Foregangsfylke økologisk frukt og bær

Årsrapport for 2014 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Hovedmål/ Delprosjekter/Tiltak 1) Hovedmål i prosjektet: Føregangsfylke økologisk frukt og bær skal bidra til å auke produksjon og forbruk av norsk økologisk frukt og bær i 2015. Målsetting: I 2017 skal 10% av den norske frukt-og bærproduksjonen vera økologisk godkjend og 15% av forbruket av økologisk frukt og bær skal koma frå norsk produksjon i norsk sesong. Resultat 2014: 2531 daa av det totale arealet av frukt og bær i Noreg (44082 daa) var økologisk/karens i 2014. Det utgjer 6 % av arealet (Talgrunnlag er henta frå produksjonstilskotsregisteret og frå Debio). Kl 1: Totalt 149 t (som er 1,7 % av norske produksjon). 31 t plommer utgjer 2,7 % og 118 t eple utgjer 1,6 % av produksjonen frå norske fruktlager (kl. 1). Kjelde GPS. Det er ikkje mogleg å måle forbruk av norsk økologisk frukt og bær då det ikkje er mogleg å skilje ut importert og norsk produksjon gjennom Oppnådde resultater i 2014 2) b) Kort vurdering av resultatoppnåelsen: Tabell 1. Status for økologisk areal innan økologisk frukt og bær i 2014 Kultur Konv + øko øko+karens % økologisk areal 2014 2014 2014 Moreller 2037 27 1 Eple 13578 1367 10 Pærer 593 81 14 Plommer 4278 407 10 Jordbær 16846 75 0 Andre bær 6682 574 9 Andre fruktartar 68 0 0 Sum heile landet 44082 2531 6 Dei viktigaste kulturane innan økologisk fruktproduksjon er eple-og plommeproduksjonen. Den er no på 10% av den totale produksjonen av desse kulturane. Men dersom ein ser på volumtal av det som vert levert inn til norske fruktlager i klasse 1 (kjelde GPS) vert %-delen norske økologiske eple av den norske produksjonen lik 1,5%. For økologiske plommer er den same verdien på 2,7%. Døme: økologiske eple Korleis kan ein tolke arealtala? Legg ein for eksempel til grunn at snittproduksjonen i økologisk epleproduksjon er om lag 480 kg/daa for eple (Milford, 2012, NILF) skulle produksjonen ha vore på 656 tonn. Dersom ein i tillegg legg til grunn at om lag 30% av produksjonen går til konsum (Milford, 2012, NILF) skulle 197 tonn verte seld til konsum, men differansen er på 79 tonn. Truleg er det halvparten av dei 118 tonna eple som gjekk gjennom fruktlagra i 2014 (kjelde GPS) som vart seld som økologiske til norsk daglegvarehandel eller storkjøkken (notatar frå samtalar og noteringar frå fruktlagra, FFFB). Det er med andre ord vanskeleg å få oversikt over dagens produksjon

Side: 2 av 25 daglegvarehandelen. med utgangspunkt i arealtal, grunna dårleg statistisk grunnlag og stor usikkerheit i talgrunnlaget for volum-og snittproduksjon i Noreg. Vidare vil det verte presentert nokre volum-tal frå norsk økologisk frukt og bærproduksjon, basert på tal frå GPS og nokre av fruktlagra. Det vert diskutert kor dei største utfordringane i produksjonen og marknadssituasonen for økologisk frukt er. Auke i produksjonen Figur 1: Tal for kor mange tonn økologiske epler som har vorte sortert som kl.1 hjå norske fruktlager som omsett økologiske epler til Bama og Coop. Kjelde GPS. Ein ser at det er ei jamn auke i produksjonen av økologiske eple frå 2011, truleg fordi produktiviteten hjå den enkelte dyrkar aukar. Grunna få produsentar gir det store utslag på statistikken. Avlingsnedgangen i Telemark i 2014 skuldast truleg at ein leverandør la om til konvensjonelt igjen, og problem med insektsangrep og lagerkvalitet. Ein produsent Østfold som leverer til Fellespakkeriet i Lier (Buskerud) fekk haglskader, og leverte av den grunn færre eple enn i fjor. Den totale volumauken av økologiske epler i perioden 2010-2014 har vore på om lag

Side: 3 av 25 50%. Det kan ein sjå av figur 2. Figur 2. Auke i totalproduksjonen av økologiske eple som er sortert som konsumvare (kl 1) gjennom norske fruktlager i 2014. Kjelde GPS. Av dei økologiske eplene vert om lag 20-30 % utsortert til kl. 2, medan utsorteringa til klasse 2 for plommer er på ca 10 %. Desse tala for utsortert vare skil seg ikkje stort frå konvensjonell produksjon levert til norske fruktlager. Det viser tal etter gjennomgang av statistikk frå fruktlagra.

Side: 4 av 25 Figur 3. Nedgongen i nytt karensareal har stogga og det er ei svak auke i tal godkjende dekar av økologisk frukt og bær frå 2013-2014. Kjelde Debio. Figur 4. Figur 4, tabell 1. Det er ei svak auke i både den økolologiske plomme-og epleproduksjonen frå 2013-2014. Tal dekar med pære og jordbær står i ro, medan areala for kategorien andre bær sank i same periode. Kjelde Debio. Tabell 1. Tabellen viser talgrunnlaget for figur 4. ØKOLOGISK AREAL (DAA) FOR HEILE LANDET: 2013 Kultur Økologisk Karens totalareal Epler 1259 49 Pærer 73 2 Plommer 310 35 Jordbær 75 6 Andre bær 591 38 Moreller/Kirsebær 34 0

Side: 5 av 25 SUM 2342 130 2472 2014 Kultur økologisk karens totalareal Epler 1330 37 Pærer 80 1 Plommer 358 49 Jordbær 64 11 Andre bær 518 56 Moreller/Kirsebær 27 0 SUM 2377 154 2531 Berre øko-epler i forpakningar vert selde som økologiske Sjølv om produksjonen aukar er det berre om lag 50% av dei økologiske eplene som vert produserte, som kjem ut i daglegvarehandelen og vert selde som økologiske eple. Det ei stor utfordring å få omsett størrelsane som ikkje passar til 4-6 pakkningane som økologiske. Ved Sognefrukt og Fellespakkeria har dei fått ein meirpris for brett og pose, men meirprisen er framleis for liten. Løysingar på veg For å bøte på denne situasjonen har det lukkast FFFB å få til ein samarbeidsavtale med Bama-Torgfrisk. Målet er å få til ei styrt produksjonsauke av økologisk frukt og bær, slik at marknadsdekninga av produsert økologisk frukt-og bær som vert seld som økologisk, vert høgare. Då kan også lønsemda auke. Frå 2014 fyljer NILF dyrkararøkonomien til økologiske fruktprodusentar med tettplantingar, og kalkyleskjema vert utarbeid slik at rådgjevarar skal kunne kommunisere lettara. Dette var to av dei viktigaste prosjekta som Føregangsfylke økologisk frukt og bær stimulerte til i 2014. Sjå delmål 1 ein for meir informasjon. Stor eplejusproduksjon Det finst ikkje tall for kor mykje økologiske epler som blir sendt til industri, då det ikkje er eigen registrering for dette i tilskotssystemet. Det er truleg ein stor del økologiske

Side: 6 av 25 eple som vert seld til økologisk jusproduksjon. I ein undersøking utført av FMHO/FMSF i 2012 vart om lag 70% av epleproduksjonen i Hordaland og Sogn og fjordane utsortert og seld som industrivare (kl. 2) før eplene nådde fruktlagera. Legg ein den same prosentsatsen til grunn for 2014, er den totale produksjonen av økologiske eple på om lag 200 tonn. Behov for meir øko-eple til konsum Det stor auke i etterspurdnad i marknaden etter økologiske eple og verdien av omsettinga av økologisk eple til konsum aukar. Men det er vanskeleg å setje riktige målsetjingar og måleeiningar for å måle den norske produksjonen. Ein kan i dagens system ikkje få ut tal for kor stor volumsalet av økologisk frukt-og bær gjennom daglegvarehandelen er, berre den totale verdiskapinga av økologiske epler som vert seld gjennom daglegvarehandelen (rapportert i halvårsrapportane for økologisk forbruk gjennom Landbruksdirektoratet). Det bør vera av nasjonal interesse å kunne fylje utviklinga betre enn i dag. Økologisk plommeproduksjon kan aukast Hardanger Fjordfrukt er det einaste fruktlageret som omset økologiske plommer som økologiske og dei hadde ei auke frå 12-31 kg i perioden 2010-2014. Daglegvarehandelen sel godt med plommer og det er trong for meir plommer. Utsorteringsgraden er låg i denne produksjonen (om lag 10%) og mesteparten av produksjonen kjem frå eitt fruktlager. Det er planar for 2015 om å auke denne produksjonen til eit utval fruktlager, spesielt på vestlandet. Overgripande endring i prosjektplanen for 2014: Arbeidet med å etablere marknadskoordinator er utsett, men vil vurderast på nytt i utgangen av prosjektåret 2015. Erfaringane frå 2014 viste at ein må vurdera om det er samanfallande interesser i frukt-og grøntsektoren og styrke produsentinitiativet for ein marknadskoordinator. Ein må også kunne sikre ein felles marknadssatsing for økologisk frukt og grønt i ein prosjektperiode på minimum 3 år, og med eit mandat og forankring i produsentledda som kan sikre samarbeid på tvers av ulike marknadsaktørar. Det var i 2014 ført samtalar med GPS (Grøntprodusentenes samarbeidsråd) om moglegheiten for å forankre marknadsarbeid innan økologisk frukt og grønt i deira organisasjon. GPS tek berre på seg oppdrag som er knytt til initiativ frå dyrkarorganisasjonar eller ein samanslutning av dyrkarar. Difor kunne dei ikkje ta tak i eit utfordring frå

Side: 7 av 25 Føregangsfylkeprosjekta, og målet for FFFB vart difor å få produsentane til å samle seg og stille krav om marknadsarbeid innan økologisk frukt-og grønt. Auka produksjon viktigast I 2014 var det endå ein grunn til å utsetje ein marknadssatsing: Det er framleis underdekning av økologisk konsumfrukt i norsk sesong, og det vert importert økologisk frukt i perioden aug-nov. Det viktigaste målet vart difor å sikre eit auka volum av økologisk frukt og bær, i eit utval kulturar (plomme og eple), som kan gje daglegvarehandelen ei forsyning som gjer produkta interessante for marknaden. Med andre ord er det produsentretta arbeid for å auke produksjonen som må prioriterast høgast i 2014-15. Marknadsarbeid innan fruktsektoren Prosjektmedarbeidar og prosjektleiar har likevel arbeidd med marknadsoppgåvene som var tenkt til marknadskoordinatoren i heile 2014. Med ein av dei store grossistane som er knytt til dei fleste større fruktlagra, Bama, har det vorte samarbeidd om ei felles og styrt satsing på å auke økologisk frukt og bær til konsummarknaden. FFFB vil i 2014 vinne erfaring med marknadsarbeid for å finne best mogleg organiseringsform. Dette vil bli gjort i fellesskap med fruktlagra, produsentorganisasjonane og rådgjevarane på fellesmøter. Frukt førsteval i 2014 og 2015 Føregangsfylke økologisk frukt og bær valde å fokusera på å få aktørane som arbeider med økologisk frukt til å samarbeide i 2014. Våren 2014 vart det brukt tid på å gå i dialog med aktørar som har interesse for økologisk frukt. Strategimøter våren 2014 i dei ulike fruktdistrikta samla dyrkarar, fruktlager og nøkkelaktørar innan rådgjeving, forsking og forvaltning. Ein definerte på møtene flaskehalsane for økologisk fruktproduksjon, som ein i fellesskap kan løyse for å auke produksjonen av økologisk frukt og bær. Initiativ til strategimøtene blei gjort av den nye prosjektmedarbeidaren i Føregangsfylke økologisk frukt og bær, G. Jaastad og Arena-prosjektet for frukt og bær i Sogn og Fjordane (S.H. Hjeltnes). Sjå denne artikkelen med oppsummeringar frå kvart møte. Tre prioriterte områder for vidare arbeid Det var nokre skilnader mellom regionane i kva som vart vurdert som viktigaste fokus og strategiar framover. Likevel var hovudtrekka dei same, og fylgjande vart vurdert som viktig på alle møta: - å etablere klynger rundt ein førgangsdyrkar for å auke omlegginga til økologisk drift og auke produksjon på omlagt areal.

Side: 8 av 25 - kommunikasjon mellom dyrkar, omsettingsledd og daglegvare. Etablere klare og gode kommunikasjonskanalar. - økonomi og arbeidstid i økologisk produksjon. Få fram ein rett oversikt over korleis økonomien er og kan betrast i moderne plantingar av økologisk frukt. Fruktlager som nav Det vart også tydeleg på strategimøtene at ein måtte fokusera på produsentane som leverer til fruktlager og har potensiale for å auke produksjonen sin. Det er gjennom fruktlagra at ein kan få distribuert større volum og bli ein interessant partnar i økomarknaden. Skal den norske produksjonen vera konkurransedyktig mot importvarer, må det kunne leverast nok volum i norsk sesong og til god kvalitet. Nasjonalt ansvar Strategimøtene var ein viktig aktivitet for å ta vare på det nasjonale ansvaret Føregangsfylke økologisk frukt og bær fekk i 2014. Møtene vart lagt til dei viktigaste fruktdistrikta i Noreg. I august møtte styringsgruppa fruktmiljøet i Telemark, og målsetjinga er å møte andre distrikt i åra framover. Andre tiltak for å informera om økologisk frukt og bær nasjonalt er arbeidet med Føregangsfylka si felles nettstad og nyheitsbrev. Dette var også nye tiltak som FFB initierte i 2014 for å ta eit nasjonalt ansvar. Føregangsfylke økologisk frukt og bær var óg vertskap for Landbruksdirektoratets fellessamling for økokontaktane hjå Fylkesmennene i heile landet. Når det gjeld samarbeid med aktørane i miljøet (NLR, forskingsinstitusjonane, utviklingsmiljøa) vert dei trekt inn som samarbeidspartnarar i dei ulike prosjekta som vert utforma då med heile landet som arena. FFFB si er rolle er difor ofte å vera med på å utforme, initiere og nokre gonger delfinansiere nasjonale og regionale prosjekt. Løfte i lag Føregangsfylke økologisk frukt og bær byrjar å sjå resultat av satsinga og ynskjer å halde fram. FFFB meiner fleire nye tiltak i prosjektet vil føre til landsdekkande ringverknader på sikt. Frukt spesielt, men også bær, er langsiktige kulturar, kor ein må vente på tydelege resultat. For å nå målet om auka produksjon og sal av økologisk frukt og bær er FFFB avhengig av at alle samarbeidsaktørar løfter i lag. Det blir difor viktig at forvaltning, regelverk og støtteapparat (rådgjeving og forsking) legg tilrette for å kunne auke produksjonen av økologisk frukt og grønt.

Side: 9 av 25 Planlagt tiltak 1: Produksjonsplanlegging: Det er eit problem at ikkje alt av økologisk frukt og bær til konsum er omsett som økologisk gjennom fruktlagra til daglegvarehandelen. Ein forpliktande avtale mellom dyrkar og omsettingsledd og ei felles planlegging, vil gje rett satsing i høve til produksjon, marknad og omsetting av økologisk frukt og bær. FFFB starta o 2014 arbeidet med å utarbeide ein handlingsplan saman med Bama Torgfrisk, som er hovudgrossist for Norgesgruppen. Gjennom fleire møter med Torgfrisk har FFFB fått ei felles forståing for målet og nytten av ein slik handlingsplan. Både produsentane/fruktlagra og daglegvarehandelen/grossistane treng auka volum for å vera interessante på marknaden og gje lønsemd i deira verksemder. FFFB har via Klienten (registreringsvekty for planting, produksjon, sortering av frukt

Side: 10 av 25 brukt på fruktlager) starta arbeidet med å laga oversikt over areal/produksjon/plantingar av økologisk eple og plomme som finst i dag. Dette skal nyttast for å lage sikrarare prognosar for den økologiske frukt-og bærproduksjon framover. FFFB forma eit prosjekt i lag med fruktlagra for å få etablert system for prognosesetting, som skal integrerast i rutinane til produsentane, fruktlagra og i GPS sine rapportar om planlagt og eksisterande produksjon. Hardanger fjordfrukt er eigar for prosjektet som starta i 2014 og skal gå vidare i 2015. For å etablere ein liknande plan mellom dyrkarar og Coop-kjeden, har FFFB tatt kontakt med Nordgrønt og med frukt og bær ansvarleg i Coop. Det er ingen klare strategiar for samkøyring av produksjon og omsetting i dette systemet enno. I tillegg påverka Coop sitt oppkjøp av ICA samarbeidsavtalane med fruktlagra. Når endringane har stabiliert seg så er det mogleg å gå vidare med dette arbeidet. Innanfor arbeidet med økologiske bær har det vorte fokusert på regionale prosjekt, som kan fungere som modeller for andre bærdistrikt seinare. Prosjektet til Agder bær og grønt AS har vorte eit nøkkelprosjekt for å skape ein god prosjektmodell for å utvikle økologiske bærproduksjonar. Det vil bli gjort forarbeid (marknadskartlegging) i 2015 for ei bærsatsing i heile landet i 2016. Planlagt tiltak 2: Omsett som økologisk til rett segment av marknaden: Eit godt samarbeid med omsetjingsledda og marknadet forutset ein god dialog om felles mål og gode rutinar for kommunikasjon. Dette er oppretta gjennom prognoseprosjektet ved Hardanger Fjordfrukt og ein felles handlingsplan med Bama Torgfrisk for auka produksjon av eit utval kulturar. Dette er to milepelsprosjekt som var avgjerande å få i hamn for å kome vidare med å nå produksjonsmålet i prosjektet. FFFB har hatt fleire fellesmøte med Hardanger Fjordfrukt, Telefrukt, Sognefrukt og Innvik fruktlager, kor ein har diskutert mogelegheit for å samordne levering av økologisk frukt slik at det er jamn tilgang på økologisk frukt i sesongen. Det er ulik modningstid i dei ulike regionane, men eple kan lagarast og det kan gjere det mogeleg å levere utan stopp i norsk sesong. Dette initiativet vil føljast opp gjennom det nyetablerte nettverket for fruktlagra i Noreg, stifta i 2014 (kontaktperson Bjørn Eidhammer, GPS). Sjå også tiltak 2. Dette tiltaket må til ein kvart tid arbeidast med i samråd med omsetjingsledd og

Side: 11 av 25 marknaden. Det trengs god statistikk der tal frå GPS vert samkøyrt med tal frå omsetting både grossist og daglegvare for å kunne måle kor mykje økologisk som vert omsett som økologisk. Planlagt tiltak 3: Effektivisering/lette tilgang på økologisk frukt og bær til marknaden: Alt som er produsert av klasse 1 økologisk vert ikkje seld som økologisk vare. Det er som nemt eit problem som gjer at forbrukarane får færre norsk økofrukt i butikk, og produsentane får mindre meirpris og dårlegare økonomi i sin produksjon. I 2014 vart økologiske eple vert selde i 4 eller 6-pakningar. Berre eple som held storleik 65-75 (80) vert selde på denne måten. Større storleikar (over 80) er uaktuelle for daglegvare, men eplestorleik opp mot Ø 90 cm vert seld i brett til storhushaldning. Figur 1. Sorterings- og pakkeresultat 2014. Figuren visar korleis størrelsane av dei to viktigaste eplesortane på eitt fruktlager fordelar seg og ringane viser segmentet av størrelsar som er vanskeleg å omsetje. Problemstillinga er teke opp i diskusjonar med Bama Torgfrisk og vil vere ein del av handlingsplanen målet er å få fleire pakningstyper inn i Bama for å kunne nytte

Side: 12 av 25 fleire størrelsar til konsumsal. Elles så arbeider Føregangsfylke økologisk frukt og bær med å stimulere andre «bestillarar» til å nytte meir økologisk frukt i deira system: Eplestørrelsar under 70 mm er ikkje etterspurde av omsettingsledd. Det vert undersøkt om skulefruktordninga kan nytte denne storleiken, som er godt tilpassa born. Eit eige måleprosjekt for smakskvalitet av små-eple til bort vil verte gjennomført med eit fruktlager og skulefruktordninga i 2015. Elles så arbeider også eit prosjekt ved Njøs Næringsutvikling og OIKOS med bruk av frukt inn i storhushaldning: hotell-kjøkken, kantiner og storkjøkken ved Førde og Haukeland sjukehus (OIKOS). Dette vil verte følgd opp vidare i 2015, både med produktutvikling og kurs for storhushaldningar (i samarbeid med ØQ og Nofima). Målet i dette arbeidet er å auke andelen norske økologiske frukt og bær i norske storkjøkken og sjukehus. Truleg må eit samarbeidsprosjekt til mellom alle produksjonsretta Føregangsfylkene, for å kunne tilby eit samla volum av relevante norske økologiske varer for storkjøkken på sjukehus. Det er i 2014 dokumentert kva for segment av fruktproduksjon (str) som ikkje vert omsett som økologisk frå fruktlagra. FFFB arbeider systematisk og med ulike aktørar for å få auka andelen som vert seld om økologisk til over 90%. Planlagt tiltak 4: Informasjon til dyrkarar om pris og marknad FFFB har i fyrste halvår 2014 publisert to artiklar om volum, produksjon og pris i fagtidsskriftet Norsk Frukt og Bær (eventuelt sjå vedlegg 1 og 2). FFFB har hatt kontakt med Fruktlagerinspektør for å inkludera oversikt over volum, sal og pris for økologisk frukt i tillegg til konvensjonell frukt. Det vart delvis gjort i oversikt over sesongen 2013, og målsetjinga er å lage ein fast post for økologiske fruktprognosar frå 2015. Artiklar om pris og omsetjing har vorte skrive, men det er eit problem at fruktlagera har ulike måte å avrekne voluma dei sel for produsentane. Grunna få produsentar er det også sensitiv informasjon å gå ut med snittpris dei ulike fruktlagra oppnådde for øko-frukt det siste året. Det vil i 2015 verte ført dialog med fruktlagra for å finne ein felles framstillingsmåte for denne type statistikk, slik at den reflekterar ein samla og realistisk prisutvikling for økologisk frukt og bær i framtida.

Side: 13 av 25 Planlagt tiltak 1: Motivasjon Resultat frå ei undersøking utført av NILF i samarbeid med Føregangsfylke økologisk frukt og bær, og grønt, viser kva som er viktigaste motivasjon for å leggje om til, drive eller ikkje leggje om til økologisk frukt, bær og grønnsakproduksjon. Arbeidet vart ferdigstilt i 2014. Økonomi, tidsbruk og redsle for variasjon i avlingsnivå var dei viktigaste faktorane for å ikkje leggje om til økologisk drift. Viktigaste motivasjon for å leggje om til og framleis drive økologisk, var knytt til ei meir miljøvennleg drift og til økonomi. FFFB initierte difor saman med NILF ein prosjektsøknad der avling, arbeid og økonomi i moderne plantingar av økologisk frukt skal undersøkjast. Det er no løyvt pengar til eit 3-årig prosjekt gjennom regionalt forskningsfond (RFF) til dette prosjektet. Det er publisert to artiklar i norsk frukt og bær (sjå delmål 1) som viser avlingsresultat og økonomi i norsk økologisk fruktproduksjon. Ein artikkel om det å lykkast med økologisk produksjon skal publiserast i august, ein annan om produsentorganisering og marknad i Europa skal publiserast i august/oktober. Begge artiklane har fokus på å formidle suksesshistoriar, noko som NILF-rapporten frå 2014 (Milford) meinte var viktig å få kjent. FFFB har arrangert arbeids-/strategimøte i tre regionar (Vestlandet, Telemark, Austlandet) for å kartleggje og prioritere dei beste strategiane for auka volum av økologisk frukt. Det var viktig at strategiane var tufta på den situasjonen me er i, og dei mogelegheiter og truslar som ligg i framtida. Representantar frå dyrkarar, rettleiing, FoU, omsetting og forvalting var til stades. Det resulterte i klare strategiar

Side: 14 av 25 og var svært motiverande. Referat og resultat frå dei er førebels publisert på nettsida til føregangsfylka. Saman med NLR Viken og FFFB vart det planlagt å arrangere ein pressekonferanse i Viken området i august/september ev. også med Føregangsfylke grønt. Målet var å vise at det går an å satse stort på økologisk epleproduksjon. Deltakarar: økoprodusentar innan frukt-og grønt, som har satsa stort i Østfold. MEN initiativet vart avlyst grunna haglskadar som øydela heile avlinga til øko-epleprodusenten som skulle involverast. Prosjektmedarbeidar G. Jaastad deltok på ulike møter der produsentar (konvensjonelle og økologiske) var samla, for å informera om ulike øko-tema innan økologiske dyrking: plantevernmøter i Sogn, gjødslingsturne, fruktlagermøter. FFFB har stor tru på at klyngeprosjektet med NLR skal kunne samle fleire dyrkarar til motiverande fagsamlingar og studieturar. Det er viktig at rådgjevarane, som er tettast på dyrkarane, og fruktlagra er tydelege og målretta i arbeidet med å rekruttera produsentar til økologisk produksjon. Det er mange myter om økologisk produksjon som kan rettast med god og samla informasjon frå støtteapparatet til dyrkarane. Planlagt tiltak 2: Informasjon om dyrkingsmetodar For å lykkast som økodyrkar må ein vere ein god frukt/bærdyrkar. Kunnskap og rettleiing er viktig for å verte profesjonelle øko-dyrkarar. NLR har utvida rettleiingsteneste for dei som har lagt om eller lurar på å leggje om til økologisk drift. Informasjon om desse tenestene er lagt ut på FFFB sin blogg, på prosjektet Dyrk Smart sine nettsider og på føregangsfylka sine nettsider. I tillegg er informasjon om NLR og økorettleiing omtala i fleire av artiklane som FFFB har produsert og i møta der FFFB har delteke med innlegg. FFFB og NLR har samarbeida om å endre nettsidene til NLR for å betre kunne finne fram, til dømes til økologisk frukt og bærdyring. Arbeidet vart sett i gang i 2014, men er inn til vidare stoppa grunna avtaleproblem mellom NLR og leverandør av netttenestene. Men det ligg ein klar intensjonsavtale mellom Føregangsfylke økologisk frukt og bær, fagansvarlig for frukt og bær i NLR og økologi-ansvarlege i NLR om å få etablert eit godt informasjonstilbod om øko-dyrking på NLR sine nettsider. Neste møte om dette er i juni 2015, med lovnader om nettside-løysing som kan takast i bruk.

Side: 15 av 25 FFFB har laga ein enkel mal for eit økohjørne i nyheitsbreva som einingane i NLR sender ut til sine frukt-og bærprodusentar. FFFB har oppmoda rådgjevarane om å bruke dette i alle medlemsskriv (digitale nyheitsbrev) som vert sendt ut frå NLR. Fleire ringar, som ikkje allereie hadde eit slikt øko-hjørne, nytta dette etter at oppmodinga vart sendt ut. Arbeidet vert vidareført i 2015. Mykje av informasjonen knytt til dyrkingsspraksis er lagt ut på nettet. Tidlegare har FFFB laga videoar om bruk av mekanisk utstyr mot ugras. Det er også lagt ut hefte som td Nyplantingsmanual for frukt. I 2014 er det laga ein video om bruk av tynningsvisp som inneheld både demonstrasjon og god rettleiing til bruken. Denne er lagt ut på bloggen og på facebook, og link er sendt aktuelle innan rettleiingstenesta. FFFB fornya i 2014 plantevernplanen for økologisk eple, pære og plommedyrking. Planen har med både førebyggjande og direkte tiltak. Denne er lagt ut som pdf-fil på Bioforsk si nettside agropub.no, og er linka til frå andre nettsider. Planen vart også presentert på fleire plantevernmøte i Hordland og Sogn og Fjordane. For å etablere ein nettbasert plantevernplan tok FFFB initiativ til eit møte med Bioforsk og NLR. Målet var å lage ein plan som lett kan endrast og der ein lett kan leggje inn linkar til sider som viser etikettar på plantevernmiddel, bilete og skildring av skadegjerarar og td videoar av ulike mekaniske tiltak. Ein slik nettbasert plantevernplan er like aktuell for konvensjonelle og økologiske dyrkarar. Interessa frå både Bioforsk og NLR var god. Det vart bestemt at NLR tek saka vidare, og det vart bestemt at ein lagar ein trykt versjon i 2015 (gratis for NLR-medlemmar, men også lagt ut for sal til ikkjemedlemmar), med mål om ein nettbasert versjon på sikt. FFFB har arbeidd for å integrera informasjon i eksisterande kanalar for frukt-og bærdyrkarar. Dette arbeidet lukkast men tek tid då system og rutinar må innarbeidast og endrast. Truleg vil ein kunne få tydlegare system og synlege resultat av fleire års tolmodig arbeid med informasjon mot produsentar, i 2015. Planlagt tiltak 3: Byggje produsentfellesskap FFFB har organisert demonstrasjonar/kurs om ugrashandtering og gjødsling i økologisk eplefelt i Kvam, Sørfjorden, Njøs, Sandane og Telemark. Bioforsk Ullensvang og Norsk Fruktrådgjeving Hardanger var med og stod for det faglege innhaldet. Målet har vore å både formidle ny kunnskap som kan takast i bruk og å byggje eit

Side: 16 av 25 produsentfellesskap rundt felles møtepunkt. Det var frå 10 til over 20 dyrkarar som møtte i dei ulike områda både konvensjonelle og økologiske dyrkarar. Som omtala under kulepunkt motivasjon over, så har FFFB arrangert strategimøte. Ein av dei viktigaste strategiane/tiltaka som kom fram for å auke volumet av økologisk frukt var å byggje klynger av økoprodusentar rundt ein føregangsdyrkar. FFFB har starta planlegging av og etablering av slike klynger i lag med NLR, og har utvikla eigen prosjektplan saman med frukt-og bærkoordinator i NLR, Sigrid Mogan. Arbeid med dyrkingsklynger og produsentfellesskap har vorte forankra i NLR sentralt og i fruktlager med økologiske produsentar i 2014. Ein vil sjå konkrete resultat av dette planleggingsarbeidet i 2015, og aktivitetane vil kunne generere målbare resultat i 2015. Planlagt tiltak 4: Informasjonskanalar For å gjere informasjon om dyrking lett tilgjengeleg har FFFB arbeidd med etablering og bruk av nettsider. FFFB har tidlegare etablert ein blogg, den har vore aktivt brukt i 2014, men ein tona ned arbeidet med denne då facebook-sida vart etablert og FFnettsida vart lansert sommaren 2014: FFFB vore delansvarleg for at det er oppretta ei felles nettside for alle føregangsfylka i 2014 informasjonen på denne nettside er mest retta mot rådgjevarar og andre samarbeidspartnarar til FFFB. Men ein del av denne informasjonen har også vorte retta mot dyrkarar. Ein eigen publiseringsplan vil verte utarbeidd for dei ulike publiseringsplatformene som FFFB nyttar for 2015. FFFB har lagt vekt på å integrera informasjonsarbeidet i eksisterande kanalar som frukt-og bærprodusentar nyttar (konv. og økologiske), slik at informasjonsarbeidet kan førast vidare av andre når FFFB ikkje eksisterar som prosjekt lenger. Mykje av arbeidet i 2014 gjekk difor med til å etablere samarbeidsavtaler om å nytte og bidra til å fylle eksisterande informasjonskanalar til produsentar med øko-informasjon innan frukt og bær. Det har langt på veg lukkast og ein vil kunne sjå tydelege og konkrete resultat av dette arbeidet i 2015. Planlagt tiltak 5: Tilgjenge og kvalitet på innsatsmiddel Fleire dyrkarar melde i 2014 at lus er eit hovudproblem i særleg eple. Dersom det er etablert ein populasjon av bladlus i hagen, så er det vanskeleg å verte kvitt den. På oppmoding frå dyrkarar tok FFFB saman med NLR fatt i saka. Det vart søkt dispensasjon for bruk av eit plantevernmiddel som var godkjent i økologisk

Side: 17 av 25 planteskule og grøntanlegg. Det vart gitt dispensasjon for bruk i frukthage, og så langt er tilbakemeldingane frå dyrkarane gode. FFFB har i samarbeid med fagkoordinator for frukt og bær i NLR, teke initiativ til å etablere ei planteverngruppe som skal arbeide med problemstillingar knytt til godkjenning og dispensasjon av innsatsfaktorar i økologisk dyrking. Gruppa skal vere ei ressursgruppe og ha medlemmer frå FFFB, Bioforsk og NLR. Fyrste møte var 19. august 2014. Det har vore jamnleg kontakt i samband med aktuelle planteverntiltak, godkjenning og dispensasjon av middel. FFFB har delteke på plantevernsamlingar og oppretta kontakt med aktuelle firma. Det har vorte oppretta tillitsfull kontakt med Mattilsynet, NLR og Bioforsk om felles utveksling av kunnskap og råd for å løyse flaskehalsar innan godkjenning av nye plantevernmiddel, slik at praksis i Noreg blir meir lik som i EU. Faste samarbeidsrutinar og tydelege kontaktpersonar har skapt god og rask kommunikasjon for å avklare enkeltsaker og legge planar for meir langsiktig arbeid. Planlagt tiltak 6: Definere flaskehalsar i produksjonen FoU FFFB deltok på Bioforsk Økologisk sin konferanse om FoU innan økologisk landbruk og på EcoFruit konferanse om økologisk fruktdyrking i Tyskland. Begge møta danna eit godt grunnlag for kva som er utfordringar og kva løysingar ein allereie ser som lovande innan økologisk landbruk og frukt spesielt. På arbeidsmøta/strategimøta som FFFB arrangerte i Aurland, Gvarv og Lier kom det klart fram at ugrasreinhald og næring til rett tid var viktige forskingsområde (resultat frå Bioforsk-prosjekt (E. Vangdal) vil publiserast i 2015). Vidare var oversikt over økonomi, arbeidstid og avling viktig å få fram. Tiltak mot bladlus som også opp som eit aktuelt tema. FFFB har vore pådrivar overfor Bioforsk og NILF for å få sett i gang FoU arbeid som kan løyse flaskehalsar i økologisk produksjon. Resultatet er at Bioforsk har sendt inn skisse på jordkultur og næring til NFR og er med på ein søknad på same tema som vart sendt Core Organic (EU) det sistnemde prosjektet fekk støtte. Vidare resulterte det i at NILF sende inn ein søknad om prosjektmidlar for å undersøkje økonomien, arbeidsmengde og avling i moderne økologiske plantingar av eple og plomme. I prosjektet skal dei same faktorar undersøkjast i konvensjonelle felt. NILF har fått

Side: 18 av 25 fråsegn om prosjektmidlar, og FFFB var med i arbeidet med å kontakte aktuelle dyrkarar og fruktlager. FFFB har vore i kontakt med Bioforsk for å få sett i gang eit prosjekt der ulike tiltak mot bladlus vert undersøkt: Innvilga finansiering frå Regionalt forskingsfond i 2015. Masterstudentar har fått støtte til å drive eit delprosjekt under dette prosjektet i Bioforsk plantehelse. Det har vorte utarbeid ein serie nyttige FoU-prosjekt som på kort og lang sikt vil løyse flaskehalsar i produksjonen. Det er klart fleire prosjekt som vart etablert i år, etter at prosjektmedarbeidar G. Jaastad starta i FFFB. Arbeidet med FoU er eit kontinuerlig og langsiktig arbeid som gjev resultat over tid. Planlagt tiltak 1: Nyheitsbrev til forvalting, rettleiings og fagteneste Informasjon på dette nivået er viktig for å koordinere arbeid og arbeidsoppgåver mellom ulike institusjonar. Det vart i 2014 etablert eit nyheitsbrev og det vart i 2014 sendt ut 4 nyheitsbrev, og med auka interesse for tal mottakarar frå gong til gong. Som nemnt tidlegare i rapporten, vart det etablert ei felles nettside for alle føregangsfylka. FFFB har tok initiativ saman med Føregangsfylke grønt, og FFFB har gjort mesteparten av arbeidet å opprette den. Det er lagt ut rapportar, tiltaksplanar, informasjon om samarbeidande prosjekt og samarbeidspartar på denne nettsida. I tillegg vert det jamnleg lagt ut nyhende om frå FFFB sitt arbeid. I 2014 har ikkje FFFB prioritert å arbeide med forbrukarretta informasjon. Oikos og FF forbruk har denne rolla, og FFFB har god kontakt med dei (2 møter våren 2014). Elles fungerer facebookgruppa økologisk frukt og bær også som ei nettside for forbrukarar og produsentar. Liv Hatleli og Reint digg prosjektet som ho driv, legg også ut informasjon på denne nettsida. Etablering av nettside, nyheitsbrev og Facebook-side har vore viktig for å synleggjera

Side: 19 av 25 FFFB sitt nasjonale ansvar og kva prosjektet driv fram av prosjekt og resultat. Arbeidet vert vidareført i 2015. Planlagt tiltak 2: Erfaringsutveksling med forvalting, rettleiing, fagteneste FFFB deltok på samarbeidsmøte med NLR og andre føregangsfylke der erfaringsutveksling og informasjon var ein viktig del. Det var også eit samkøyrings- og informasjonsmøte mellom alle føregangsfylka i august. Styringsgruppemøtene vert haldne ca 4-5 gonger i året og ein har sett av midlar til å besøke dei ulike fruktregionane i tida framover. I august besøkte styringsgruppa det økologiske frukt-miljøet i Telemark. Dette grepet var eit ledd i å synleggjera eit ein arbeider for alle frukt-og bærdistrikt i Noreg ikkje berre i dei to vestlandsfylka som eig prosjektet FFFB. I oktober FFFB var som nemnt også vertskap for FFFB sin samling for FMLA kontaktane for økologisk produksjon i fylka og alle dei seks Føregangsfylka. Det var ei vellukka samling kor deltakarane fekk besøke produsentar og fruktlager, slik at dei fekk ein oppdatert versjon av norsk fruktproduksjon (økologisk og konvensjonell), samt arbeidsformen til FFFB. Arrangementet fekk gode tilbakemeldingar, sjølv om programmet var tettpakka. G. Jaastad har kontorplass 3 dagar i veka på Bioforsk Ullensvang. Det sikrar god kontakt med NLR og Bioforsk Ullensvang og gjer det lettare å diskutere FoU-arbeid og halde kontakt med rådgjevingstenesta og fruktlagra. Elles: -Var med på kontaktmøte mellom Debio, Mattilsynet og NLR. -Vore med på plantevernmøte med Bioforsk, NLR og plantevernfirma. -Møte i Ryfylke kontakt med forbrukar, Fylkesmannen, dyrkar, hobbydyrkar, Oikos Utvida styringsgruppemøter i ulike distrikt har vore viktige for å gjera det synleg at ein arbeider i heile landet. Planlagt tiltak 3: Forbrukarretta informasjon via Facebookgruppa Økologisk frukt og bær vart etablert våren 2015 som ein erstattar

Side: 20 av 25 sosiale medier for nyheiter i media om økologisk frukt og bær. Den skulle erstatte ein del av desse nyhendene som FFFB tidlegare la ut på bloggen. Dette har vore vellukka og ein har nestan nådd målsetjinga om 500 likes på eit halvt år, og det kjem stadig nye til. Det vert publisert ein nyheit om lag ein gong i veka. Med facebooksida når ein fleire folk som er interessert i økologisk frukt og bær og blir ein form for møteplass for både dyrkarar og forbrukarar. Det vert lagt ut mest nyhende og forbrukarretta informasjon, som FFFB meiner er fagleg forsvarleg og seriøs. Å vera på sosiale medier lettar også arbeidet med å synleggjera FFFB nasjonalt. Planlagt tiltak 1: FoU

Side: 21 av 25 Arbeidet som er gjort i 2014 for å stimulere til FoU er omtala under delmål 2. Strategimøte arrangert vår/sommar 2014 definerte flaskehalsar som må løysast med FoU (omtala tidlegare). sjå delmål 2 Planlagt tiltak 2: Statistikk For å kunne måle resultatoppnåing i prosjektet må det vere tilgjengeleg statistikk. Det vert i dag samla inn tal frå produksjon og omsetting fleire stader, men ein må bruke mange kjelde for å få samle alt. Det er vanskeleg å td skilje på sal av import og norskprodusert i daglegvare. Vidare er det vanskeleg å få gode tal på norsk volumproduksjon av økologisk frukt og bær, for å måle sal/forbruk og for å måle andel norsk økologisk som vert selt i daglegvare. FFFB har i to undersøkingar samla inn informasjon om produksjon og omsetjingsform frå økologiske produsentar (2010: heile landet + 2012: Hordaland og Sogn og fjordane, ferdigstilt i 2014). Begge rapportane viser at det er eit stort sprik mellom registrert areal, og forventa avling og sal av frukt-og bær i kl. 1 av økologisk frukt og bær i Noreg. Det tyder på at ein må fylje produksjonen tettare, men ein må kunne dokumentere ein auke i volum og ikkje berre i areal, som er einaste sikre talgrunnlaget i dag. Systematisering av dette arbeidet starta i 2014. Eit eige brev vil bli formulert og sendt LMD og Landbruksdirektoratet våren 2015, som synleggjer kva for statistikk ein treng for å kunne fylje utviklinga av økologisk frukt-og grøntproduksjon. Ein vil sjå dette arbeidet i samband med dokumentasjonskrav som forvaltninga treng i samband med nye retningslinjer frå forenklingsarbeidet til LMD. Planlagt tiltak 3: Det er vanskeleg å legge trykk på innsamling av nasjonal statistikk så lenge volumproduksjonen av økologisk frukt og bær er låg. Men samstundes er det viktig å kunne ha gode og relevante målepunkt for arbeidet i Føregangsfylka.

Side: 22 av 25 Produksjonstilpassa forvalting, regelverk og planteverntilgang Nytt regelverk i Norge for økologisk produksjon vil ikkje tillate parallellproduksjon av same sort på same bruk. Tilbakemeldingane frå dyrkarane er klare: for å prøve ut økologisk dyrking må dei ha høve til å gjere det på eit mindre område samstundes som det vert drive konvensjonelt på resten. FFFB deltok på fleire møter (Rygge 16. juni) og ga innspill til høyringar hausten 2015 i ulike relevante dokument om parallellproduksjon i 2014 (høyring om PT-tilskot hausten 2015). Det var ikkje mogleg å endre tolking av EU-regelverket om parallellproduksjon, men endring i PT-forskrift gjorde det mogleg å etablere eit separat foretak innan same kultur og med same eigar av begge areal. Dermed vart det mogleg med lik praksis som i EU. Arbeid i 2014 knytt til planteverntilgang er omtala tidlegare (sjå delmål 1). Det var mykje forvirring rundt den norske tolkinga og konsekvensar av innstramminga av tolkinga av parallellproduksjonsregelverket for planteproduksjon i EU. Truleg er floken løyst gjennom endringa i PT-forskriften, men det bør undersøkast kor store areal med parallellproduksjon ein må ha (ekstrautgifter til avgifter og arbeid med å føre to føretak osb) for at det skal løne seg å drive parallellproduksjon med økologisk drift. Det bør truleg etablerast eit eige prosjekt for rekne på terskelverdiar for dette i 2015. Planlagt tiltak 1: Kople økologisk frukt- og bærproduksjon opp mot fylkesvise lokalmatsatsingar Elles bør Landbruksdirektoratet, NLR alle Føregangsfylka samla vera ein pådrivar i 2015 for å få godkjent EU-regelverket for økologisk landbruk i Noreg. Rettleiar er nestan klar frå Mattilsynet si side, men det er ingen i forvaltninga som kan gje signal om når nytt regelverk og nye rettleiarar for økologisk landbruksproduksjon kan lanserast i Noreg. Dette er vanskeleg for FFFB å forstå at LMD ikkje tykkjer det er viktig å få oppdatert regelverket for økologisk landbruk, når ein har ein satsingsperiode for å auke produksjonen av økologiske varer i Noreg. Uklare tolkingar av regelverket gjer truleg at byråkratiforakten blant produsentar veks og gjer det vanskeleg å gje gode, og truverdige råd og strategiar for økologisk frukt-og bærdyrking. For dyrkarar som ikkje er store og for sal av varer som ikkje er aktuelle for daglegvare, er detaljisthandelen, bondens marknad og abonnementsordninga viktige avtakarar av råvarer og produkt. FFFB organiserte i 2014 leige av stand på Matfestivalen i Bergen i starten av september. Dyrkarar får tilgang til å profilere og selje økologisk frukt der. I tillegg la FFFB til rette for at Barnas Matfestival i Bergen pressa økologisk fruktjus og

Side: 23 av 25 tråkka økologiske smoodies. Det er viktig å vera synleg med økologiske produkt på matfestivalane i Noreg, og difor vil FFFB legge til rette for at frukt-og bærdyrkarar kan få støtte til å drive informasjonsarbeid om økologisk frukt og bær på fleire Matfestivalar i Noreg i 2015. Aktivitetsutstyr fom FFFB har investert i vil bli gjort tilgjengeleg for utleige gjennom Reind Digg hengaren, førebels eigd av FMLA i Hordaland. Planlagt tiltak 2: Produktutvikling Arbeidet utsett til 2016, men ein sonderingstur vart gjort til Sverige saman med ØQ og Njøs Næringsutvikling for så sjå på korleis ein kunne legge opp til eit produktutviklingsarbeid innan frukt og bær i 2015/2016. Nyttig arbeid for å kunne lage gode og inspirerande studieturar seinare, spesielt til Sverige, då ein har like produksjons-og marknadstilhøve i dei to landa. FFFB overlet mykje av arbeidet med produktutvikling til næringsaktørane sjølve og Kompetansenava, når det gjeld lokalmatproduksjon. Planlagt tiltak 3: Informasjonsmateriale rette mot detaljist og storhushaldning Sesongkalender utarbeidd saman med føregangsfylke grønt, både i lite og stort format, vart ferdigstilt i 2014. Den er distribuert til samarbeidspartnarar innan storhushaldning. FFFB har hatt fleire møte om informasjonsarbeid med Oikos i 2014 (omtala over), og om å fylje opp detaljist og abonnementsordningar i eige prosjekt med NILF, men OIKOS rakk ikkje å konkretisere dette arbeidet til søknadsfristen til Landbruksdirektoratets utviklingsmidler til økologisk landbruk i 2014. Det var viktig å kunne stimulere andre aktørar i øko-miljøet til å kunne jobbe med dei mindre produsentane som driv lokalmatutvikling med øko-godkjenning. Desse produsentane kan potensielt utvide og få til større produksjonar på sikt, så det er viktig å ikkje gløyme desse produsentane. Men då FFFB har bestemt seg for å setje eit fokus på større produsentar i det nasjonale arbeidet, var det viktig å få formidla at FFFB ikkje kan ta ansvar for å utvikle prosjekt for produsentar som ynskjer å rette

Side: 24 av 25 produksjonen sin mot andre omsetjingsledd enn dei større grossistane og fruktlager/bærlager. SUM påløpte kostnader Samarbeid og organisering 4) Samarbeidspartnere (andre foregangsfylker, andre prosjekter, rådgivingstjeneste osv) : Føregangsfylke grønt, Levande Matjord, Føregangsfylke korn, ØQ men meir generelt også med dei andre føregangsfylka. FMLA: Telemark, Aust-og Vestagder, Sogn og Fjordane, Rogaland. IN: Hordaland. Alle fruktlagra i Noreg. NILF Hordaland. Bioforsk: Ullensvang, Plantehelse, Økologisk, Apelsvoll, NLR alle frukt-og bærrådgjevarar: NLR Hordaland, Norsk Fruktrådgiving Hardanger, NLR Sogn og Fjordane, NLR Viken, NLR Østafjells, NLR Økologisk. Hordaland Bær-og Hagebrukslag, Landbruksdirektoratet, LMD, Bama Torgfrisk, SKP plommer og eple i Gartnerhallen, Graminor, Njøs Næringsutvikling, Bama Storkjøkken Bergen og Sogn, GH sentralt, Bondens marknad, Reindyrka, Debio, Mattilsynet Ås, OIKOS vest og sentralt. Kort om samarbeidsform (i referansegrupper, på arrangementer, osv.): Styringsgruppemøter 4 ganger i 2014. Eitt av møtene var i Telemark og eitt på Utne i Hardanger. Målet er å vera i alle fruktdistrikt i løpet av 2014 og 2015. Elles møter me stort sett aktørane på deira heimebane. Erfaringer med organiseringen av arbeidet i 2014: FFFB arbeider som koordinerande og ikkje rådgjevande organ innan økologisk frukt og bær satsing. Involveringsprosessar tek tid, men når me lukkast så får prosjektene ringverknader i heile frukt-og bærmiljøet ikkje berre i det økologiske miljøet. Det er positivt og moro, når det skjer. Dette har skjedd oftare og med godt gjennomtenkte prosjekt som resultat, etter at ny prosjektmedarbeidar starta i FFFB i januar 2014. Annen informasjon om aktivitetene/ prosjektet i 2014 5) Vurdering av korleis Føregangsfylke økologisk frukt og bær vurderar vidare behov for marknadskoordinator vil vurderast i samband med søknad om midlar for 2016, hausten 2015. Marknadsarbeidet har vorte integrert i arbeidet til prosjektleiar og prosjektmedarbeidar i 2014 og 2015, samt at hovudvekten av arbeidet har vorte lagt på auka produksjon, så det framleis er underdekning på marknaden. Kommentarer til budsjett og forbruk 6) Forbruket i 2014 er totalt sett i tråd med budsjettet, sjølv om det er gjort omdisponeringar for prosjekt som det har oppstått eit behov for undervegs i 2014. Øyremerkte midlar frå tidlegare SLF/Landbruksdirektorat-prosjekt: 408 000 kr. Sjå vedlagt rekneskap for detaljar. Veiledning til malen 1) Hovedmål/ delmå/tiltak

Side: 25 av 25 Beskriv i venstrekolonnen i hovedmål/ delmål/ tiltak, slik dette er framstilt i prosjektplanen for prosjektet. Angi det som har vært målepunkter for 2014, evt. hvor langt en ønsket å komme i 2014 for mål/målepunkter som er satt opp for større deler av prosjektperioden. 2) Oppnådde resultater i 2014 Gi en kort beskrivelse av; a) Gjennomførte aktiviteter i 2014 (type tiltak og antallet der det passer) for hvert delmål/tiltak og for formidling/kunskapsoverføring. b) Kort vurdering av resultatoppnåelsen i 2014, dvs. om en fikk gjennomført det som var planlagt. Kommenter dersom tiltak ikke er gjennomført på tiltenkt måte, eller ikke er i henhold til intensjonen og planene i begynnelsen av året. 3) Påløpte kostnader i 2014 Angi prosjektets totale kostnader per 31.12.2014 fordelt på de ulike tiltakene. Evt. forskjeller mellom budsjett og forbruk for hele budsjettåret 2014 må kommenteres i punkt 6. 4) Samarbeidspartnere Beskriv samarbeidspartnere, samarbeidsform, og gi en kort vurdering av om arbeidsdelingen i prosjektet har fungert som forutsatt, og om engasjementet hos samarbeidspartnere er som ønskelig. 5) Annen informasjon om aktivitetene/ prosjektet i 2014 Her kan evt. andre opplysninger om arbeidet i 2014 som ikke inngår i de øvrige boksene i skjemaet beskrives. For eksempel spesielt positive erfaringer, og/eller spesielle utfordringer. Det kan også vises til linker for nyhetssaker eller publikasjoner. Dersom det er vedlegg til rapporten kan disse spesifiseres i dette punktet. 6) Budsjett og forbruk Kommenter evt. forskjeller mellom budsjett og forbruk.