Telefon: Saksbehandler: ama Telefaks: Dato: 8. november 2010

NOTAT Til: Rådet for Senter for Ibsen-studier Senter for Ibsen-studier Postboks 1166 Blindern 0316 Oslo Telefon: 22 85 91 53 Saksbehandler: ama Telefaks: 22 85 91 58 Epost:ibsensenteret@ibsen.uio.no Dato: 8. november 2010 www.hf.uio.no/ibsensenteret/ Innkalling til rådsmøte i møterom 222 i Henrik Wergelands hus torsdag 18. november 2010, kl. 10.00 Saker: 01/10 Godkjenning av innkalling og saksliste 02/10 Godkjenning av referat fra forrige møte Sakspapirer vedlagt 03/10 Budsjett 2010 Sakspapirer vedlagt 04/10 Organisering av IS innenfor ILN Sakspapirer ettersendes (noe bakgrunnsmateriale vedlagt) 05/10 Orienteringssaker Senterlederstillingen ProfII-utlysning - status 06/10 Eventuelt 07/10 Neste møte (behandler årsrapport, årsplan, regnskap) Tore Rem Rådsleder Ståle Dingstad Senterleder

Side 1 av 2 Rådet for Senter for Ibsen-studier Senter for Ibsen-studier Postboks 1166 Blindern 0316 OSLO Besøksadresse: Observatoriet Observatoriegaten 1 Dato: 24. mars 2010 Telefon: 22 85 91 53 Telefaks: 22 85 91 58 Web-adr.: http://www.hf.uio.no/ibsensenteret/ Referat fra rådsmøtet den 24. mars 2010, kl. 10.15 Til stede: Tore Rem (rådsleder), Ba Clemetsen, Frode Helland, Jon Nygaard, Christian Janss, Randi Meyer og Anne Margit Arntzen. Meldt fravær: Trond Haugen Referent: Vibeke E. Nøkling Saker: 01/10 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. 02/10 Godkjenning av referat fra møtet 9. november 2009 Referatet ble godkjent. 03/10 Årsrapport 2009 Det utsendte utkast til årsrapport og innspill fra tilsatte ved senteret (AS, VY) ble behandlet. Årsrapporten ble godkjent med visse justeringer. 04/10 Regnskapsrapport 2009 Rådet ba om klargjøring av enkelte punkter, spesifisert driftsregnskap ettersendes for godkjenning. 05/10 Årsplan 2010 - Rådet behandlet det utsendte utkast til årsplan og innpill fra tilsatte ved senteret (MF, RM, AS, VY). Årsplanen ble godkjent med enkelte justeringer, inkl at senteret bør utarbeide en medie- og informasjonsstrategi i løpet av året.

Side 2 av 2 06/10 Budsjett 2010 Det framlagte forslag til budsjett ble godkjent. Rådet foreslo at deler av overskuddet bør brukes til utvikling av mediestrategi og synliggjøring av Ibsensenteret. 07/10 Senterlederstillingen Åremålsstillingen går ut den 31.07.2010. Helland har fått innvilget forskningsfri i ett år, Ståle Dingstad skal vikariere i stillingen. 08/10 Orienteringssaker Professor II-stilling er under utlysning. Helge Rønning og Frode Helland reiser antageligvis til Zambia før sommeren i forbindelse med prosjektet Ibsen in Africa. Gjesteforeleser Sreenath Nair fra Lincoln, England, holdt foredrag for studentene: Henrik Ibsen and the Emergence of Modernity in Kerala Theatre. Ibsensenteret vil prøve å få til et videre samarbeid med Nair og Lincoln U. Boken Kierkegaard, Ibsen og Det moderne ble lansert 16. mars på Lysebu. Anette Storli Andersen har levert sin doktoravhandling: Deus Ex Machina? Henrik Ibsen og teatret i norsk offentlighet 1780-1864. 10/10 Møtekalender 2010 Neste møte blir i begynnelsen av juni 2010. Med hilsen Tore Rem Rådsleder (sign) Frode Helland Senterleder

Budsjett 2011-UTKAST Budsjett egenfinansiert virksomhet - 2011 Senter for Ibsenstudier Tiltaks- te Arts- Inntekter (artsklasse 3) Utgifter kode od kode Overført/ Øvrige Sum Lønn Drift Sum Forklaringer fordeling inntekter inntekter Art 5 Art 6/7 utgifter 0. Fordelinger / overført fra i fjor 00 00 00 Overført fra i fjor 00 00 00 3990 850 000 850 000 Hovedfordeling fra HF, ink.husleie 00 00 10 3901 5 150 000 5 150 000 Hovedtildeling Forskningsbasert utdanning, resultatdel 00 00 10 1 078 418 1 078 418 Forskn.bas utd Utdanning, basismidler 00 00 10 483 073 483 073 Basis, utdanning Frikjøp, Jon, astrid og Frode mot IBC. Refunderes gjennom egenandel MÅ POSTERES Frikjøp, IBC, Frode Astrid og Jon 12 04 61 3971 700 000 700 000 0 Kultrans-overføring 12 06 42 3410 497 296 497 296 Kultrans. Vi får litt mer. Dekningsbidrag fra ekst.fin. 000000 3960 200 000 200 000 Hovedsakelig fra 143100, IBC. Kun 1/2 år igjen (eller egentlig 3/4) Sum fordeling / overført 0 8 261 491 697 296 8 958 786 0 0 0 1. Forskning 10 00 00 0 Pers. driftsmidler, til bøker og lignende, 6846 25 000 25 000 5000 pr vitensk tilsatt Prosjekt; Ibsen in Translation, fase 3 00 00 00 3971 50 000 50 000 Fase 3 av Ibsen in Translation. Janicke. Gave fra senteret til Frodes prosjekt. Skal Vit.ass. IBC, Ibsen between cultures 12 04 61 3971 88 426 88 426 muligens fjernes på slutten Stipendiat, KULTRANS 41 18 89 5001 477 296 477 296 Sabiha Huq Stipendiat, KULTRANS, drift 41 18 89 6846 20 000 20 000 Sabiha Huq Egenandel IBC, frikjøp 12 04 61 3971 700 000 700 000 Sum forskning 0 1 265 722 70 000 1 335 722 2. Utdanning 60 00 00 0 Lønn, forskn/undervisning 61 00 00 5001 2 367 989 2 367 989 Jon, Astrid, Vigdis Professor II, 2 stk 61 00 00 5001 281 697 281 697 ProfII Professor II-reiser - 2 stk 61 00 00 7191 35 000 35 000 Sensur 61 09 00 5112 30 000 30 000 Vikar 61 00 01 5112 20 000 20 000 Hovedfagekskursjoner 61 12 00 7191 30 000 30 000 Sum utdanning 0 2 699 687 65 000 2 764 687 7. Formidling/ utadrettet virksomhet 70 00 00 0 Ibsen studies - årlige publikasjoner 70 00 54 6846 70 000 70 000 HIS e-lønn og datakonsulenter 80 10 21 5001 563 055 Stines stilling (kunne vært tiltak 801021. 563 055 Datakonsulenter, 40% stilling, ltr 59??? Markedsføringskonsulenter 0 Acta-serien 70 00 62 6846 70 000 Utgivelser av bøkene. Normalt 50',, men økes litt p.g.a 70 000 Narves brevbiografi Sum formidling 0 563 055 140 000 703 055 7S 7. Samlinger og dokumentasjon dk 73 00 00 0 Lønn, inkl.sos.avg. 73 00 00 5001 755 311 755 311 Maria og 30% Randi Ibsensamlinger, bibliografien 74 10 00 6581 17 000 17 000 Bøker, Erstatningskjøp i forhold til NB's 74 10 00 6581 100 000 100 000 Står ennå på 100000 en stund Tidskriftshold 73 89 00 6846 7 000 7 000 Digitalisering m.m. 73 03 00 5112 20 000 20 000 Nettverksmøter/seminar 73 20 00 6863 5 000 5 000 Kan økes til 10000 Data-vedlikehold (bibliografi) 73 23 00 6623 17 071 17 071 Abonnement Sum samlinger og dokumentasjon 0 775 311 146 071 921 382 8. Annen faglig aktivitet 80 00 00 0 Frode, med Ståle som vikar fram til sommeren 2011. Lønn inkl.sos.utg. 89 00 00 5001 819 940 819 940 Stillingen lyses ut. Frikjøp, senterleder 89 00 07 5894 170 000 170 000 Gjesteforelesere 80 10 01 5112 15 000 15 000 Gjesteforelesere, reiser 80 10 01 7191 10 000 10 000 Faglige reiser 89 00 00 7191 250 000 250 000 Kan reduseres til 200000 Sum annen faglig aktivitet 0 1 004 940 260 000 1 264 940 9. Generell drift 90 00 00 0 Kontorhold (kontorrekv.) 99 00 00 6800 25 000 25 000 IT-innkjøp 99 00 00 1280 40 000 40 000 Møbler 99 00 00 1250 20 000 20 000 Serviceavtaler 99 00 00 6623 20 000 20 000 Senterets mobil 99 00 00 6901 10 000 10 000 Aviser 99 00 00 6846 7 000 7 000 Representasjon 99 00 00 7351 10 000 10 000 Internhusleie 99 00 00 6309 300 000 300 000 FAST Oppgradering av AV-rom fra IT 99 00 00 6524 100 000 100 000 Inkl møbler Avdelingsseminarer 90 00 02 6863 10 000 10 000 Sum generell drift 0 0 542 000 542 000 9. Administrasjon 99 00 00 0 Lønn inkl. sos.utg. 99 00 00 5001 1 108 527 1 108 527 AMA, Vibeke og 1/2 stilling som var utlånt til HIS Oversettelse,sos.utg.inkl. 99 00 00 6722 10 000 10 000 Redaksjonssekretær, Ibsen studies 70 00 62 5112 20 000 20 000 Ekstratimer til Janicke til Ibsen studies. Kurs adm. 99 01 00 6863 10 000 10 000 Sum administrasjon 1 128 527 20 000 1 148 527 Sum egenfinansiert virksomhet 8 261 491 697 296 8 958 786 6 874 186 1 243 071 8 680 312 Overskudd/-underskudd 278 474

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET Til: Fakultetsstyret Sak nr.: 16/2009 Fra: Dekanen Møtedato: 11. september 2009 Sakstype: Vedtakssak Notat: 28. august 2009 Saksbehandler: Inger-Johanne Ullern Senter for Ibsen-studier organisering og lokalisering Kollegiet vedtok i 1999 at Senter for Ibsenstudier (IS) med prosjektet Henrik Ibsens skrifter i 10 år skulle disponere Observatoriebygningen og at UiO innen 2010 forpliktet seg til å skaffe passende lokaler som senteret kan flytte inn i ved fraflytting fra Observatoriebygningen (møte 5/99 V-sak 13). Universitetsledelsen har delegert til HF å finne lokaler til senteret. I forbindelse med forberedelsene til senterets fraflytting fra Observatoriebygningen, har dekanen bedt forrige og nåværende instituttledelse ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) og senterledelsen ved IS drøfte muligheten for en samorganisering og lokalisering. Fakultetsledelsens begrunnelse for å legge senteret til et institutt, er den samme som ble vist til ved overføringen av Enhet for digital dokumentasjon til ILN, at fakultetsledelsen ikke ønsker at små enheter og prosjekter skal være organisert rett under fakultetet. Dette bla. fordi: det er instituttene som har den faglige aktiviteten. Fakultetet er primært et administrativt og strategisk nivå det er et mål å bygge sterkere faglige enheter og motvirke fragmentering. IS har i dag viktig kompetanse som kan virke faglig befruktende på andre miljøer ved en nærmere tilknytning den administrative kompetansen ift. oppfølging av prosjekter ligger på instituttnivået informasjonslinjen går gjennom instituttene det er på instituttnivået oppfølgingen av de faglige prioriteringene finner sted, og beslutninger bør fattes så nær den faglige aktiviteten som mulig et tilleggsargument når det gjelder IS er at tverrfaglige sentre nå er utbredt ved UiO og behandles mer som regulær aktivitet, bl.a. ved at sentre følger den normale organisatoriske linjen. Drøftingene mellom ILN og IS har resultert i styrevedtak ved ILN som åpner for en organisering av senteret under ILN. Fakultetsstyret fatter selv vedtak om fakultetets interne organisering i avdelinger, programmer, permanente utvalg eller tilsvarende, innenfor de rammer universitetsstyret har gitt. Spørsmålet om å organisere Senter for Ibsen-studier som et senter under Institutt for lingvistiske og nordiske studier legges derfor her frem for fakultetsstyret. For nærmere beskrivelse av saken vises til vedlagte notat Senter for Ibsen-studier organisering og lokalisering. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar at Senter for Ibsen-studier fra og med 1. januar 2010 organiseres under og lokaliseres ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Fra samme tidspunkt opphører Senter for Faculty of Humanities University of Oslo

Ibsen-studier å eksistere som egen grunnenhet ved Det humanistiske fakultet. Senterets tverrfaglige profil med hovedoppgavene forskning, formidling og dokumentasjon videreføres. Senterets budsjett øremerkes fra fakultetet. Fakultetsstyret vedtar at senterets råd videreføres som rådgivende organ for senterleder. Vedlegg: Saksnotat Senter for Ibsen-studier organisering og lokalisering. Referat fra møte mellom ledelsen ved ILN og IS 18.6.08. 2

28. august 2009 ingerju/- SENTER FOR IBSEN-STUDIER LOKALISERING OG ORGANISERING Sakssammendrag Kollegiet vedtok i 1999 at Senter for Ibsenstudier (IS) med prosjektet Henrik Ibsens skrifter i 10 år skulle disponere Observatoriebygningen og at UiO innen 2010 forpliktet seg til å skaffe passende lokaler som senteret kan flytte inn i ved fraflytting fra Observatoriebygningen (møte 5/99 V-sak 13). Universitetsledelsen har delegert til HF å finne lokaler til senteret. I forbindelse med forberedelsene til senterets fraflytting fra Observatoriebygningen, har dekanen bedt forrige og nåværende instituttledelse ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) og senterledelsen ved IS drøfte muligheten for en samorganisering og lokalisering. Fakultetsledelsens begrunnelse for å legge senteret til et institutt, er den samme som ble vist til ved overføringen av Enhet for digital dokumentasjon til ILN, at fakultetsledelsen ikke ønsker at små enheter og prosjekter skal være organisert rett under fakultetet. Dette bla. fordi: det er instituttene som har den faglige aktiviteten. Fakultetet er primært et administrativt og strategisk nivå det er et mål å bygge sterkere faglige enheter og motvirke fragmentering. IS har i dag viktig kompetanse som kan virke faglig befruktende på andre miljøer ved en nærmere tilknytning den administrative kompetansen ift. oppfølging av prosjekter ligger på instituttnivået informasjonslinjen går gjennom instituttene det er på instituttnivået oppfølgingen av de faglige prioriteringene finner sted, og beslutninger bør fattes så nær den faglige aktiviteten som mulig et tilleggsargument når det gjelder IS er at tverrfaglige sentre nå er utbredt ved UiO og behandles mer som regulær aktivitet, bl.a. ved at sentre følger den normale organisatoriske linjen. Drøftingene mellom ILN og IS har resultert i styrevedtak ved ILN som åpner for en organisering av senteret under ILN. Fakultetsstyret fatter selv vedtak om fakultetets interne organisering i avdelinger, programmer, permanente utvalg eller tilsvarende, innenfor de rammer universitetsstyret har gitt. Spørsmålet om å organisere Senter for Ibsen-studier som et senter under Institutt for lingvistiske og nordiske studier legges derfor her frem for fakultetsstyret. Tidligere behandling av saken På grunnlag av referat etter møte mellom instituttledelsen ved ILN og senterleder m.fl. fra IS i juni 2008, behandlet ILNs styre 27.4.09 Ibsen-senteret og ILN. Referatet fra 2008 konkluderte med at senteret bør legges inn i ILN som en autonom enhet innenfor instituttet. Det ble skissert en femårig prøveordning med budsjettmessig autonomi, men organisatorisk integrering (administrasjon og leders rapporteringslinje) etterfulgt av evaluering. Referatet følger vedlagt. ILNs styre vedtok følgende 27.4.09: 1

Styret stiller seg positivt til at Ibsen-senteret legges til ILN, og at HF frigjør lokaler i Henrik Wergelands hus til dette, uten at det går på bekostning av ILNs rombehov. Styret ønsker at ledelsen ved ILN utreder den organisatoriske modellen nærmere, med sikte på et endelig vedtak på styremøtet 18. mai. Man ønsker særlig at det fokuseres på mulige synergi-effekter av et tettere faglig og administrativt samarbeid. Eventuelle ressursbehov i forbindelse med sammenslåingen forutsettes dekket av fakultetet. Saken ble behandlet igjen i ILNs styre 22. juni. Styret fattet følgende vedtak: Før ytterligere vedtak i saken ønsker styret ved ILN en redegjørelse fra fakultetet om gjennomføringen av og konsekvenser/synergieffekter ved flytting og innlemmelse av Ibsensenteret i ILN. Styret etterlyser en tydeliggjøring av forventninger, konsekvenser, ansvar og forpliktelser for ILN i de fem nærmeste årene og en klargjøring av hvilken status man tenker at Ibsensenteret skal ha etter 2015. Styre ber om at redegjørelsen er konkret med hensyn til følgende punkter: Styringsstruktur Organisatorisk plan for samarbeidet mellom ILN og Ibsensenteret; herunder fakultetets ønsker om mulige synergier og effekter av samlokalisering og innlemmelse med hensyn til forskning, undervisning og formidling. Budsjett, inkl. eventuelle øremerkinger og økonomiske rammer for innflytting og drift før og etter 2015. Tidsplan for eventuell ombygging og flytting av Ibsensenteret Rådet ved IS diskuterte lokaliseringsspørsmålet 18. august 2008 og 11. februar 2009 og konkluderte bl.a. med å definere kriterier for valg av lokaler, deriblant fortsatt organisatorisk og faglig autonomi, herunder et selvstendig budsjett. Representanter for tjenestemannsorganisasjonene ble 17.02.09 informert om at fakultetet skulle igangsette flytting av senteret innen 2010. Det vises også til referat fra drøftingsmøtet 07.09.09 som deles ut i styremøtet 11.9. for evt. merknader fra de tillitsvalgte. Senterleder og ILNs instituttleder ILN har 24.6.09 og 18.8.09 fått tilsendt utkast til notatet til fakultetsstyret til kommentar. Det har også vært et møte mellom fakultetet og instituttleder 18.08.09 der det ble orientert om saken. Innkomne kommentarer fra ILNs ledergruppe og senterleder, de siste basert på diskusjon i møte for senterets ansatte om utkastet, er søkt besvart i notatet. Tidsramme ILN og IS har i sine drøftinger lagt til grunn et femårsperspektiv for en organisasjonsmodell der Ibsen-senteret beholder sin budsjettmessige autonomi, med ramme tilsvarende dagens overført fra HF, at senterleder rapporterer til ILN men at administrasjonen ved senteret integreres i ILNs administrasjon. Iht referatet fra møtet 18.6.08 ønskes femårsperspektivet lagt inn i et flyttingsvedtak. Fakultetsledelsen ser det ikke som hensiktsmessig at fakultetsstyret vedtar en tidsbegrensning med hensyn til organisering eller lokalisering. Skulle endrede rammebetingelser tilsi endringer vil det kunne fremmes sak om dette på det aktuelle tidspunktet. Synergieffekter med hensyn til forskning, undervisning og formidling Instituttstyret og ledelsen ved ILN har etterlyst en klargjøring av fakultetets ønsker om synergier og effekter. Bakgrunnen for at dekanatet henvendte seg til ILN ang en overføring av senteret var at den faglige kompetansen om senterets fagområde ved fakultetet i hovedsak ligger ved ILN. 2

Dekanatet ba derfor instituttet vurdere synergieffekter. Mer generelt mener dekanatet at det er et mål å bygge sterkere faglige enheter og motvirke fragmentering, og at IS i dag har en viktig kompetanse, særlig med hensyn til tverrfaglighet, som kan virke faglig befruktende på andre miljøer ved en nærmere tilknytning. Budsjett Den økonomiske situasjonen fremover ved ILN er usikker. Instituttets langtidsbudsjett for perioden 2009-2013 viser et underskudd på 3,5 mill. kr. Det er derfor viktig for instituttet at overføringen av senteret til instituttet ikke i seg selv vil belaste instituttets økonomi. Fakultetsledelsen forstår ILNs bekymring. Ibsen-senteret vil derfor ha et øremerket budsjett. IS og ILNs forslag om budsjettmessig autonomi for senteret, må m.a.o. forstås som øremerkede midler. Det vil fortsatt være fakultetet som øremerker senterets budsjett, og fakultetsstyret vil fortsatt bestemme rammene for senterets budsjett etter en strategisk diskusjon på fakultetsnivå. En øremerking av bevilgningen til senteret fra fakultetet vil i tråd med den nylig vedtatte finansieringsmodell, også medføre at senterets ramme reduseres hvis fakultetets ramme reduseres, men ikke kan reduseres ved interne kutt ved ILN. Styret ved ILN vil imidlertid stå ansvarlig for senterets budsjett. I denne sammenheng er det derfor også av betydning om senteret fortsatt skal ha et eget råd som skal diskutere senterets budsjett, eller om det er ILNs styre som skal vedta senterets budsjett uten forutgående diskusjon i senterrådet. Senterets råd Rådet ved Senter for Ibsen-studier skal i hht fakultetets normalregler uttale seg om de saker som ellers ville ha vært gjenstand for vedtak i et styre, dvs. langtidsplan, årsplan og budsjett, intern organisering, samt regnskap og årsrapport. Rådet kan drøfte andre saker som senterleder eller øvrige medlemmer ønsker å ta opp. Rådets drøftinger er rådgivende overfor senterleder. Med overføring til et institutt, er ikke IS lenger et senter etter fakultetets normalregler fordi det ikke lenger er en grunnenhet. Rådet vil derfor ikke ha en reglementsfestet funksjon. Det er likevel argumenter for å beholde rådet. Senterleder ønsker at rådet beholdes. Han viser i kommentarer til utkast til saksfremlegget, til at rådet har en nyttig strategisk og faglig rådgivningsfunksjon, som det er viktig å ivareta. Rådet ivaretar hensynet til sentrale samarbeidsparter, først og fremst Nasjonalbiblioteket, som skal være representert i rådet, men også Nationaltheatret. Dette sikrer bredden og hensynet til den mer utadvendte formidlingsfunksjonen til senteret. Med representasjon fra ulike fagmiljøer bidrar også rådet til å ivareta senterets tverrfaglige profil. Videre viser senterleder til at senteret har oppgaver som ikke er typiske for et institutt (IS samarbeider for eksempel tett med kulturinstitusjoner og ambassader i inn- og utland, samt med UD). Innspill om faglige arrangementer og internasjonale kontakter bør behandles i rådet. Det kan også argumenteres mot at rådet beholdes ved organisering av senteret ved ILN. Det vil være ILN som er grunnenheten med økonomisk ansvar. For at instituttet skal ha en reell mulighet til å ivareta dette ansvaret og at det ikke lages uklare ansvarslinjer, kan det tilsi at saker som årsplan, budsjett, intern organisering, samt regnskap og årsrapport, bare bør behandles bare i ett organ, instituttstyret. Dette ville medføre at rådet bør avvikles eller erstattes av et faglig råd. 3

Det er etter dekanens vurdering viktig å ikke legge hindringer i veien for at ILNs styre skal kunne ivareta det økonomiske ansvaret for senteret. På den annen side vil rådets rolle med hensyn til diskusjoner om faglig aktivitet og profil ha betydning for senterets budsjett. Dekanen viser også her til rådets rolle for å opprettholde en tverrfaglig profil på senteret. Det taler for at rådet bør bevares og på samme måte som i dag skal uttale seg om de saker som ellers ville ha vært gjenstand for vedtak i et styre, dvs. langtidsplan, årsplan og budsjett, intern organisering, samt regnskap og årsrapport. Rådets drøftinger vil da fortsatt være rådgivende overfor senterleder som rapporterer til ILNs styre via instituttleder. Denne modellen vil også videreføre dagens plassering av IS i fakultetets ordinære organisasjonslinje ved at budsjettansvaret som nå ligger hos fakultetet delegeres til instituttet, se følgende skjematiske fremstilling. T.o.m. 31.12.09 F.o.m. 01.01.10 HF Budsjettansvar HF Budsjettansvar ILN Budsjettansvar Senter for Ibsen-studier Senter for Ibsen-studier Senterleder Senterrådet Senterleder Senterrådet For å legge best mulig til rette for at instituttet kan ivareta sitt økonomiske ansvar, kan instituttet utforme et eget sett vedtekter for senteret (i tråd med normalreglementets 2.1. om at instituttstyret vedtar instituttets interne organisering i avdelinger, faggrupper eller lignende, innenfor de rammer som er gitt av overordnet organ), der en beskrivelse av rådets funksjon inngår. Innplassering av ansatte ved senteret i ILN Det er i alt 7 faste stillinger ved IS, hvorav senterlederstillingen, som er en åremålsstilling. Foruten senterleder er det tre vitenskapelige, to bibliotekarer og tre administrative stillinger. I tillegg er det to midlertidige professor II-stillinger. Senterleder har personalansvar for de ansatte ved senteret. Når senteret organiseres ved ILN vil instituttleder ha personalansvar for senterleder. Dekanen anbefaler at senterleder inntil videre har personalansvar delegert fra instituttleder for senterets vitenskapelige medarbeidere og bibliotekarene. Delegering og evt omgjøring gjøres ikke gjenstand for vedtak i styret men ligger til arbeidsgivers styringsrett. Når det gjelder personalansvar for administrasjonen vil dekanen anbefale at det ses i sammenheng med hvordan instituttets og senterets administrative bemanningsplan ser ut etter at senteret legges til ILN. 4

Personalansvaret bør overføres til administrativ leder ved ILN slik at administrasjonen ved instituttet og senteret kan ses best mulig i sammenheng. Ingen av de faste stillingene vil bli overtallige eller få vesentlig endrete arbeidsoppgaver ved overflyttingen av senteret til ILN. De tre faste vitenskapelige stillingene, senterleder og professor II-enes fagområder er litteraturvitenskap og teatervitenskap. De to bibliotekarenes oppgaver vil fortsatt være knyttet til boksamlingen som senteret har opparbeidet (se nedenfor), samt Ibsen-databasen. Den ene av bibliotekarstillingene er finansiert av UiO sentralt. Det er for tidlig å ta stilling til videre finansiering av denne stillingen etter at dagens innehaver går av. Det foreligger en eldre funksjons- og bemanningsplan for senteret. Fakultetet vil drøfte ny funksjons- og bemanningsplan med organisasjonene etter at instituttet og senteret har kommet frem til forslag en hensiktsmessig integrering av senterets administrasjon i instituttadministrasjonen. Ny funksjons- og bemanningsplan bør foreligge innen utgangen av 2009. Endelig fordeling av arbeidsoppgaver hos administrasjonens ansatte etter fastsatt funksjons- og bemanningsplan ligger til arbeidsgivers styringsrett. Senterets administrasjon består i dag av en avdelingsleder i 100 % stilling, to 50 % konsulentstillinger og inntil august i år en førstekonsulent i 50 % stilling. Avdelingslederstillingen er inntil utgangen av 2009 50 % knyttet til og finansiert av Henrik Ibsens skrifter. Det ble ved stillingskunngjøringen informert om at det måtte påregnes endrede arbeidsoppgaver for denne delen av stillingen. Den ene konsulentstillingen finansieres av senteret og har arbeidsoppgaver for prosjektet Henrik Ibsens skrifter (ut 2009). Midlene for stillingen skal tilbakeføres IS etter prosjektets avslutning. Det er derfor ikke behov for å øke senterets ramme for å dekke lønnskostnader slik de er i dag, selv om noe finansiering bortfaller ved avslutning av prosjektet Henrik Ibsens skrifter. Senterets administrasjon dekkes av den øremerkede bevilgningen til senteret. Det skal ikke være til hinder for at instituttadministrasjonen inkl. de ansatte i senterets administrasjon, utfører oppgaver på tvers av senter og institutt slik instituttet finner det mest hensiktsmessig i ny funksjons- og bemanningsplan. Samarbeidsavtale med Nasjonalbiblioteket og boksamling Det ble i 2001 sist reforhandlet en avtale mellom UiO v/hf og Nasjonalbiblioteket angående Senter for Ibsen-studier. Avtalen regulerer samarbeid mellom institusjonene vedrørende driften av senteret, med vekt på samlinger, databaser, faglig samarbeid, kopieringstjenester, personale, representasjon og informasjon. Avtalen fastslår, til tross for at den er inngått etter vedtaket om at senteret skulle være i Observatoriebygningen i 10 år, at senteret lokaliseres i Observatoriebygningen, nær NB, uten nærmere tidsangivelse. Senteret ønsker å fortsette samarbeidet med NB også ved flytting til Blindern, først og fremst om Ibsen-bibliografien, men også om videre dokumentasjon og formidling. Fakultetsledelsen har derfor foreslått overfor NB at avtalen reforhandles, med mål om at mest mulig av det som er NBs eiendom men oppstilt i IS skal kunne tas med til Blindern. 5

Senterets boksamling omfatter bl.a. Ibsen-litteratur som er innkjøpt av Nasjonalbiblioteket men som i henhold til samarbeidsavtalen stilles opp i ett eller to eksemplarer (ett til bibliotek, ett til lesesal), bøker innkjøpt av senteret selv, samt kopisamling av artikler som anmeldelser osv, og DVDer. Også Universitetsbiblioteket har vært forespurt om vurdering av at senteret opprettholder en boksamling ved flytting til Blindern. Svaret derfra har vært positivt (jf. referat fra rådets møte 11.2.09). Lokalisering Plassering av avdelinger er i følge hovedavtalen et drøftingsspørsmål. Organisasjonene er informert om flytting og evt organisering under ILN i informasjonsmøte 17.2.09. Saken drøftes 07.09.09, se referat utdelt i styremøtet for merknader fra organisasjonene. Fakultetsledelsen har vurdert tre alternative plasseringer: 1. Senteret flytter til 2.et. Henrik Wergelands hus (HW) fra 1.1.2010 mens IT-seksjonen flytter midlertidig til 2. et. PAM. 2. Senteret flytter til 2.et. HW fra 1.1.2010 mens IT-seksjonen flytter midlertidig til 11. et. NHA. 3. Senteret flytter midlertidig til 11. et. NHA fra 1.1.2010, og resten av studieadministrasjonen til PAM. Fakultetsledelsen er innstilt på alternativ 1. Også senterleder og instituttleder er positive til at senteret kan flytte rett til ILN. I tillegg til bruk av kontorplasser for de 9 ansatte i 2. et. HW har IS behov for forskerplasser. I Observatoriebygningen er det 8 lesesalsplasser og 8 forskerplasser. Plassene er iflg senterleder alltid i bruk, og senteret har kø for å få plass - mange av de som bruker plassene er utenlandske forskere. Studentrepresentantene og studieleder ved ILN har overfor ILNs ledelse advart mot å reservere for mange plasser på lesesalen i 1. et. HW uten å tilby studentene alternativer. Det kan derfor være nødvendig å se på innredning av gjesteplasser i 2. et. HW, evt finne alternative plasser til studentene ved ILN. IS ønsker i tillegg at boksamlingen skjermes på lesesalen i 1. et., evt. ved å sette opp en lettvegg og en dør. Fakultetsledelsen mener at disse hensynene ikke medfører vesentlige hindringer for at senteret flytter til HW. Fakultetsledelsen vil gå i dialog med Teknisk avdeling om å finne tilfredsstillende løsninger på innflyttingen. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar at Senter for Ibsen-studier fra og med 1. januar 2010 organiseres under og lokaliseres ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Fra samme tidspunkt opphører Senter for Ibsen-studier å eksistere som egen grunnenhet ved Det humanistiske fakultet. Senterets tverrfaglige profil med hovedoppgavene forskning, formidling og dokumentasjon videreføres. Senterets budsjett øremerkes fra fakultetet. Fakultetsstyret vedtar at senterets råd videreføres som rådgivende organ for senterleder. 6

NOTAT: Ibsen-senteret og ILN I møte onsdag 18. juni, d.å., ble muligheten for at Senter for Ibsen-studier flytter til Blindern som del av Institutt for lingvistiske og nordiske studier nærmere diskutert mellom de to enhetene. Tilstede var Frode Helland, Astrid Sæther og Kari Watle fra Ibsen-senteret og Hanne Gram Simonsen, Kristian Emil Kristoffersen og Kari Winquist fra ILN. På møtet ble man enige om å gå videre med planene om en slik flytting av Ibsensenteret, i både 1) geografisk og 2) organisatorisk forstand. 1) Vi er i den forbindelse enige om at det beste vil være om Ibsen-senteret flytter til Blindern, med lokaler i Henrik Wergelands hus (første og andre etasje). Dersom romkabalen på HF går opp på en slik måte at lokaler i HW frigjøres, vil disse være godt egnet for et framtidig Ibsen-senter: her er alt en lesesal/bibliotek som kan gi gode lokaler for boksamlingen med tilhørende forskerplasser og lesesalsplasser. Forvaltningen av boksamlingen må avklares med Universitetsbiblioteket. Her vil også Ibsen-senteret kunne få god synlighet. 2) Vi er også enige i at Ibsen-senteret bør legges inn i ILN som en autonom enhet innenfor instituttet. Dette i den forstand at Ibsen-senteret beholder sin budsjettmessige autonomi, med ramme tilsvarende dagens overført fra HF. Senteret og senterleder svarer da til ILN på samme måte som til HF i dag, men administrasjonen integreres i ILNs administrasjon. Vi går inn for at denne modellen er utgangspunktet og at det inngår i et flyttingsvedtak at denne organisatoriske modellen gjelder i inntil fem år fra flyttingen. Mot slutten av denne perioden bør man vurdere om dette er den beste organisatoriske modellen også for framtiden. Senterleder melder umiddelbart inn hva slags rombehov Ibsen-senteret vil ha i en ny lokalisering på Blindern. For den videre framdrift er det viktig at Ibsen-senteret avklarer sitt forhold til Nasjonalbiblioteket m.h.t. boksamlingen. Konkret betyr det at man må få klarhet i hva NB vil kreve tilbake og hva man så må igang med å duplisere. Ibsen-senteret kan etter all sannsynlighet selv dekke mesteparten av utgiftene dette vil innebære. Men denne prosessen må påbegynnes rett over sommeren. Videre tidsplan: I løpet av høsten må man få aksept for en grunnmodell langs de nevnte linjer fra HF, ILNs styre samt Rådet for Ibsen-senteret. Våren 2009 kan man så få i stand en endelig avtale og begynne flyttingen når egnede lokaler på Blindern er klare. Vi tror alle at dette blir en god løsning. Ibsen-senterets grunnleggende behov slik disse er formulert i Frode Hellands notat av 12. mars 2008 vil ivaretas. Det blir også en gevinst for ILN som her knytter til seg verdifull Ibsen-kompetanse, en viktig boksamling og et internasjonalt forskningsmiljø. Forhåpentlig kan dette også utløse synergieffekter og forskningssamarbeid i framtiden. 1