Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen Gardermoen Februar 2009 Luftfartstilsynets nye linje
Luftfartstilsynet vedtok i 2005 ny BSL D 4-2, 4 forskrift om fallskjermhopping, og. i 2007 ble ny BSL D 4-84 8 lagt ut påp Lovdata, en forskrift om flyging med mikrolette luftfartøy y som skulle tre i kraft 1. juli 2008. Side 2 av 16
Forskriftene er de første f forskriftene som overfører rer et større ansvar for aktivitetsutøvelsen velsen til utøverne gjennom bruken av sikkerhetssystemer. Erfaringene med fallskjermforskriften BSL D 4-24 2 har vært v utelukkende positive, og Luftfartstilsynet ønsker nån å videreføre denne reguleringsmåten til de øvrige artene av luftsport. Side 3 av 16
De tidligere forskriftene har ikke stilt krav om at utøvelse av luftsport måm skje i særskilt s organiserte former. Det har således s i stor grad vært v fritt frem for at enkeltpersoner driver for eksempel paragliding eller flyging med friballong alene og uten at det har vært krav om noe system omkring dette. Et sikkerhetssystem skal inneholde en fullstendig beskrivelse av alle relevante deler av organiseringen og den aktuelle aktivitet.. PåP denne måten m vil Luftfartstilsynet kunne drive et aktivt systemtilsyn, gjennom godkjenning av den enkelte organisasjons opplæringsprogram og operative instrukser. Side 4 av 16
Parallelt med at Luftfartstilsynet fører f tilsyn med at sikkerhetssystemene er tilfredsstillende skal organisasjonene selv føre det daglige tilsynet med at sikkerhetssystemet etterleves. Dette vil også gjøre det enklere for Luftfartstilsynet å utøve risikobasert tilsyn ved å legge større vekt påp å finne uheldige trender knyttet til disse aktivitetene, heller enn å være detaljorientert påp en lang rekke områder med lavere risiko. Side 5 av 16
Krav om sikker og samfunnstjenelig luftfart Luftfartstilsynet skal blant annet sikre at all luftfart i Norge skjer i sikre og samfunnstjenelige rammer. Dette fremkommer bl.a. gjennom tildelingsbrevet fra Samferdselsdepartementet. Luftfartstilsynet har vedtatt at kravet om sikker og samfunns- tjenelig skal være v en del av forskriftenes formålsbestemmelser, se forskriftenes 1. Begrepet sikker og samfunnstjenelig luftfart vil være v styrende for praktiseringen av disse forskriftene, og måm sees som en juridisk standard som vil være v gjenstand for løpende l utvikling gjennom praktiseringen av forskriftene. Side 6 av 16
Krav om sikkerhetssystem Med sikkerhetssystem menes et samlet og helhetlig system for de ulike luftsportsaktivitetene. Systemet skal være v grunnlaget for utøvelsen av de ulike aktivitetene, og all aktivitet skal skje i samsvar med dette. Innholdet i og kravene til sikkerhetssystem vil variere både b mellom de ulike luftsportsaktivitetene og innenfor de enkelte aktiviteter. er. Side 7 av 16
Forskriften beskriver rammene for sikkerhetssystemene og dette består r minimum av 4 punkter: 1. Kompetansekrav til utøverne, herunder krav til både b opplæring og vedlikehold av kompetanse. Dersom utenlandske utøvere kommer til Norge for å utøve en eller flere av de aktuelle aktivitetene måm sikkerhetssystemet inneholde rutiner for validering/godkjenning av teoretisk og praktisk kompetanse. Side 8 av 16
2. For enkelte av aktivitetene er det nødvendig n at sikkerhets- systemet inneholder tekniske bestemmelser. Dette skyldes at det ikke er fastsatt nasjonale bestemmelser om tekniske minstekrav til bl.a. hang- og paraglidere. I slike tilfeller er det naturlig at sikkerhetssystemet også inneholder bestemmelser om bl.a. konstruksjon og vedlikehold. Side 9 av 16
3. Operative prosedyrer som dekker alle operative forhold knyttet til aktiviteten, bl.a. forberedelse, gjennomføring og avslutning av flyging, nødprosedyrer,, værminima v mv. Det vil også være aktuelt med bestemmelser som beskriver rammene for ulike arter av de enkelte aktiviteter som for eksempel el akroflyging eller strekkflyging. Side 10 av 16
4. Organisasjon og rutiner for å sikre etterfølging og videreutvikling av sikkerhetssystemet. Luftfartstilsynet mener at sikkerheten i luften best kan utvikles gjennom systematisk arbeid med registrering og etterforskning av hendelser, uhell og ulykker. Luftfartstilsynet foreslår r derfor at et sikkerhetssystem måm inneholde en organisasjon og plan for slikt arbeid, samt en plan for videreutvikling av sikkerhetssystemet påp bakgrunn av dette arbeidet. Side 11 av 16
Luftfartstilsynet presiserer at omfanget av et sikkerhetssystem skal være tilpasset omfanget av den enkelte organisasjonens planlagte aktiviteter. FåF og enkle aktiviteter krever med andre ord et mindre omfattende sikkerhetssystem enn flere eller mer kompliserte aktiviteter. Dersom omfanget av aktiviteten i organisasjonen skal endres vil operasjonene ikke lenger skje i samsvar med sikkerhetssystemet. En endring vil således s kreve ny godkjenning. Side 12 av 16
Forskriftene legger opp til at store organisasjoner som Norges Luftsportforbund kan søke s om godkjenning for all aktivitet som skjer i organisasjonens regi, herunder i de lokale utøverklubbene. Det er allikevel viktig å presisere at forskriftene ikke er til hinder for at det etablerer seg alternative organisasjoner utenfor Norges Luftsportforbund. En organisasjon trenger i forhold til forskriftene ikke å være større enn èn utøver, sås lenge utøveren kan presentere et sikkerhetssystem som tilfredsstiller kravene til sikker og samfunnstjenelig luftfart,, jf forslagene til nye forskrifter 1. Side 13 av 16
Dersom en organisasjon som har fått f meddelt godkjenning av sikkerhetssystem ved inspeksjoner senere viser seg å ikke etterleve dette i praksis vil Luftfartstilsynet i medhold av bestemmelsen i 4 (3) kunne fatte vedtak om tilbaketrekking av godkjenningen av sikkerhetssystemet. Tilbaketrekkingen kan gjelde hele sikkerhetssystemet, eller dersom det er praktisk gjennomførbart deler av sikkerhetssystemet. Tilbaketrekking måm skje i innenfor rammene av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Side 14 av 16
Godkjenning av sikkerhetssystem godkjennes av Luftfartstilsynet basert påp søknad. Denne søknaden s skal inneholde komplett sikkerhetssystem for aktuell aktivitet. Det måm påregnes at denne type godkjenninger vil bli gebyrbelagt i fremtiden. Saksbehandling vil bestå av dokumentgranskning kombinert med fysisk adgangskontroll og intervju. Normal saksbehandlingstid er beregnet til 3 måneder m pr. sikkerhetssystem. Dette kan variere noe avhengig av systemets størrelse og omfang. Side 15 av 16
- Slutt - Side 16 av 16