 1 Driftsutgifter... 7 057 000 868 Forbrukerombudet... 18 497 000 1 Driftsutgifter... 18 497 000 Folketrygden 2530 Foreldrepenger... 11 610 000 000 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning... 10 764 000 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning... 420 000 000 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning... 310 000 000 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning... 116 000 000 Sum utgifter rammeområde 2 55 443 100 000 Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3854 Tiltak i barneog ungdomsvernet... 13 743 000 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter... 13 743 000 3855 Statlig forvaltning av barnevernet... 888 080 000 1 Diverse inntekter... 38 860 000 2 Barnetrygd... 3 129 000 3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger... 55 645 000 60 Kommunale egenandeler... 790 446 000 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet... 433 000 1 Diverse inntekter... 433 000 3859 EUs ungdomsprogram... 1 922 000 1 Tilskudd fra Europakommisjonen... 1 922 000 Sum inntekter rammeområde 2 904 178 000 Netto rammeområde 2 54 538 922 000

8 Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 II Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at fra 1. januar 2008 blir maksimalgrensen for foreldrebetaling for et heldags ordinært barnehagetilbud fastsatt til kr 2 330 per måned og kr 25 630 per år, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager 1. III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2008 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 842 post 1 kap. 3842 post 1 kap. 855 post 1 kap. 3855 postene 1, 2, 3 og 60 kap. 858 post 1 kap. 3858 post 1 kap. 868 post 1 kap. 3868 post 1 IV Satser for barnetrygd Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2007 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år. Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte finnmarkstillegget. Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene. For stønadsmottakere bosatt på Svalbard ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte svalbardtillegget. V Satser for kontantstøtte Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2008 i medhold av lov av 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale med følgende beløp for 1- og 2-åringer: Oppholdstid i barnehage Prosentandel av full sats Kontantstøtte i kroner per år Ikke bruk av barnehage 100 39 636 Til og med 8 timer 80 31 704 9-16 timer 60 23 784 17-24 timer 40 15 852 25-32 timer 20 7 932 33 timer eller mer 0 0 VI Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2007 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale: engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens 14-12 og 14-20 stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens 5-13 kr 33 584 per barn kr 1 765 per fødsel

Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 9 2. STORTINGETS VEDTAK OM RAMMESUM FOR RAMMEOMRÅDE 2 Ved Stortingets vedtak 27. november 2007 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 54 538 922 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden 19. 2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2 Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp FrP Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 231 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter 77 367 77 367 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud 12 380 12 380 51 Forskning 6 767 6 767 60 Driftstilskudd til barnehager 16 209 680 16 209 680 61 Investeringstilskudd 207 500 207 500 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt 794 707 794 707 funksjonsevne i barnehage 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen 106 829 106 829 blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 64 Tilskudd til midlertidige lokaler 10 000 10 000 65 Skjønnsmidler til barnehager 4 159 028 4 159 028 800 Barne- og likestillingsdepartementet 1 Driftsutgifter 99 847 99 847 21 Spesielle driftsutgifter 5 709 5 709 830 Foreldreveiledning 21 Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning 3 726 3 726 840 Krisetiltak 21 Spesielle driftsutgifter 30 346 30 346 60 Tilskudd til krisesentre 154 966 154 966 61 Tilskudd til incestsentre 54 858 54 858 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. 11 975 11 975 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse 14 216 14 216 22 Opplæring, forskning, utvikling mv. 5 860 5 860 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser 5 794 5 794 70 Tilskudd til samlivstiltak 6 100 6 100 77 367 0 (-12 380) 6 767 16 209 680 207 500 794 707 106 829 10 000 4 159 028 91 847 (-8 000) 5 709 2 726 (-1 000) 30 346 159 966 (+5 000) 54 858 11 975 14 216 5 860 5 794 0 (-6 100)

10 Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp FrP 842 Familievern 1 Driftsutgifter 170 036 170 036 21 Spesielle driftsutgifter 4 900 4 900 70 Tilskudd til kirkens familievern mv. 113 562 113 562 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda 1 Driftsutgifter 2 123 2 123 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd 1 614 500 1 614 500 845 Barnetrygd 70 Tilskudd 14 400 000 14 400 000 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. 21 Spesielle driftsutgifter 11 949 11 949 50 Forskning 15 897 15 897 70 Tilskudd 13 850 13 850 71 Særlige familiepolitiske tiltak 977 977 72 Tiltak for lesbiske og homofile 7 560 7 560 73 Tilskudd til Kvinneuniversitetene 4 923 4 923 4 870 4 870 79 Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet 50 Basisbevilgning 30 343 30 343 850 Barneombudet 1 Driftsutgifter 9 801 9 801 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet 854 Tiltak i barneog ungdomsvernet 1 Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker 26 456 26 456 105 532 105 532 21 Spesielle driftsutgifter 37 683 37 683 50 Forskning 12 734 12 734 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige 112 608 112 608 asylsøkere og flyktninger 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak 176 619 176 619 knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim 2 423 2 423 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv. 62 701 62 701 170 036 4 900 113 562 0 (-2 123) 1 614 500 14 760 000 (+360 000) 3 500 (-8 449) 7 600 (-8 297) 0 (-13 850) 977 0 (-7 560) 4 923 2 222 (-2 648) 15 343 (-15 000) 9 801 26 456 75 532 (-30 000) 37 683 12 734 62 608 (-50 000) 126 619 (-50 000) 2 423 62 701

Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 11 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp FrP 855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Driftsutgifter 2 737 842 2 737 842 21 Spesielle driftsutgifter 57 708 57 708 22 Kjøp av private barneverntjenester 1 329 080 1 329 080 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 60 795 60 795 60 Tilskudd til kommunene 130 100 130 100 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer 1 Driftsutgifter 53 142 53 142 21 Spesielle driftsutgifter 5 000 5 000 857 Barne- og ungdomstiltak 21 Spesielle driftsutgifter 2 124 2 124 50 Forskning 6 406 6 406 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner 89 597 89 597 71 Utviklingsarbeid 10 696 10 696 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 48 336 48 336 75 Frivillig barneog ungdomsarbeid lokalt 0 0 (Frifond) 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid 33 141 33 141 mv. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Driftsutgifter 151 345 151 345 21 Spesielle driftsutgifter 2 040 2 040 20 000 20 000 22 Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser 859 EUs ungdomsprogram 1 Driftsutgifter 6 139 6 139 860 Forbrukerrådet 50 Basisbevilgning 91 654 91 654 862 Positiv miljømerking 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking 4 341 4 341 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter 19 279 19 279 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk 4 069 4 069 866 Statens institutt for forbruksforskning 50 Basisbevilgning 25 010 25 010 2 237 842 (-500 000) 57 708 1 529 080 (+200 000) 60 795 130 100 53 142 5 000 2 124 6 406 89 597 10 696 58 336 (+10 000) 145 407 (+145 407) 33 141 146 345 (-5 000) 2 040 20 000 6 139 91 654 4 341 19 279 4 069 25 010

12 Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp FrP 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet 1 Driftsutgifter 7 057 7 057 868 Forbrukerombudet 1 Driftsutgifter 18 497 18 497 2530 Foreldrepenger 70 Foreldrepenger ved fødsel 10 764 000 10 764 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 420 000 420 000 72 Feriepenger av foreldrepenger 310 000 310 000 73 Foreldrepenger ved adopsjon 116 000 116 000 Sum utgifter rammeområde 2 55 443 100 55 443 100 7 057 18 497 10 764 000 420 000 310 000 116 000 55 443 100 Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 3854 Tiltak i barneog ungdomsvernet 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 13 743 13 743 13 743 3855 Statlig forvaltning av barnevernet 1 Diverse inntekter 38 860 38 860 38 860 2 Barnetrygd 3 129 3 129 3 129 3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 55 645 55 645 55 645 60 Kommunale egenandeler 790 446 790 446 790 446 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 1 Diverse inntekter 433 433 433 3859 EUs ungdomsprogram 1 Tilskudd fra Europakommisjonen 1 922 1 922 1 922 Sum inntekter rammeområde 2 904 178 904 178 904 178 Sum netto rammeområde 2 54 538 922 54 538 922 54 538 922 Sum rammeområde 2 - rammevedtak 0 0 0 2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, og fra Senterpartiet, Magnhild Eia, støtter Barne- og likestillingsdepartementets hovedmål som er å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, full likestilling mellom kvinner og menn, og forebygge og hindre diskriminering basert på kjønn og seksuell orientering. F l e r t a l l e t ser at familiemønsteret er i endring. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle

Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 13 ekteskapet. F l e r t a l l e t mener at familien er en viktig ramme rundt barns oppvekst, uansett hvilke familiemønster man velger å leve i. F l e r t a l l e t vil understreke at menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, familien, utdanning og forskning, noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. F l e r t a l l e t viser til at forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring, utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar, vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit. F l e r t a l l e t vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn. F l e r t a l l e t viser til målet om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. F l e r t a l l e t mener at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer. F l e r t a l l e t er stolte av Regjeringens satsing på barnehager og barnehageutbygging og har stor tro på at målet om at alle skal få tilbud om plass er innen rekkevidde. F l e r t a l l e t vil også understreke viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig at vi nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale barnehager. F l e r t a l l e t vil sikre alle barn gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte til å bli gode omsorgspersoner. F l e r t a l l e t vil styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole, barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt inn. Barnevernet skal videreutvikles slik at barn får tilpasset hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig barnevernsmyndighet må ha et tett samarbeid både i forebyggende arbeid og i hjelpetiltakene. F l e r t a l l e t mener det må satses videre på styrking av kompetansen i barnevernet, og sikre et mangfold av tiltak, som kan imøtekomme den enkelte familie og det enkelte barns behov for hjelp. F l e r t a l l e t vil også understreke betydningen av å forebygge familievold for å bedre barns livssituasjon, og viser i den sammenheng til Regjeringens pågående arbeid med handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. F l e r t a l l e t vil understreke at samarbeidet mellom barnevernet og barneog ungdomspsykiatrien må utvikles slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid. F l e r t a l l e t vil peke på at det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar for må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom et godt fungerende ettervern. Det er også av avgjørende betydning at det etterstrebes å gi barn og unge under barnevernet en forutsigbar livssituasjon. Dette må tas hensyn til i forbindelse med behandlingen av private, så vel som offentlige barnevernstiltak. F l e r t a l l e t vil understreke betydningen frivillige organisasjoner har i å sikre barn og ungdom mulighet til en meningsfylt fritid, deltakelse og demokratiopplæring. F l e r t a l l e t vil også understreke at mulighet for å delta er en rettighet som bør gjelde alle barn og unge, og derfor er en viktig del av arbeidet med fattigdomsbekjempelse. F l e r t a l l e t vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuelle orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet. F l e r t a l l e t vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. F l e r t a l l e t konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. F l e r t a l - l e t vil benytte målrettede metoder som kvotering der det er nødvendig for å skape full likestilling, arbeide for likestilling gjennom lovverket og i organiseringen av arbeids- og samfunnslivet. F l e r t a l l e t vil understreke at arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling. F l e r t a l l e t er tilfreds med at departementet i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten vil styrke informasjonen til foreldre om muligheten til å fordele stønadsperioden seg imellom. F l e r t a l l e t støtter formålet om å stimulere til økt fordeling slik at fedrene tar ut mer enn fedrekvoten. F l e r t a l l e t er også tilfreds med at Regjeringen vil ta et initiativ overfor arbeidslivets organisasjoner for å se på tiltak som kan fremme menns uttak av foreldrepermisjon. F l e r t a l l e t vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. F l e r t a l l e t viser til Regjeringens arbeid med ny felles ekteskapslov. F l e r t a l l e t er opptatt av å styrke forbrukerpolitikken gjennom sterkere forbrukervern. 2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet artiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. W o l d s e t h, er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. D i s s e m e d l e m m e r vil på det sterkeste advare mot de som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. D i s s e m e d l e m m e r mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg,

14 Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 oppdragelse og ikke minst i det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. D i s s e m e d l e m m e r er klar over at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. D i s s e m e d - l e m m e r mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e r vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. D i s s e m e d l e m m e r vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig peke på at det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer mye tid i barnehagen. D i s s e m e d l e m m e r vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på det forhold at mange familier i dag oppløses og som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser til evalueringen av bidragsreglene som ble behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk delt foreldreansvar burde ha blitt vedtatt da. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser. Fra 2005 og til statsbudsjettet for 2008 har beløpet økt med nesten 1 mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til St.prp. nr. 1 (2007-2008) tabell 4.9 Utvikling i barnevernet 2001 til 2006. Med en økning på ca. 310 barn pr. år i statlig regionalt barnevernstiltak er det ingenting som skulle tilsi at økningen av kostnadene innenfor det statlige barnevernet kan forsvares med så høye beløp. D i s s e m e d l e m m e r har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlig institusjoner enn private til tross for at de private både er billigere i drift og at det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat når ungdommene har greid å slå rot. Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil d i s s e m e d l e m m e r understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå: "Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn." D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. D i s s e m e d l e m m e r er derfor glad for satsingen på dette felt. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid påpeke at storbysatsingen nå er utvidet til å omfatte de 23 største byene, noe som betyr at det har blitt større kamp om ressursene. Disse medlemmer ser med bekymring på at man kutter i midler til storbyungdom. Det var på bakgrunn av at de mest utsatte barn og ungdommer i storbyer ikke var organisert i frivillige barneog ungdomsorganisasjoner, at man så det som svært viktig å kunne ha ressurser som kunne brukes til å stimulere disse barna og ungdommene. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. D i s s e m e d l e m m e r er glad for dette, men ser behovet for at denne satsingen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret momsregime. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener d i s s e m e d l e m m e r at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil d i s s e m e d l e m m e r ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. D i s s e m e d l e m m e r finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i

Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 15 en årrekke gjort en solid jobb, og d i s s e m e d l e m - m e r mener at det bør vurderes en styrking av dette området. D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at merking av produkter er svært positivt i forhold til forbruker, både når det gjelder renhetsmerking og miljømerking. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. 2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre Komiteens medlem fra Høyre, Olemic T h o m m e s s e n, mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barns oppdragelse. Å ivareta familiens behov for tid til å etablere gode relasjoner innad i familien, tid til å ta vare på hverandre og mulighet til å delta i hverandres liv, kan i en del tilfelle virke forebyggende i forhold til en del av de problemer vi ser de unge sliter med i dag. I dagens samfunn er storfamilien nesten borte, vi ser tiltagende samlivsbrudd og familiene er i sterk tidsklemme. Økningen i familievold, rusmisbruk og psykiske lidelser kan ha en sammenheng med disse endringer i familielivet. Det er derfor viktig å rette fokus på verdien av å investere i familien som grunnleggende institusjon. D e t t e m e d l e m mener det er behov for økt forskning på ulike omsorgsløsninger og familiers frihet til å innrette seg i forhold til det omsorgs- og oppdrageransvar foreldre har. D e t t e m e d l e m mener at en god finanspolitikk med fokus på faktorer som begrenser høy boligrente, høy inflasjon og høy arbeidsledighet, er det viktigste politiske verktøy i forhold til å gi familien gode rammevilkår. D e t t e m e d l e m viser derfor til Høyres alternative statsbudsjettet med vekt på disse forhold. D e t t e m e d l e m vil se familiepolitikken i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold som foreldrerett og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet for arbeidskraft, kvinners yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode oppvekstvilkår. Ulike familier har ulike utfordringer, og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse, behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet til læring og utvikling. D e t t e m e d l e m ser også familiepolitikken i lys av utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner og omsorgssvikt. Høyres familiepolitikk må derfor sees i sammenheng med tiltak knyttet til å bekjempe fattigdom og tiltak som virker forebyggende mot vold i nære relasjoner og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet. D e t t e m e d l e m ser at vi gjennom de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier som bosetter seg i Norge, deltar på ulike arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre har derfor vært pådriver i forhold til å sikre at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Høyre vil styrke innsatsen på dette området, særlig i forhold til hvordan barnehagen møter denne utfordringen. D e t t e m e d l e m viser til at stadig flere kvinner utsatt for menneskehandel oppsøker våre krisesentre. Denne gruppen trenger særskilt oppfølging på det personlige plan, men også hva angår hvordan de skal forholde seg til norske myndigheter og offentlige instanser. Høyre øker bevilgningen for å styrke kompetansen hos de som arbeider ved krisesentrene til å bistå denne gruppen på en god måte. D e t t e m e d l e m vil understreke betydningen av likestilling og like muligheter til deltakelse både hva angår omsorg for barn og muligheter i arbeidslivet. I den sammenheng vises til at Regjeringen foreslår å likestille rettigheter ved svangerskap og fødsel for selvstendig næringsdrivende kvinner med andre arbeidstakere. Høyre har tidligere fremmet representantforslag om dette (Dokument nr. 8:113 (2005-2006)), men ble den gang nedstemt. D e t t e m e d l e m finner ikke at det er riktig å øke innbetalingen til Folketrygden for å fremskaffe inndekning for dette slik Regjeringen foreslår, og viser til Høyres alternative statsbudsjett. D e t t e m e d l e m mener det er viktig å følge opp arbeidet for å sikre en høyere toleranse i forhold til homofilt samliv. D e t t e m e d l e m vil peke på den høye selvmordsraten blant unge homofile og understreker i den sammenheng betydningen av holdningsskapende arbeid lander over. D e t t e m e d l e m vil understreke at arbeidet med full barnehagedekning er viktig, men at det er behov for å sikre at høy utbyggingstakt ikke går på bekostning av kvaliteten i barnehagene. Det er en stor utfordring å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. D e t t e m e d l e m reagerer derfor på at det først nå arbeides aktivt med strategier for å møte denne problematikken fra departementets side. Helt siden Regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Hardt press på utbygging har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet. D e t t e m e d l e m ser at en stor andel barn i dag går i barnehage. Andelen barn under tre år i barnehage er også økende. Forskning spriker når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til ulike omsorgsløsninger for barn i førskolealder. D e t t e m e d l e m viser til at ulike land har ulikt tilbud hva gjelder omsorg og opplæring. Det er derfor behov for forskning på norske forhold, hvor man ser på barns behov og deres utvikling i lys av det tilbud vi har i barnehagen og andre behov hos barnet som barnehagen ikke vil kunne gi gjennom sitt tilbud.

16 Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 D e t t e m e d l e m viser til at det i betydelig grad er private aktører som står for utbygging av barnehager i dag. Over halvparten av alle norske barnehagebarn går i en privat barnehage. D e t t e m e d l e m er bekymret over de tilbakemeldinger som kommer fra de private barnehagers interesseorganisasjon (PBL) og flere enkeltstående private aktører hvor det vises til at en del kommuner ikke likebehandler offentlige og private barnehager. Dette kan få den konsekvens at en rekke mindre barnehager, særlig i byene, vil måtte legge ned sin virksomhet. Det er også påvist at kommuner som får overført øremerkede midler til barnehagevirksomhet, ikke kanaliserer dette inn i sektoren. Det finansieringssystem som i dag foreligger, har Regjeringen varslet at vil opphøre ved full barnehagedekning. Regjeringen tar da sikte på å innlemme barnehagetilskudd i rammetilskuddet til kommunene. En slik overgang fordrer at kommunene gis et godt verktøy for beregning av offentlig tilskudd til private barnehager for å sikre reell likebehandling mellom offentlige og private aktører. D e t t e m e d l e m ønsker å gi foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil videreføre kontantstøtten. D e t t e m e d l e m vil peke på at det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset i barnerike familier. D e t t e m e d l e m ønsker å trappe opp støtten til familier med flere barn, og foreslår derfor å videreføre forslaget om gradert barnetrygd for å styrke familier med fire barn eller flere med et ekstra tilskudd. I familier med sterkt presset økonomi er det behov for å bidra til at barna likevel gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner. D e t t e m e d l e m er bekymret for en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien. Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien til hjelpetiltak er iverksatt, er for lang, og at særlig barn lider unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt. D e t t e m e d l e m viser til at tiltaket med Barnehus omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for hhv. HOD og JD er et lavterskeltilbud som vil kunne gi barn utsatt for seksuelle overgrep, vold og mishandling nødvendig omsorg og ivaretakelse på et tidlig tidspunkt i et tverrfaglig miljø. Det vises til Høyres merknader i justiskomiteens budsjettinnstilling der det foreslås at det opprettes et sjette Barnehus i løpet av neste år. D e t t e m e d l e m ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. D e t t e m e d l e m vil derfor understreke betydningen av at forsknings- og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten. D e t t e m e d l e m vil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. D e t t e m e d l e m vil understreke at departementet er pålagt å benytte anbudsrunder og sikre en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Det ser ut til at den måten disse anbudsprosesser har vært gjennomført på, har svakheter. Vi ser nå at en rekke private kompetansemiljøer og tiltak avvikles på grunn av et sterkt press på lav pris. Dette er sterkt beklagelig og kan få vidtrekkende konsekvenser i forhold til å bygge opp et kompetent mangfold av tilbud med høy kvalitet. For Høyre er det av avgjørende betydning at barnevernet leverer kvalitet, ikke hvem som eier tilbudet eller hva slags selskapsform disse har på sin virksomhet. D e t t e m e d l e m viser til Høyres representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006-2007)) om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører. D e t t e m e d l e m vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør da ikke være delaktige i implementeringen for å sikre at det ikke sås tvil om forskningens rolle på området. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementeringen. D e t t e m e d l e m ser at barnevernsinstitusjoner i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet. Det ser ut til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I enkelte institusjoner bor det ungdom som på et senere tidspunkt skal ut i et ordinært arbeidsliv, og hvor denne overgangen kan se ut til å være utfordrende. Høyre mener at det bør være mulig for barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette er mulig å få til. Det kan da

Budsjett-innst. S. nr. 2 2007-2008 17 være behov for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker Høyre å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning av slike kostnader. D e t t e m e d l e m registrerer at Regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet, dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men det er behov for å gjøre flere undersøkelser før man konkluderer på dette strategiske grep. D e t t e m e d l e m vil understreke at for Høyre er det et viktig overordnet mål når barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og Høyre vil derfor markere gjennom økte bevilgninger en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene. D e t t e m e d l e m viser til Høyres alternative statsbudsjett som har en helt klar profil i forhold til fattigdom. Det vises til at barnerike familier i større grad enn andre familier har økonomiske og sosiale utfordringer. D e t t e m e d l e m ser at en differensiert barnetrygd, hvor familier med fire barn eller flere, gis en forhøyet stønad, vil bidra til at denne gruppen ikke blir mer utsatt for fattigdom enn andre familier. D e t t e m e d l e m ser at deltakelse i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig familieøkonomi. D e t t e m e d l e m ser at det frivillige organisasjonsliv har gode tilbud, men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive sitt arbeide. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet til å dekke denne kostnaden. D e t t e m e d l e m ser også at det er større utfordringer knyttet til barn og unge i de større bysamfunnene i landet og vil gi økt støtte til barneog ungdomstiltak i større bysamfunn. Særlig er det viktig at midler kanaliseres til tiltak av kriminalitetsforebyggende art. D e t t e m e d l e m mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. D e t t e m e d l e m mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. D e t t e m e d l e m vil understreke forbrukerorganisasjonenes og Forbrukerombudets viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. D e t t e m e d l e m mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame. Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 A, SV, Sp Høyre Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen kroner) 231 Barnehager 51 Forskning 6 767 6 767 60 Driftstilskudd til barnehager 16 209 680 16 209 680 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funk- 794 707 794 707 sjonsevne i barnehage 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder 106 829 106 829 800 Barne- og likestillingsdepartementet 1 Driftsutgifter 99 847 99 847 840 Krisetiltak 60 Tilskudd til krisesentre 154 966 154 966 845 Barnetrygd 70 Tilskudd 14 400 000 14 400 000 16 767 (+10 000) 15 549 680 (-660 000) 804 707 (+10 000) 116 829 (+10 000) 94 847 (-5 000) 159 966 (+5 000) 14 436 000 (+36 000)